Sverige-Norge teorier fra en svenske

I Norge er vi lidenskaplig opptatt av å disse svenskene med anledning. Selv har jeg svært gode relasjoner til söta bror og anser svensker som veldig oppegående og kule, men kunne ikke dy meg for å le da jeg så den siste Lotto-reklamen på TV.

Jeg valgte også å sende den til Gustaf Andersson, den superkule svensken som skal gifte seg med min gode venn Camilla første helga i august. Her skal jeg være värd (svensk utgave av toastmaster) sammen med Gustafs bror Emil.

Uansett, Gustafs respons på min morsomhet var så bra og fascinerende at jeg ba om lov til å gjengi den (i sin helhet) her i min blogg. Dette fikk jeg lov til. Dette er nok første gang jeg har en slags gjesteskribent. Veldig stas. Les, lær og tenk.

Ja, den var kul... Men kanske du ler mer än mig? Jag har en teori. Hör här:

Det verkar som om fler norrmän överlag är mer förtjusta att skämta om Sverige än tvärtom?? Norrmän tänker oftare på Sverige, än vad svenskarna tänker på Norge, om man säger.

Norge har ju bara hav västerut, och gränsen till Finland är för de flesta norrmän långt borta, och gränsen mot Ryssland är så liten, och ännu längre borta för Ole Norrman. ALLTSÅ är Sverige den stora (dubbel befolkning i jämförelse) och närmast enda grannen till Norge. Det verkar som på mig att norrmäns relation till Sverige och svenskarna är otroligt mycket större än tvärtom. Om man ska vara helt ärlig, alltså.

-Det är få norrmän som aldrig har varit i Sverige.
-Alla har åtminstone sett svensk TV, eller hur?
-Det finns mycket svensk arbetskraft inom många olika sektorer, i Norge.

Sverige har inte Norge i fokus, alls lika mycket som tvärtom.
Sverige har tre grannländer, som alla är lika levande. Eller kanske är Norge den minst levande grannen i Sverige? Jag vet inte...

Sverige har en högst levande granne i öst; Finland. -Finländarna är den största invandrargruppen i Sverige, och det vill inte säga lite (om man nu ska jämföra antalet invandrare man tar emot i Sverige i jämförelse med sina grannländer...). Många talar också finska.

Många svenskar har antingen besökt Danmark, eller rest igenom Danmark på väg ut i Europa. Idag sitter Sverige och Danmark ihop med en bro.
Och så Sveriges relation till Norge. OM man ska resa någonstans i världen, så måste man aldrig åka via Norge. Kommer man till Norge, så kommer man dit, eftersom det var destinationen för resan.

Som barn minns jag tre-fyra program från Norge. -Fleksnes, Fredrikssons fabrik, och Bröderna Dahl, tror jag det hette. Du kan helt säkert räkna många fler, svenska.
Som barn var jag aldrig i Norge. 1996 var jag första gången här, och då var jag i Oslo + Hamar (Hedmarkstoppens folkhögskole) och sjöng med PK-Gospel, från min kyrka hemma. 2:a gången jag var i Norge, var på semester i Narvik 2000, med en kompis (2 dagar).
Sen finns det ju knappt arbetskraft i Sverige, som kommer från Norge. Någon gång då och då möter man folk därifrån...

ALLTSÅ. Sveriges relation till Norge, är ca 1/3 så stor och levande, som Norges relation till Sverige. Möjligtvis att det har fått lite mera uppsving på senare år, med fler svenskar som kommer hit och jobbar. Och därmed bygger relation till Norge, som sedan smittar av sig på folk därhemma....

Jag för min del, vill säga att jag älskar Norge! Även om jag har en del åsikter om hur man gör saker och ting här, så tycker jag i det stora hela att det är ett fantastiskt land, med människor som är fokuserade på att leva, njuta av livet och vara tacksam, ännu mer än man är i Sverige!

Det var kvällens tankar! Hoppas du förstod min ironi mellan raderna.

E: Red soccer dream coming through

Liverpool FC will come visit Oslo on August 5th to play the Norwegian elite league soccer team Vålrenga at the national stadium of Ullevål. And I will be in the stands!

I have been a Liverpool fan since I saw a poster of John Barnes at my neighbors in 1989 – then aged 7. I have fantasized about visiting the harbor city to see the Merseyside team ruling Anfield Road, but never went. Fortunately this fall I will finally see the Reds play live.

