E: Agenda at work

Monday I began my very first full time job, as a journalist for the Christian magazine Agenda 3:16. Read more of me getting the job here.

The week has been full of impressions, with a vast majority on the positive side. The organization, location, tasks, pace, atmosphere and colleagues have treated me very well so far. I enjoy myself and am pretty sure this is certainly a place I think I can settle in well.

Although there are still lots of tuning in to do, and there will always be things to learn as a journalist, I feel competent and skilled for the position. I have ideas and determination, and feel that my thoughts and compositions are taken seriously. With a small editorial staff, one cannot work here without making an impact somehow.

I am a journalist by education (and maybe by nature). An ideal way of describing the job is getting paid for telling others what you have learned through meeting people, talking, doing research, and a bit of thinking. The most important thing in my life is Jesus Christ. To be a missionary is to evangelize, that is to share the Gospel message of his life. These definitions make me a writing missionary in some respects.

The magazine is very clear about their foundation and belief platform – which leaves no doubt for the reader to know where it comes from. I do not believe anyone are able to be fully objective in coverage and opinion. I rather see being square and fair in the reporting as more likely aims. And that is what we do.

Much more to come – as magazines will be published, pictures taken, travels made and revelations encountered.

Feedback and ideas can be sent to sindre.storvoll AT normisjon.no

X: Mountain high/Fjellhøyder

Last week was my shortest summer holiday. Never have I traveled so far for an vacation. Yet, the gain from my two hiking adventures was equal to an abroad trip. The days in nature with my friends Ingvill and Gunhild have been a privilege providing the restitution, motivation and reflection I wished for. To be able to turn off my cell phone with good consciousness and let the stream of data flow from within, was much satisfactory.

View the albums for some picturesque impressions.

---

Forrige uke var min korteste sommerferie. Feriedestinasjonen er også rekordnært bosted. Men utbyttet av de to vandreturene i Notodden og Krøsherad var stort som et utenlandsopphold – på sin måte. De naturnære dagene med henholdsvis Ingvill og Gunhild har vært et sant priviligeum som har gitt meg den restitusjonen, motivasjonen og refleksjonsflyten jeg ønsket på forhånd. Å kunne slå av mobiltelefonen med god samvittighet og la datastrømmen komme innenfra var komfortabelt.

”Solnedgang med hopp i (se bildeserie), etterfulgt av en fargerik himmelhvelving fra rødt til gult, og en trekvarts måne med rosaskjær var en god måte å avslutte første reisedag. Notoddens fjellpartier er nærmest uvirkelig stille. En stillhet våre behov er altfor gode på å overhøre i dagliglivets tjas og mas. En ekte norsk naturodyssé er hva jeg ville ha, og så langt hva jeg har fått”

Slik begynner mine dagboknotater på første kvelden, onsdag, under stjernene. Vi talte 31 stjerneskudd før vi krøp inn i teltet. Og verre skulle det ikke bli. Tre dager og to netter fra Norstul, nesten til Eiriksbu og tilbake ble en sann nytelse i høydemeter og friluft. Bildene gir et inntrykk. Bortsett fra at jeg er håpløst dårlig å sove i telt, og fikk ytterst få timer på øyet, er dette en tur og samtaler jeg vil huske lenge.

Hiking Notodden

Fra fredags kveld til søndag ettermiddag tilbrakte jeg tid med Gunhild. Et trivelig møte med gården og en overnattingstur til fjellsetra i passe turavstand var en god slutt på et langt tureventyr. Blåbær, dikting, Ibsen, godprat og ideer rundt kristent ungdomsarbeid i Modum var elementer jeg vil sitte igjen med. Å få inn en rulle på en norgesmester i bryting var også et høydepunkt, selv om underlaget var fjellyng og ikke noen brytematte. Gunhild har for øvrig et aktivitetsnivå på dagtid som kan minne om godartet ADHD, så det er alltid noe som skjer :)

Det ble også litt tid å til å hilse på foreldrene og være litt med søster Audrun med venninner.

Noen trykk på fotoutløseren ble det tid til her også.

Hiking Krøsherad

E: News to come

Last night I got back from my five day hiking vacation with Ingvill in Notodden and Gunhild in Krøsherad.

Today my one week summer holiday terminated with my full time job debut as journliast at the monthly mission magazine Agenda 3:16.

There are many thoughts and pics to be shared, but it will not happen today as I have lots of cathing up to do with my blog, diary, new job and other activities. But it it will come soon. For now I can say I am very pleased with the week, the hiking, the talks and the weather.

