Christmas is an important time of year. The historical happening is recognized in most countries and at least noticed in the rest of them. In Western countries the preparations begin earlier for every year that turns to past. Sadly, this is motivated more of materialistic values than family, care and origin. I called the tendency to account about a week ago. If you read it, I have to underline that I really do enjoy Christmas.
The English word Christmas originates from Old English, literary meaning Christ’s mass. I like to think about Christ + the Spanish word “más” which means more. More Christ in a way. I would not like the trade business to commence the Christmas sales in October. But I would like Jesus’ arrival to have a greater focus throughout the year. He is, as the saying goes, the reason for the season.
There is not ONE traditional way of celebrating the season in Norwegian, but there are common traits that apply to many. Read a brief, and almost accurate description of the Christmas celebration here. The alcohol part in the end is not that wide-spread, but alcohol-drinkers around the world highly recognize that aquavit. Read more about Norwegian Christmas foods. We eat "pinnekjøtt" (“stick meat”: salted and dried ribs of mutton), but can have "ribbe" (rib) and "lutefisk" (dried codfish prepared in a potash lye) during the holidays.
Christmas Eve is when we have our main celebration with getting up early watching Childrens’ TV, eating porridge, visit the Cemetery to my grandparents on my Dad’s side, attend the church service at 4 pm, eat dinner, have coffee (or tea for my part) and opening presents. “We” means my parents and siblings, although my aunt, cousin and his son came over for the dinner part. Even though I had everything I needed on forehand, I've found about every gift I got both useful and nice. On Christmas day we chill and recreate and spend some time together. Boxing day we invited the member’s of my mom’s family, living in our township (Dyrøy), for brunch – like most years. Night time on the 26th is time for youth to go out and meet up with all friends. I spend the night till 5 am at the neighbor town, Sjøvegan, where I went to high school. The days after have been spent with family and friends in various combinations. My brother’s coming family-in-law came for dinner a couple of days ago.
My holiday has been a relaxing blast, so to speak. I’ve got to work off an agenda a little bit, practiced quite a bit with volleyball and cross-country skiing, while at the same exercised my eating muscles. I am more fixed with traditions this year than before. One, because I understand more how important it is to do similar things in the primary home base. Second, because it is no certainty that this will continue in the future. My brother is getting married in July – so who knows about next year?
I will post some pictures from my stay back home shortly. For now you can look at last year's images.
Friday, December 30, 2005
VG: Veldig God?
VG er landets beste avis ifølge SIFO-forsker Runar Døving, meldte selvsagt VG-nett.
Verdens Gang er størst i lesertall, økonomi, antall ansatte og mengde stoff. Jeg er enig i at de har høyt presisjonsnivå, brukbar kildekritikk, god layout og et stort spenn i innholdet. Dette gjelder også en variert og hurtig nyhetsdekning. Jeg tenker også at VG har fått mer pepper enn nødvendig, som den store, stygge media-ulven.
Men samtidig synes jeg de har litt fort stort fokus på å gjøre det interessante viktig, i stedet for å gjøre det viktige interessant. Jeg vil ikke trekke en parallell til Se og Hør, og VG er som de fleste andre avhengig av kommersielle inntekter – man må selge for å overleve. Men et fysisk tabloid format behøver ikke å følge etter med et ekstra tabloid innhold.
Verdens Gang er størst i lesertall, økonomi, antall ansatte og mengde stoff. Jeg er enig i at de har høyt presisjonsnivå, brukbar kildekritikk, god layout og et stort spenn i innholdet. Dette gjelder også en variert og hurtig nyhetsdekning. Jeg tenker også at VG har fått mer pepper enn nødvendig, som den store, stygge media-ulven.
Men samtidig synes jeg de har litt fort stort fokus på å gjøre det interessante viktig, i stedet for å gjøre det viktige interessant. Jeg vil ikke trekke en parallell til Se og Hør, og VG er som de fleste andre avhengig av kommersielle inntekter – man må selge for å overleve. Men et fysisk tabloid format behøver ikke å følge etter med et ekstra tabloid innhold.
Wednesday, December 28, 2005
E: Wisdom of love
Mass e-mails don't have to be trash can material. Here's 10 selected sayings about relational matters.
1. No man or woman is worth your tears, and the one who is, won't make you cry.
2. Just because someone doesn't love you the way you want them to, doesn't mean they don't love you with all they have.
3. A true friend is someone who reaches for your hand and touches your heart.
4. The worst way to miss someone is to be sitting right beside them knowing you can't have them.
5. To the world you may be one person, but to one person you may be the world.
6. Don't waste your time on a man/woman, who isn't willing to waste their time on you.
7. Don't cry because it is over, smile because it happened.
8. There's always going to be people that hurt you so what you have to do is keep on trusting and just be more careful about who you trust next time around.
9. Make yourself a better person and know who you are before you try and know someone else and expect them to know you.
10. Don't try so hard, the best things come when you least expect them to.
1. No man or woman is worth your tears, and the one who is, won't make you cry.
2. Just because someone doesn't love you the way you want them to, doesn't mean they don't love you with all they have.
3. A true friend is someone who reaches for your hand and touches your heart.
4. The worst way to miss someone is to be sitting right beside them knowing you can't have them.
5. To the world you may be one person, but to one person you may be the world.
6. Don't waste your time on a man/woman, who isn't willing to waste their time on you.
7. Don't cry because it is over, smile because it happened.
8. There's always going to be people that hurt you so what you have to do is keep on trusting and just be more careful about who you trust next time around.
9. Make yourself a better person and know who you are before you try and know someone else and expect them to know you.
10. Don't try so hard, the best things come when you least expect them to.
Monday, December 26, 2005
X: Buy the moon!/Kjøp månen!
Moon Estates is a British firm with permission from the Lunar Embassy to put property of the moon, Venus and Mars on the market. As the The Outer Space Treaty (1967) and the Moon Treaty (1984) only prevents governments from exploiting the solar system objects commercially, the possibilities are still spacey for businesses. Moon Estates promises that each piece of land will only be sold once. They can not prevent astronauts from trespassing your property to explore. But if NASA or anyone else is to drill for oil or erect a holiday cabin – the issue is entirely different. Trade and utilization of possible aliens is not discussed on the web page.
For about 20 pounds (VAT included) you can buy an acre on one of the three space articles, and be sent official papers of the ownership. Before you buy you must consider the fact that the closest space body is approximately 385,000 kilometers away, has a temperature swing from plus 100 to minus 155 degrees Celsius within the scope of the day. Not too practical if you ask me, but it might just be a cool thing to possess anyway.
---
Moon Estates er et britisk firma som har rettigheter fra måneambassaden til å selge eiendom fra Månen, Mars og Venus. Da det ytre rom traktaten (The Outer Space Treaty, 1967) og månetraktaten (Moon Treaty, 1984), kun forhindrer regjeringer i å utnytte månen og planetene kommersielt, er muligheten enn så lenge åpen for næringslivet. Moon Estates lover at hver tomt kun selges en gang. De kan ikke forhindre romutforskninger vil forekomme, men om NASA eller andre vil bygge uthus på din tomt, kan det bli andre boller. Utnyttelse eller salg av eventuelle romvesner er ikke diskutert på siden.
For 20 pund (234 kroner) med moms, kan du sikre deg et mål land på en av de tre verdensromsdelene, og vil motta offisielle skjøter og kontrakt. Før du kjøper, må du huske på at den nærmeste himmellegemet er drøye 385.000 kilometer unna, ikke har luft, og en temperatur som svinger fra + 100 til - 155 grader i døgnet. Ikke særlig praktisk, men kanskje kult å eie uansett.
For about 20 pounds (VAT included) you can buy an acre on one of the three space articles, and be sent official papers of the ownership. Before you buy you must consider the fact that the closest space body is approximately 385,000 kilometers away, has a temperature swing from plus 100 to minus 155 degrees Celsius within the scope of the day. Not too practical if you ask me, but it might just be a cool thing to possess anyway.
---
Moon Estates er et britisk firma som har rettigheter fra måneambassaden til å selge eiendom fra Månen, Mars og Venus. Da det ytre rom traktaten (The Outer Space Treaty, 1967) og månetraktaten (Moon Treaty, 1984), kun forhindrer regjeringer i å utnytte månen og planetene kommersielt, er muligheten enn så lenge åpen for næringslivet. Moon Estates lover at hver tomt kun selges en gang. De kan ikke forhindre romutforskninger vil forekomme, men om NASA eller andre vil bygge uthus på din tomt, kan det bli andre boller. Utnyttelse eller salg av eventuelle romvesner er ikke diskutert på siden.
For 20 pund (234 kroner) med moms, kan du sikre deg et mål land på en av de tre verdensromsdelene, og vil motta offisielle skjøter og kontrakt. Før du kjøper, må du huske på at den nærmeste himmellegemet er drøye 385.000 kilometer unna, ikke har luft, og en temperatur som svinger fra + 100 til - 155 grader i døgnet. Ikke særlig praktisk, men kanskje kult å eie uansett.
Saturday, December 24, 2005
X: Bonded Christmas/Sammenbundet jul
2005 is soon to be history. At a moment of fireworks it turns into just another numbered year in the past. The memories will remain though – all through eternity. So will all those who accept that Jesus took the blame for all mistakes conducted before, during and after this year. The current cluster of holy days originates from the most famous birth ever – that of God’s son. The contrast is vast from donkey dirt in a primitive barn to the soft soap-smelling, Christmassy living room two millenniums later. The common denominator is the search of a leading star. What made the time line zero-out back then was that the blinking guide’s goal was the savior of the world. What draw today’s eyes to the top of the Christmas tree is certainty that below the decoration in all the colors of the rainbow, lie numbers of treasures exceed the gifts from the wise men/magi.
Driven by tradition, most Norwegians show up in church on Christmas eve or Christmas day to gather Christmassy atmosphere. A little later the bell sound to head home to reveal with what new items one can enter next year. The ancient origin of the days off are left behind.
By all means, people are to make up their own mind about in what they believe. And everyone is obviously invited to church anytime. In the US though, the debate rages these days around whether Happy Holidays should replace Merry Christmas. As a Norwegian columnist concluded the other day; it’s not possible to create a society where religion and politics are neutralized. If you remove faith, tradition and identity, you remove what is needed to bond people.
The materialistic focus is of greater worry. In December, the visitor numbers of shopping malls smokes those of tourist attractions. The salaries in this country is sky high, and every Norwegian spend about 4000 kroner (USD 592) on Christmas presents. As short term article loans explode in advent, the donations to charity drop proportionally.
I do not mind Christmas. Quite the opposite actually. I am excited about the days to come. Family gatherings are important and longed for. One deserves to disconnect and have a time-out once in a while. And it’s important to take care of oneself. And even Santa Claus and the gift sharing tradition began with priest St. Nikolas’ bequest of his entire fortune for the poor. I ask for only this: that us living in prosperous countries covering more than our primary materialistic needs, are able to preserve and cherish these relational values. Values that are not for sale, but the society needs nevertheless. Values that bind us together - bind to bond.
Happy Christmas!
---
2005 er snart historie. På et fyrverkeri av et øyeblikk blir det et forhistorisk årstall i rekken. Men minnene vil vedvare – like inn i evigheten. Det vil også alle de som aksepterer at Jesus får skylda for alle feilene som ble begått før, etter og i dette året. Den forestående klyngen av røde dager har sitt utspring i verdens mest kjente fødsel – den av Guds sønn. Spriket er stort fra eselmøkk i en primitiv stall til en grønnsåpeluktende stue to millennier etter. Fellestrekket er søken etter en ledestjerne. Det som gjorde at tidsregninga ble nullstilt den gang var at himmelstjernas mål var verdens frelser. Det som trekker dagens øyne til juletretoppen er vissheten om at under stjerna og det grønne glitrende i alle regnbuens farger, ligger et antall innpakkede skatter som nok overgår det de tre vise menn kom med. Men disse er ikke til Jesusbarnet.
Tradisjon tro trekker folk flest innenfor kirkeveggene på julaften og/eller første juledag for å sanke julestemning. Så ringer klokkene jula inn og startskuddet går for å avdekke hvilke nye gjenstander man kan møte nyåret med og hvilke delikate retter man får tid å sette til livs før arbeidshverdagen og nyttårsfortsettene innhenter en. Herifra og ut blir det ikke tid til snakk om den eldgamle opprinnelsen til fridagene.
Folk må selvsagt få gjøre seg opp sin egen mening om hva de tror på. Og alle er hjertelig velkomne i kirkene når som helst. I USA går det på munnbruken løs, der debatten herjer om Merry Christmas skal erstattes med Happy Holidays for ikke å støte noen http://www.usatoday.com/news/nation/2004-12-21-holidaysuit_x.htm. Men som Birgitte Gretland konkluderer i en kommentar i Vårt Land 17. desember:
Jeg har ikke noe i mot jula. Overhodet ikke. Jeg gleder meg stort. Familiesammenkomster er viktige og etterlengtede. Man fortjener å koble ut og ta en pause innimellom. Det er også viktig å ivareta seg selv. Og selv nissen og gavetradisjonene stammer fra prest St. Nikolas nestekjærlighet ved å donere hele sin arv til fattige. Jeg ber bare om at vi som lever i land som mer enn dekker våre materielle primærbehov, kan ivareta og dyrke mellommenneskelige verdier som ikke kan kjøpes, men som samfunnet virkelig trenger. Som binder oss sammen.
God Jul!
Driven by tradition, most Norwegians show up in church on Christmas eve or Christmas day to gather Christmassy atmosphere. A little later the bell sound to head home to reveal with what new items one can enter next year. The ancient origin of the days off are left behind.
By all means, people are to make up their own mind about in what they believe. And everyone is obviously invited to church anytime. In the US though, the debate rages these days around whether Happy Holidays should replace Merry Christmas. As a Norwegian columnist concluded the other day; it’s not possible to create a society where religion and politics are neutralized. If you remove faith, tradition and identity, you remove what is needed to bond people.
The materialistic focus is of greater worry. In December, the visitor numbers of shopping malls smokes those of tourist attractions. The salaries in this country is sky high, and every Norwegian spend about 4000 kroner (USD 592) on Christmas presents. As short term article loans explode in advent, the donations to charity drop proportionally.
I do not mind Christmas. Quite the opposite actually. I am excited about the days to come. Family gatherings are important and longed for. One deserves to disconnect and have a time-out once in a while. And it’s important to take care of oneself. And even Santa Claus and the gift sharing tradition began with priest St. Nikolas’ bequest of his entire fortune for the poor. I ask for only this: that us living in prosperous countries covering more than our primary materialistic needs, are able to preserve and cherish these relational values. Values that are not for sale, but the society needs nevertheless. Values that bind us together - bind to bond.
Happy Christmas!
---
2005 er snart historie. På et fyrverkeri av et øyeblikk blir det et forhistorisk årstall i rekken. Men minnene vil vedvare – like inn i evigheten. Det vil også alle de som aksepterer at Jesus får skylda for alle feilene som ble begått før, etter og i dette året. Den forestående klyngen av røde dager har sitt utspring i verdens mest kjente fødsel – den av Guds sønn. Spriket er stort fra eselmøkk i en primitiv stall til en grønnsåpeluktende stue to millennier etter. Fellestrekket er søken etter en ledestjerne. Det som gjorde at tidsregninga ble nullstilt den gang var at himmelstjernas mål var verdens frelser. Det som trekker dagens øyne til juletretoppen er vissheten om at under stjerna og det grønne glitrende i alle regnbuens farger, ligger et antall innpakkede skatter som nok overgår det de tre vise menn kom med. Men disse er ikke til Jesusbarnet.
Tradisjon tro trekker folk flest innenfor kirkeveggene på julaften og/eller første juledag for å sanke julestemning. Så ringer klokkene jula inn og startskuddet går for å avdekke hvilke nye gjenstander man kan møte nyåret med og hvilke delikate retter man får tid å sette til livs før arbeidshverdagen og nyttårsfortsettene innhenter en. Herifra og ut blir det ikke tid til snakk om den eldgamle opprinnelsen til fridagene.
Folk må selvsagt få gjøre seg opp sin egen mening om hva de tror på. Og alle er hjertelig velkomne i kirkene når som helst. I USA går det på munnbruken løs, der debatten herjer om Merry Christmas skal erstattes med Happy Holidays for ikke å støte noen http://www.usatoday.com/news/nation/2004-12-21-holidaysuit_x.htm. Men som Birgitte Gretland konkluderer i en kommentar i Vårt Land 17. desember:
”Det går ikke an å skape et livssynsnøytralt samfunn. Det er umulig å lage en virkelighet helt fri for religiøse, etiske og politiske føringer…. tar man bort troen, tradisjonen og identiteten, har man fjernet det man trenger for å binde mennesker sammen.”Materialfokuset bekymrer meg også. Handlesentrenes besøkstall knuser alle turistattraksjoner i desember. Lønningene i dette landet er rekordhøye, og hver nordmann bruker fire tusen kroner hver på julegaver. Mens forbrukslån fyker til værs i disse førhjulstider, faller gavene til veldedige organisasjoner proporsjonalt.
Jeg har ikke noe i mot jula. Overhodet ikke. Jeg gleder meg stort. Familiesammenkomster er viktige og etterlengtede. Man fortjener å koble ut og ta en pause innimellom. Det er også viktig å ivareta seg selv. Og selv nissen og gavetradisjonene stammer fra prest St. Nikolas nestekjærlighet ved å donere hele sin arv til fattige. Jeg ber bare om at vi som lever i land som mer enn dekker våre materielle primærbehov, kan ivareta og dyrke mellommenneskelige verdier som ikke kan kjøpes, men som samfunnet virkelig trenger. Som binder oss sammen.