The match sold out today, as I was one of the last people to secure one of the 25,000 seats in the stadium. As the various supporter clubs (of which I the last few years have no longer been a part), sponsors and others have purchased tickets since Friday, the remaining 8,500 tickets were released on the internet at 9 AM this morning. I logged on and had to stand in an online line for 2,5 hours (!) before being able to purchase a ticket. I was supposed to buy three, for a friend and a colleague, but could only find a single seat left and could not let the chance slip away. Liverpool.no reports that there were 100,000 log-ons to the ticket site billettluka.no today.

Maybe I will go to the stadium by myself, but I will never walk alone. Liverpool supporter club estimates that up to 18,000 of the people in the crowd will cheer for the English team.

X: Uncle Dre / Onkel Sindre

I am hereby officially an uncle! The newborn Silas had his first glimpses of the outer world at 9:08 PM. 3586 grams portioned out over 51 centimeters. One week prior to due date. The early labor came unexpected, but not unwanted. This is way odd, but simultaneously very pride-filling.

I met the little fellow with his parents today: my sister-in-law and little brother (aged 23). As the minutes flew away in the hospital, the joy of taking part in this great wonder kicked in. I enjoy being an uncle.

Read more about Silas here.




---

NÅ er jeg onkel! Kl 21:08 kom Silas til verden. 3586 gram fordelt på 51 centimeter. En uke før terminen. Uventet tidlig, men ikke uønsket tidlig. Utrolig rart, men utrolig stas.


Jeg møtte Silas med foreldre i dag: min svigersøster og min lillebror. Ettersom minuttene på sykehuset raste avgårde (tida flyr når man stortrives), gikk det gradvis litt opp for meg hvor stort det er å ta del av dette mirakelet det er at barnkommer til verden.


Les mer om ultralydtida her.

X: Everyday wringing / Hverdagsspekulasjoner 6

* I like paradoxes. One of them is the ability many of us have to spend heaps of energy hiking through the wilderness and scenic nature just to view and photograph the urban civilization/constructions.

* The Euro 2008 soccer championship is on a roll. The referees have a tough task making the right decisions. The thing I ponder upon though, is what the referees do the rest of the week – outside the big tournaments. It is limited how much they can train, study the teams and rules in front of every match. I suppose they have a second job, but who knows?

* I find having visual contact with someone makes a vast difference in terms of how the communications is valued. The saying goes that a picture speaks more than a thousands words. Can this idea be transferred to say that a look speaks more than a thousands thoughts or that a visual image correlates to a thousands words in one’s brain? I just raise the question.

---

* Turer ut i naturen er balsam for sjelen og sukker i grøten. Men mang en gang bruker man ironisk nok veldig mye energi på å komme seg ut og opp i landlige omgivelser, gjerne fjellpartier, for å se ned på urban bebyggelse. Eller at det man tar bilde av på fjelltur er byen man har tilbakelagt.

* Fotball-EM er i gang for fullt. Jeg har sett flere kamper enn jeg trodde foreløpig og trives egentlig bra med det. Men en ting som ble tatt opp under en kamp i går var følgende: Hva gjør egentlig fotballdommerne resten av uka utenom mesterskap? Det er begrenset hvor mye kampanalyse, regelstudier og trening som kan gjennomføres. Og en elitedommer har nok lite lyst å dømme lavere divisjoner eller aldersbestemte lag. Jeg antar de har vanlige jobber ved siden av, men hvem vet?

* På lørdag var jeg på en koselig utflyttingsfest. Det ble lite tid til å snakke med verten som inviterte meg, Åshild. Det slo meg dog at det av vi møttes, sa hei og hadde visuell kontakt utgjør en vesensforskjell uavhengig av hvor mye man prater. Det heter seg at et bilde sier mer enn tusen ord. Kan man overføre dette til å si at et blikk sier mer enn tusen tanker eller at en avbilding på netthinna generer mer enn tusen ord i hjernen? Jeg bare spør, men det ga i alle fall mening akkurat der og da. Dette tror jeg i alle fall gjelder folk man ikke har truffet tidligere og/eller fatter interesse for.

E: Divine drip 17

From Purposedrivenlife.com, I present to you some brief devotional lines loaded with punch.