Meanwhile you can calculate your real age. Mine is 10,7 and I will live till I am close to 90 years old, as the image explains.

Those of you familiar with the Norweigan political system and langauge can see how I did in the political party calculators, supposedly revealing what party you are to go for on the upcoming local election during September 10th.

At NRK.no Venstre, KrF and Sp scored the highest, while SP, KrF and Rv were the top three candidates with Aftenposten.nos version. I have made up my mind independently of these, but the ranking are not tha farthest from the truth.

Write to you later!

Nordnorske setninger – del 5

Etter en lengre pause, har jeg nå gravd litt i hukommelsen og andres skriblerier for avdekke nye språkskatter fra den nordligste landsdelen. Jeg må påpeke at begrepene jeg anvender i disse setningene å bryne seg på, er ord jeg selv kan finne på å bruke i min egen midt-tromske dialekt. I tillegg utelukker jeg glosene jeg finner for upassende. En observasjon jeg har gjort meg siden jeg begynte dette prosjektet (se de andre fire delen ved å trykke på etikken for dialekt), er at mye av ordene som skiller seg ut fra bokmål er i kritisk art – i alle fall om man ikke kjenner konteksten og konnotasjonene.

1) Eg vill ikkje høre et knyst om at eg bongla biln.
2) Dæ va lekså så oppstanasi du sku være
3) Kainn du ikkje læmne litt fesk og vainn, så eg får meg ei tugga og en kjæft?
4) Deinn kommelpungen voidde mæ skofla på altan sjøll om dæ blei abære i hælga.
5) Eg bli både klar og sjakk av korr mykje gauling dæ kjæm ut av traintn på deinn ongen.
6) Deinn stakkars gluintn fikk blaut/sprutsjetta av å ete deinn huinngamle ostn i overigår, og har kokkelura på deinn reggelaktige utedassn mæ døra atlokt sia.
7) Du veit han bli gaillsur om du bruke ørtogførti minutt på å krakke potetn som dæ sku bli tell moill tell meitemakken.
8) Om di hiv deg ruindt, får vi tid å sile litt før du fer heim.
9) Småraiddn må lage kela om bærre eg ska passe aille i hop.
10) Kjøttskoiltn måtte rope på han Rolf på hi sida av raillsjåen førr at han hadde nævla førr mykje på fyllinga.


----


For en gangs skyld skal jeg slippe fasiten med en gang, men kun med den forutsetning at du (som ikke er nordfra) gjør et realt forsøk først :)

1) Jeg vil ikke høre et ord om jeg påførte bilen bulker.
2) Det er ikke måte på hvor opprørsk du skulle være
3) Kan du være så elskverdig å la det være litt fisk igjen, slik at jeg også kan få meg en bit og en slurk?
4) Den tullingen bedriver aktivitet med snørydderen på verandaen selv om snøen forsvant inneværende helg.
5) Jeg blir både sliten og dårlig av hvor mye vræling det kommer ut av munnen på det barnet.
6) Den stakkars gutten fikk diaré av å spise den svært gamle osten i forgårs, og har bedrevet tiden på den ustødige utendørs klossetet med døren lukket siden.
7) Du er klar over at han blir svært sur av at du bruker ustadig lang tid på å mose poteten (med en gaffel) som om du skulle gjøre det om til jord tilrettelagt for mark.
8) Om du kan gjøre deg klar på kort tid, får vi tid til å skli (i sklia/lekeapparatet) før du drar hjem.
9) De små bråkmakerne må nødvendigvis produsere uro om det bare er jeg som skal passe på alle sammen.
10) Dustehodet (kjøtthodet) måtte kaste opp på denne siden av det slitte skuret fordi han hadde tatt for mye i ting og tang på søppelfyllinga.

E: Life update august 2007

Present passes quickly. Life proceeds swiftly for those living it. We are all part of thousands of events and can only parttake in a selection. Some choose though, not to enact on more what happens to you.

I feel it is time for a brief discussion of recent and current occurrences in my existence.

Work
Today was my last shift as editorial/layout staff for the newspaper Vårt Land, for which I have been working since July 11th. I have produced a number of pages, where reading, editing, picture selecting and the actual page design have taken place. This has been a new and enriching experience, gaining lots from putting in the effort.

Attached is a sample of a news page where I composed the illustration on the Norwegian stock exchange (Oslo børs).

