X: Soon a brother-in-law/Snart svigerbror

Wednesday will be remembered for a phone call vibrating a tad passed 11 pm: My little brother, Jørgen, had just proposed!!! Next summer he’s getting married to his lovely Ingunn Sofie! Even when most people close to him were expecting it, it is still impossible to refer from being utterly thrilled! Being his jokey self, one of the first thing he said was: Start preparing your speech! One can get speechless of less.

Although it’s odd that one’s little brother is getting married, walking significant steps, before one does it oneself, has gradually lost its importance. Nowadays we are just happy on each others’ behalves. The fact that he is considerably taller than myself has been harder to deal with =)

This breaking news, which I have not been allowed to pass on before today, comes in a wedding peak season.

In July I was a female friend’s, Marit’s , best man in her wedding with Tor.

March 4, I will be a groomsman of James in Melbourne; my best Aussie friend.

July 1 I will be serving for my childhood friend John Olav & wife-to-be Rannveig, a couple living in the very same building as myself these days.

Another friend of mine in Oslo, Kjartan, kneeled a couple of weeks ago.

My best friend, Thor Oskar, is seriously involved with his girlfriend, and I predict that the rhetorical yes/no-question will pop in near future.

But this week, it’s all about my little brother stepping up.

----

Onsdag huskes for en telefonsamtale som ringte inn like etter klokka 23: Min lillebror, Jørgen, hadde fridd og skal gifte seg til sommeren med sin kjære Ingunn Sofie!!! Få i den nære omkrets vil oppleve dette som noen bombe, men gleden kan likevel ikke holdes tilbake. Noe av det første han sa var: - Nå må du bare begynne å skrive tale. Man kan bli målløs av mindre. =)

Selv om det er rart at min lillebror gifter seg før jeg gjør det, har det med årene blitt mindre og mindre fokus på hvem som gjør hva først. Nå gleder vi oss bare på hverandres vegne. Det at han er betydelig høyere har vært mye vanskeligere å akseptere.

Dette kommer i en tid med mange giftemål på gang.

I sommer var jeg forlover til min barndomsvenninne Marit som giftet seg med kjernekaren Tor.

4. mars er jeg i giftefølget, såkalt groomsman, til James Punton, min beste australske venn i Melbourne.

1. juli serverer jeg for John Olav og Rannveigs bryllupsgjester, barndomsvenn med kommende fru som bor i samme bygg.

En nordnorsk kompis bosatt i hovedstaden, Kjartan, gikk på kne for få uker siden.

Min beste venn, Thor Oskar, er dypt inn i forholdet til sin kjæreste Kristin og jeg tror tampen brenner for når det retoriske ja/nei-spørsmålet fyres av.

Og nå altså min kjære bror.