It’s official; I will undertake next semester as an exchange student at University of Melbourne! The most pleasant news was received in letter form today, which I received and opened right before noon. I took my time, and had to kneel down on the floor – that’s how tense I was. It was with great excitement I revealed the words saying I had a place in Australia.
With precious few exceptions, I have kept dead silent about the application process for anyone Down Under up till today. I did not want to create any anticipation (or fear) in anyone for no reason – I didn’t know if I was going to get the position or not.
At prompt, I desired to study in Mexico to improve my Spanish. As my Spanish is not good enough for a master level, I requested institutions throughout Latin America that teach master level subjects for media studies in English. I came up with none. Secondly, I more or less landed on McGill University in Montreal for its academic program and location in not-yet-visited Canada. Shortly before the application due date, I discovered it only accepts exchange students for the fall semester (August/September onwards). All this time I, my own limitations have been a no-tuition exchange position. If it wasn’t a money issue, I could have gone virtually anywhere. Out of desired and possible slots left, Australia and Germany rose to the challenged. I would not have minded improving my German, attended a really good university in Leipzig (2nd option) or Marburg (3rd option), and experienced life in a central European nation. But it takes heaps of effort and to get settled in a new country, and it’s hard to benefit as much from a short-term stay. Eventually the academic program, the like of Australia, the good Christian environment and of course my very good friends in Melbourne made it hard to resist placing University of Melbourne on top of my application.
Technically I have only been admitted by the University of Oslo, but there are microscopic changes that I wont be accepted by the Australian university. Before October 5, I need to submit an International Application for Uni of Melbourne – including a listing of my desired subjects. The semester goes from the very end of February through May + the exam period lasting about a month. My plan is to travel a bit on forehand, hopefully spending a few weeks in Mexico taking some Spanish classes anyway.
I think it’s a reason that I’ll end up in Australia again, as several of the wanted options were blocked outside of my control. My two semesters at La Trobe last school year just wasn’t enough. For now it just feels EXTREMELY GOOD! :)
Tuesday, September 27, 2005
Monday, September 26, 2005
X: Christian integrity/Kristen integritet
The nearest past has not been bubbling of enthusiasm regarding being on fire for Christ. I feel that the glow of my fundament of life has been running low. My faith is steady as a rock, but that doesn’t mean I am always “high” on the Gospel – which is something I would like to be due to the implications of the message. Throughout this time, I have witnessed to people & spoken to God, but more out of convenience since it’s a part of me, not so much out of excitement.
The recent couple of days with brain activity have let me realize that I have a solid, Christian character though. People from all the various social settings in which I appear. Lastly on Friday at a pub after practice with players from the volleyball club, it was described as “obvious” that I answered “God” as the most important part of my life. This from people I don’t know all that well, and haven’t spoken to the last year (because of my stay Down Under).
Before I left Australia I had this farewell party with friends from Chisholm College where I lived, the soccer team, volleyball team, uni and various Christian settings. During the festivity speech where held, we danced and goofed around, someone prayed for me and I spoke a bit about my faith. In the aftermath I asked a few guys with whom I haven’t been all that much, nor in typical Christian settings, if they were surprised about or altered their impression on me. They said no – these things they knew.
Generally I consider it a good sign to be myself in all situations. It generates integrity and is something I feel strengthen my self image as someone confident.
All I do know is hoping that God can use an outgoing, strong Christian, who doesn’t floor it inside these days. I think He does. I know He does. And I know I’ll swing back up there.
---
Nærmeste fortid har ikke lyst av entusiasme hva kristen bunntenning angår. Jeg føler at jeg har manglet litt gløden i livsfundamentet. Min tro står støtt som bare det, men det betyr ikke at jeg ha brent for evangeliet – noe jeg anser burde være naturlig om det jeg tror er virkelig. Jeg har snakket om Gud, bedt og tenkt, men mer når det passet seg. Men de siste dagers tankevirksomhet har latt meg innse at jeg har en solid, kristen karakter. Folk i alle de sosiale lagene jeg befinner meg i, vet at jeg er kristen. Senest fredag på puben etter trening, var det ”opplagt” at jeg svarte at det viktigste i livet mitt var Gud.
Før jeg forlot Australia hadde jeg en avskjedsfest med venner fra Chisholm College der jeg bodde, fotballaget, volleyballaget, skolen og diverse kristne sammenhenger. Underveis ble det holdt taler, det ble danset og tullet, og det ble bedt og snakket litt om min tro. I etterkant spurte jeg noen av de jeg ikke har vært så mye med, og heller ikke i kristne settinger med om de ble overrasket over hvordan jeg var. Alle svarte nei; de kjente meg fra før.
Generelt anser jeg det som et godt tegn å være meg selv i alle situasjoner. Det skaper integritet og er noe jeg føler styrker selvbildet som trygg på meg selv.
Så er det bare å håpe om at Gud kan bruke en utadvent, sterk kristen, som på innsiden ikke kjører i øverste gir. Jeg tror det. Jeg vet det. Og bedre skal det bli.
The recent couple of days with brain activity have let me realize that I have a solid, Christian character though. People from all the various social settings in which I appear. Lastly on Friday at a pub after practice with players from the volleyball club, it was described as “obvious” that I answered “God” as the most important part of my life. This from people I don’t know all that well, and haven’t spoken to the last year (because of my stay Down Under).
Before I left Australia I had this farewell party with friends from Chisholm College where I lived, the soccer team, volleyball team, uni and various Christian settings. During the festivity speech where held, we danced and goofed around, someone prayed for me and I spoke a bit about my faith. In the aftermath I asked a few guys with whom I haven’t been all that much, nor in typical Christian settings, if they were surprised about or altered their impression on me. They said no – these things they knew.
Generally I consider it a good sign to be myself in all situations. It generates integrity and is something I feel strengthen my self image as someone confident.