That I am now done is not all wonderful, as I enjoyed myself at and with the work. But it also means two things:
a) I am one week away from starting my first full time job, at Agenda 3:16
b) I finally have a week off

Summer break
The weak that began half an hour ago is my summer holiday for the year. There has been a while since my last day of uni. But since then I have been arranging and attending three weddings in addition to six weeks of work – among other things. I am good at making days become hectic, thus a need to unwind a bit.

My plans are as follows:
Monday: Work, actually. I need to catch up with my part time job with DinSide.no – where I am still employed. At night I will have a friend and her boyfriend over for an evening meal.
Tuesday: Relaxation during the day. Volleyball at night (own practice and then coaching)
Wednesday - Friday: Hiking. My good friend Ingvill Aa will be my host and guide in the wilderness of the town of Notodden.
Friday - Sunday: More hiking. My close friend Gunhild Fretland works in the Vikersund-area, and this is where I will spend my last weekend before work life kicks in for real.

All this nature arrangements are part of a need to get away from the constant bombardment of impulses, city rush and constant availability. I consider this a semi retreat with a bit of time to think, reflect, breathe and process many of the current happenings in my life.

Volleyball
Indoor training has finally begun. I have long awaited the first practice Tuesday. The players are pretty much the same, and so are the enthusiasm, intensity and companionship. The final cut has not been done yet, but I will be surprised if I did not make it as an outside hitter / libero this year too.

New this season is my role as coach. I play for the first team and train the third men’s team with a friend of mine. I feel this is a point of excitement for me, and there was heaps I wanted to share, do and say in my debut as coach for the club, OSI. I really appreciate a pedagogic role where the teaching is given only to those interested in learning and listening.

Housing
I am still on the looks for an apartment, but being fairly picky and not looking very hard. This is primarily because of high prices, rising loaning rates and a very good fellowship with my housemates.

BTW: For those still unaware: We have a house warming (innflyttingsfest) 1st of September for those keen and in Oslo. Lemme know if you wanna come. If you are on Facebook, here are some more details.

How am I?
Good, I must say. Very good. It has been a true blessing to be relieved from the constraints of studying. I have enjoyed my time with books, classes and assignments to further enhance my understanding and insight, but it has also meant a straining time with great need to be tuned in and focus – also when not at uni. To be able to do without this exertion for some time is rewarding.
Also, I enjoy meeting new people and old friends. New connections are made and ongoing ones are being lubricated.

God is also a wonderful Creator on which to base my life.

Diva-versjonen av Stavanger

Sist i sommerens artikkelserie fra norske byer gjennom profilerte personers perspektiver, er Mia Gundersen Leliënhofs utgave av Stavanger.

Artisten sang for dronningen under hennes 70-årsdag i vår, men det var langt unna klimaks for hvor energisk hennes opptredener kan være.

Se de andre sju sommerintervjuene og sakene her.

E: Pleasant foreign visits

The most important with friends from afar is the friendship. A few positive side effects are inside information from their country and/or language of origin, and a decent local guide and travel/housing tips when around.

But I also enjoy the chance of being a host, being able to show hospitality and Oslo to any newcomers to this country. I actually really enjoy (tour) guiding, and would not mind trying it professionally for a period of time. Whenever there are tourists in the city walking around looking lost with their maps, I feel a need to inquire I can offer any directions and/or tips. Anywho, the two recent visits were Peter Goatz and Yolanda Narvaez.

Peter and I were senior students and varsity volleyball players at Chaparral High School in Las Vegas. I have not seen my friend since I came back to visit Vegas last time in 2003. But it did not feel awkward, but rather cool to once again see an example of that time and distance are not necessarily causing the fracture in a friendship.

The tall American is a couple of years away from completing his law degree. This summer he did a summer course at Oxford, England, and had the chance to travel around a little bit. From Monday to Wednesday of last week, he paid Norway a visit. We did the (for me) normalized sightseeing of the city, took photos, ate, played a little tennis, while chatting for most of the stay.

It has been about the same time since I met my Swedish friend Yolanda last, during a brief Stockholm visit some years back. We met at first during a language course in Bournemouth back in the summer of 1998. As she came to town to visit her brother over last weekend, we managed to spend some hours Saturday night to catch up, walk around and hang out at a café in the city.



These meets were most agreeable, the awkward silence or lack of contact did not appear.

Who’s up next? Any friend who wanna come are most welcome. To host fellow citizens is naturally also something, of which I am in favor.