God Jul!
Friday, December 23, 2005
Kongelig Tufte?
Royal League og monarkiet har en del til felles. Får de dårligere oppslutning nå er det fare for at de begge legges ned. Ligaen er fotball, mens Kongen liker Tufte. Er løsningen å gjøre om serien til en TV-reality der kongehusene blir trent i fotball og etter hvert spiller mot hverandre?
Thursday, December 22, 2005
E: Indian Oslo visit
My Indian friends Aditi and Parth came from London on December 10th to the 13th to see Norway through Oslo. I'll let a selection of the pictures speak for themselves, in addition to what I wrote here.
Tuesday, December 20, 2005
E: All set Down Under
Practical circumstances around my Australian exchange is just about done. Recent movements leaves little left for me to take care of, other than showing up in Melbourne in the middle of February.
The most newsworthy happening is my decision of Melbourne accommodation. I will be renting a room Barkly Street, in the suburb of Brunswick. The 70s Greek style house is situated a 10-minutes tram ride from the university. Via my active “housing agent” Taya, I was able to locate the four future housemates, three girls and a guy, who all seem great by the e-mails, MSN-chats and pictures to which I’ve been exposed. Home Aussie Home.
My ticket was purchased long time ago, and February 15 is the day of arrival.
My final school acceptance at the University of Melbourne, a so-called Confirmation-of-Enrolment (CoE), blinked in my mailbox a week ago.
I applied for a student visa on Sunday. The day after, yesterday, I receive d the needed visa grant number: 8079515****** (in case I should keep it as classified information).
From the University of Oslo I have obtained a letter of preapproval of my suggested subjects for my stay in Australia.
With that letter and the CoE, I was eligible to apply for school funding from the state of Norway. This application was launched last night.
My visits to US, Mexico and Fiji are still not quite taken care of, so I have more than enough preparations remaining. But this is fun work.
The most newsworthy happening is my decision of Melbourne accommodation. I will be renting a room Barkly Street, in the suburb of Brunswick. The 70s Greek style house is situated a 10-minutes tram ride from the university. Via my active “housing agent” Taya, I was able to locate the four future housemates, three girls and a guy, who all seem great by the e-mails, MSN-chats and pictures to which I’ve been exposed. Home Aussie Home.
My ticket was purchased long time ago, and February 15 is the day of arrival.
My final school acceptance at the University of Melbourne, a so-called Confirmation-of-Enrolment (CoE), blinked in my mailbox a week ago.
I applied for a student visa on Sunday. The day after, yesterday, I receive d the needed visa grant number: 8079515****** (in case I should keep it as classified information).
From the University of Oslo I have obtained a letter of preapproval of my suggested subjects for my stay in Australia.
With that letter and the CoE, I was eligible to apply for school funding from the state of Norway. This application was launched last night.
My visits to US, Mexico and Fiji are still not quite taken care of, so I have more than enough preparations remaining. But this is fun work.
Sunday, December 18, 2005
X: Polar express homewards/Polarekspressen hjemover
Advent is the four week long wait for the most famous birth of all times. December has also turned into an impatient pause with updates on my blog, even if I'm on a Christmas break. The recent weeks have been rewarding, interesting, exciting and hectic. This entry gives you an idea. The pending days will also be spent publishing a few highlights through words and pictures.
¤ Since yesterday’s afternoon I have been as home as can be; with my family in my home village Brøstadbotn. The dark has set for the season, the sun is temporarily gone both day and night, but the northern lights, the moon, the snow and naturally the warmth of my friends and family easily balance light. I checked in with 15,1 kg more than the 20 kg baggage limit. In the spirit of Christmas, I was able to bargain from 600 to 240 Norwegian Kroner (USD 90 to 35).
¤ Friday I packed, cleaned and moved out of my room in the basement apartment in Grefsen congregation centre. This fall has been pleasant in the heights of Oslo with two good neighbors, a big congregation and regular Christian sports group activity for the confirmees.
¤ Last weekend Aditi and Parth from India came to Oslo. The engaged couple living in England, are friends from Australia. Downtown Oslo, the CNN-interview with the fresh Nobel peace prize winner Muhammed ElBaradei (and the IAEA), the museums for national culture and Viking ships (on the Bygdøy peninsula), movie theatre visit (Harry Potter), Holmenkollen (ski jump and winter sports centre and museum), “Korketrekkeren” sliding/luge track (used during winter Olympics in 1952 for bob sledge), talks, foods and companionship were all wrapped in the long weekend.
¤ The Volleyball season with OSI (my team) is over for my part. Thursday was the last practice this year, and later we headed out for dinner. Click “Bilder” on the links on this page, to see pictures from this year’s matches and Christmas formal dinner/dance (titled “julebord”).
¤ My master thesis is coming along fine. After a couple of meetings with my appointed supervisor, the project appears more specific and able to be realized. I am writing about how Christianity is covered in the Norwegian media, in particular newspapers.
---
Advent er ventetida på tidenes mest kjente fødsel. Desember har også blitt en ventetid på oppdateringer på min hjemmeside, til tross for at jeg har juleferie. De siste par ukene har vært givende, innholdsrike, spennende og travel. I løpet av de neste få dagene, skal jeg publisere noen av høydepunktene i ord og bilder. Nå setter jeg opp de mest sentrale punktene i kortform.
¤ I går ettermiddag var jeg igjen så hjemme som jeg kan bli; med familien i Brøstadbotn. Mørket har senket seg for sesongen, sola er ikke å se, dag som natt, men hus- og hjertevarmen familien kan gi overgår det meste. Jeg sjekket inn hos strenge Norwegian.no med 15,1 kg i overvekt. Jeg fikk juleprutet straffemulkten fra 600 til 240 kroner.
¤ Fredag pakket, vasket og flyttet jeg ut av hybelen i Grefsen menighetssenter. Høsten har vært trivelig på høyden av Oslo med to trivelige medboere, en stor menighet og jevnlige fredagsøkter med konfirmant-KRIK.
¤ Forrige lørdag til tirsdagskveld hadde jeg besøk fra Aditi og Parth. Det forlovede paret fra India, bosatt i London, er kjenninger fra Australia. Oslo sentrum, CNN-overføringen med den ferske fredsprisvinneren Muhammed ElBaradei (og IAEA), folke- og vikingmuseet på Bygdøy, Harry Potter på kino, Holmenkollen, korketrekkeren og mye sosialt samvær og måltider ble pakket inn i langhelga.
¤ Volleyballsesongen med OSI er over for min del. Torsdag var siste trening og middag ute med laget. Se bilder og referater fra alle kampene og julebordet i høst her.
¤ Masteroppgaven kommer seg. Etter et par treff med veilederen min de siste par ukene, har det hele blitt mer konkretisert og håndterbart - nå som siste oppgave for året er levert. Australia kommer ikke til å bli like sentral som først antatt i oppgaven, men neppe uvesentlig. Jeg skriver om pressedekningen av kristendommen, med særlig fokus på aviser.
¤ Since yesterday’s afternoon I have been as home as can be; with my family in my home village Brøstadbotn. The dark has set for the season, the sun is temporarily gone both day and night, but the northern lights, the moon, the snow and naturally the warmth of my friends and family easily balance light. I checked in with 15,1 kg more than the 20 kg baggage limit. In the spirit of Christmas, I was able to bargain from 600 to 240 Norwegian Kroner (USD 90 to 35).
¤ Friday I packed, cleaned and moved out of my room in the basement apartment in Grefsen congregation centre. This fall has been pleasant in the heights of Oslo with two good neighbors, a big congregation and regular Christian sports group activity for the confirmees.
¤ Last weekend Aditi and Parth from India came to Oslo. The engaged couple living in England, are friends from Australia. Downtown Oslo, the CNN-interview with the fresh Nobel peace prize winner Muhammed ElBaradei (and the IAEA), the museums for national culture and Viking ships (on the Bygdøy peninsula), movie theatre visit (Harry Potter), Holmenkollen (ski jump and winter sports centre and museum), “Korketrekkeren” sliding/luge track (used during winter Olympics in 1952 for bob sledge), talks, foods and companionship were all wrapped in the long weekend.
¤ The Volleyball season with OSI (my team) is over for my part. Thursday was the last practice this year, and later we headed out for dinner. Click “Bilder” on the links on this page, to see pictures from this year’s matches and Christmas formal dinner/dance (titled “julebord”).
¤ My master thesis is coming along fine. After a couple of meetings with my appointed supervisor, the project appears more specific and able to be realized. I am writing about how Christianity is covered in the Norwegian media, in particular newspapers.
---
Advent er ventetida på tidenes mest kjente fødsel. Desember har også blitt en ventetid på oppdateringer på min hjemmeside, til tross for at jeg har juleferie. De siste par ukene har vært givende, innholdsrike, spennende og travel. I løpet av de neste få dagene, skal jeg publisere noen av høydepunktene i ord og bilder. Nå setter jeg opp de mest sentrale punktene i kortform.
¤ I går ettermiddag var jeg igjen så hjemme som jeg kan bli; med familien i Brøstadbotn. Mørket har senket seg for sesongen, sola er ikke å se, dag som natt, men hus- og hjertevarmen familien kan gi overgår det meste. Jeg sjekket inn hos strenge Norwegian.no med 15,1 kg i overvekt. Jeg fikk juleprutet straffemulkten fra 600 til 240 kroner.
¤ Fredag pakket, vasket og flyttet jeg ut av hybelen i Grefsen menighetssenter. Høsten har vært trivelig på høyden av Oslo med to trivelige medboere, en stor menighet og jevnlige fredagsøkter med konfirmant-KRIK.
¤ Forrige lørdag til tirsdagskveld hadde jeg besøk fra Aditi og Parth. Det forlovede paret fra India, bosatt i London, er kjenninger fra Australia. Oslo sentrum, CNN-overføringen med den ferske fredsprisvinneren Muhammed ElBaradei (og IAEA), folke- og vikingmuseet på Bygdøy, Harry Potter på kino, Holmenkollen, korketrekkeren og mye sosialt samvær og måltider ble pakket inn i langhelga.
¤ Volleyballsesongen med OSI er over for min del. Torsdag var siste trening og middag ute med laget. Se bilder og referater fra alle kampene og julebordet i høst her.
¤ Masteroppgaven kommer seg. Etter et par treff med veilederen min de siste par ukene, har det hele blitt mer konkretisert og håndterbart - nå som siste oppgave for året er levert. Australia kommer ikke til å bli like sentral som først antatt i oppgaven, men neppe uvesentlig. Jeg skriver om pressedekningen av kristendommen, med særlig fokus på aviser.
Thursday, December 08, 2005
X: Fake smile?/Falskt smil?
The facial anatomy of the undersigned is not known for a great surplus of grand smiles, in particular on photos. I have been told however, that I understand people and pick up personalities fairly quickly. A “Spot the fake smile test”, based on research by the psychologist Paul Ekman, provides a superficial indication. We are supposedly able to smile in 19 different ways, where only one of these is a genuine smile.
Test yourself and later see my results here (I got 16 out of 20).
This entry idea I got from reading the online diary of my good friend Sathees.
---
Undertegnedes ansiktsanatomi er ikke kjent for overdoser med sprudlende smil, særlig ikke på bilder. Men jeg har ord på meg for å være en brukbar menneske- og personlighetskjenner. En smiletest http://www.bbc.co.uk/science/humanbody/mind/surveys/smiles/index.shtml, bygget på forskning av psykologen Paul Ekman, er en overfladisk indikasjon. Vi skal i utgangspunktet kunne generere 19 forskjellige smil, men bare ett av dem er ekte. Ta testen selv.
Jeg fikk 16 av 20 riktige, selv om jeg ombestemte meg på den første rett etter at jeg trykte feil. Se mitt resultat her.
Testen kom jeg over ved å lese nettdagboken til min gode venn Sathees.
Test yourself and later see my results here (I got 16 out of 20).
This entry idea I got from reading the online diary of my good friend Sathees.
---
Undertegnedes ansiktsanatomi er ikke kjent for overdoser med sprudlende smil, særlig ikke på bilder. Men jeg har ord på meg for å være en brukbar menneske- og personlighetskjenner. En smiletest http://www.bbc.co.uk/science/humanbody/mind/surveys/smiles/index.shtml, bygget på forskning av psykologen Paul Ekman, er en overfladisk indikasjon. Vi skal i utgangspunktet kunne generere 19 forskjellige smil, men bare ett av dem er ekte. Ta testen selv.
Jeg fikk 16 av 20 riktige, selv om jeg ombestemte meg på den første rett etter at jeg trykte feil. Se mitt resultat her.
Testen kom jeg over ved å lese nettdagboken til min gode venn Sathees.
OSI H1s volleyballhøst 2005
Her følger et utvalg fotos og referater fra høstens kamper med OSI. Vi har slått de beste og tapte mot de dårligste, kjempet til oss poeng på tilsynelatende umulige ballvekslinger, men også gitt vekk avgjørende sett. Det ustabile spillet, plasserer oss på en 4. plass av seks lag ved halvspilt sesong. Rankingpoengene forrige helg, flytter oss nok litt lengre opp til slutt, i tillegg til at laget nok vil vinne en større andel kamper i 2006.
Presentasjon av H1 på OSIs hjemmeside
Resultater og tabell, 1. divisjon menn, avdeling 1
¤ Julebord: Bilder
¤ Rankingturnering Lier (2. plass): Bilder / Turneringsreferat
- En av D2s kamper: Bilder
¤ H1 vs Spirit 2-3: Bilder / Kampreferat
¤ H1 vs Koll 3-1: Bilder / Kampreferat
¤ Åsheim vs H1 3-0: Bilder / Kampreferat
¤ NTNUI vs H1 2-3: Bilder / Kampreferat
¤ H1 vs Lier 2-3 (NM): Bilder / Kampreferat
¤ Spirit vs H1 3-2: Bilder / Kampreferat
¤ Froland vs H1 2-3 (NM): Bilder / Kampreferat
¤ Kolbotn vs H1 3-2: Bilder / Kampreferat
Presentasjon av H1 på OSIs hjemmeside
Resultater og tabell, 1. divisjon menn, avdeling 1
¤ Julebord: Bilder
¤ Rankingturnering Lier (2. plass): Bilder / Turneringsreferat
- En av D2s kamper: Bilder
¤ H1 vs Spirit 2-3: Bilder / Kampreferat
¤ H1 vs Koll 3-1: Bilder / Kampreferat
¤ Åsheim vs H1 3-0: Bilder / Kampreferat
¤ NTNUI vs H1 2-3: Bilder / Kampreferat
¤ H1 vs Lier 2-3 (NM): Bilder / Kampreferat
¤ Spirit vs H1 3-2: Bilder / Kampreferat
¤ Froland vs H1 2-3 (NM): Bilder / Kampreferat
¤ Kolbotn vs H1 3-2: Bilder / Kampreferat
Saturday, December 03, 2005
Til en krangel skiller dere ad?
Jusprofessor Hege Brækhus ønsker å fjerne troskapsløftet fra ekteskapet. Dette begrunnes med at følelser ikke kan kontrolleres av viljen, at folk ikke klarer å holde sammen livet ut og at noen par holder sammen av ikke-kjærlighetsgrunner som økonomi. I en nettprat på Aftenposten dagen derpå, er hun også åpen for en tidsprøvd forpliktelse. Det er rekordmange ekteskap som går fløyten her i landet, i følge SSB. 2004 topper statistikken, og for første gang her til lands er det faktisk 50 prosents sjanse for at vigselen ikke fastholdes livet ut. Og selvsagt finnes det ikke-lykkelige ektefeller med problemer i og utenfor lommeboka.
Jeg mener likevel at innspillet er å tilpasse samfunnet til problemet, ikke fjerne det. Utfordringene ligger i parene, og folks syn på hva det å elske og ære innebærer. For det første mener jeg at kjærlighet ikke bygger på følelser, men er en konsekvens av involvering, dedikering og omsorg for et annet menneske. Å elske noen er et aktivt valg der man setter en annen person før seg selv, og får avkastningen i å glede denne personen. Å vise kjærlighet betyr jo nettopp det å handle uselvisk og lidenskapelig ovenfor den annen part – uavhengig av hva man faktisk føler; selv om det er en naturlig sammenheng her. For det andre tror jeg mange tenker at kjærlighet skal bygge på følelser (alene), i tillegg til personlighetsmatchingen. Følelser svinger, og dermed går det skeis når den første hjertebank-blindheten minker og man begynner å se at folk ikke er perfekt og at et forhold ikke fungerer uten gjensidig hardt arbeid og kompromisser. For det tredje tror jeg flere par gifter seg for tidlig, kjenner hverandre for dårlig eller ikke vektlegger essensielle aspekter (ikke-fysisk kommunikasjon, bakgrunn, kultur, religion, politikk, framtidsplaner). For det fjerde er det ikke troskapsløftet som er årsak til at par innehar ulik økonomisk tyngde eller ikke har det helt bra seg imellom. For det femte er det jo i siste instans lov til både å separere og skille seg. Selv Bibelen introduserer bruken av skillsmissepapirer. Noen gang er skillsmisse nødvendig. Utroskap er for eksempel en legitim grunn.
Å binde seg til noen for resten av livet er tidvis en dans på torner, men helt klart mulig. Den store kjærligheten finnes ikke, den skapes.