All I do know is hoping that God can use an outgoing, strong Christian, who doesn’t floor it inside these days. I think He does. I know He does. And I know I’ll swing back up there.
---
Nærmeste fortid har ikke lyst av entusiasme hva kristen bunntenning angår. Jeg føler at jeg har manglet litt gløden i livsfundamentet. Min tro står støtt som bare det, men det betyr ikke at jeg ha brent for evangeliet – noe jeg anser burde være naturlig om det jeg tror er virkelig. Jeg har snakket om Gud, bedt og tenkt, men mer når det passet seg. Men de siste dagers tankevirksomhet har latt meg innse at jeg har en solid, kristen karakter. Folk i alle de sosiale lagene jeg befinner meg i, vet at jeg er kristen. Senest fredag på puben etter trening, var det ”opplagt” at jeg svarte at det viktigste i livet mitt var Gud.
Før jeg forlot Australia hadde jeg en avskjedsfest med venner fra Chisholm College der jeg bodde, fotballaget, volleyballaget, skolen og diverse kristne sammenhenger. Underveis ble det holdt taler, det ble danset og tullet, og det ble bedt og snakket litt om min tro. I etterkant spurte jeg noen av de jeg ikke har vært så mye med, og heller ikke i kristne settinger med om de ble overrasket over hvordan jeg var. Alle svarte nei; de kjente meg fra før.
Generelt anser jeg det som et godt tegn å være meg selv i alle situasjoner. Det skaper integritet og er noe jeg føler styrker selvbildet som trygg på meg selv.
Så er det bare å håpe om at Gud kan bruke en utadvent, sterk kristen, som på innsiden ikke kjører i øverste gir. Jeg tror det. Jeg vet det. Og bedre skal det bli.
E: Fascinating net auctions
A couple of weeks ago I went online to look for a water-boiler. I ended up on this Norwegian auction site Qxl. I didn’t find what I was looking for in the desired price level. A few days ago I received a package from the site with the four other items I purchased instead; a hair trimming machine, a mini-basket hoop and plastic ball, a shower radio (waterproofed) and so-called push up bars (to enhance the push-up exercise). Other than the trimmer, I didn’t really need any of the items, but online auctions are extremely appealing. Especially when the prices often start at 1 krone (US$ 0.15), and don’t jump unreasonably before time is up, it’s on the verge of becoming addictive. That I paid a total of 339 kroner (US$ 51), including shipping and handling (160 kroner (US$ 25)), is absolutely acceptable. If nothing else, I got to cut my hair and got three cool Christmas presents.
A friend later provided me with a water-boiler for free :D
By the way: This online sale site Finn.no (means Find.no) has a section with give-aways for people desiring to get rid of used/excessive stuff of all kinds. Here you find anything from kittens to whole kitchen sections. Me and my housemates have gotten ourselves a TV and a new cooking oven for free through the site. The only requirement, is that we do the picking-up.
A friend later provided me with a water-boiler for free :D
By the way: This online sale site Finn.no (means Find.no) has a section with give-aways for people desiring to get rid of used/excessive stuff of all kinds. Here you find anything from kittens to whole kitchen sections. Me and my housemates have gotten ourselves a TV and a new cooking oven for free through the site. The only requirement, is that we do the picking-up.
Saturday, September 24, 2005
Journalistisk integritet eller aksjonisme?
Mest interessant i går var kanskje diskusjonen med en av journalistene på jobb i DinSide Økonomi i går. DinSide har sendt inn et høringsnotat til Stortinget. Dette er de folkevalgte pliktige til å lese for en fatning tas. Saken er om forsikringsselskapene skal åpne mer for innsyn angående regnskap og sikkerhetsvurdering – og notatet ble sendt på bakgrunn av mange leserinnlegg og saker på temaet.
DinSide er forbrukernes nettside. Leserskaren er ikke stor nok til å bli en del av det gemene offentlighetsdebatten. Vær Varsom-plakaten sier også tydelig at ”Det er pressens rett å …. avdekke kritikkverdige forhold.” (1.4) og ”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.” (1.5). Videre er det ingen som kan være helt objektiv. Pressen består av enkeltpersoner. Klassekampen er også et eksempel på en helsosialistisk trykksak. Vi brukte å ha partipresse, og alle publikasjoner har en eller annen form for agenda.
Men, jeg mener likevel hva DinSide Økonomi gjør blir å gå for langt. Selv om dette er en liten sak, som vel i grunn folk flest ønsker skal skje, er det en prinsippsak. Dette viser fravær av nøkternhet og balansert dekning. Medier er til for å gi aktører stemmer, da særlig folket mot den politiske makten. Men når mediet selv går fra å formidle meninger til å bli en politisk aktør - tar saken i egne hender, føler jeg det mister noe integritet. Protest og reaksjoner på slikt nivå er opp til politiske organisasjoner, partier og privatpersoner.
Vær Varsom-plakatens punkt 2.2 og 2.3:
2.2
2.3
DinSide er forbrukernes nettside. Leserskaren er ikke stor nok til å bli en del av det gemene offentlighetsdebatten. Vær Varsom-plakaten sier også tydelig at ”Det er pressens rett å …. avdekke kritikkverdige forhold.” (1.4) og ”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.” (1.5). Videre er det ingen som kan være helt objektiv. Pressen består av enkeltpersoner. Klassekampen er også et eksempel på en helsosialistisk trykksak. Vi brukte å ha partipresse, og alle publikasjoner har en eller annen form for agenda.
Men, jeg mener likevel hva DinSide Økonomi gjør blir å gå for langt. Selv om dette er en liten sak, som vel i grunn folk flest ønsker skal skje, er det en prinsippsak. Dette viser fravær av nøkternhet og balansert dekning. Medier er til for å gi aktører stemmer, da særlig folket mot den politiske makten. Men når mediet selv går fra å formidle meninger til å bli en politisk aktør - tar saken i egne hender, føler jeg det mister noe integritet. Protest og reaksjoner på slikt nivå er opp til politiske organisasjoner, partier og privatpersoner.