X: Emotion fatiuge/Emosjonsfattigdom

English version to come soon

Blasé and cold, or strong and balanced. There are many ways of describing absence of emotions in a person. I am such a emotion fatigued individual. I am a man whose feeling oscillation is rare, but with a graph generally marking steady doing great line. I am rarely ecstatic or mad, and never depressed for a considerable length of time. I have a full register of emotions, but utilize it more sparingly than most my peers.

I do not call this a defect or claim that a certain dosage of emotional trumpeting makes life better or worse. But sometimes I wish I could be more emotionally “unbalanced”; meaning more often cry when the action is an appropriate reaction, and more genuinely when times are smiling. That I am little nervous and scared just on the odd occasion are fine qualities to keep.

This “wish” is for my own expression only. I believe I handle the social context all right. To be present as support, listener or chatting mate when someone’s down, does not imply a necessity for feeling what the other person feels, but rather be able to provide the needed words, time, hug or distance.

Finally I need once again to stress that I do not question whether or not I am happy with who I am. I am happy with being Sindre. Out of curiosity, if nothing else; how does one become more emotional anyway? A theory is flat out to sleep less. The times I am the most exhausted, I also tend to tear or laugh more frequently. Other suggestions?


---

Blasert og kald, eller sterk og avbalansert. Det er mange måter å beskrive fravær av følelser i en person. Jeg er et slikt emosjonsredusert individ. Jeg er en mann hvis svinginger på det emosjonelle plan er relativt sjeldne, men lista/grafen er som oftest plassert høyt oppe. I få tilfeller er jeg i ekstase, men heller aldri i langvarig sinne eller depresjon. Jeg kan spille på hele følelsesregisteret, men gjør det sjeldnere enn jeg har inntrykk mange andre åpne mennesker gjør.

Jeg vil ikke kalle det en defekt eller å si at en viss dose emosjonell utbasunering gjør noen tilværelser verre eller bedre. Men i tråd med at gresset kan være grønnere på den andre siden – og uansett hva som er rett/galt og hvordan jeg er eller var – kunne jeg på en måte tenke meg å være hakket mer i emosjonell ”ubalanse” enn jeg er i dag. Det betyr å gråte mer, når jeg skjønner det ville være en riktig reaksjon. Eller å le mer inderlig og lenge i lystigere lag. Utfordringer er hvordan og om det lar seg gjøre. Det at jeg ikke er så nervøs eller skal mye til å skremme meg, har jeg ikke behov for å gjøre noe med.

Når dette er sagt, er ønsket primært tilsiktet egne behov for følbart utløp. For i den sosiale konteksten klarer jeg meg godt. Jeg har grei emosjonell innsikt. Med det mener jeg evnen til å se andre tilstand og/eller respondere med passende reaksjon eller respons. Å være til stede som støtte, lytter eller samtalepartner til noen i uføre, er det ikke nødvendigvis slik at man må føle det samme som personen med problemer, men heller at man evner å gi de ordene, tiden, armkroken eller avstanden som behøves.

En liten avstikker er det med at jeg kjenner meg mest nyttig i situasjoner der det er
utfordringer eller alt ikke er helt optimalt. Et sted hvor alle er bare glade og fornøyde har på en måte ingen behov for hjelp eller assistanse, og gjør at jeg kan føle meg litt overflødig. Dette er ikke det samme som å si at jeg ikke har det bra, for jeg er stort sett tilfreds og glad brorparten av døgnet, som nevnt.
Jeg må til slutt understreke at dette ikke setter spørsmål med hvorvidt jeg er tilfreds med måten jeg er på. Jeg er gald for den jeg er. Men det er enkelte ganger man ønsker ting var annerledes enn utgangspunktet – noen ganger også av ren nysgjerrighet.

Så hvordan bli man eventuelt mer emosjonell? En teori er rett og slett å sove mindre. De gangene jeg er minst opplagt, har jeg også lettere for å ta til tårer eller latter. Andre forslag?

Godt skodd?

Bildet er hentet fra nettsiden til Kunstnersenteret i Buskerud.

Jeg har mange tanker for tiden, men har hatt få dager til å klapre de ut på macen. Livet har mange ting fore og dagene er sammenføyde av gjøremål, men stressa kjenner jeg meg ikke.