Jeg mener likevel at innspillet er å tilpasse samfunnet til problemet, ikke fjerne det. Utfordringene ligger i parene, og folks syn på hva det å elske og ære innebærer. For det første mener jeg at kjærlighet ikke bygger på følelser, men er en konsekvens av involvering, dedikering og omsorg for et annet menneske. Å elske noen er et aktivt valg der man setter en annen person før seg selv, og får avkastningen i å glede denne personen. Å vise kjærlighet betyr jo nettopp det å handle uselvisk og lidenskapelig ovenfor den annen part – uavhengig av hva man faktisk føler; selv om det er en naturlig sammenheng her. For det andre tror jeg mange tenker at kjærlighet skal bygge på følelser (alene), i tillegg til personlighetsmatchingen. Følelser svinger, og dermed går det skeis når den første hjertebank-blindheten minker og man begynner å se at folk ikke er perfekt og at et forhold ikke fungerer uten gjensidig hardt arbeid og kompromisser. For det tredje tror jeg flere par gifter seg for tidlig, kjenner hverandre for dårlig eller ikke vektlegger essensielle aspekter (ikke-fysisk kommunikasjon, bakgrunn, kultur, religion, politikk, framtidsplaner). For det fjerde er det ikke troskapsløftet som er årsak til at par innehar ulik økonomisk tyngde eller ikke har det helt bra seg imellom. For det femte er det jo i siste instans lov til både å separere og skille seg. Selv Bibelen introduserer bruken av skillsmissepapirer. Noen gang er skillsmisse nødvendig. Utroskap er for eksempel en legitim grunn.
Å binde seg til noen for resten av livet er tidvis en dans på torner, men helt klart mulig. Den store kjærligheten finnes ikke, den skapes.
Friday, December 02, 2005
Grasjhtulere med dagen?!
Om dere bursdagsgjester MÅ forstyrre alle de andre i restauranten med falsk synging, og dere absolutt SKAL ta det på engelsk: hut dere å synge korrekt! Hvor i alle dager kommer S-en i birthday fra? ”Burst day” kan oversettes sprekkedag, som ville passet bedre til det irriterte publikum. Med litt forsnorsking hører jeg ”Børs-day”, som til nød kan passere om dere alle er aksjespekulanter. Skjerp språket eller propp inn kakeskjea og ti stille!
X: Christmas break/Juleferie!
Advent has commenced. So has my Christmas break. Around 3:30 pm this avro I handed in two copies of my semester paper in the subject titled media and globalisation. The title (if translated directly) states: “Un-Norwegian by non-Norwegian on Norwegian TV?”. The research question is: “What significance does foreign content in broadcasting for Norwegian culture and identity?”. The feeling of handing in the 32 pages (per copy), and shortly the final nine library books, was pleasant.
Uni break is not quite covering my current state. True, I have no more formal commitments, papers or exams in 2005. However, half of my media master programme consists of my master thesis. Just last week I received an official approval of my project thesis and was given a supervisor. Him I will meet Tuesday to discuss future work from this point forward.
December 17 I return to my home village of Brøstadbotn. Left to do is plenty: Christmas gift distribution, packing, moving out and working/writing for DinSide. The upcoming weekend will be spent playing volleyball for the division 1 team and have a Christmas dinner with the club (10 teams, guys and girls). December 9, if all works out, I will be hosting Aditi and Parth – an Indian couple staying in London at the time. Aditi is one of the 11 in my Australian friendship “family”, called “the Tuturus”.
---
Adventa er i gang og det er også min juleferie. Rundt klokka 15:30 levert jeg to eksemplarer av semesteroppgaven i faget media og globalisering. Tittelen er: ”Unorsk med ikke-norsk på norsk TV?”. Problemstilinga er ”Hvilken betydning har utenlandsk innhold i kringkastingen for norsk kultur og identitet?”. Følelsen av å levere de 32 sidene (per kopi), og like etter returnere de ni siste biblioteksbøkene, var behagelig. Jeg traff for øvrig førsteamanuensis Steen Steensen, som jeg hadde som lærer/veileder under journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo.
Juleferie er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har riktignok ingen flere formelle forpliktelser i form av oppgaver eller eksamener i år 2005. Men halvparten av mitt masterprogram i medievitenskap er masteroppgaven. Forrige uke fikk jeg godkjent prosjektbeskrivelsen og utdelt veileder; Knut Lundby, som jeg skal møte tirsdag; her kreves en del jobbing foran utvekslingsoppholdet i Australia.
17. desember drar jeg hjem til Brøstadbotn for juleferien. Før den tid gjenstår en del julegavedistribusjon, pakking, utflytting og skriving for DinSide. Førstkommende helg er årets siste volleyballturnering og julebord med OSI. Fra 9. desember kommer det indiske paret Aditi og Parth fra London. Aditi er en av gjengen på 11, kalt the Tuturus, jeg hang med i Australia.
Uni break is not quite covering my current state. True, I have no more formal commitments, papers or exams in 2005. However, half of my media master programme consists of my master thesis. Just last week I received an official approval of my project thesis and was given a supervisor. Him I will meet Tuesday to discuss future work from this point forward.
December 17 I return to my home village of Brøstadbotn. Left to do is plenty: Christmas gift distribution, packing, moving out and working/writing for DinSide. The upcoming weekend will be spent playing volleyball for the division 1 team and have a Christmas dinner with the club (10 teams, guys and girls). December 9, if all works out, I will be hosting Aditi and Parth – an Indian couple staying in London at the time. Aditi is one of the 11 in my Australian friendship “family”, called “the Tuturus”.
---
Adventa er i gang og det er også min juleferie. Rundt klokka 15:30 levert jeg to eksemplarer av semesteroppgaven i faget media og globalisering. Tittelen er: ”Unorsk med ikke-norsk på norsk TV?”. Problemstilinga er ”Hvilken betydning har utenlandsk innhold i kringkastingen for norsk kultur og identitet?”. Følelsen av å levere de 32 sidene (per kopi), og like etter returnere de ni siste biblioteksbøkene, var behagelig. Jeg traff for øvrig førsteamanuensis Steen Steensen, som jeg hadde som lærer/veileder under journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo.
Juleferie er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har riktignok ingen flere formelle forpliktelser i form av oppgaver eller eksamener i år 2005. Men halvparten av mitt masterprogram i medievitenskap er masteroppgaven. Forrige uke fikk jeg godkjent prosjektbeskrivelsen og utdelt veileder; Knut Lundby, som jeg skal møte tirsdag; her kreves en del jobbing foran utvekslingsoppholdet i Australia.
17. desember drar jeg hjem til Brøstadbotn for juleferien. Før den tid gjenstår en del julegavedistribusjon, pakking, utflytting og skriving for DinSide. Førstkommende helg er årets siste volleyballturnering og julebord med OSI. Fra 9. desember kommer det indiske paret Aditi og Parth fra London. Aditi er en av gjengen på 11, kalt the Tuturus, jeg hang med i Australia.
Tuesday, November 29, 2005
Forsikring for dummies
Også denne uka kommer et par økonomisaker på DinSide med min signatur. En elementær guide inn i forsikringsverden ble publisert i dag.
Friday, November 25, 2005
Alt om São Paulo
Verdens tredje største metropol og fjerde største by. DinSide la i dag ut min guide av Brasils New York.
Thursday, November 24, 2005
Pakk skal du ha!
Ut å reise? Pakketipsene får du her. Saken jeg skrev rundt nyttår, ble publisert i dag.
E: Elated from farewell on DVD
June 18, 2005: It’s the Saturday before I depart Melbourne after one amazing year down under. I am blessed with a whole bunch of friends who partake in my farewell gathering.
November 18, 2005: It’s a regular Friday in Oslo, but today I receive a special envelope in the mail. On the very date five months after, I get the film from my Aussie farewell converted onto a DVD. I am able to watch the happening for the very first time.
Close to 90 minutes of raw film was enjoyed to the max, with a thrilled, excited and moved spectator. Several times I laughed out loud in between moments of emotional silence. Memories are brought back with overwhelming strength, and it’s like experiencing everything all over again. And all the greetings and scenes I never witnessed before were spectacular! To all of you who had fun, spoke, left a message, ate the food, but most importantly showed up that night: THANKS A MILLION! This increases my already great desire to return to Melbourne. (So do all you others I know, who didn't make it that night)
And now for the time gap explanation. The film is shot with a borrowed digital camera (purchased in US). It runs with NTS movie format with a digital Hi8-tape. In Europe the standard these days is the PAL system with Mini-DV tapes (- technical elaboration here). Hence, it was harder than expected to locate a camera that could play the tape. I asked friends, media people and walked around in major city stores in Tromsø (major city in north of Norway, close to where I am from) without any luck. A tip from the father of my first housemate here in the capital (I moved down here in mid August) gave me a number to a guy who thought there was a store for electronics in the city of Harstad (named Expert) that could help me out. I rang them and they said yes. I shipped the cassette back up to North of Norway (where Harstad is). After confirming that the tape had arrived safely, I waited. From three weks later, and every week since, I have been calling to check upon the progress. Sometimes the people replying didn’t know what I was talking about, other times they said it’s underway. At last they admitted that “Expert” was not capable of doing the conversion either. However, they did now about another firm, “Aktiv Media” who knew. A week later, adding up to this Friday, I finally received the cassette AND the film in DVD format that I could play on my computer. After five months of waiting, and after watching the whole thing, I am in no doubt that it was worth paying pricy NOK 522 (USD 78/AUD 106) for the conversion.
November 18, 2005: It’s a regular Friday in Oslo, but today I receive a special envelope in the mail. On the very date five months after, I get the film from my Aussie farewell converted onto a DVD. I am able to watch the happening for the very first time.
Close to 90 minutes of raw film was enjoyed to the max, with a thrilled, excited and moved spectator. Several times I laughed out loud in between moments of emotional silence. Memories are brought back with overwhelming strength, and it’s like experiencing everything all over again. And all the greetings and scenes I never witnessed before were spectacular! To all of you who had fun, spoke, left a message, ate the food, but most importantly showed up that night: THANKS A MILLION! This increases my already great desire to return to Melbourne. (So do all you others I know, who didn't make it that night)
And now for the time gap explanation. The film is shot with a borrowed digital camera (purchased in US). It runs with NTS movie format with a digital Hi8-tape. In Europe the standard these days is the PAL system with Mini-DV tapes (- technical elaboration here). Hence, it was harder than expected to locate a camera that could play the tape. I asked friends, media people and walked around in major city stores in Tromsø (major city in north of Norway, close to where I am from) without any luck. A tip from the father of my first housemate here in the capital (I moved down here in mid August) gave me a number to a guy who thought there was a store for electronics in the city of Harstad (named Expert) that could help me out. I rang them and they said yes. I shipped the cassette back up to North of Norway (where Harstad is). After confirming that the tape had arrived safely, I waited. From three weks later, and every week since, I have been calling to check upon the progress. Sometimes the people replying didn’t know what I was talking about, other times they said it’s underway. At last they admitted that “Expert” was not capable of doing the conversion either. However, they did now about another firm, “Aktiv Media” who knew. A week later, adding up to this Friday, I finally received the cassette AND the film in DVD format that I could play on my computer. After five months of waiting, and after watching the whole thing, I am in no doubt that it was worth paying pricy NOK 522 (USD 78/AUD 106) for the conversion.
Monday, November 21, 2005
Lagskollektivreunion
Man blir godt kjent med folk man bor sammen med. Med ytterst få unntak er det storartet å treffe på gamle medboere. Dette fikk også en vesentlig del av de som bodde på Lagskollektivet i Oslo fra åpningen høsten 2002 til våren 2004 (Les artikkel på storsalen.no fra 2003). Av de 32 som betalte leie de to skoleårene, møtte 14 opp til reunion fra kl 18 i kveld i kjente lokaler i Duehaugveien 5C; Lagshuset. På menyen sto der felles kveldsmat, en billedkavalkade, hilsninger fra Tronheim (Torje), Danmark (Oline) og Bolivia (Sverre), en andakt, og det obligatoriske fellesbildet. Innimellom, før og etter tok folk opp tråden, pratet og hadde en lystbetont aften.
Som primus motor sammen med Marianne (, den eneste som har bodd i kollektivet siden oppstart), ble opplevelsen av å gjenforene 44 prosent av tidligere beboere større enn ventet. Samlinga koste litt med mitt indre, og jeg fikk konstatert betydningen den sosiale og åndelige oasen hadde for mitt møte med Oslo by for tre år siden. Vi fikk mange tilbakemeldinger som roste innsatsen og initiativet, men selv om slike ting krever mye tid, er de lite krevende på grunn avkastingen man selv og andre får.
Se noen bilder fra kvelden.
Som primus motor sammen med Marianne (, den eneste som har bodd i kollektivet siden oppstart), ble opplevelsen av å gjenforene 44 prosent av tidligere beboere større enn ventet. Samlinga koste litt med mitt indre, og jeg fikk konstatert betydningen den sosiale og åndelige oasen hadde for mitt møte med Oslo by for tre år siden. Vi fikk mange tilbakemeldinger som roste innsatsen og initiativet, men selv om slike ting krever mye tid, er de lite krevende på grunn avkastingen man selv og andre får.
Se noen bilder fra kvelden.
Saturday, November 19, 2005
X: Life progress/Livsprogresjon
Lately, a lot revolve around uni and Australia. But there is time for other elements too.
¤ The volleyball team has started winning – also in the league. Two of the last three matches finished with victory. The starting six is still chosen by seniority as I see it, where effort and performance on practice and in matches are appearing irrelevant. As the second to the youngest, playing the most popular outside hitter position, this has consequences for my time on the court.
¤ My brother’s wedding is set for July 29, next summer.
¤ Christmas is approaching, and the appurtenant rush is overhanging. Fortunately, the purchase of presents has begun for my part.
¤ Norway is not good enough for the soccer World Cup for men. The final confirmation came Wednesday with 0-1 loss for the Czech republic (0-2 total). The national team did a honorable effort toward the end against one of the best teams in the world, but has not been convincing in the qualifications for the tournament. I viewed the game during a poker gathering with some mates from journalism college.
---
Det går mye i skole og Australia for tiden. Men det blir tid til litt andre ting også.
¤ Volleyballaget har begynt å vinne litt. To av de tre siste kampene har endt i seier, den siste en suveren 3-1 seier over daværende serieleder Koll. I Trondheim slo vi NTNUI Gløshaugen 2-3 og tapte for 0-3 Åsheim. Les kampreferatene jeg har skrevet ved å trykke på lagene. Laguttaket preget fortsatt en del av ansiennitet i mine øyne, uavhengig av innsats og kvalitet på trening/kamp, noe som får konsekvenser for min spilletid som nesten yngst på laget.
¤ Min brors bryllup er fastsatt til 29. juli, neste sommer.
¤ Jula nærmer seg, og den tilhørende førjulsstria truer. Heldigvis har jeg kommet i gang med julegavehandelen relativt tidlig.
¤ Norge er ikke gode nok for fotball-VM for herrer. Den endelige bekreftelsen kom i kveld med 0-1 tap for Tsjekkia (0-2 totalt). Landslaget gjorde en hederlig innsats mot et av verdens beste lag, men har ikke overbevist i kvalifiseringen. Jeg overvar kampen i et pokerlag sammen med noen venner fra journalistutdanninga.
¤ The volleyball team has started winning – also in the league. Two of the last three matches finished with victory. The starting six is still chosen by seniority as I see it, where effort and performance on practice and in matches are appearing irrelevant. As the second to the youngest, playing the most popular outside hitter position, this has consequences for my time on the court.
¤ My brother’s wedding is set for July 29, next summer.
¤ Christmas is approaching, and the appurtenant rush is overhanging. Fortunately, the purchase of presents has begun for my part.
¤ Norway is not good enough for the soccer World Cup for men. The final confirmation came Wednesday with 0-1 loss for the Czech republic (0-2 total). The national team did a honorable effort toward the end against one of the best teams in the world, but has not been convincing in the qualifications for the tournament. I viewed the game during a poker gathering with some mates from journalism college.
---
Det går mye i skole og Australia for tiden. Men det blir tid til litt andre ting også.
¤ Volleyballaget har begynt å vinne litt. To av de tre siste kampene har endt i seier, den siste en suveren 3-1 seier over daværende serieleder Koll. I Trondheim slo vi NTNUI Gløshaugen 2-3 og tapte for 0-3 Åsheim. Les kampreferatene jeg har skrevet ved å trykke på lagene. Laguttaket preget fortsatt en del av ansiennitet i mine øyne, uavhengig av innsats og kvalitet på trening/kamp, noe som får konsekvenser for min spilletid som nesten yngst på laget.
¤ Min brors bryllup er fastsatt til 29. juli, neste sommer.
¤ Jula nærmer seg, og den tilhørende førjulsstria truer. Heldigvis har jeg kommet i gang med julegavehandelen relativt tidlig.
¤ Norge er ikke gode nok for fotball-VM for herrer. Den endelige bekreftelsen kom i kveld med 0-1 tap for Tsjekkia (0-2 totalt). Landslaget gjorde en hederlig innsats mot et av verdens beste lag, men har ikke overbevist i kvalifiseringen. Jeg overvar kampen i et pokerlag sammen med noen venner fra journalistutdanninga.
X: Media man/mediamann
My time planner has had much more than one note on a regular everyday; “fully booked”. At least up till recently. All transitioning from one city and country to another takes some time. As a consequence, my current home has not kept newspapers. News reading has been quite at random lately. I have been following the late night and early morning news bulletins and Internet gives me valuable inputs. But they still mainly scratch the surface, and dodge the great insights.
Few days ago, me and one of my housemates decided to subscribe for the Norwegian paper named Aftenposten. To now finally be able to sit down with the journalistic division of ink has been a true blessing. On the one hand, it provides an interruption in busyness, in accordance with my new attitude towards time business. On the other hand it is just as much a joy to perceive media information in a deeper and more thorough way.