Vær Varsom-plakatens punkt 2.2 og 2.3:
2.2
”Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.”
2.3
”Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.”
Tuesday, September 20, 2005
X: Unexpectedly pleasant/Uventet trivelig
Few things are as fun as when a happening or meeting exceeds your expectations as for how amusing you will find it. It provides a feel-good atmosphere down to the gut.
This has happened to me three times in less than a week with three of fellow students at my master’s program; together group E in the subject MEVIT4000 is strong, at least strongly compelled to smile. Friday I met the gang at this restaurant/bar (Riverside), Sunday at a museum exhibition and last night for planning a presentation and a trip for the class. The common factor was the well-tuned mood.
Such things furnish promises for good times for the rest of my degree.
----
Få ting er så gøy som når en hendelse eller møtepunkt blir morsommere eller mer trivelig enn antatt. Det gir en ærlig godfølelse i hele systemet.
Dette har jeg opplevd tre ganger under en uke sammen med et knippe medelever på masterstudiet. Gruppe E i faget MEVIT4000 består av Eivind, Benedicte og Birgitte. Sammen er vi sterke, og har i alle fall sterk trang til å smile når vi er sammen. Fredag møtte jeg gjengen (minus Birgitte + Dorte fra samme faget) på Riverside, et utested nederst i Grünerløkka. Søndag så vi ”kyss frosken”-utstillinga til Nasjonalmuseet på Tullinløkka. I går kveld var det planleggingsmøte for en presentasjon vi skal ha i dag og en skrivetur klasen skal ha til Studenterhytta (i Nordmarka) 4.-5. oktober. Felles for treffene var at stemningen var rågod, og den sosiale ”avkastingen” var høyere enn antatt.
Slike ting lover godt for studiene.
This has happened to me three times in less than a week with three of fellow students at my master’s program; together group E in the subject MEVIT4000 is strong, at least strongly compelled to smile. Friday I met the gang at this restaurant/bar (Riverside), Sunday at a museum exhibition and last night for planning a presentation and a trip for the class. The common factor was the well-tuned mood.
Such things furnish promises for good times for the rest of my degree.
----
Få ting er så gøy som når en hendelse eller møtepunkt blir morsommere eller mer trivelig enn antatt. Det gir en ærlig godfølelse i hele systemet.
Dette har jeg opplevd tre ganger under en uke sammen med et knippe medelever på masterstudiet. Gruppe E i faget MEVIT4000 består av Eivind, Benedicte og Birgitte. Sammen er vi sterke, og har i alle fall sterk trang til å smile når vi er sammen. Fredag møtte jeg gjengen (minus Birgitte + Dorte fra samme faget) på Riverside, et utested nederst i Grünerløkka. Søndag så vi ”kyss frosken”-utstillinga til Nasjonalmuseet på Tullinløkka. I går kveld var det planleggingsmøte for en presentasjon vi skal ha i dag og en skrivetur klasen skal ha til Studenterhytta (i Nordmarka) 4.-5. oktober. Felles for treffene var at stemningen var rågod, og den sosiale ”avkastingen” var høyere enn antatt.
Slike ting lover godt for studiene.
Sunday, September 18, 2005
E: Real fun really easily 2
This is the second of two posts with true fun activity suggestions. Read the first part too.
¤ Dont use any punctuation
¤ Put mosquito netting around your work area and play tropical sounds all day!
¤ When the money comes out of the ATM, scream "I won. I WON!!
¤ When leaving the zoo, start running towards the carpark yelling "Run for your lives. They're LOOSE!!”
¤ Tell your children over dinner, " Due to the economy, we are going to have to let one of you go!!
¤ When at KFC, ask for a McChicken and a Big Mac!
¤ At the top of an escalator, scream to your friend: “HEY, [insert name]! The stairs are MOVING!”
¤ Dont use any punctuation
¤ Put mosquito netting around your work area and play tropical sounds all day!
¤ When the money comes out of the ATM, scream "I won. I WON!!
¤ When leaving the zoo, start running towards the carpark yelling "Run for your lives. They're LOOSE!!”
¤ Tell your children over dinner, " Due to the economy, we are going to have to let one of you go!!
¤ When at KFC, ask for a McChicken and a Big Mac!
¤ At the top of an escalator, scream to your friend: “HEY, [insert name]! The stairs are MOVING!”
Saturday, September 17, 2005
X: Too connected/Overtilkoblet
At prompt, one cannot get enough communication with acquaintances. However, with computer technology the availability becomes overwhelming at times as for time and talking material. This is particularly true for those (like me) with broadband access, undertaking most work, homework and communication through the computer. Chat programs such as MSN Messenger, ICQ, Skype and other are often online as long as the computer is on. These programs scream to be used. For the reason of times zones and Internet usage, the same people tend to appear online when you are. The communication gap with those you do not know too well can be weeks and months. But also with the closer circuit, an awkward writing silence can occur as one has recently shared the most newsworthy material through text, pictures or web-cam. To set the status to “away” or “busy” too much will create a not-interested-in-chatting image. To remove someone from the list is a big no-no. And if you log off, chances are you miss out on important information or meeting up with a too-long-no-see friend.
To me it’s sometimes almost becoming a consciousness issue – the same way it would be rude not to greet and chat with a friend you run into in the city. It’s not about will, but capacity. Have we become too connected?