Dagens tanke tar for seg sko. Jeg er for tiden på jakt etter en form for regntette tursko, kanskj av typen marsjstøvler. Denne søken etter fottøy skapte satte noen hjerneceller i sving i det jeg åpnet skapet og så de parene med sko som allerede sto parat. Hvor mange sett behøver man egentlig av dette bevegelsesfremmede eller komfort-skapende hjelpemiddelet? I visse områder på kloden er sko ikke en del av påkledning enten på grunn av kultur, behov og/eller økonomiske forutsetninger. En del av parene og typene er noe som har kommet i de senere år, særlig i vestlige land, som ingen tidligere har hatt trangen til å investere i. På den ene siden kan det skylde at folk ikke hadde tilgang på, ikke visste om at det fantes, eller at det faktisk ikke fantes. På den andre siden er det snakk om et behov man ikke kjente til. Hvorvidt noe slikt skapes av hva andre gjør eller hva man faktisk har bruk for er interessant.

Det jeg kan slå fast, nokså nærme det reelle tallet, er hvor mange sko jeg selv eier. Dette ble særlig interessant i det en arbeidskollega røpet at hun eide omtrent 70 par sko.

Her er Sindres utvalg:

Oslo (der jeg bor)
* Sandaler
- Inne (puma)
- Ute (ecco)
* Vintersko (sorte)
* Gummistøvler
* Sport
- fotballsko gress
- fotballsko inne
- vollleyballsko (asics)
- joggesko ute (asics)
- skisko
Finsko (sorte)

2x utslitte sneakers (for maling etc)

Sum: 10 (+2)

Brøstadbotn (hjemme der jeg kommer fra)
* Innesandaler
* 2x tøfler (inkludert et par australske "mokkasiner")
* Finsko (brune)
* Joggesko (nike)

3x utslitte joggesko (kanskje flere på loftet)

Sum: 5 (+3)

TOTALT
15 (+5)

Jeg eier altså mellom 15 og 20 par fottøy. Hva med deg?

Jørn Hoel er en hund etter pølser

Mer om den nordnorske artisten og hans tanker om, tips til, og minner fra Tromsø om sommeren, finner du på i denne artikkelen.

Mer stoff fra DinSide.no med min byline, finner du her.

X: Kjartan wedded/slo på ring

My good friend Kjartan promised life-long well-keeping of Mari Helene whom he married Thursday. The wedding celebration site, Trandberg gård, in the inland city of Gjøvik had an amazing view of mountains, forrest, the grand river Mjøsa and the city itself. The ceremony was solid, the dinner pleasant, the fellow guest a delight, and the the entertainment tasty. There is strong growth of musical, friendly and creative resources amongs the two family threes, which blossomed throughout the day and night.

The reason for the unorthodox choice of day was a double-booking from the wedding site’s management. Fortunately the change of time (which happened only about a month ago) did not prevent any of the invited of showing up. My contribution consisted of filming during the dinner, reading a self-composed poem, socialising and enjoying myself.

A few of the pictures are available below

Kjartan & Mari Helene wedding 02.08.07

---

Kjartan og Mari Helene lovet hverandre evig troskap torsdag, og de virker alt annet enn bekymret. Tranberg gård på Gjøvik må være en av de flotteste lokasjonene for å forette festen til den hellige og herlige ekteskapinngåelsen. Utsikt over fjellene, skogene, Mjøsa og byen er fremragende. Middagen var hyggelig, vigselen var solid, medgjestene slo an, og underholdningen smakte. De gror mye musiske, vennlige og kreative ressurser i de to familienes slektstre (samt deres venner), som fikk blomstre i løpet av dagen og natta. Mitt indre blir opprømt i bryllup når jeg opplever hvor passende de to ektefellene er for hverandre. Det frigjorte paret stutrer av vitalitet og livsglede, som sammen gir en herlig ressonans av energi.

Årsaken til den noe uortodokse dagen var en dobbelbooking fra tilholdstedets side, som førte til en framskynding, heldigvis uten å forhindre noen av gjestene i å komme. Selv bidro jeg med å filme innslagene under middagen og lire av meg et dikt under underholdningen, som inneholdt 64 ord som rimte på hverandre.

Et utvalg bilder finner du ved å trykke på albumet ovenfor.

Et stort PS er besøket og overnattingen dagen i forveien hos min venninne Ingrid Langen, jeg ble kjent med som medboer i Lagskollektivet fra 2002. Det var koselig å samle noen tråder med min svært oppegående og hjertevarme kamerat – som nå jobber som fødselslege ved Gjøviks sykehus.