This just might confirm the fact that I appreciate the industry in which I am educated; I am a media man.
c,")
---
Etter ankomst Oslo har det meste gått litt i ett, og som ved alle nye flyttinger, tar det litt tid å falle til ro. En konsekvens av dette er at husstanden jeg bor i, ikke har holdt noen aviser. Nyhetslesingen har vært nokså vilkårlig om dagene. Men jeg har vært nokså konsekvent med å få med meg kveldnytt på NRK og morgennyhetene til TV 2. Også Internettavisene gir meg viktig input. Disse korte sesjonene gir likevel kun den mest prekære overflateinformasjonen, og gir litt oversikt, men lite innsikt.
Nylig bestemte jeg og en av mine medboere seg for å fikse Aftenposten-abonnement. Å kunne sette seg ned med den journalistiske fordelinga, eller skal man si foredlinga, av den tørkede trykksverten på papiret, har vært en sann velsignelse. På en side blir det et pusterom i hverdagen, i tråd med min nye satsing. Men vel så mye er det en tilfredshet av å innta mediainformasjon på et grundigere og mer handfast vis.
Dette konstaterer kanskje at jeg liker produktene av den bransjen jeg er utdannet innenfor; jeg er en mediemann.
c,")
Few days ago, me and one of my housemates decided to subscribe for the Norwegian paper named Aftenposten. To now finally be able to sit down with the journalistic division of ink has been a true blessing. On the one hand, it provides an interruption in busyness, in accordance with my new attitude towards time business. On the other hand it is just as much a joy to perceive media information in a deeper and more thorough way.
This just might confirm the fact that I appreciate the industry in which I am educated; I am a media man.
c,")
---
Etter ankomst Oslo har det meste gått litt i ett, og som ved alle nye flyttinger, tar det litt tid å falle til ro. En konsekvens av dette er at husstanden jeg bor i, ikke har holdt noen aviser. Nyhetslesingen har vært nokså vilkårlig om dagene. Men jeg har vært nokså konsekvent med å få med meg kveldnytt på NRK og morgennyhetene til TV 2. Også Internettavisene gir meg viktig input. Disse korte sesjonene gir likevel kun den mest prekære overflateinformasjonen, og gir litt oversikt, men lite innsikt.
Nylig bestemte jeg og en av mine medboere seg for å fikse Aftenposten-abonnement. Å kunne sette seg ned med den journalistiske fordelinga, eller skal man si foredlinga, av den tørkede trykksverten på papiret, har vært en sann velsignelse. På en side blir det et pusterom i hverdagen, i tråd med min nye satsing. Men vel så mye er det en tilfredshet av å innta mediainformasjon på et grundigere og mer handfast vis.
Dette konstaterer kanskje at jeg liker produktene av den bransjen jeg er utdannet innenfor; jeg er en mediemann.
c,")
Thursday, November 17, 2005
X: Master progress/Masterprogresjon
The recent past has caused developments in my master degree, including my coming exchange semester Down Under.
¤ Yesterday I received a postponing of Norwegian military service for the third time in my life. The 12 month service is compulsory for all males, or else you are to conduct 14 months of social service. Being in the middle of my education and have been given an exchange position next semester, I will not be drafter before earliest July of 2007.
¤ Tuesday my master thesis proposal was permitted by the media institute. Now I can officially start working on how Christianity is covered in the (paper) press.
¤ Monday was a joyous day. I received a scholarship from the Norwegian Christian organization named “Family & Medias”. The scholarship are given to master students to “promote a good and efficient use of media to serve the Gospel”. My relevant master thesis topic was my grounds for applying.
¤ Academically, the only task remaining this semester is for me to turn in term paper in the subject “Media & Globalisation”. My thesis is this one: “What significance does foreign content in broadcasting have for national (Norwegian) identity and culture?”. Due date is December 5, which I’m working hard to make.
---
Den siste tiden har medført en god del fremdrift jamfør min mastergrad og ikke minst mitt kommende utenlandsopphold.
¤ I går fikk jeg utsettelse fra førstegangstjeneste. Jeg var egentlig innkalt til Heimevernet 4. januar 2006, men grunnet studier og utvekslingsopphold blir jeg tidligst innkalt 30. juni 2007. Dette er tredje gangen jeg har blitt innkalt.
¤ Tirsdag ble ”prosjektskissa” til masteroppgaven godkjent fra instituttet. Det medfører at mitt forslag om å skrive om pressedekningena av kristendommen er godkjent og jeg formelt kan begynne å arbeide på ordentlig med produktet som skal leveres våren 2007. Spesielt interesserte kan lese prosjektskissa her.
¤ Mandag fikk jeg et mastergradsstipend fra det kristne medieforumet Familie & Medier. Stipendet gis til masterstudenter med det formål ”å fremme en god og effektiv bruk av medier i evangeliets tjeneste”. Jeg søkte på grunnlag av min relevante masteroppgaveidé.
¤ Det eneste som gjenstår av dette semesteret for min del er å levere en oppgave i faget ”Media og globalisering”. Min oppgave tar for seg betydningen av utenlandsk innhold i norsk kringkasting for landets kultur og identitet. Fristen er 5. desember. Jeg jobber på spreng i disse dager for å holde tritt.
¤ Yesterday I received a postponing of Norwegian military service for the third time in my life. The 12 month service is compulsory for all males, or else you are to conduct 14 months of social service. Being in the middle of my education and have been given an exchange position next semester, I will not be drafter before earliest July of 2007.
¤ Tuesday my master thesis proposal was permitted by the media institute. Now I can officially start working on how Christianity is covered in the (paper) press.
¤ Monday was a joyous day. I received a scholarship from the Norwegian Christian organization named “Family & Medias”. The scholarship are given to master students to “promote a good and efficient use of media to serve the Gospel”. My relevant master thesis topic was my grounds for applying.
¤ Academically, the only task remaining this semester is for me to turn in term paper in the subject “Media & Globalisation”. My thesis is this one: “What significance does foreign content in broadcasting have for national (Norwegian) identity and culture?”. Due date is December 5, which I’m working hard to make.
---
Den siste tiden har medført en god del fremdrift jamfør min mastergrad og ikke minst mitt kommende utenlandsopphold.
¤ I går fikk jeg utsettelse fra førstegangstjeneste. Jeg var egentlig innkalt til Heimevernet 4. januar 2006, men grunnet studier og utvekslingsopphold blir jeg tidligst innkalt 30. juni 2007. Dette er tredje gangen jeg har blitt innkalt.
¤ Tirsdag ble ”prosjektskissa” til masteroppgaven godkjent fra instituttet. Det medfører at mitt forslag om å skrive om pressedekningena av kristendommen er godkjent og jeg formelt kan begynne å arbeide på ordentlig med produktet som skal leveres våren 2007. Spesielt interesserte kan lese prosjektskissa her.
¤ Mandag fikk jeg et mastergradsstipend fra det kristne medieforumet Familie & Medier. Stipendet gis til masterstudenter med det formål ”å fremme en god og effektiv bruk av medier i evangeliets tjeneste”. Jeg søkte på grunnlag av min relevante masteroppgaveidé.
¤ Det eneste som gjenstår av dette semesteret for min del er å levere en oppgave i faget ”Media og globalisering”. Min oppgave tar for seg betydningen av utenlandsk innhold i norsk kringkasting for landets kultur og identitet. Fristen er 5. desember. Jeg jobber på spreng i disse dager for å holde tritt.
Studentrabatt på boliglån
Dagens toppsak på DinSide Økonomi tar for seg førstehjemslån. Artikkelforfatteren vurderer selv å kjøpe bolig når han kommer tilbake fra utlandet.
X: Aussie progress/Australsk progresjon
The pieces are about to fall in place concerning the exchange student position at University of Melbourne next semester.
¤ The hottest topic these days is accommodation. I am currently “negotiating” for to private alternatives outside, but close to campus. A less busy and more intimate, not to mention cheaper, option is preferable before a campus college. Friends in Melbourne are great – also as agents for a Norwegian in need of residence. More to come as soon as I settle on something.
¤ My proposed subjects during my next Australian semester, have been pre-approved by the University of Oslo.
¤ I received a final confirmation from the University of Melbourne saying I’m eligible to enrol for first semester of 2006. The letter of acceptance however, had “bachelor” written where it was supposed to say “master”. That implies that I have to wait for another document. It should not be more than a formality, as I am not undertaking a degree from Australia.
¤ The last necessary Hepatitis A vaccination before my travels is booked. The first available appointment at the student health centre is December 6!
¤ My travels are already paid for, and I’m gradually adding more content to the destinations in question.
---
Brikkene begynner å falle på plass til utvekslingsavtalen på University of Melbourne neste semester.
¤ Mest aktuelt er boligsituasjonen. Jeg forhandler i øyeblikket om to-tre mulige private alternativ utenom, men i nærheten, av universitetsområde. Dette passer meg nok bedre og er billigere enn å bo i studentby. Venner i Melbourne er gode å ha – også som agenter til en boligsøkende nordmann. Mer følger så snart jeg bestemmer meg.
¤ Mine foreslåtte, mulige fag under Australia-oppholdet har blitt forhåndsgodkjent fra Universitetet i Oslo.
¤ Egentlig har jeg mottatt endelig bekreftelse fra University of Melbourne om at jeg er akseptert for første semester i 2006. Men godkjenningsbrevet sa bachelor og ikke master, som gjør at jeg må vente på et nytt dokument. I praksis betyr det lite fra universitets side, da jeg ikke vil få noen grad fra Australia uansett.
¤ Den siste nødvendige Hepatitt A-vaksinen er bestilt. Første ledige time på universitetets helsetjeneste er 6. desember!
¤ Som kjent er flybilletten kjøpt, og destinasjonene begynner å fylles med innhold.
¤ The hottest topic these days is accommodation. I am currently “negotiating” for to private alternatives outside, but close to campus. A less busy and more intimate, not to mention cheaper, option is preferable before a campus college. Friends in Melbourne are great – also as agents for a Norwegian in need of residence. More to come as soon as I settle on something.
¤ My proposed subjects during my next Australian semester, have been pre-approved by the University of Oslo.
¤ I received a final confirmation from the University of Melbourne saying I’m eligible to enrol for first semester of 2006. The letter of acceptance however, had “bachelor” written where it was supposed to say “master”. That implies that I have to wait for another document. It should not be more than a formality, as I am not undertaking a degree from Australia.
¤ The last necessary Hepatitis A vaccination before my travels is booked. The first available appointment at the student health centre is December 6!
¤ My travels are already paid for, and I’m gradually adding more content to the destinations in question.
---
Brikkene begynner å falle på plass til utvekslingsavtalen på University of Melbourne neste semester.
¤ Mest aktuelt er boligsituasjonen. Jeg forhandler i øyeblikket om to-tre mulige private alternativ utenom, men i nærheten, av universitetsområde. Dette passer meg nok bedre og er billigere enn å bo i studentby. Venner i Melbourne er gode å ha – også som agenter til en boligsøkende nordmann. Mer følger så snart jeg bestemmer meg.
¤ Mine foreslåtte, mulige fag under Australia-oppholdet har blitt forhåndsgodkjent fra Universitetet i Oslo.
¤ Egentlig har jeg mottatt endelig bekreftelse fra University of Melbourne om at jeg er akseptert for første semester i 2006. Men godkjenningsbrevet sa bachelor og ikke master, som gjør at jeg må vente på et nytt dokument. I praksis betyr det lite fra universitets side, da jeg ikke vil få noen grad fra Australia uansett.
¤ Den siste nødvendige Hepatitt A-vaksinen er bestilt. Første ledige time på universitetets helsetjeneste er 6. desember!
¤ Som kjent er flybilletten kjøpt, og destinasjonene begynner å fylles med innhold.
Tuesday, November 15, 2005
X: Decelerated benefits/bremseavkastning
When calling myself to account last week, for an unhealthy level of activity, is already paying off. For now I’ve turned down a couple of offers regarding responsibility and/or festivity which preserve more unscheduled time. A little transformation of attitude towards close relations has unwrapped a few appropriate points of criticism from friends admitting that it’s been tough to keep in touch with “Mr. busy”.
Even if the situation is not too different from the recent past, I slowly progress in the right direction. Many timetabled arrangements are still locked for quite some time to come, so the major rewards cannot be collected until next year sometime. I await this with great anticipation.
---
Forrige ukes oppgjør med øyeblikkets forgjengelighet og usunt aktivitetsnivå, gir allerede resultater. Enn så lenge har jeg takket nei til et par forespørsler om ansvarsoppgaver eller festiviteter som frigjør noe tid. En aldri så liten holdningsendring i forhold til prioriteringen av nære relasjoner, har åpnet for treffende tilbakemeldinger fra venner som gladelig innrømmer at det har vært vanskelig å holde en grundig kontakt med ”mister travel”.
Selv om situasjonen nå ikke er veldig annerledes fra fortida, er det bevegelse i ønsket retning. Mange avtalte bindinger ligger likevel i lang tid fremover, så det største utbyttet vil ikke kunne hentes ut før på nyåret. Jeg gleder meg.
Even if the situation is not too different from the recent past, I slowly progress in the right direction. Many timetabled arrangements are still locked for quite some time to come, so the major rewards cannot be collected until next year sometime. I await this with great anticipation.
---
Forrige ukes oppgjør med øyeblikkets forgjengelighet og usunt aktivitetsnivå, gir allerede resultater. Enn så lenge har jeg takket nei til et par forespørsler om ansvarsoppgaver eller festiviteter som frigjør noe tid. En aldri så liten holdningsendring i forhold til prioriteringen av nære relasjoner, har åpnet for treffende tilbakemeldinger fra venner som gladelig innrømmer at det har vært vanskelig å holde en grundig kontakt med ”mister travel”.
Selv om situasjonen nå ikke er veldig annerledes fra fortida, er det bevegelse i ønsket retning. Mange avtalte bindinger ligger likevel i lang tid fremover, så det største utbyttet vil ikke kunne hentes ut før på nyåret. Jeg gleder meg.
Sunday, November 13, 2005
Rystet verdensbilde
En ukergammel reklame for Aftenpostens nye ”A-magasinet” kan fortelle at hester i gjennomsnitt har 24 hestekrefter. Hva blir det neste? Hvor lang er en meter? Er alle overvektige? Var jeg 40 år da jeg ble konfirmert? Og har du egentlig kastet bort et kvarter av ditt liv på å lese dette her?
Tuesday, November 08, 2005
X: Cease-stress/Stress-brems
As Sunday turned Monday I decided to ease up on life somewhat. To say no can also be a step forward. My life has been a bit “overhectic” in recent years, and time off, relaxation, flexibility and so on have been words I have known but not applied to my own life. I'd like this to change, to be able to be present for my self and my thought, but also to dedicate somewhat more attention and time to friends and people who need me or might need me. I have experienced that certain people make me in charge of arranging for us to meet, as I'm always "the busy one". And the more things that happen in the scope of a day, the less time is available to actually be present where you are (rather than thinking about what's next up).
I have decided to articulate more NOs, disconnect more and actually be open for eventualities. This will now hopefully all change. I'll be a new and better person in a snap's time. Seriously, I'd like things to slow down a tad - primarily for relationonal purposes.
(Yes, the Norwegian version is much longer)
---
Natt til starten på denne uka ble en oppvekker. En fordring til analyse av selvet og en hverdagslivsendring.
Livet mitt er for hektisk, jeg sliter med å få gjort alt jeg har på plakaten og sliter med å nyte alt det jeg faktisk får gjort. Ofte skjer det flere ting parallelt og/eller på en gang som gjør alt maskinelt og fjerner min egen tilstedeværelse: Datamaskin og spising, tannpuss og nyheter på TV, chatting og e-post, og faktisk telefon og dobesøk Effektivitetsnivået er høyt, men det å være hyperproduktiv innebærer også travelhet, å være opptatt og det å ikke ha tid til andre ting og medmennesker. Jeg husker ikke sist gang jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre da jeg våknet opp på morgenen. I grove trekk har jeg planlagt ukene frem til midtveis i juli neste år.
Dette er å sette ting litt på spissen og går nok litt i perioder, men situasjonen beskrevet er i alle fall ikke urealistisk for mitt vedkommende – noe som er alvorlig nok. Problemet mitt er ikke å ha mye å gjøre, men å ha så mye å gjøre at den minste uregelmessighet eller forsinkelse skaper kaos i systemet. Døgnet strekker ikke skikkelig til om jeg vil gjøre alt ordentlig. Problemet er ikke å nå hendelsene i tide, men å være til stede der det skjer. Det å nyte øyeblikket. Leve litt. Med mye på tidsplanen blir det til at man har neste post på programmet. Problemet er ikke å finne venner, men å finne tid til dem. Og særlig for de som trenger meg eller eksempelvis vil snakke om tro. Om jeg kun leverer et image av å aldri ha tid, faller kontaktsøket drastisk.
Oppgjørets time kom under en samtale med min kjære far. Han er heller ikke kjent for å kun ta livet som det faller seg, men har et høyt energinivå med ønske om å bidra for flest mulig mange overalt. Han har kommet seg i det siste, jeg har ennå en del å lære. En av de tingene jeg skulle ønske jeg kunne etterleve var dette om at eg komplett liv ikke inneholder alt.
Jeg har nå bestemt å begynne å bli mer konsekvent med å takke nei, koble litt ut og faktisk ha tid til eventuelle innfall. Det vil dessverre ikke skje i en handvending, men er i alle fall en større del av min bevissthet fra nå av – om jeg får tid :)
I have decided to articulate more NOs, disconnect more and actually be open for eventualities. This will now hopefully all change. I'll be a new and better person in a snap's time. Seriously, I'd like things to slow down a tad - primarily for relationonal purposes.