---
I utgangspunktet kan man ikke få nok av kontakt med bekjente. Men på grunn av datateknologien kan tilgangen på pratepartnere bli overveldende i forhold til hvor mye tid man har til rådighet og hvor mye man har å si. Dette gjelder særlig de med bredbåndstilgang og som gjør mye av arbeid, skolearbeid og kommunikasjon over datamaskinen (meg for eksempel). Prateprogram som MSN Messenger, ICQ, Skype etc er gjerne logget på så lenge datamaskinen er på. Disse er konstruert slik at de hyler etter å bli brukt. På grunn av tidssoner og Internettforbruk, er det gjerne de samme man finner pålogget daglig. De man ikke kjenner så godt kan det gå uker og måneder mellom hver gang man utveksler tekst, lyd eller bilde. Men også blant sine nærmeste kan det oppstå pinlige skrivepauser fordi man har pøst ut med siste nytt de siste dagene. Setter man statusen til ”borte” eller ”opptatt” for ofte, danner man et image av å ikke ønske kontakt. Og å fjerne noen fra lista er høyst uhørt. Men logger man av, kan man gå glipp av veldig-lenge-siden-sist kontakter.
For min egen del blir det noen ganger nærmest et samvittighetsproblem – på samme måte som om du møter en kjenning i byen, vil det være frekt å ikke hilse og slå av en prat. Det er ikke snakk om lyst, men kapasitet. Kan man bli fór tilkoblet?
To me it’s sometimes almost becoming a consciousness issue – the same way it would be rude not to greet and chat with a friend you run into in the city. It’s not about will, but capacity. Have we become too connected?
---
I utgangspunktet kan man ikke få nok av kontakt med bekjente. Men på grunn av datateknologien kan tilgangen på pratepartnere bli overveldende i forhold til hvor mye tid man har til rådighet og hvor mye man har å si. Dette gjelder særlig de med bredbåndstilgang og som gjør mye av arbeid, skolearbeid og kommunikasjon over datamaskinen (meg for eksempel). Prateprogram som MSN Messenger, ICQ, Skype etc er gjerne logget på så lenge datamaskinen er på. Disse er konstruert slik at de hyler etter å bli brukt. På grunn av tidssoner og Internettforbruk, er det gjerne de samme man finner pålogget daglig. De man ikke kjenner så godt kan det gå uker og måneder mellom hver gang man utveksler tekst, lyd eller bilde. Men også blant sine nærmeste kan det oppstå pinlige skrivepauser fordi man har pøst ut med siste nytt de siste dagene. Setter man statusen til ”borte” eller ”opptatt” for ofte, danner man et image av å ikke ønske kontakt. Og å fjerne noen fra lista er høyst uhørt. Men logger man av, kan man gå glipp av veldig-lenge-siden-sist kontakter.
For min egen del blir det noen ganger nærmest et samvittighetsproblem – på samme måte som om du møter en kjenning i byen, vil det være frekt å ikke hilse og slå av en prat. Det er ikke snakk om lyst, men kapasitet. Kan man bli fór tilkoblet?
Thursday, September 15, 2005
E: Real fun really easily 1
I have close to never forwarded (or created) chain letters of various politics, messages or jokes. Sometimes though, the e-mail I receive is worthwhile opening. Here is the first part of one of them.
¤ At luch time, sit in or stand outside your parked car with sunglasses and point a hairdryer at passing cars. See if they slow down.
¤ Page yourself over the intercom. Don't disguise your voice.
¤ Everytime someone asks you to do something, ask if they want fries with that!!
¤ Put your garbage can on your desk and label it "IN".
¤ As often as possible, skip rather than walk.
¤ Order diet water with a serious face whenever you dine out!
¤ Specify that your order in the drive through is "to go".
¤ Sing along at the opera.
¤ At luch time, sit in or stand outside your parked car with sunglasses and point a hairdryer at passing cars. See if they slow down.
¤ Page yourself over the intercom. Don't disguise your voice.
¤ Everytime someone asks you to do something, ask if they want fries with that!!
¤ Put your garbage can on your desk and label it "IN".
¤ As often as possible, skip rather than walk.
¤ Order diet water with a serious face whenever you dine out!
¤ Specify that your order in the drive through is "to go".
¤ Sing along at the opera.
Wednesday, September 14, 2005
X: My week/min ukeplan
Circumstances are starting to fall in place, and I am able to set up some kind of personal time table for my week. It goes something like this:
Monday
12:15pm - 4pm Media & Globalisation lecture
Tuesday
2:15pm - 4pm Master thesis seminar lecture
4:15pm - 6pm Media & Globalisation group seminary
8:30pm - 10pm Volleyball practice with OSI (Div 1)
Thursday
5:30pm - 7pm Volleyball practice with OSI (Div 1)
Friday
10am - 5pm Work DinSide (most the time)
5pm - 7pm KRIK (Christian sport youth group) (not every week)
7pm - 9pm Volleyball practice with OSI (Div 1)
Sunday
10:45am - 12:15pm Sunday school (not every week)
Night time: Church service
In addition, friends, games (volleyball), university, free lance journalism, food and sleep confiscate a fair share of my time.
---
Forholdene begynner å bli litt mer fast i formen, og jeg har en slags ukeplan med faste gjøremål å forholde meg til. Den ser slik ut:
Mandag
12:15-16:00 Media & Globalisation forelesing
Tirsdag
14:15-16:00 Masteroppgaveseminar foresesing
16:15-18:00 Media & Globalisation gruppeseminar
20:30-22:00 Volleyballtrening OSI H1
Torsdag
17:30-19:00 Volleyballtrening OSI H1
Fredag
10:00-17:00 Jobb DinSide (ofte)
17:00-19:00 KRIK Grefsen (ikke hver fredag)
19:00-21:00 Volleyballtrening OSI H1
Søndag
10:45-12:15 Søndagsskole (noen ganger).
Kveld: Gudstjenste (Storsalen, Filadelfia eller andre)
Ellers er det noe reportasjeskriving, vennebesøk, kamper, mye lesing/skolerbeid, mat og søvn med mer på programmet.