Family first. The first family is God the Father, Son and Holy Ghost. We are created by and for family life, biologically and spiritually. Keep that in mind.

God sees our past, present AND future. We can only see backwards and upwards – to God. Knowing he is in control, and seeing how things worked out for all Biblical figures from Moses to Paul (who did not see any farther ahead themselves), we can take comfort in him who is in control. Read about the God-eye view.

We (Christians) don’t save anyone. Only Jesus saves. Our calling is to love God and our neighbors. Read about how we are to live by and with our fellow human beings, not to see them as targets or projects.

Why do we all have different passions? So everything that’s supposed to get done will get done. Do not feel guilty about not getting excited about everything. As the devotional is not present in the archives, I will paste one of the central paragraphs here.

No one has to do everything; no one can. It is up to us to find out where we fit and what God put us here to do. Soon you will be just as passionate about something because it’s your thing. This is the way it’s supposed to be. We only get frustrated when we forget this and try and take on everything, or get so overwhelmed that we take on nothing at all.

E: A missionary at work

During a prayer session with my two flatmates last week, it struck me that I am a missionary. I am not referring to the general command for all Christian to share their faith:

Go into all the world and preach the good news to all creation (Mark 16:15)

Nor did I directly think of the fact that I am on the payroll of a mission organization. But the magazine I work for, Agenda 3:16 (owned by the organization), has a stark purpose, both in its name (referring to John 3:16) and in its mission purpose to enlighten people about religion, and the Christian faith. In other words: offer more people an opportunity to invite the risen Lord Jesus Christ into their life.

This makes me a missionary, compiling my full time job. Additionally I can use my profession, my skills and my interests doing so. I am a journalist and a photographer working with all professional work ethics and journalistic independence intact.

I have not declined the idea of serving abroad one of these years, but for now I work as a missionary – in Oslo. This is not a revolutionary idea, but became a positive reinforcement for the aim and purpose of my presence at my current employer.

E: Summer of ’08

Picture taken from Nothing is permanent except change

Oslo’s spring has been blessed with temperatures for the following season and summerly beems for the last couple of weeks. Summer is near. While my agenda is to be, not do. But where being will take place is close to decided. In short: Weddings, grade school reunion and the Czech Republic.

Week 27: Last week of work. Friday I fly to Bodø to attend my cousin Norvald’s wedding the day after. Sunday June 29th is labour day for my sister-in-law. Silas is set to be born then (in Oslo). I keep heading up north though, driving home to Brøstadbotn (my home town) with my sister.

Week 28: Summer in Brøstadbotn (Dyrøy kommune, Troms fylke/region). Saturday, July 5th, I will take part in the 10-year reunion of my grade school class (year of 1998). Everyone will not be able to make it, and tragically two of our class mates have passed away (RIP), but I believe all wish to be there – and many will come in remembrance of those early year of education, fellowship and friendships.

Week 29: From Tromsø I fly to Bergen Tuesday July 8th to prepare for the honourable task of being the best man in my friend Sathees’ wedding. The Sri-Lankan born buddy will marry his Judina on July 12th. The following day I return to Oslo by train.

Week 30: Finally get to see my nephew Silas. I also plan to work a bit Monday through Thursday. Friday (July 18) I fly to the Czech republic with my best friend, Thor Oskar. None of us has been to the central/eastern European country, and it has been a long time since just the two of us travelled together. This summer he has received an approved leave of absence from his lovely wife Kristin, and us two childhood pals will go explore new land. I also have a friend from Australia, Luke, staying up north in the city of Liberec, which we will hopefully go see.

Week 31: After returning to Oslo July 24th, I am invited down south in Norway for a barbeque on the day after and the wedding ceremony on the Saturday for my friend and a former student college mate in Daniel. I am still undecided about going.

Week 32: Back to work. But I will expand the weekend somewhat with yet another wedding on the island of Senja in the honor of my firend Camilla and her Swedish prince Gustaf. I am happily chosen to be their host (the Swedish equivalent of toastmaster).

Uorden for å få kontroll?

Hjernen kan lignes med en bingoklode full av små kuler i konstant rotasjon. Innimellom popper en ny tanke inn bevisstheten. Eksterne omstendigheter er ofte utløsende årsaken til disse interne oppdagelsene. En opplevelse lørdag ble et slikt triggerpunkt for egen del.