(Yes, the Norwegian version is much longer)
---
Natt til starten på denne uka ble en oppvekker. En fordring til analyse av selvet og en hverdagslivsendring.
Livet mitt er for hektisk, jeg sliter med å få gjort alt jeg har på plakaten og sliter med å nyte alt det jeg faktisk får gjort. Ofte skjer det flere ting parallelt og/eller på en gang som gjør alt maskinelt og fjerner min egen tilstedeværelse: Datamaskin og spising, tannpuss og nyheter på TV, chatting og e-post, og faktisk telefon og dobesøk Effektivitetsnivået er høyt, men det å være hyperproduktiv innebærer også travelhet, å være opptatt og det å ikke ha tid til andre ting og medmennesker. Jeg husker ikke sist gang jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre da jeg våknet opp på morgenen. I grove trekk har jeg planlagt ukene frem til midtveis i juli neste år.
Dette er å sette ting litt på spissen og går nok litt i perioder, men situasjonen beskrevet er i alle fall ikke urealistisk for mitt vedkommende – noe som er alvorlig nok. Problemet mitt er ikke å ha mye å gjøre, men å ha så mye å gjøre at den minste uregelmessighet eller forsinkelse skaper kaos i systemet. Døgnet strekker ikke skikkelig til om jeg vil gjøre alt ordentlig. Problemet er ikke å nå hendelsene i tide, men å være til stede der det skjer. Det å nyte øyeblikket. Leve litt. Med mye på tidsplanen blir det til at man har neste post på programmet. Problemet er ikke å finne venner, men å finne tid til dem. Og særlig for de som trenger meg eller eksempelvis vil snakke om tro. Om jeg kun leverer et image av å aldri ha tid, faller kontaktsøket drastisk.
Oppgjørets time kom under en samtale med min kjære far. Han er heller ikke kjent for å kun ta livet som det faller seg, men har et høyt energinivå med ønske om å bidra for flest mulig mange overalt. Han har kommet seg i det siste, jeg har ennå en del å lære. En av de tingene jeg skulle ønske jeg kunne etterleve var dette om at eg komplett liv ikke inneholder alt.
Jeg har nå bestemt å begynne å bli mer konsekvent med å takke nei, koble litt ut og faktisk ha tid til eventuelle innfall. Det vil dessverre ikke skje i en handvending, men er i alle fall en større del av min bevissthet fra nå av – om jeg får tid :)
Shopping i Kuala Lumpur
Som i går, fronter DinSide en sak jeg har skrevet på hovedsiden. Denne gang er det en handelsguide i og presentasjon av Kuala Lumpur i Malaysia. Jeg var der i desember i fjor, og skrev ferdig saken tidlig på nyåret. Alt i Internettjournalistikken går ikke like fort, men som frilans legges sakene opp til der de passer og når de passer. Diverse ekstremuvær og pågang tilsvarende saker, har flyttet publikasjonsdatoen til 8. november. Men presentasjons av landet og byen, de beste shoppingstedene, hva man bør kjøpe og hvordan man bør kjøpe er fortsatt like aktuelt. Les saken og se bildene her.
Monday, November 07, 2005
Bytt bank - fly gratis
I serien publiserte artikler i DinSide, er siste episode en sak om hvilken norsk bank som er best å ha om man skal et halvt år utenlands. Er din bank god?
Saturday, November 05, 2005
X: Trondheim time-out
I am present in the middle of Norway in the city of Trondheim, from Wednesday to the coming Monday. The purpose of my stay is to visit my best friend and play two volleyball matches (tomorrow and Sunday).
To be here feels good. To get out of a very familiar environment adds an effect greater than expected. This should be repeated. Although I spend much of daytime to work and read, I have gain of energy and concentration. The effect of studying physically away from the location of the university is underestimated. Especially for a guy like me spending most of my study hours within my own room.
Obviously it’s of great personal profit to spend time with my favourite buddy and his girlfriend. Wednesday was spent with his social bible study group and yesterday we perceived a former volunteer who shared insightful thoughts and pictures from his 7 month stay in Bangladesh. Tonight was devoted to a rental movie and late-nite best friend to best friend chat.
---
Fra onsdag til mandag er jeg i Trondheim. Formålet med turen er å besøke min beste venn, Thor Oskar Tømte, og spille to volleyballkamper (lørdag og søndag).
Å være i bartebyen kjennes godt. Å komme seg ut av vante omgivelser gir en effekt større enn jeg antok. Dette bør gjentas. Jeg føler at jeg får en del krefter og konsentrasjon, til tross for at jeg bruker mye av dagen til jobbing/lesing. Effekten av å studere fysisk unna studiestedet, er undervurdert. Særlig for meg som tilbringer mesteparten av studietiden innenfor hjemmets vegger.
Selvsagt gir det å tilbringe tid med min favorittkompis og delvis hans kjæreste god personlig avkastning. Onsdag var jeg med på cellegruppe, i går hørte vi en tidligere utsending med Strømmestiftelsen dele innsiktsrike tanker og bilder fra Bangladesh og i kveld var det leiefilm. Innimellom har vi hatt litt bestevenn-til-bestevenn-prat.
To be here feels good. To get out of a very familiar environment adds an effect greater than expected. This should be repeated. Although I spend much of daytime to work and read, I have gain of energy and concentration. The effect of studying physically away from the location of the university is underestimated. Especially for a guy like me spending most of my study hours within my own room.
Obviously it’s of great personal profit to spend time with my favourite buddy and his girlfriend. Wednesday was spent with his social bible study group and yesterday we perceived a former volunteer who shared insightful thoughts and pictures from his 7 month stay in Bangladesh. Tonight was devoted to a rental movie and late-nite best friend to best friend chat.
---
Fra onsdag til mandag er jeg i Trondheim. Formålet med turen er å besøke min beste venn, Thor Oskar Tømte, og spille to volleyballkamper (lørdag og søndag).
Å være i bartebyen kjennes godt. Å komme seg ut av vante omgivelser gir en effekt større enn jeg antok. Dette bør gjentas. Jeg føler at jeg får en del krefter og konsentrasjon, til tross for at jeg bruker mye av dagen til jobbing/lesing. Effekten av å studere fysisk unna studiestedet, er undervurdert. Særlig for meg som tilbringer mesteparten av studietiden innenfor hjemmets vegger.
Selvsagt gir det å tilbringe tid med min favorittkompis og delvis hans kjæreste god personlig avkastning. Onsdag var jeg med på cellegruppe, i går hørte vi en tidligere utsending med Strømmestiftelsen dele innsiktsrike tanker og bilder fra Bangladesh og i kveld var det leiefilm. Innimellom har vi hatt litt bestevenn-til-bestevenn-prat.
Tuesday, November 01, 2005
X: Warmed by/Varmet av Coldplay
A new album (X&Y) by Coldplay means world tour. 9200 people in Oslo Spektrum (concert halle) means sold-out. Those of us with standing place tickets were physically inseparable for the duration of the night. So was the praising appraisal of the concert afterwards.
The British band has been on the music heavens since the debut album “Parachutes”. When humongous, yellow “balloon balls” descended over the audience and band as the song with the same colour were played, the cheer went sky high again.
Alternative describes both the music and the attitude of the band. Coldplay has more links to humanitarian causes than fan pages on their web site. The energic front figure Chris Martin had MTF (Make Trade Fair) on the piano and a hand full of symbols, braces and taped fingers symbolizing and profiling matters close to their hearts - for the surrounding world.
The doors flung open at 6:30 pm. The ticket clearly stated concert start at 7:30, but reality displayed somewhere after 9. A shrill “warm up” band with the sound of pc-speakers and hideous costumes did all but shorten the waiting time. Though when the main attraction entered the stage and activated a few chords, the immediate past was all forgotten. The audience who came to listen to the four gifted guys from England and Scotland on drums, guitar, bass, piano and vocal left with delighted ears and a temporary reduced hearing – after 90 minutes with hot Coldplay.
The photographic result was more of a down, due to a mediocre camera, smoke (which made flash extremely hard to use), movements (on and off stage), but I did get to snap a few pics where you can identity the members of the band.
This did not quite match the U2 experience this summer, but I witness (with friends like Marit & Camilla) a concert that will not be forgotten. Ever.
---
Nytt album (X&Y) fra Coldplay betyr verdensturné. 9200 mennesker i Oslo Spektrum betyr utsolgt. De av oss som fikk ståplass der fremme hadde det tett og varmt som Lånekassens telefonlinjer i August. Men den musikalske opplevelsen overgikk fullt stipend mange ganger.
Siden debutalbumet ”Parachutes” har bandet fra Storbritannia vær på musikkhimmelen. Da overporsjonerte, gule ballongballer dalte ned over publikum til sangen med samme farge, nådde jubelen nok en høydare. Alternativt beskriver både musikken og holdningen til bandet, - som har flere lenket humanitære hjertesaker enn fansider på sin hjemmeside. Energiske frontfigur Chris Martin hadde MTF (Make Trade Fair) på pianoet og hånden full av merker, bånd og teipete fingre som symboliserer og profilerer brennende engasjement for omverdenen.
Dørene åpnet 18:30. Billetten sa konsertstart 19:30, men realiteten viste litt etter klokka 21. Et vrælete oppvarmingsband med lyd av pc-høyttalere og håpløse kostymer gjorde alt annet enn å hjelpe på ventetiden. Men da hovedattraksjonen entret scene og formet et par akkorder var alt glemt. Tilhørerne som hadde kommet for å høre begavelsene de fire gutta fra England og Skottland har på trommer, gitar, bass, piano og sang, forlot med henrykte ører og midlertidig nedsatt hørsel etter 90 minutter med hett Coldplay.
Foto-opplevelsen var ikke like stor grunnet dårlig blits, mye røyk, mye bevegelse (i mengden og på scenen), men jeg fikk tatt noen bilder der man ser hvem gutta er.
Dette ble ikke like stort som U2 i sommer, men sammen med Marit, Camilla og flere, var jeg vitne til en konsert som vil bli husket.
The British band has been on the music heavens since the debut album “Parachutes”. When humongous, yellow “balloon balls” descended over the audience and band as the song with the same colour were played, the cheer went sky high again.
Alternative describes both the music and the attitude of the band. Coldplay has more links to humanitarian causes than fan pages on their web site. The energic front figure Chris Martin had MTF (Make Trade Fair) on the piano and a hand full of symbols, braces and taped fingers symbolizing and profiling matters close to their hearts - for the surrounding world.
The doors flung open at 6:30 pm. The ticket clearly stated concert start at 7:30, but reality displayed somewhere after 9. A shrill “warm up” band with the sound of pc-speakers and hideous costumes did all but shorten the waiting time. Though when the main attraction entered the stage and activated a few chords, the immediate past was all forgotten. The audience who came to listen to the four gifted guys from England and Scotland on drums, guitar, bass, piano and vocal left with delighted ears and a temporary reduced hearing – after 90 minutes with hot Coldplay.
The photographic result was more of a down, due to a mediocre camera, smoke (which made flash extremely hard to use), movements (on and off stage), but I did get to snap a few pics where you can identity the members of the band.
This did not quite match the U2 experience this summer, but I witness (with friends like Marit & Camilla) a concert that will not be forgotten. Ever.
---
Nytt album (X&Y) fra Coldplay betyr verdensturné. 9200 mennesker i Oslo Spektrum betyr utsolgt. De av oss som fikk ståplass der fremme hadde det tett og varmt som Lånekassens telefonlinjer i August. Men den musikalske opplevelsen overgikk fullt stipend mange ganger.
Siden debutalbumet ”Parachutes” har bandet fra Storbritannia vær på musikkhimmelen. Da overporsjonerte, gule ballongballer dalte ned over publikum til sangen med samme farge, nådde jubelen nok en høydare. Alternativt beskriver både musikken og holdningen til bandet, - som har flere lenket humanitære hjertesaker enn fansider på sin hjemmeside. Energiske frontfigur Chris Martin hadde MTF (Make Trade Fair) på pianoet og hånden full av merker, bånd og teipete fingre som symboliserer og profilerer brennende engasjement for omverdenen.
Dørene åpnet 18:30. Billetten sa konsertstart 19:30, men realiteten viste litt etter klokka 21. Et vrælete oppvarmingsband med lyd av pc-høyttalere og håpløse kostymer gjorde alt annet enn å hjelpe på ventetiden. Men da hovedattraksjonen entret scene og formet et par akkorder var alt glemt. Tilhørerne som hadde kommet for å høre begavelsene de fire gutta fra England og Skottland har på trommer, gitar, bass, piano og sang, forlot med henrykte ører og midlertidig nedsatt hørsel etter 90 minutter med hett Coldplay.
Foto-opplevelsen var ikke like stor grunnet dårlig blits, mye røyk, mye bevegelse (i mengden og på scenen), men jeg fikk tatt noen bilder der man ser hvem gutta er.
Dette ble ikke like stort som U2 i sommer, men sammen med Marit, Camilla og flere, var jeg vitne til en konsert som vil bli husket.
Monday, October 31, 2005
X:Faithful pics/Trosbilder
This year's "Walk in faith" conference is long gone, but the recently published pictures keep the memories alive.
---
Gå i Tro er over for i år, men de nyutlagte bildene løfter frem minnene.
---
Gå i Tro er over for i år, men de nyutlagte bildene løfter frem minnene.
Sunday, October 30, 2005
X: 50th celebration/50 lys på kaka
Erik Tømte is the father of my best friend, Thor Oskar. October 22 he marked 50 years of life experience. The celebration took place at the school where he is headmaster, in the city of Tønsberg (Norway's oldest, two hours from Oslo). Original perfomances, self-composed songs, delicous nutrition and a merry atmosphere left a warm impressions within the 70 guests and the man in the lime-light. My parents came dowm south for the occasion. Additionally, I finally got to meet my best friend's girlfriend; Kristin.
The pictures can be viewed here.
---
Min beste venn, Thor Oskar Tømte, har en far, Erik, som rundt de første 50 årene 22. oktober. Selskapet på Høvik skole i Tønsberg, hvor Erik er rektor, ble en storartet opplevelse for de 70 gjestene og selvsagt jubilanten selv. Mange opptredener, sanger, serveringer og selskapeligheter gjorde kalaset skikkelig trivelig. Familien Storvoll og Tømte er nesten som slekt å regne, og mine foreldre kom sørover for anledningen. I tillegg fikk jeg endelig mitt første møte med Thor Oskars utkårede, Kristin.
Bildene ser du her.
The pictures can be viewed here.
---
Min beste venn, Thor Oskar Tømte, har en far, Erik, som rundt de første 50 årene 22. oktober. Selskapet på Høvik skole i Tønsberg, hvor Erik er rektor, ble en storartet opplevelse for de 70 gjestene og selvsagt jubilanten selv. Mange opptredener, sanger, serveringer og selskapeligheter gjorde kalaset skikkelig trivelig. Familien Storvoll og Tømte er nesten som slekt å regne, og mine foreldre kom sørover for anledningen. I tillegg fikk jeg endelig mitt første møte med Thor Oskars utkårede, Kristin.
Bildene ser du her.
Saturday, October 29, 2005
X: Soon a brother-in-law/Snart svigerbror
Wednesday will be remembered for a phone call vibrating a tad passed 11 pm: My little brother, Jørgen, had just proposed!!! Next summer he’s getting married to his lovely Ingunn Sofie! Even when most people close to him were expecting it, it is still impossible to refer from being utterly thrilled! Being his jokey self, one of the first thing he said was: Start preparing your speech! One can get speechless of less.
Although it’s odd that one’s little brother is getting married, walking significant steps, before one does it oneself, has gradually lost its importance. Nowadays we are just happy on each others’ behalves. The fact that he is considerably taller than myself has been harder to deal with =)
This breaking news, which I have not been allowed to pass on before today, comes in a wedding peak season.
In July I was a female friend’s, Marit’s , best man in her wedding with Tor.
March 4, I will be a groomsman of James in Melbourne; my best Aussie friend.
July 1 I will be serving for my childhood friend John Olav & wife-to-be Rannveig, a couple living in the very same building as myself these days.
Another friend of mine in Oslo, Kjartan, kneeled a couple of weeks ago.
My best friend, Thor Oskar, is seriously involved with his girlfriend, and I predict that the rhetorical yes/no-question will pop in near future.
But this week, it’s all about my little brother stepping up.
----
Onsdag huskes for en telefonsamtale som ringte inn like etter klokka 23: Min lillebror, Jørgen, hadde fridd og skal gifte seg til sommeren med sin kjære Ingunn Sofie!!! Få i den nære omkrets vil oppleve dette som noen bombe, men gleden kan likevel ikke holdes tilbake. Noe av det første han sa var: - Nå må du bare begynne å skrive tale. Man kan bli målløs av mindre. =)
Selv om det er rart at min lillebror gifter seg før jeg gjør det, har det med årene blitt mindre og mindre fokus på hvem som gjør hva først. Nå gleder vi oss bare på hverandres vegne. Det at han er betydelig høyere har vært mye vanskeligere å akseptere.
Dette kommer i en tid med mange giftemål på gang.
I sommer var jeg forlover til min barndomsvenninne Marit som giftet seg med kjernekaren Tor.
4. mars er jeg i giftefølget, såkalt groomsman, til James Punton, min beste australske venn i Melbourne.
1. juli serverer jeg for John Olav og Rannveigs bryllupsgjester, barndomsvenn med kommende fru som bor i samme bygg.
En nordnorsk kompis bosatt i hovedstaden, Kjartan, gikk på kne for få uker siden.
Min beste venn, Thor Oskar, er dypt inn i forholdet til sin kjæreste Kristin og jeg tror tampen brenner for når det retoriske ja/nei-spørsmålet fyres av.