Monday
12:15pm - 4pm Media & Globalisation lecture
Tuesday
2:15pm - 4pm Master thesis seminar lecture
4:15pm - 6pm Media & Globalisation group seminary
8:30pm - 10pm Volleyball practice with OSI (Div 1)
Thursday
5:30pm - 7pm Volleyball practice with OSI (Div 1)
Friday
10am - 5pm Work DinSide (most the time)
5pm - 7pm KRIK (Christian sport youth group) (not every week)
7pm - 9pm Volleyball practice with OSI (Div 1)
Sunday
10:45am - 12:15pm Sunday school (not every week)
Night time: Church service
In addition, friends, games (volleyball), university, free lance journalism, food and sleep confiscate a fair share of my time.
---
Forholdene begynner å bli litt mer fast i formen, og jeg har en slags ukeplan med faste gjøremål å forholde meg til. Den ser slik ut:
Mandag
12:15-16:00 Media & Globalisation forelesing
Tirsdag
14:15-16:00 Masteroppgaveseminar foresesing
16:15-18:00 Media & Globalisation gruppeseminar
20:30-22:00 Volleyballtrening OSI H1
Torsdag
17:30-19:00 Volleyballtrening OSI H1
Fredag
10:00-17:00 Jobb DinSide (ofte)
17:00-19:00 KRIK Grefsen (ikke hver fredag)
19:00-21:00 Volleyballtrening OSI H1
Søndag
10:45-12:15 Søndagsskole (noen ganger).
Kveld: Gudstjenste (Storsalen, Filadelfia eller andre)
Ellers er det noe reportasjeskriving, vennebesøk, kamper, mye lesing/skolerbeid, mat og søvn med mer på programmet.
Tuesday, September 13, 2005
X: Motif/Motivet Oslo
One month into my Oslo stay, it is time to expose some files on my camera memory card. This chunk of folders have pictures from Grønland (where I lived for a bit), Grefsen (where I live now), the church service I attended with Rigoberta Menchu, the conert in Frognerparken with 120,000 spectators and Ravi + A-ha performing, University of Oslo, and various shots around Oslo.
Have a peek using this post or follow the menu at the right.
---
En måned etter ankomst Oslo, føler jeg det er på tide å eksponere noen filer fra mitt minnekort på digitalkameraet. Denne samlingen av nypubliserte mapper har bilder fra Grønland (hvor jeg bode første 1,5 uka), Grefsen (hvor jeg bor nå), Gudstjenesten jeg deltok i sammen med Rigoberta Menchu, konserten i Frognerparken med 120.000 tilskuere og Ravi + A-ha på scenen, Universitetet i Oslo, diverse bilder Oslo rundt.
Ta en titt via denne posten eller bruk menyen til høyre.
Have a peek using this post or follow the menu at the right.
---
En måned etter ankomst Oslo, føler jeg det er på tide å eksponere noen filer fra mitt minnekort på digitalkameraet. Denne samlingen av nypubliserte mapper har bilder fra Grønland (hvor jeg bode første 1,5 uka), Grefsen (hvor jeg bor nå), Gudstjenesten jeg deltok i sammen med Rigoberta Menchu, konserten i Frognerparken med 120.000 tilskuere og Ravi + A-ha på scenen, Universitetet i Oslo, diverse bilder Oslo rundt.
Ta en titt via denne posten eller bruk menyen til høyre.
Monday, September 12, 2005
X: Age matters/Alder betyr noe
I am a firm believer in the insignificance of chronological age after surpassing the teens. But what when you suddenly realize that someone is a noteworthy amount of years older or younger than presumed? A good friend of mine visited me Saturday. We have hung out since I moved to Oslo three years ago. I knew all basic facts, other than his age. I discovered he was 31, even though I would have guessed 4-5 years less based on his appearance. When this was revealed, I immediately looked upon him slightly different – and his words gained a tad more credibility.
Is it because one has an unconscious expectation to set ages? Does it have to do with surprise? Is it because you suddenly realize how to interpret the person better?
I feel it is necessary to stress that I have always acknowledged this friend as wise, intelligent, reflected and bright. Also, I think the sensation was limited to the first couple of minutes. Today, I reckon I am back to the stage of claming my first statement. It was a little odd feeling nonetheless.
----
Jeg mener nokså bestemt at kronologisk alder ikke har noe særlig å si etter man er ute av tenårene. Men hva når man plutselig får vite at noen er en god del eldre eller yngre enn antatt? Lørdag fikk jeg besøk av en god kamerat, T. Vi har hengt en del sammen etter jeg kom til Oslo for tre år siden. Av hovedfakta visste jeg det meste, bortsett fra alderen. Han er 31, men av utseende ville jeg gjettet 4-5 år mindre. Da dette ble åpenbart, følte jeg umiddelbart jeg så ham på en noenlunde annen måte, og at ordene hans fikk en større tyngde.
Er det for at man har en ubevisst forventning til gitte alderstrinn? Er det fordi man blir overrasket? Er det fordi man plutselig skjønner bedre hvordan man skal tolke personen?
Nå må det presiseres at jeg hele veien har anerkjent T som både vis, høyt oppegående, reflektert, intelligent osv. Jeg tror egentlig opplevelsen hadde størst innvirkning de første par minuttene, og at jeg på dette stadiet er gått tilbake til førstnevnte påstand. Men øyeblikket var snodig i alle fall.
Is it because one has an unconscious expectation to set ages? Does it have to do with surprise? Is it because you suddenly realize how to interpret the person better?
I feel it is necessary to stress that I have always acknowledged this friend as wise, intelligent, reflected and bright. Also, I think the sensation was limited to the first couple of minutes. Today, I reckon I am back to the stage of claming my first statement. It was a little odd feeling nonetheless.
----
Jeg mener nokså bestemt at kronologisk alder ikke har noe særlig å si etter man er ute av tenårene. Men hva når man plutselig får vite at noen er en god del eldre eller yngre enn antatt? Lørdag fikk jeg besøk av en god kamerat, T. Vi har hengt en del sammen etter jeg kom til Oslo for tre år siden. Av hovedfakta visste jeg det meste, bortsett fra alderen. Han er 31, men av utseende ville jeg gjettet 4-5 år mindre. Da dette ble åpenbart, følte jeg umiddelbart jeg så ham på en noenlunde annen måte, og at ordene hans fikk en større tyngde.