Jeg syklet til Frognerseteren for å gå på tur til et nærliggende vann i Nordmarka med mine to medboere og tre andre venner – som alle skulle overnatte under åpen himmel. Etter mørkets frembrudd forlot jeg, som planlagt, de andre for å returnere tidlig og sove hjemme. Jeg er så langt fra mørkeredd, ei heller bekymret for friluft, men jeg er ingen god sover. Fra jeg var liten, har det vært en utfordring å sovne – spesielt på fremmede steder, i nye senger og særskilt på gulv, på bakken innenfor eller utenfor et telt. Underlag og lyder har vært utslagsgivende. Gjennom turneringer i ymse gymsaler og klasserom, skogsturer i telt og generelle overnattingsbesøk, har jeg konstatert en mistrivsel med det ikke å få sove når andre rundt en gjør det.

Argumentasjonen for å forlate den trivelige gjengen rundt bålet lørdag, var at jeg stilte meg tvilende til å få sove noe særlig OG at jeg hadde en del ting på programmet dagen derpå. Dette var begge sanne momenter, men ble også opprivende for tankespinnet på vei hjem.

1) Søvn
A: Jeg sover nok bedre i telt/ute enn før. Men med en søvnmanglende historie har jeg opparbeidet meg en innstilling og innbilning om at våkingen vil fortsette å gjenta seg. Følgelig har jeg unngått en del sjanser til å teste det empirisk, uten at det nødvendigvis stemmer.
B: Jeg trenger ikke mye søvn. Dette gjør at en natt ute med minimalt med søvn ikke nødvendigvis er noe jeg tar videre skade av – selv om det kan være aldri så kjipt å prøve å sove uten å få det til.

2) Gjennomorganisering
Jeg har full oversikt over min tidsplan og er svært god til å fylle den til fulle. Jeg kan booke inn flere avtaler om dagen, og får til å møte alle. Jeg har en slags innebygd trang til fremdrift og effektivitet, og blir fort utålmodig i settinger som ikke er målbart ”produktive” – særlig om de varer i lengre tid. Dette er nok grunnen til at cirka aldri er den siste som forlater en fest (selv om de ofte naturlig nok har utspilt sin hensiktsmessige rolle lenge før den tid) og, som i dette tilfellet, ikke er den som overnatter der hvor søvnplanlegging er uvisst. Men jeg vet godt at det å være produktiv kan ligge vel så mye i det å være som det å gjøre. Jeg tror utfordringen min er like mye det å ikke måtte ha kontrollen. Ikke måtte være effektiv og produktiv bestandig. Hva om jeg snur døgnet på hodet og «roter til» påfølgende dag? Hva om jeg ikke får gjort alt jeg hadde booket inn en dag? Hva om jeg bare er litt? Nå setter jeg ting på spissen, men det er greiere å forholde seg til og forklare.

3) Ry
At jeg er med på det meste, men ikke alltid fullt og helt, eller hele veien, kan nok gi meg et stempel av å være noe sær. Akkurat det bryr jeg meg lite om. Jeg må få lov til å være meg selv, men vil selvsagt kunne komme til andre slutninger om hvordan jeg bør være – noe dette innlegget er et døme på.

4) Konklusjoner
A: Jeg skal sove mer ute/borte for å sjekke et håp om at jeg er blitt en bedre sover
B: Jeg skal gi mer slipp på kontrollen, på effektivitetstrangen, for et skikkelig grep på livet – slik jeg tror jeg vil ha det.
C: Jeg er meg, og det vil jeg fortsette å være – hva nå enn det er eller blir.
D: Jeg har det bra, altså, bare så det er skrevet. Et innlegg som dette, utforsker fragmenter i en tilværelse jeg primært opplever som begeistringsladet.

E: Online clips 30

Five filmed objects may set your creativity, abdomen (if laughing) or emotions in motion.

Have you tried Guitar Hero yet? The world record holder has, and the way he plays seems as if he has never done anything else.

The world strongest dad is a video tribute to the father who completed heaps of marathon and iron man-like competitions with and for his paralyzed son - finishing far better than average. Read the story and watch the touching video.

The following video also has a bit of touch, but then more in terms of full contact between a reporter and a snow sledge.

Beat boxing is cool. Literal beat boxing is funny. See the creative clip here.

America has got talent. And the best one has got the ability to make you wonder how on earth you can cut a man in half and make it look like it is for real.