Og nå altså min kjære bror.
Although it’s odd that one’s little brother is getting married, walking significant steps, before one does it oneself, has gradually lost its importance. Nowadays we are just happy on each others’ behalves. The fact that he is considerably taller than myself has been harder to deal with =)
This breaking news, which I have not been allowed to pass on before today, comes in a wedding peak season.
In July I was a female friend’s, Marit’s , best man in her wedding with Tor.
March 4, I will be a groomsman of James in Melbourne; my best Aussie friend.
July 1 I will be serving for my childhood friend John Olav & wife-to-be Rannveig, a couple living in the very same building as myself these days.
Another friend of mine in Oslo, Kjartan, kneeled a couple of weeks ago.
My best friend, Thor Oskar, is seriously involved with his girlfriend, and I predict that the rhetorical yes/no-question will pop in near future.
But this week, it’s all about my little brother stepping up.
----
Onsdag huskes for en telefonsamtale som ringte inn like etter klokka 23: Min lillebror, Jørgen, hadde fridd og skal gifte seg til sommeren med sin kjære Ingunn Sofie!!! Få i den nære omkrets vil oppleve dette som noen bombe, men gleden kan likevel ikke holdes tilbake. Noe av det første han sa var: - Nå må du bare begynne å skrive tale. Man kan bli målløs av mindre. =)
Selv om det er rart at min lillebror gifter seg før jeg gjør det, har det med årene blitt mindre og mindre fokus på hvem som gjør hva først. Nå gleder vi oss bare på hverandres vegne. Det at han er betydelig høyere har vært mye vanskeligere å akseptere.
Dette kommer i en tid med mange giftemål på gang.
I sommer var jeg forlover til min barndomsvenninne Marit som giftet seg med kjernekaren Tor.
4. mars er jeg i giftefølget, såkalt groomsman, til James Punton, min beste australske venn i Melbourne.
1. juli serverer jeg for John Olav og Rannveigs bryllupsgjester, barndomsvenn med kommende fru som bor i samme bygg.
En nordnorsk kompis bosatt i hovedstaden, Kjartan, gikk på kne for få uker siden.
Min beste venn, Thor Oskar, er dypt inn i forholdet til sin kjæreste Kristin og jeg tror tampen brenner for når det retoriske ja/nei-spørsmålet fyres av.
Og nå altså min kjære bror.
Tuesday, October 25, 2005
Det er tanken som feiter
Du kan bli tjukk av å bruke hjernen i stedet for musklene, mener canadiske forskere å ha funnet ut, sier en NTB-sak hos VG-nett.
Om dette var en naturlov, og den eneste vi hadde, ville man måle tankevirksomhet med antall kilo. Enten ville jeg vært i faresonen om jeg ikke trente såpass mye, ellers har jeg kanskje kun en middels tenkekapasitet, som gjør at jeg holder matchvekta stabil. Tro om denne balansen forskyves ved endt mastergrad?
Jeg tenker, altså vokser jeg?
Om dette var en naturlov, og den eneste vi hadde, ville man måle tankevirksomhet med antall kilo. Enten ville jeg vært i faresonen om jeg ikke trente såpass mye, ellers har jeg kanskje kun en middels tenkekapasitet, som gjør at jeg holder matchvekta stabil. Tro om denne balansen forskyves ved endt mastergrad?
Jeg tenker, altså vokser jeg?
Monday, October 24, 2005
E: Online clips 3
Having browsed through all the movie clips on Wimp.com by October 19th, 2005, I made a final entry from the site. Have you seen my first and second selections?
These last ones I grouped into impressive, crazy and funny clips.
Watch a four-year-old rapper, a mom without arms and a convincing card trick.
Certain rituals shuold be better controlled, also prisoners have rights, basketball is just a game and who dodges buses for fun?
On the humorous side, I had to laugh with the idol rejects, of a Greek knockout, of a life insurance commercial, anti-streakers and an unlucky biker. But above all, I cracked up from this kid who almost made it to the pool.
These last ones I grouped into impressive, crazy and funny clips.
Watch a four-year-old rapper, a mom without arms and a convincing card trick.
Certain rituals shuold be better controlled, also prisoners have rights, basketball is just a game and who dodges buses for fun?
On the humorous side, I had to laugh with the idol rejects, of a Greek knockout, of a life insurance commercial, anti-streakers and an unlucky biker. But above all, I cracked up from this kid who almost made it to the pool.
Friday, October 21, 2005
X: World orbit/jordomflyvning 2006
It’s one year and 11 days since I purchased my first around-the-world ticket. Today I bought the second one. The number of destinations is fewer, but Melbourne is also this time the main reason enabling this opportunity. As I’ll be an exchange student at the University of Melbourne next semester, I need to get to and back from Australia. And while it’s fairly costly to go Down Under, adding some flights don’t alter the total all that much.
I battled the rain and spent 1,5 hours in the Kilroy office today to set up and purchase my ticket. Ten flights and seven destinations later I have scheduled much of the first part of 2006. I'm excited.
All times are local.
09. jan: Oslo, Norway (6:40am) – Amsterdam, Netherlands – San Francisco, US (2:05pm)
14. Jan: San Francisco (11:15am) – Mexico City, Mexico – Guadalajara (8:10pm)
7. Feb: Guadalaraja (7:30am) – Los Angeles, US (8:48am)
7. – 9. Feb: Los Angeles (10:30pm) – Nadi, Fiji (5:15am, 9. Feb)
15. Feb: Nadi (6:25pm) – Melbourne, Australia (10:45pm)
Ca. 20. Jun: Melbourne – Perth, Australia (not part of my ticket)
24. Jun: Perth (12:20pm) – Hong Kong (8:15pm)
29. Jun: Hong Kong (00:05am) – Amsterdam, Netherlands – Oslo (12:05pm)
In San Francisco I will visit Bell from US/Thailand (who I met in Austrlalia)
In Guadalajara I will visit Flavia (who I met in Australia) and study Spanish
In Fiji I’ll chill
In Melbourne I’ll study and reunite with everyone
In Perth and Hong Kong I’ll explore
In Oslo on 1. July I’ll attend the wedding of my friends John Olav and Rannveig.
----
Det er et år og 11 dager siden jeg kjøpte min første jorda-rundt-billett. I dag kjøpte jeg den andre. Denne har færre destinasjoner, men Melbourne er også nå det som muliggjør reisemulighetene. Som utvekslingsstudent på University of Melbourne neste semester trenger jeg uansett å komme meg til og fra Australia. Mens det er relativt dyrt å dra Down Under, blir det ikke umenneskelig å slenge på en del flere stopp.
Jeg trosset regent og tilbrakte 1,5 timer i Kilroys kontorer i Nedre Slottsgate i ettermiddag for å klargjøre og kjøpe billetten. Ti flyturer og sju destinasjoner senere har jeg nå planlagt mye av neste halvår. Jeg tror dette kan bli gøyalt.
Alle tidspunktene er lokale.
09. Jan: Oslo, Norge (6:40) – Amsterdam, Nederland – San Francisco, US (14:05)
14. jan: San Francisco (11:15) – Mexico City, Mexico – Guadalajara (20:10)
7. feb: Guadalaraja (7:30) – Los Angeles, US (8:48)
7. – 9. feb: Los Angeles (22:30) – Nadi, Fiji (5:15, 9. Feb)
15. feb: Nadi (18:25) – Melbourne, Australia (22:45)
Ca. 20. Jun: Melbourne – Perth, Australia (ikke en del av billetten)
24. Jun: Perth (12:20) – Hong Kong (20:15)
29. Jun: Hong Kong (00:05) – Amsterdam, Netherlands – Oslo (12:05)
I San Francisco skal jeg besøke Bell fra USA/Thailand (som jeg traff i Australia) I will visit Bell I Guadalajara skal jeg besøke Flavia fra Mexico (som jeg traff i Australia) og studere spansk
På Fiji blir det øvelser i avslapping
I Melbourne skal jeg studere og nyte livet med kjentfolk
I Perth og Hong Kong passer det å utforske litt
1. juli gifter John Olav og Rannveig seg i Grefsen kirke. Det er hovedgrunnen til at jeg vender tilbake allerede i starten av juli.
I battled the rain and spent 1,5 hours in the Kilroy office today to set up and purchase my ticket. Ten flights and seven destinations later I have scheduled much of the first part of 2006. I'm excited.
All times are local.
09. jan: Oslo, Norway (6:40am) – Amsterdam, Netherlands – San Francisco, US (2:05pm)
14. Jan: San Francisco (11:15am) – Mexico City, Mexico – Guadalajara (8:10pm)
7. Feb: Guadalaraja (7:30am) – Los Angeles, US (8:48am)
7. – 9. Feb: Los Angeles (10:30pm) – Nadi, Fiji (5:15am, 9. Feb)
15. Feb: Nadi (6:25pm) – Melbourne, Australia (10:45pm)
Ca. 20. Jun: Melbourne – Perth, Australia (not part of my ticket)
24. Jun: Perth (12:20pm) – Hong Kong (8:15pm)
29. Jun: Hong Kong (00:05am) – Amsterdam, Netherlands – Oslo (12:05pm)
In San Francisco I will visit Bell from US/Thailand (who I met in Austrlalia)
In Guadalajara I will visit Flavia (who I met in Australia) and study Spanish
In Fiji I’ll chill
In Melbourne I’ll study and reunite with everyone
In Perth and Hong Kong I’ll explore
In Oslo on 1. July I’ll attend the wedding of my friends John Olav and Rannveig.
----
Det er et år og 11 dager siden jeg kjøpte min første jorda-rundt-billett. I dag kjøpte jeg den andre. Denne har færre destinasjoner, men Melbourne er også nå det som muliggjør reisemulighetene. Som utvekslingsstudent på University of Melbourne neste semester trenger jeg uansett å komme meg til og fra Australia. Mens det er relativt dyrt å dra Down Under, blir det ikke umenneskelig å slenge på en del flere stopp.
Jeg trosset regent og tilbrakte 1,5 timer i Kilroys kontorer i Nedre Slottsgate i ettermiddag for å klargjøre og kjøpe billetten. Ti flyturer og sju destinasjoner senere har jeg nå planlagt mye av neste halvår. Jeg tror dette kan bli gøyalt.
Alle tidspunktene er lokale.
09. Jan: Oslo, Norge (6:40) – Amsterdam, Nederland – San Francisco, US (14:05)
14. jan: San Francisco (11:15) – Mexico City, Mexico – Guadalajara (20:10)
7. feb: Guadalaraja (7:30) – Los Angeles, US (8:48)
7. – 9. feb: Los Angeles (22:30) – Nadi, Fiji (5:15, 9. Feb)
15. feb: Nadi (18:25) – Melbourne, Australia (22:45)
Ca. 20. Jun: Melbourne – Perth, Australia (ikke en del av billetten)
24. Jun: Perth (12:20) – Hong Kong (20:15)
29. Jun: Hong Kong (00:05) – Amsterdam, Netherlands – Oslo (12:05)
I San Francisco skal jeg besøke Bell fra USA/Thailand (som jeg traff i Australia) I will visit Bell I Guadalajara skal jeg besøke Flavia fra Mexico (som jeg traff i Australia) og studere spansk
På Fiji blir det øvelser i avslapping
I Melbourne skal jeg studere og nyte livet med kjentfolk
I Perth og Hong Kong passer det å utforske litt
1. juli gifter John Olav og Rannveig seg i Grefsen kirke. Det er hovedgrunnen til at jeg vender tilbake allerede i starten av juli.
Thursday, October 20, 2005
E: Online clips 2
The selected online movie clip series continues. See part 1 here.
Also this time from Wimp.com. I divided the following moving pictures into three categories; Media, US pranks and sports.
As a reporter thou shall not invite a wrong interview object, exaggerate or work for poor tv channels; clip one and two.
Here are three shots from Canadian reporters challenging known and unknown Americans about their Canada knowledge. See states of Canada, Canada's 20 hour clock and Canada's prime minister (which is Paul Martin.
In the sport section, you can see a monkey doing karate, elephants and people showing soccer skills, an amazing unicyclist and a stunning finish of a basketball match.
Also this time from Wimp.com. I divided the following moving pictures into three categories; Media, US pranks and sports.
As a reporter thou shall not invite a wrong interview object, exaggerate or work for poor tv channels; clip one and two.
Here are three shots from Canadian reporters challenging known and unknown Americans about their Canada knowledge. See states of Canada, Canada's 20 hour clock and Canada's prime minister (which is Paul Martin.
In the sport section, you can see a monkey doing karate, elephants and people showing soccer skills, an amazing unicyclist and a stunning finish of a basketball match.
Tuesday, October 18, 2005
X: Volleyball week/-uke
Sunday through coming Friday contains five volleyball sessions for my team, three of them being matches.
Sunday we won 3-2 in a tight qualification match for the Norwegian national cup. I got to play about half of the game, and did a decent debut of the season. With 3,5 hours drive each way, a win felt particularly good.
Due to the win we’ll challenge the elite/honours team Lier on Thursday in the 1/8 final.
Yesterday we played another close 3-2 match, though this time as losers. Being defeated by an league opponent we’d normally overrun is annoying like anything. Again I felt I played decent, but being the youngest outside hitter on the team, I strive to achieve trust that I perform. I like the challenge though.
Today was practice and Friday will be another one.
---
Søndag til kommende fredag innehar fem volleyballøkter, hvorav tre er kamper.
Froland var hjemmelaget søndag, i norgescupens 16.dels finale. Med sju timers kjøring, var det kanskje like greit at kampen varte og rakk i fem sett. Vi hadde i utgangspunktet god kontroll, og vant de to første settene, men begynte så å omrokkere en god del på laget, som gjorde at Froland fikk overtaket med knapp margin i 3. og 4. sett. Heldigvis dro vi 5. sett i land før vi dro hjem fra Sørlandet og ruglete pomfritter (vi hørte også på Lille Lørdags ”Min Drømmesang”). Dette ble for øvrig min seriedebut, der jeg selv følte jeg gjorde en bra figur.
Seieren ga oss åttendedels finalekamp hjemme mot elitelaget Lier torsdag.
I går spilte vi den andre seriekampen for sesongen, og tapte med knappest mulig margin. Les mitt semi-seriøse kampreferat her. Jeg spilte de to første settene og følte at mye stemte selv om oppsettet var nokså eksperimentelt og vi ikke vant de settene.
I dag og fredag er det vanlig trening.
Sunday we won 3-2 in a tight qualification match for the Norwegian national cup. I got to play about half of the game, and did a decent debut of the season. With 3,5 hours drive each way, a win felt particularly good.
Due to the win we’ll challenge the elite/honours team Lier on Thursday in the 1/8 final.
Yesterday we played another close 3-2 match, though this time as losers. Being defeated by an league opponent we’d normally overrun is annoying like anything. Again I felt I played decent, but being the youngest outside hitter on the team, I strive to achieve trust that I perform. I like the challenge though.
Today was practice and Friday will be another one.
---
Søndag til kommende fredag innehar fem volleyballøkter, hvorav tre er kamper.
Froland var hjemmelaget søndag, i norgescupens 16.dels finale. Med sju timers kjøring, var det kanskje like greit at kampen varte og rakk i fem sett. Vi hadde i utgangspunktet god kontroll, og vant de to første settene, men begynte så å omrokkere en god del på laget, som gjorde at Froland fikk overtaket med knapp margin i 3. og 4. sett. Heldigvis dro vi 5. sett i land før vi dro hjem fra Sørlandet og ruglete pomfritter (vi hørte også på Lille Lørdags ”Min Drømmesang”). Dette ble for øvrig min seriedebut, der jeg selv følte jeg gjorde en bra figur.
Seieren ga oss åttendedels finalekamp hjemme mot elitelaget Lier torsdag.
I går spilte vi den andre seriekampen for sesongen, og tapte med knappest mulig margin. Les mitt semi-seriøse kampreferat her. Jeg spilte de to første settene og følte at mye stemte selv om oppsettet var nokså eksperimentelt og vi ikke vant de settene.
I dag og fredag er det vanlig trening.
Saturday, October 15, 2005
X: Walk of faith/trosvandring
Last weekend I attended the Christian student conference this weekend named Gå I Tro ("Walk in faith"). About 150 members from all over Norway came together for meetings, concerts, seminars, food, fellowship and Jesus. NKSS (the Norwegian part of IFES world) arranged the spiritual and social gathering, which was both cool and inspiring. The whole summit finished up at the campus of university of Oslo – where a priest gave the benediction to all the attendees (and whoever else at campus 3 pm on that Sunday afternoon).
A friend of mine (Andreas) and myself form what we call “DREIS productions” an amateur, so-far only voluntarily video clips creator. We’ve made various (humorous) films throughout the last couple of years for various Christian happenings. “Walk in Faith was no exception”.
My brother, Jørgen, came Sunday night and stayed pending Thursday night. He is a strong Christian, currently undertaking a year of bible college in the city of Stavanger. It’s been a blessing to have his presence here both as a brother in Christ and DNA. We also had a couple of healthy discussion on various topics.
Whether I’m at a Christian constellation or anywhere else social, I understand more and more how I am to be a witness fishing, but not catching fish. The actual growth and change can only take place between God and the person in question. I can only share the Gospel, tell the message, primarily when people approach me based on what they know about my faith. It’s my duty to be ready, though.
“Always be prepared to give an answer to everyone who asks you to give the reason for the hope that you have” (1 Peter 3:15)
---
Sist helg deltok jeg på studentkonferanse Gå i Tro. Omkring 150 medlemmer fra hele landet flokket seg for møter, konserter, mat, åndelig føde, fellesskap og Jesus. NKSS, Laget i kortform, sto bak den åndelige og sosiale begivenheten. Konferansen ble avsluttet på Frederikkeplassen, senterplassen til Universitet i Oslo. En av prestene lyste velsignelsen til deltakerne, arrangørene og de få andre som vandret forbi klokken 15 denne søndagen.