Er det for at man har en ubevisst forventning til gitte alderstrinn? Er det fordi man blir overrasket? Er det fordi man plutselig skjønner bedre hvordan man skal tolke personen?
Nå må det presiseres at jeg hele veien har anerkjent T som både vis, høyt oppegående, reflektert, intelligent osv. Jeg tror egentlig opplevelsen hadde størst innvirkning de første par minuttene, og at jeg på dette stadiet er gått tilbake til førstnevnte påstand. Men øyeblikket var snodig i alle fall.
Saturday, September 10, 2005
Missing links/Lenkesurfing
I spend much time online surfing. Enjoying to be systematic and organized, I have an arsenal of (in my view) handy and fascinating web addresses that may be useful for others than me. The ones given in this just established blog series will hopefully be researches saving you time on the various areas listed.
---
Jeg er mye på Internett, altså surfer jeg. Jeg vil kalle det kjedesurfing. Dermed ble en blogserie om nyttige og spennende lenker naturlig nok kalt ”lenkesurfing”. Systematiker som jeg er, har jeg nokså mange (i mine øyne) gode koblinger, og har lite imot å dele disse snarveiene.
Part 1: General handy sources/generelle nyttige verktøy
Part 2: Free SMS from online/gratis SMS fra Internett
Part 3: Language tools/språkverktøy
---
Jeg er mye på Internett, altså surfer jeg. Jeg vil kalle det kjedesurfing. Dermed ble en blogserie om nyttige og spennende lenker naturlig nok kalt ”lenkesurfing”. Systematiker som jeg er, har jeg nokså mange (i mine øyne) gode koblinger, og har lite imot å dele disse snarveiene.
Part 1: General handy sources/generelle nyttige verktøy
Part 2: Free SMS from online/gratis SMS fra Internett
Part 3: Language tools/språkverktøy
Friday, September 09, 2005
X: Internet addiction/Internettavhengighet
A little more than my first week in Oslo, I lived without Internet. Even if friends and my educational institution offered me access every so often, it obviously became a bit more sporadic and limited than subscription. After the first 24 hours without constant log in to the greatest computer network in the world, I felt the withdrawal symptoms. It was like a root of mine was no longer planted in the ground able to suck nutrition.
Even though most of my life has gone by without Internet, I struggle to recall that life situation. As for communication and information search, the net is absolutely vital. Internet is where my part time job (http://dinside.no) is conducted, uni assignments are handed in, my homepage is published, travels and purchases are made, where I listen to radio, and through which current landline telephony takes place. Besides, I use my laptop a great share of my everyday for home work and various writing. At times I view movies, listen to music or watch movies.
If one did well in the past without it? For sure
If I can do fine without it now? Most certainly not
Is this addiction? Possibly
Another feature is change of everyday life. If not a lot, at least I’m spending more time being in touch with people that are not around, than I used to, some days more than with friends in person. I hope we don’t reach a point where we stop meeting just to stay in touch with all the ones that are everywhere else (on their computers keeping in touch)? I see some tendencies with mobile phones. People get together, but spend an awful lot of time writing messages or calling those not around. Oh well, as social beings I guess we cannot remove the social interactions all together.
---
Litt mer enn den første uka i Oslo, bodde jeg uten Internett. Selv om venner og utdanningsinstitusjon velvillig lånte bort tilgang, ble dette naturlig nok mer sporadisk og skiftende. Etter det første døgnet uten fast linje til verdens største datanettverk, kjente jeg prikkingen og suget. Jeg følte det som om en viktig rot ikke lenger sto plantet ned i jorda, avskjært fra å suge næring. Selv om mesteparten av livet mitt har foregått uten Internett, klarer jeg ikke å se hvordan livet forløp den gang. For kommunikasjon og informasjonssøk er nettet helt vitalt i mitt liv. Jobben min i DinSide gjennomføres her, innleveringen til skolearbeid skjer her, hjemmesiden ligger der, kjøp og reiser bestiller her, og fasttelefonien skjer via Internett. I tilegg bruker jeg min laptop store deler av døgnet til skolearbeid, kommunikasjon og oppdateringer. Her kan jeg også se filmer, høre på radio eller musikk.
Hadde man det bra før uten? Helt sikkert.
Kan jeg klare meg foruten nå? Helt sikkert ikke.
Er dette avhengighet? Muligens
En annen trend er en direkte endring av hverdagsliv. Om ikke for mye, har jeg gradvis økt tidsforbruket på nett for å holde kontakt med de som ikke er i nærheten, - noen dager lenger enn venner i levende live. Jeg håper inderlig vi ikke kommer til et punkt der vi slutter å møtes for å holde kontakt med alle andre (per datamaskin). På et vis ser jeg dette i forhold til mobiltelefon. Ofte sitter folk sammen, men skriver melding eller ringer til de som ikke er der. Nå vel, som sosiale vesen kan vi nok ikke fjerne den fysiske interaksjonen helt.
Even though most of my life has gone by without Internet, I struggle to recall that life situation. As for communication and information search, the net is absolutely vital. Internet is where my part time job (http://dinside.no) is conducted, uni assignments are handed in, my homepage is published, travels and purchases are made, where I listen to radio, and through which current landline telephony takes place. Besides, I use my laptop a great share of my everyday for home work and various writing. At times I view movies, listen to music or watch movies.
If one did well in the past without it? For sure
If I can do fine without it now? Most certainly not
Is this addiction? Possibly
Another feature is change of everyday life. If not a lot, at least I’m spending more time being in touch with people that are not around, than I used to, some days more than with friends in person. I hope we don’t reach a point where we stop meeting just to stay in touch with all the ones that are everywhere else (on their computers keeping in touch)? I see some tendencies with mobile phones. People get together, but spend an awful lot of time writing messages or calling those not around. Oh well, as social beings I guess we cannot remove the social interactions all together.