AnDREas Norbye og SinDRE Storvoll utgjør “Dreis” – en amatør, (foreløpig) vederlagsfritt produksjonskompani for diverse humoristiske innlag festet på film. Det har blitt en del levende bilder de siste årene til ulike kristne happeninger. ”Gå i Tro” ble intet unntak med fire reklamesnutter for fiktive produkter.
Jørgen, min bror, var i min varetekt fra søndag kveld til torsdag kveld. Han er en tydelig kristen som for tiden befinner seg på Acta bibelskole i Stavanger, den til IMI-kirka. Det har vært en velsignelse å ha ham på besøk både som bror i Kristus og DNA. Vi fikk brukt litt tid sammen og gjennomført noen sunne samtaler.
Den siste tiden har jeg skjønt mer og mer at jeg som kristen skal fiske og ikke håve inn fisk. Veksten og omvendelsen kan kun skje mellom Gud og den aktuelle. Jeg skal bare fortelle om Jesus; helst når de tar kontakt på grunnlag av min tro, og ikke som noe overfallsevangelisering. Det er uansett min plikt å være klar: ”men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. ” (1 Peter 3:15)
A friend of mine (Andreas) and myself form what we call “DREIS productions” an amateur, so-far only voluntarily video clips creator. We’ve made various (humorous) films throughout the last couple of years for various Christian happenings. “Walk in Faith was no exception”.
My brother, Jørgen, came Sunday night and stayed pending Thursday night. He is a strong Christian, currently undertaking a year of bible college in the city of Stavanger. It’s been a blessing to have his presence here both as a brother in Christ and DNA. We also had a couple of healthy discussion on various topics.
Whether I’m at a Christian constellation or anywhere else social, I understand more and more how I am to be a witness fishing, but not catching fish. The actual growth and change can only take place between God and the person in question. I can only share the Gospel, tell the message, primarily when people approach me based on what they know about my faith. It’s my duty to be ready, though.
“Always be prepared to give an answer to everyone who asks you to give the reason for the hope that you have” (1 Peter 3:15)
---
Sist helg deltok jeg på studentkonferanse Gå i Tro. Omkring 150 medlemmer fra hele landet flokket seg for møter, konserter, mat, åndelig føde, fellesskap og Jesus. NKSS, Laget i kortform, sto bak den åndelige og sosiale begivenheten. Konferansen ble avsluttet på Frederikkeplassen, senterplassen til Universitet i Oslo. En av prestene lyste velsignelsen til deltakerne, arrangørene og de få andre som vandret forbi klokken 15 denne søndagen.
AnDREas Norbye og SinDRE Storvoll utgjør “Dreis” – en amatør, (foreløpig) vederlagsfritt produksjonskompani for diverse humoristiske innlag festet på film. Det har blitt en del levende bilder de siste årene til ulike kristne happeninger. ”Gå i Tro” ble intet unntak med fire reklamesnutter for fiktive produkter.
Jørgen, min bror, var i min varetekt fra søndag kveld til torsdag kveld. Han er en tydelig kristen som for tiden befinner seg på Acta bibelskole i Stavanger, den til IMI-kirka. Det har vært en velsignelse å ha ham på besøk både som bror i Kristus og DNA. Vi fikk brukt litt tid sammen og gjennomført noen sunne samtaler.
Den siste tiden har jeg skjønt mer og mer at jeg som kristen skal fiske og ikke håve inn fisk. Veksten og omvendelsen kan kun skje mellom Gud og den aktuelle. Jeg skal bare fortelle om Jesus; helst når de tar kontakt på grunnlag av min tro, og ikke som noe overfallsevangelisering. Det er uansett min plikt å være klar: ”men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. ” (1 Peter 3:15)
Monday, October 10, 2005
20 nyttige reisetips
Lær noen enkle triks for å lette reisen, som mange ikke en gang tenker på.
Artikkelskribent DinSide: Sindre Storvoll
Den første kommentaren til artikkelen fra 'John Inge':
Artikkelskribent DinSide: Sindre Storvoll
Den første kommentaren til artikkelen fra 'John Inge':
"Kanskje synes disse rådene selvfølgelige, men jeg syns det var en nyttig samling. I den virkelige verden er det vel nettopp det alle burde ha tenkt på FØR de reiste som er viktig. Artige innpill gjør artikkelen hyggelig og lesverdig :)"
Sunday, October 09, 2005
E: Online clips
There are numbers of sites out there with various pics and clips. A tendency these days is disabling the download function, so that the movie content can be viewed online only. Wimp.com is one of them. In spite the icky name and a bit of inappropriate clips, there are a series of fun and impressing videos out there. To ease a lengthy search, I’ll recommend a number of great shots. As for sports, you can watch moves from soccer or basketball, an incredible American football catch or amazing table tennis clips – one fun and one cool clip. Startling are Chinese hands, cup hands, a jumpy gymnast and a super strong break dancer. Just for laughs are funny accidents, unorthodox photocopying, a practial electric joke, white dancing and an American who do we invade next poll.
Friday, October 07, 2005
Online clips collection
Instead of adding the links to all the previous clips in every entry, I figured I much rather just put a compilation of my picks of what I find humurous, engaging, fascinating and/or important - all of which are caught on tape and published on the Internet. The list is updated as new entries are added. Next to it is a synopsis of highlights in the different segments.
1: A bit of sports and accidents
2: Media, US pranks and sports
3: Impressive, crazy and funny
4: Amazingly stupid and talented
5: Bloopers, music, martial arts
6: Various
7: Bloopers & pratical advices
8: Soccer, SMS vs morse code, 9/11
9: Real life, real people
10: Funny and talented
11: Media, sports & engineering
12: Soccer, weddings, tough love
13: Mistakes, Jim Carrey, cool
14: Table sport, babies, ads, believe it or not
15: Train stuffing, Mac blooper
16: Baby got book, bmx, presidents
17: hugs, dance travel, cool grandma, eye laser surgery
18: Baptism, explotions and PMS pills for men
19: old scatman, hilarious laugh, bowling, the making of tootpicks & paintballs
20: computers, misbehaviour, poverty, trebuchet, voices, magician flying revealed
21: various fun
22: backflips, soccer and male babysitting
23: songs of success and sarcasm, sport bloopers and more
1: A bit of sports and accidents
2: Media, US pranks and sports
3: Impressive, crazy and funny
4: Amazingly stupid and talented
5: Bloopers, music, martial arts
6: Various
7: Bloopers & pratical advices
8: Soccer, SMS vs morse code, 9/11
9: Real life, real people
10: Funny and talented
11: Media, sports & engineering
12: Soccer, weddings, tough love
13: Mistakes, Jim Carrey, cool
14: Table sport, babies, ads, believe it or not
15: Train stuffing, Mac blooper
16: Baby got book, bmx, presidents
17: hugs, dance travel, cool grandma, eye laser surgery
18: Baptism, explotions and PMS pills for men
19: old scatman, hilarious laugh, bowling, the making of tootpicks & paintballs
20: computers, misbehaviour, poverty, trebuchet, voices, magician flying revealed
21: various fun
22: backflips, soccer and male babysitting
23: songs of success and sarcasm, sport bloopers and more
Tuesday, October 04, 2005
X: Recently/I det siste
¤ Faithful shots: ”Gå i Tro” (Walk in Faith) is an annual student conference for a major Christian organization (NKSS). Oslo is the host next weekend. “Dreis productions” (me and my friend Andreas Norbye) has been trusted to create five comical phony ads, and recording began Sunday.
¤ Melbourne search: The last couple of days have had a focus on my application for the University of Melbourne. The assigned exchange place was just given by the University of Oslo. I have now chosen potential subjects for next semester.
¤ Bench irritation: Volleyball season has begun.
¤ Christian sports: Part of my engagement in the Grefsen church congregation is being an assistant for its unit of a Christian sports organization. The first practice/meeting for the conformants was held Friday. We played soccer and had fun. I had the talk.
¤ Sick: To wake to a mixture of vomiting three times, sweat, freeze, headache and fatigue is not pleasant. The launch of my Wednesday was a rare state of affairs, as I’m close to never so sick that I cannot complete my planned schedule.
¤ At work: DinSide (Internet consumer page) has required my services several hours lately. Primarily I update the bank database for the economics departments, but a bit of article writing has also materialized.
¤ Conclusion: I'm doing well with a bit too much to do.
---
¤ Film i Tro: ”Gå i Tro” er en årlig studentkonferanse for NKSS. I år avholdes den i Oslo. "Dreis Production", det vil si Andreas Norbye (fra Lavangen) og undertegnede, har fått i oppdrag å lage fem humoristiske reklamesnutter (for fiktive produkter). Med hjelp av Jon og Maia ble mesteparten av råfilmen skapt på Grefsen søndag. Nå gjenstår en god del redigering før helga.
¤ Melbourne-søk: Etter at UiO innstilte en utvekslingsplass for meg på University of Melbourne neste semester, har jeg i løpet av de siste dagene fullført søknaden som skal transporteres til Australia. Dette ble endelig levert i dag, sammen med søknad om forhåndsgodkjenning av fagene jeg kunne tenke meg å ta.
¤ Benk-irritasjon: Volleyballsesongen er i gang.
¤ Kristen sport: Fredag åpnet KRIK for konfirmantene på Grefsen. Jeg er med som hjelpeleder, og holdte andakten denne første gangen. Bra fotball, lagspill, moro og god interaksjon med konfirmantene.
¤ Sykt: Å våkne til blanding av tre oppkast, svette, frysninger, hodepine og trøtthet er ikke noe særlig. Starten på onsdagen var en svært sjelden situasjon, da jeg nærmest aldri er så syk at jeg ikke kan gjennomføre mitt planlagte dagsprogram.
¤ På jobb: DinSide har benyttet mine tjenester mange timer den siste tiden. Primært gjør jeg databaseoppdatering for økonomiredaksjonen, men har også skrevet litt artikler for Reise og Økonomi.
¤ Konklusjon: Jeg har det bra med litt vel mye å gjøre.
¤ Melbourne search: The last couple of days have had a focus on my application for the University of Melbourne. The assigned exchange place was just given by the University of Oslo. I have now chosen potential subjects for next semester.
¤ Bench irritation: Volleyball season has begun.
¤ Christian sports: Part of my engagement in the Grefsen church congregation is being an assistant for its unit of a Christian sports organization. The first practice/meeting for the conformants was held Friday. We played soccer and had fun. I had the talk.
¤ Sick: To wake to a mixture of vomiting three times, sweat, freeze, headache and fatigue is not pleasant. The launch of my Wednesday was a rare state of affairs, as I’m close to never so sick that I cannot complete my planned schedule.
¤ At work: DinSide (Internet consumer page) has required my services several hours lately. Primarily I update the bank database for the economics departments, but a bit of article writing has also materialized.
¤ Conclusion: I'm doing well with a bit too much to do.
---
¤ Film i Tro: ”Gå i Tro” er en årlig studentkonferanse for NKSS. I år avholdes den i Oslo. "Dreis Production", det vil si Andreas Norbye (fra Lavangen) og undertegnede, har fått i oppdrag å lage fem humoristiske reklamesnutter (for fiktive produkter). Med hjelp av Jon og Maia ble mesteparten av råfilmen skapt på Grefsen søndag. Nå gjenstår en god del redigering før helga.
¤ Melbourne-søk: Etter at UiO innstilte en utvekslingsplass for meg på University of Melbourne neste semester, har jeg i løpet av de siste dagene fullført søknaden som skal transporteres til Australia. Dette ble endelig levert i dag, sammen med søknad om forhåndsgodkjenning av fagene jeg kunne tenke meg å ta.
¤ Benk-irritasjon: Volleyballsesongen er i gang.
¤ Kristen sport: Fredag åpnet KRIK for konfirmantene på Grefsen. Jeg er med som hjelpeleder, og holdte andakten denne første gangen. Bra fotball, lagspill, moro og god interaksjon med konfirmantene.
¤ Sykt: Å våkne til blanding av tre oppkast, svette, frysninger, hodepine og trøtthet er ikke noe særlig. Starten på onsdagen var en svært sjelden situasjon, da jeg nærmest aldri er så syk at jeg ikke kan gjennomføre mitt planlagte dagsprogram.
¤ På jobb: DinSide har benyttet mine tjenester mange timer den siste tiden. Primært gjør jeg databaseoppdatering for økonomiredaksjonen, men har også skrevet litt artikler for Reise og Økonomi.
¤ Konklusjon: Jeg har det bra med litt vel mye å gjøre.
Monday, October 03, 2005
Reklamehysteri
Når alt annet i dag er kjøpt og betalt, hvorfor sponses ikke navneendringer? Gratisforslag til reklamebransjen: Hva med ”John Arne 1881”, ”Michael Redd Barna” eller “Britney Bunnpris”?
X: Benkirritasjon/Bench irritation
At 7PM tonight, my team OSI commenced volleyball season in division one by loosing 3-1. Nine players traveled to the venue. Eight players got to play. I did not. OSI has an outside-hitter surplus, with 4-6 even guys. Based on the last weeks of practice, I would probably not place myself on the starting six (seven with the libero), but not far from it. And when the players did not deliver winning performances, I found it extremely annoying not to get a go.
One of the things that displeases me the most is sitting on the bench. In a greater context it implies my revulsion towards not be able to contribute. Examples are when being sick or when people close to me suffer (and I cannot/are not allowed to help).
Within a sportive framework I rank playing over winning. If I knew I was going to be disfavoured, I would have preferred being notified up front so that I could have remained home. I’m not that big of a fan of my club. With heaps of tasks and education burdens, the five hours spent traveling to, warming up for and playing the game could have been converted into valuable working hours.
I do believe however, that OSI should be a competitive club, and pick the best team. I do not think tonight’s match is representative for what is to follow. Also, it just motivates me to train harder. Nevertheless, watching my team lose from the bench today was really irksome.
----
19:00 i kveld serieåpnet OSI mot Kolbotn borte. Det ble surt 3-1 tap. Ni spillere stilte til kamp. Åtte fikk spille. Jeg fikk ikke. Laget har overskudd på kanter, som er posisjonen det knives om, med 4-6 jevngode spillere. På grunnlag av de siste par ukene med trening ville jeg nok neppe satt meg selv på startsekseren (-sjueren, om man inkluderer libero), men ikke langt unna. Og når laget ikke klarte å levere seiersspill, fant jeg det grusomt irriterende å ikke få sjansen.
Noe av det verste jeg vet er å sitte på benken. I en større kontekst har jeg store forestillinger mot det å ikke kunne/få lov til å bidra. Dette gjelder for eksempel når jeg er syk eller om andre lider (og jeg ikke får/kan slippe til/hjelpe).
Sportlig sett setter jeg høyere å spille enn at laget vinner. Hvis jeg hadde visst at jeg ikke ville bli prioritert, ville jeg foretrukket å fått beskjed på forhånd om at jeg kunne holde meg hjemme. Så stor fan av OSI er jeg ikke. Med mengder av gjøremål og utdanningslast, kunne de fem timene som gikk med til reise, oppvarming og selve kampen, vært verdifull arbeidstid.
Jeg synes OSI bør være en klubb med sportslige ambisjoner, og ta ut det beste laget. Og jeg tror ikke dette blir normen for sesongen, og motiverer for å satse hardere. Men å se laget tapet fra benken i kveld var direkte surt.
One of the things that displeases me the most is sitting on the bench. In a greater context it implies my revulsion towards not be able to contribute. Examples are when being sick or when people close to me suffer (and I cannot/are not allowed to help).
Within a sportive framework I rank playing over winning. If I knew I was going to be disfavoured, I would have preferred being notified up front so that I could have remained home. I’m not that big of a fan of my club. With heaps of tasks and education burdens, the five hours spent traveling to, warming up for and playing the game could have been converted into valuable working hours.
I do believe however, that OSI should be a competitive club, and pick the best team. I do not think tonight’s match is representative for what is to follow. Also, it just motivates me to train harder. Nevertheless, watching my team lose from the bench today was really irksome.
----
19:00 i kveld serieåpnet OSI mot Kolbotn borte. Det ble surt 3-1 tap. Ni spillere stilte til kamp. Åtte fikk spille. Jeg fikk ikke. Laget har overskudd på kanter, som er posisjonen det knives om, med 4-6 jevngode spillere. På grunnlag av de siste par ukene med trening ville jeg nok neppe satt meg selv på startsekseren (-sjueren, om man inkluderer libero), men ikke langt unna. Og når laget ikke klarte å levere seiersspill, fant jeg det grusomt irriterende å ikke få sjansen.
Noe av det verste jeg vet er å sitte på benken. I en større kontekst har jeg store forestillinger mot det å ikke kunne/få lov til å bidra. Dette gjelder for eksempel når jeg er syk eller om andre lider (og jeg ikke får/kan slippe til/hjelpe).
Sportlig sett setter jeg høyere å spille enn at laget vinner. Hvis jeg hadde visst at jeg ikke ville bli prioritert, ville jeg foretrukket å fått beskjed på forhånd om at jeg kunne holde meg hjemme. Så stor fan av OSI er jeg ikke. Med mengder av gjøremål og utdanningslast, kunne de fem timene som gikk med til reise, oppvarming og selve kampen, vært verdifull arbeidstid.
Jeg synes OSI bør være en klubb med sportslige ambisjoner, og ta ut det beste laget. Og jeg tror ikke dette blir normen for sesongen, og motiverer for å satse hardere. Men å se laget tapet fra benken i kveld var direkte surt.