---
Litt mer enn den første uka i Oslo, bodde jeg uten Internett. Selv om venner og utdanningsinstitusjon velvillig lånte bort tilgang, ble dette naturlig nok mer sporadisk og skiftende. Etter det første døgnet uten fast linje til verdens største datanettverk, kjente jeg prikkingen og suget. Jeg følte det som om en viktig rot ikke lenger sto plantet ned i jorda, avskjært fra å suge næring. Selv om mesteparten av livet mitt har foregått uten Internett, klarer jeg ikke å se hvordan livet forløp den gang. For kommunikasjon og informasjonssøk er nettet helt vitalt i mitt liv. Jobben min i DinSide gjennomføres her, innleveringen til skolearbeid skjer her, hjemmesiden ligger der, kjøp og reiser bestiller her, og fasttelefonien skjer via Internett. I tilegg bruker jeg min laptop store deler av døgnet til skolearbeid, kommunikasjon og oppdateringer. Her kan jeg også se filmer, høre på radio eller musikk.
Hadde man det bra før uten? Helt sikkert.
Kan jeg klare meg foruten nå? Helt sikkert ikke.
Er dette avhengighet? Muligens
En annen trend er en direkte endring av hverdagsliv. Om ikke for mye, har jeg gradvis økt tidsforbruket på nett for å holde kontakt med de som ikke er i nærheten, - noen dager lenger enn venner i levende live. Jeg håper inderlig vi ikke kommer til et punkt der vi slutter å møtes for å holde kontakt med alle andre (per datamaskin). På et vis ser jeg dette i forhold til mobiltelefon. Ofte sitter folk sammen, men skriver melding eller ringer til de som ikke er der. Nå vel, som sosiale vesen kan vi nok ikke fjerne den fysiske interaksjonen helt.
Thursday, September 08, 2005
X: Parental meeting/Foreldremøte
My parents called after the TV news last night. My mother, father and myself can undertake healthy conversations and discuss with mutual respect. Thorough chats like last night, confirms that the apple doesn’t fall far from the three. The main topic was my likely study exchange next semester.
Although I’m autonomous, independent and can think for myself, having these close contacts available 24/7, if needed, is invaluable. My choices are being backed, but also questioned if they don’t find the motivation or argumentation reasonable. When I was much younger than today, I was given predefined choices (apple or orange, Saturday candy or slacking etc). Now I’m the one the one bringing a draft along for certain decisions. My ideas are being treated in a process-oriented manner before I choose, regarding or disregarding the feedback. I am ever grateful for having such a relationship to my DNA-donors.
---
Mine foreldre ringte etter Kveldsnytt i går. Mamma, Pappa, og jeg kan føre gode samtaler og diskutere med gjensidig respekt. Litt grundige konversasjoner som i går kveld, konstaterer at jeg ikke falt langt fra stammen. Hovedtema i går var utvekslingsmulighetene mine til våren.
Selv om jeg er selvstendig, uavhengig og kan tenke selv, kan det være uvurderlig å ha den nære kontakten tilgjengelig når det skulle være. Mine valg blir støttet, men gjerne utfordret om de setter spørsmålstegn med begrunnelsen eller motivasjonen. Da jeg var som yngst fikk jeg ferdigdefinerte valg (eple eller appelsin, lørdagsgodt eller sløvskap etc). Nå er det jeg som i visse situasjoner kommer med et utkast til avgjørelse. Denne blir behandlet i prosessorientert ånd før jeg fatter en slutning på grunnlag av respons. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har et slik forhold til mine DNA-donorer.
Although I’m autonomous, independent and can think for myself, having these close contacts available 24/7, if needed, is invaluable. My choices are being backed, but also questioned if they don’t find the motivation or argumentation reasonable. When I was much younger than today, I was given predefined choices (apple or orange, Saturday candy or slacking etc). Now I’m the one the one bringing a draft along for certain decisions. My ideas are being treated in a process-oriented manner before I choose, regarding or disregarding the feedback. I am ever grateful for having such a relationship to my DNA-donors.
---
Mine foreldre ringte etter Kveldsnytt i går. Mamma, Pappa, og jeg kan føre gode samtaler og diskutere med gjensidig respekt. Litt grundige konversasjoner som i går kveld, konstaterer at jeg ikke falt langt fra stammen. Hovedtema i går var utvekslingsmulighetene mine til våren.
Selv om jeg er selvstendig, uavhengig og kan tenke selv, kan det være uvurderlig å ha den nære kontakten tilgjengelig når det skulle være. Mine valg blir støttet, men gjerne utfordret om de setter spørsmålstegn med begrunnelsen eller motivasjonen. Da jeg var som yngst fikk jeg ferdigdefinerte valg (eple eller appelsin, lørdagsgodt eller sløvskap etc). Nå er det jeg som i visse situasjoner kommer med et utkast til avgjørelse. Denne blir behandlet i prosessorientert ånd før jeg fatter en slutning på grunnlag av respons. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har et slik forhold til mine DNA-donorer.
Tuesday, September 06, 2005
Mitt Auckland
New Zealands største by hadde meg på besøk i slutten av februar. Nå har DinSide frigjort skriveriene mine derfra. Les Vann-vittige Auckland.
Da det begynner å bli en del publiserte sakskomplekser for forbrukernettstedet, har jeg satt opp en skikkelig oversikt i en egen sak (som også er tilgjengelig i menyen til høyre).
Da det begynner å bli en del publiserte sakskomplekser for forbrukernettstedet, har jeg satt opp en skikkelig oversikt i en egen sak (som også er tilgjengelig i menyen til høyre).
Sunday, September 04, 2005
X: Smarter than women/Menn er smartest
Once in a while, an article pops up claiming that one sex is smarter than the other. This time around two controversial psychologists from Manchester have discovered that men carry an average of 5 IQ point more than women.
I do NOT support these findings. True, men have won more Nobel prices than women (who have been denied university education for centuries). Men have also started most wars, killed most people and conducted the most crime etc. Regardless the accuracy of the testings, IQ is a human construct which primarily measures intellectual reasoning and logic. Even if psychologists have mapped a number of types of IQs, social included, are these less measurable. My point being that a human cannot be defined by a test. What makes a person important is more than often how good she or he is to see the need in others and realize what is most important in life. Call Manchester to reveal which gear (cogwheel) resembles figure B the most.
----
Innimellom dukker en artikkel opp som hevder at det ene kjønnet er smartere enn det andre. Denne gang (se også originalartikkel på engelsk)
er det to kontroversielle psykologer fra Manchester som har funnet ut at menn i snitt har fem poeng høyere IQ i snitt
Jeg stiller meg IKKE bak disse funnene. Menn har vunnet flest nobelpriser ja vel, men også satt i gang flest kriger, drept flest og generelt utført mest kriminalitet. Uansett hvor presise målingene måtte være i omfang og nøyaktighet, er IQ likevel en menneskelig konstruksjon, som måler mye på intellektuell resonnement, logikk og matematikk. Selv om psykologer har kartlagt mang en type IQ, inkludert noen sosiale, er disse mindre målbare. Poenget mitt er at en test ikke kan definere hvor smart et menneske. Det som gjør en person viktig er mer enn ofte hvor flink han eller hun er til å se behovet hos noen andre og forstå hvilke verdier som er viktig her i livet. Hvilket tannhjul som ligner mest på figur B, kan vi ringe til England for å få vite.
I do NOT support these findings. True, men have won more Nobel prices than women (who have been denied university education for centuries). Men have also started most wars, killed most people and conducted the most crime etc. Regardless the accuracy of the testings, IQ is a human construct which primarily measures intellectual reasoning and logic. Even if psychologists have mapped a number of types of IQs, social included, are these less measurable. My point being that a human cannot be defined by a test. What makes a person important is more than often how good she or he is to see the need in others and realize what is most important in life. Call Manchester to reveal which gear (cogwheel) resembles figure B the most.
----
Innimellom dukker en artikkel opp som hevder at det ene kjønnet er smartere enn det andre. Denne gang (se også originalartikkel på engelsk)
er det to kontroversielle psykologer fra Manchester som har funnet ut at menn i snitt har fem poeng høyere IQ i snitt
Jeg stiller meg IKKE bak disse funnene. Menn har vunnet flest nobelpriser ja vel, men også satt i gang flest kriger, drept flest og generelt utført mest kriminalitet. Uansett hvor presise målingene måtte være i omfang og nøyaktighet, er IQ likevel en menneskelig konstruksjon, som måler mye på intellektuell resonnement, logikk og matematikk. Selv om psykologer har kartlagt mang en type IQ, inkludert noen sosiale, er disse mindre målbare. Poenget mitt er at en test ikke kan definere hvor smart et menneske. Det som gjør en person viktig er mer enn ofte hvor flink han eller hun er til å se behovet hos noen andre og forstå hvilke verdier som er viktig her i livet. Hvilket tannhjul som ligner mest på figur B, kan vi ringe til England for å få vite.
Velg godt!
Valget nærmer seg. Våre folkevalgte av flest har bevegd seg ned fra Løvebakken. Alle ønsker de fire nye år på Tinget og lover – selvsagt – hva enn du måtte ønske av skatteletter, velferd, bensinpriser og barnehageplasser. Jeg er litt kritisk til all drittkastingen som har blitt gjort så langt, og hvor meningsløse og polarisert mye av journalistikken og debattene har vært. Angående velgerne, skjønner jeg ikke hvordan kritikken og sutringen bare later til å øke og øke jo bedre vi får det her til lands. Dra til hvilket som helst annet land og se at det ikke er bedre. Kanskje på noen områder, men totalt sett vil det mest sannsynlig være verre. Ofte mye mye verre. Hugen på egne penger og personlig (økonomisk og egoistisk) frihet virker også å forplante seg kjapt (1. Tim 6,10).
Mitt valg ble gjort på forhånd. I år valgte jeg ikke de som sto meg aller nærmest i verdisyn og politikk av to grunner:
¤ jeg tror det er enklere å innføre sosialistiske enn kristelige verdier i politikken
¤ jeg vil heller ha en sosialistisk regjering enn en Høyre med på lasset
Ettersom valget er hemmelig, skal jeg ikke røpe hva jeg la i konvolutten. Det er ikke så vanskelig å gjette. Men jeg skal gi deg innsyn i valgtestene jeg gjennomførte på Internett på Aftenposten og VG sine sider. På grunnlag av de spørsmålene som ble stilt, føler jeg svarene (særlig Aftenposten) definerer meg nokså riktig politisk.
Bruk stemmeretten, så har du i alle fall rett til å protestere om politikken ikke blir slik du ønsket.
Mitt valg ble gjort på forhånd. I år valgte jeg ikke de som sto meg aller nærmest i verdisyn og politikk av to grunner:
¤ jeg tror det er enklere å innføre sosialistiske enn kristelige verdier i politikken
¤ jeg vil heller ha en sosialistisk regjering enn en Høyre med på lasset
Ettersom valget er hemmelig, skal jeg ikke røpe hva jeg la i konvolutten. Det er ikke så vanskelig å gjette. Men jeg skal gi deg innsyn i valgtestene jeg gjennomførte på Internett på Aftenposten og VG sine sider. På grunnlag av de spørsmålene som ble stilt, føler jeg svarene (særlig Aftenposten) definerer meg nokså riktig politisk.
Bruk stemmeretten, så har du i alle fall rett til å protestere om politikken ikke blir slik du ønsket.
Subscribe to:
Posts (Atom)