Tuesday, September 27, 2005
E: Melbourne return!
It’s official; I will undertake next semester as an exchange student at University of Melbourne! The most pleasant news was received in letter form today, which I received and opened right before noon. I took my time, and had to kneel down on the floor – that’s how tense I was. It was with great excitement I revealed the words saying I had a place in Australia.
With precious few exceptions, I have kept dead silent about the application process for anyone Down Under up till today. I did not want to create any anticipation (or fear) in anyone for no reason – I didn’t know if I was going to get the position or not.
At prompt, I desired to study in Mexico to improve my Spanish. As my Spanish is not good enough for a master level, I requested institutions throughout Latin America that teach master level subjects for media studies in English. I came up with none. Secondly, I more or less landed on McGill University in Montreal for its academic program and location in not-yet-visited Canada. Shortly before the application due date, I discovered it only accepts exchange students for the fall semester (August/September onwards). All this time I, my own limitations have been a no-tuition exchange position. If it wasn’t a money issue, I could have gone virtually anywhere. Out of desired and possible slots left, Australia and Germany rose to the challenged. I would not have minded improving my German, attended a really good university in Leipzig (2nd option) or Marburg (3rd option), and experienced life in a central European nation. But it takes heaps of effort and to get settled in a new country, and it’s hard to benefit as much from a short-term stay. Eventually the academic program, the like of Australia, the good Christian environment and of course my very good friends in Melbourne made it hard to resist placing University of Melbourne on top of my application.
Technically I have only been admitted by the University of Oslo, but there are microscopic changes that I wont be accepted by the Australian university. Before October 5, I need to submit an International Application for Uni of Melbourne – including a listing of my desired subjects. The semester goes from the very end of February through May + the exam period lasting about a month. My plan is to travel a bit on forehand, hopefully spending a few weeks in Mexico taking some Spanish classes anyway.
I think it’s a reason that I’ll end up in Australia again, as several of the wanted options were blocked outside of my control. My two semesters at La Trobe last school year just wasn’t enough. For now it just feels EXTREMELY GOOD! :)
With precious few exceptions, I have kept dead silent about the application process for anyone Down Under up till today. I did not want to create any anticipation (or fear) in anyone for no reason – I didn’t know if I was going to get the position or not.
At prompt, I desired to study in Mexico to improve my Spanish. As my Spanish is not good enough for a master level, I requested institutions throughout Latin America that teach master level subjects for media studies in English. I came up with none. Secondly, I more or less landed on McGill University in Montreal for its academic program and location in not-yet-visited Canada. Shortly before the application due date, I discovered it only accepts exchange students for the fall semester (August/September onwards). All this time I, my own limitations have been a no-tuition exchange position. If it wasn’t a money issue, I could have gone virtually anywhere. Out of desired and possible slots left, Australia and Germany rose to the challenged. I would not have minded improving my German, attended a really good university in Leipzig (2nd option) or Marburg (3rd option), and experienced life in a central European nation. But it takes heaps of effort and to get settled in a new country, and it’s hard to benefit as much from a short-term stay. Eventually the academic program, the like of Australia, the good Christian environment and of course my very good friends in Melbourne made it hard to resist placing University of Melbourne on top of my application.
Technically I have only been admitted by the University of Oslo, but there are microscopic changes that I wont be accepted by the Australian university. Before October 5, I need to submit an International Application for Uni of Melbourne – including a listing of my desired subjects. The semester goes from the very end of February through May + the exam period lasting about a month. My plan is to travel a bit on forehand, hopefully spending a few weeks in Mexico taking some Spanish classes anyway.
I think it’s a reason that I’ll end up in Australia again, as several of the wanted options were blocked outside of my control. My two semesters at La Trobe last school year just wasn’t enough. For now it just feels EXTREMELY GOOD! :)
Monday, September 26, 2005
X: Christian integrity/Kristen integritet
The nearest past has not been bubbling of enthusiasm regarding being on fire for Christ. I feel that the glow of my fundament of life has been running low. My faith is steady as a rock, but that doesn’t mean I am always “high” on the Gospel – which is something I would like to be due to the implications of the message. Throughout this time, I have witnessed to people & spoken to God, but more out of convenience since it’s a part of me, not so much out of excitement.
The recent couple of days with brain activity have let me realize that I have a solid, Christian character though. People from all the various social settings in which I appear. Lastly on Friday at a pub after practice with players from the volleyball club, it was described as “obvious” that I answered “God” as the most important part of my life. This from people I don’t know all that well, and haven’t spoken to the last year (because of my stay Down Under).
Before I left Australia I had this farewell party with friends from Chisholm College where I lived, the soccer team, volleyball team, uni and various Christian settings. During the festivity speech where held, we danced and goofed around, someone prayed for me and I spoke a bit about my faith. In the aftermath I asked a few guys with whom I haven’t been all that much, nor in typical Christian settings, if they were surprised about or altered their impression on me. They said no – these things they knew.
Generally I consider it a good sign to be myself in all situations. It generates integrity and is something I feel strengthen my self image as someone confident.
All I do know is hoping that God can use an outgoing, strong Christian, who doesn’t floor it inside these days. I think He does. I know He does. And I know I’ll swing back up there.
---
Nærmeste fortid har ikke lyst av entusiasme hva kristen bunntenning angår. Jeg føler at jeg har manglet litt gløden i livsfundamentet. Min tro står støtt som bare det, men det betyr ikke at jeg ha brent for evangeliet – noe jeg anser burde være naturlig om det jeg tror er virkelig. Jeg har snakket om Gud, bedt og tenkt, men mer når det passet seg. Men de siste dagers tankevirksomhet har latt meg innse at jeg har en solid, kristen karakter. Folk i alle de sosiale lagene jeg befinner meg i, vet at jeg er kristen. Senest fredag på puben etter trening, var det ”opplagt” at jeg svarte at det viktigste i livet mitt var Gud.
Før jeg forlot Australia hadde jeg en avskjedsfest med venner fra Chisholm College der jeg bodde, fotballaget, volleyballaget, skolen og diverse kristne sammenhenger. Underveis ble det holdt taler, det ble danset og tullet, og det ble bedt og snakket litt om min tro. I etterkant spurte jeg noen av de jeg ikke har vært så mye med, og heller ikke i kristne settinger med om de ble overrasket over hvordan jeg var. Alle svarte nei; de kjente meg fra før.
Generelt anser jeg det som et godt tegn å være meg selv i alle situasjoner. Det skaper integritet og er noe jeg føler styrker selvbildet som trygg på meg selv.
Så er det bare å håpe om at Gud kan bruke en utadvent, sterk kristen, som på innsiden ikke kjører i øverste gir. Jeg tror det. Jeg vet det. Og bedre skal det bli.
The recent couple of days with brain activity have let me realize that I have a solid, Christian character though. People from all the various social settings in which I appear. Lastly on Friday at a pub after practice with players from the volleyball club, it was described as “obvious” that I answered “God” as the most important part of my life. This from people I don’t know all that well, and haven’t spoken to the last year (because of my stay Down Under).
Before I left Australia I had this farewell party with friends from Chisholm College where I lived, the soccer team, volleyball team, uni and various Christian settings. During the festivity speech where held, we danced and goofed around, someone prayed for me and I spoke a bit about my faith. In the aftermath I asked a few guys with whom I haven’t been all that much, nor in typical Christian settings, if they were surprised about or altered their impression on me. They said no – these things they knew.
Generally I consider it a good sign to be myself in all situations. It generates integrity and is something I feel strengthen my self image as someone confident.
All I do know is hoping that God can use an outgoing, strong Christian, who doesn’t floor it inside these days. I think He does. I know He does. And I know I’ll swing back up there.
---
Nærmeste fortid har ikke lyst av entusiasme hva kristen bunntenning angår. Jeg føler at jeg har manglet litt gløden i livsfundamentet. Min tro står støtt som bare det, men det betyr ikke at jeg ha brent for evangeliet – noe jeg anser burde være naturlig om det jeg tror er virkelig. Jeg har snakket om Gud, bedt og tenkt, men mer når det passet seg. Men de siste dagers tankevirksomhet har latt meg innse at jeg har en solid, kristen karakter. Folk i alle de sosiale lagene jeg befinner meg i, vet at jeg er kristen. Senest fredag på puben etter trening, var det ”opplagt” at jeg svarte at det viktigste i livet mitt var Gud.
Før jeg forlot Australia hadde jeg en avskjedsfest med venner fra Chisholm College der jeg bodde, fotballaget, volleyballaget, skolen og diverse kristne sammenhenger. Underveis ble det holdt taler, det ble danset og tullet, og det ble bedt og snakket litt om min tro. I etterkant spurte jeg noen av de jeg ikke har vært så mye med, og heller ikke i kristne settinger med om de ble overrasket over hvordan jeg var. Alle svarte nei; de kjente meg fra før.
Generelt anser jeg det som et godt tegn å være meg selv i alle situasjoner. Det skaper integritet og er noe jeg føler styrker selvbildet som trygg på meg selv.
Så er det bare å håpe om at Gud kan bruke en utadvent, sterk kristen, som på innsiden ikke kjører i øverste gir. Jeg tror det. Jeg vet det. Og bedre skal det bli.
E: Fascinating net auctions
A couple of weeks ago I went online to look for a water-boiler. I ended up on this Norwegian auction site Qxl. I didn’t find what I was looking for in the desired price level. A few days ago I received a package from the site with the four other items I purchased instead; a hair trimming machine, a mini-basket hoop and plastic ball, a shower radio (waterproofed) and so-called push up bars (to enhance the push-up exercise). Other than the trimmer, I didn’t really need any of the items, but online auctions are extremely appealing. Especially when the prices often start at 1 krone (US$ 0.15), and don’t jump unreasonably before time is up, it’s on the verge of becoming addictive. That I paid a total of 339 kroner (US$ 51), including shipping and handling (160 kroner (US$ 25)), is absolutely acceptable. If nothing else, I got to cut my hair and got three cool Christmas presents.
A friend later provided me with a water-boiler for free :D
By the way: This online sale site Finn.no (means Find.no) has a section with give-aways for people desiring to get rid of used/excessive stuff of all kinds. Here you find anything from kittens to whole kitchen sections. Me and my housemates have gotten ourselves a TV and a new cooking oven for free through the site. The only requirement, is that we do the picking-up.
A friend later provided me with a water-boiler for free :D
By the way: This online sale site Finn.no (means Find.no) has a section with give-aways for people desiring to get rid of used/excessive stuff of all kinds. Here you find anything from kittens to whole kitchen sections. Me and my housemates have gotten ourselves a TV and a new cooking oven for free through the site. The only requirement, is that we do the picking-up.
Saturday, September 24, 2005
Journalistisk integritet eller aksjonisme?
Mest interessant i går var kanskje diskusjonen med en av journalistene på jobb i DinSide Økonomi i går. DinSide har sendt inn et høringsnotat til Stortinget. Dette er de folkevalgte pliktige til å lese for en fatning tas. Saken er om forsikringsselskapene skal åpne mer for innsyn angående regnskap og sikkerhetsvurdering – og notatet ble sendt på bakgrunn av mange leserinnlegg og saker på temaet.
DinSide er forbrukernes nettside. Leserskaren er ikke stor nok til å bli en del av det gemene offentlighetsdebatten. Vær Varsom-plakaten sier også tydelig at ”Det er pressens rett å …. avdekke kritikkverdige forhold.” (1.4) og ”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.” (1.5). Videre er det ingen som kan være helt objektiv. Pressen består av enkeltpersoner. Klassekampen er også et eksempel på en helsosialistisk trykksak. Vi brukte å ha partipresse, og alle publikasjoner har en eller annen form for agenda.
Men, jeg mener likevel hva DinSide Økonomi gjør blir å gå for langt. Selv om dette er en liten sak, som vel i grunn folk flest ønsker skal skje, er det en prinsippsak. Dette viser fravær av nøkternhet og balansert dekning. Medier er til for å gi aktører stemmer, da særlig folket mot den politiske makten. Men når mediet selv går fra å formidle meninger til å bli en politisk aktør - tar saken i egne hender, føler jeg det mister noe integritet. Protest og reaksjoner på slikt nivå er opp til politiske organisasjoner, partier og privatpersoner.
Vær Varsom-plakatens punkt 2.2 og 2.3:
2.2
2.3
DinSide er forbrukernes nettside. Leserskaren er ikke stor nok til å bli en del av det gemene offentlighetsdebatten. Vær Varsom-plakaten sier også tydelig at ”Det er pressens rett å …. avdekke kritikkverdige forhold.” (1.4) og ”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.” (1.5). Videre er det ingen som kan være helt objektiv. Pressen består av enkeltpersoner. Klassekampen er også et eksempel på en helsosialistisk trykksak. Vi brukte å ha partipresse, og alle publikasjoner har en eller annen form for agenda.
Men, jeg mener likevel hva DinSide Økonomi gjør blir å gå for langt. Selv om dette er en liten sak, som vel i grunn folk flest ønsker skal skje, er det en prinsippsak. Dette viser fravær av nøkternhet og balansert dekning. Medier er til for å gi aktører stemmer, da særlig folket mot den politiske makten. Men når mediet selv går fra å formidle meninger til å bli en politisk aktør - tar saken i egne hender, føler jeg det mister noe integritet. Protest og reaksjoner på slikt nivå er opp til politiske organisasjoner, partier og privatpersoner.
Vær Varsom-plakatens punkt 2.2 og 2.3:
2.2
”Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.”
2.3
”Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.”
Tuesday, September 20, 2005
X: Unexpectedly pleasant/Uventet trivelig
Few things are as fun as when a happening or meeting exceeds your expectations as for how amusing you will find it. It provides a feel-good atmosphere down to the gut.
This has happened to me three times in less than a week with three of fellow students at my master’s program; together group E in the subject MEVIT4000 is strong, at least strongly compelled to smile. Friday I met the gang at this restaurant/bar (Riverside), Sunday at a museum exhibition and last night for planning a presentation and a trip for the class. The common factor was the well-tuned mood.
Such things furnish promises for good times for the rest of my degree.
----
Få ting er så gøy som når en hendelse eller møtepunkt blir morsommere eller mer trivelig enn antatt. Det gir en ærlig godfølelse i hele systemet.
Dette har jeg opplevd tre ganger under en uke sammen med et knippe medelever på masterstudiet. Gruppe E i faget MEVIT4000 består av Eivind, Benedicte og Birgitte. Sammen er vi sterke, og har i alle fall sterk trang til å smile når vi er sammen. Fredag møtte jeg gjengen (minus Birgitte + Dorte fra samme faget) på Riverside, et utested nederst i Grünerløkka. Søndag så vi ”kyss frosken”-utstillinga til Nasjonalmuseet på Tullinløkka. I går kveld var det planleggingsmøte for en presentasjon vi skal ha i dag og en skrivetur klasen skal ha til Studenterhytta (i Nordmarka) 4.-5. oktober. Felles for treffene var at stemningen var rågod, og den sosiale ”avkastingen” var høyere enn antatt.
Slike ting lover godt for studiene.
This has happened to me three times in less than a week with three of fellow students at my master’s program; together group E in the subject MEVIT4000 is strong, at least strongly compelled to smile. Friday I met the gang at this restaurant/bar (Riverside), Sunday at a museum exhibition and last night for planning a presentation and a trip for the class. The common factor was the well-tuned mood.
Such things furnish promises for good times for the rest of my degree.
----
Få ting er så gøy som når en hendelse eller møtepunkt blir morsommere eller mer trivelig enn antatt. Det gir en ærlig godfølelse i hele systemet.
Dette har jeg opplevd tre ganger under en uke sammen med et knippe medelever på masterstudiet. Gruppe E i faget MEVIT4000 består av Eivind, Benedicte og Birgitte. Sammen er vi sterke, og har i alle fall sterk trang til å smile når vi er sammen. Fredag møtte jeg gjengen (minus Birgitte + Dorte fra samme faget) på Riverside, et utested nederst i Grünerløkka. Søndag så vi ”kyss frosken”-utstillinga til Nasjonalmuseet på Tullinløkka. I går kveld var det planleggingsmøte for en presentasjon vi skal ha i dag og en skrivetur klasen skal ha til Studenterhytta (i Nordmarka) 4.-5. oktober. Felles for treffene var at stemningen var rågod, og den sosiale ”avkastingen” var høyere enn antatt.
Slike ting lover godt for studiene.
Sunday, September 18, 2005
E: Real fun really easily 2
This is the second of two posts with true fun activity suggestions. Read the first part too.
¤ Dont use any punctuation
¤ Put mosquito netting around your work area and play tropical sounds all day!
¤ When the money comes out of the ATM, scream "I won. I WON!!
¤ When leaving the zoo, start running towards the carpark yelling "Run for your lives. They're LOOSE!!”
¤ Tell your children over dinner, " Due to the economy, we are going to have to let one of you go!!
¤ When at KFC, ask for a McChicken and a Big Mac!
¤ At the top of an escalator, scream to your friend: “HEY, [insert name]! The stairs are MOVING!”
¤ Dont use any punctuation
¤ Put mosquito netting around your work area and play tropical sounds all day!
¤ When the money comes out of the ATM, scream "I won. I WON!!
¤ When leaving the zoo, start running towards the carpark yelling "Run for your lives. They're LOOSE!!”
¤ Tell your children over dinner, " Due to the economy, we are going to have to let one of you go!!
¤ When at KFC, ask for a McChicken and a Big Mac!
¤ At the top of an escalator, scream to your friend: “HEY, [insert name]! The stairs are MOVING!”
Subscribe to:
Posts (Atom)