X: Exams set/Studieslutten datofestet

Yesterday the last dates of importance in my student life was given. Today I was given the title for the exam lecture I will hold next Wednesday at 3 pm.

My assignment is the following:

”Discuss tendency in how Dagen and Vårt Land cover Christianity, in light of research on news values and the newspapers’ position in the Norwegian press history”

June 26th will be my final day as s student (this time around), as defending my thesis will be happening that day. Four days before, June 22nd, there is a recognition ceremony (no graduation in Norway) for the finishing master students at my insitute (media and communication).

---

I går fikk jeg endelig fastsatt slutten på dette studiesemesteret, mitt foreløpige siste. Jeg fikk beskjeden om at tittelen på min eksamensforelesing ville komme i dag klokka 15. Oppgaven lyder som følger:

"Drøft tendens i avisene Dagens og Vårt Lands dekning av kristendommen, i lys av forskning om nyhetsverdier og disse avisenes plass i norsk pressehistorie."

Jeg er rimelig godt fornøyd med tittelen, selv om jeg føler nyhetsverdiforskningen og pressehistorien er noe på siden av emnebeskrivelsen og pensumlista jeg levert i forkant. Kom gjerne med innspill til tittelen, eller hva DU mener jeg bør gjøre.

Forelesinga skjer førstkommende onsdag (6. juni) klokka 15 i rom 208 på Institutt for Medier og Kommunikasjon. Seansen er åpen for alle, så tar gjerne kontakt om du ønsker å overvære forelesingen. Jeg vil prate i 30 minutter, og så åpnes det for spørsmål fra salen.

Ellers fikk jeg vite at min siste opptreden som student skjer 26. juni, som blir tirsdagen jeg skal forsvare masteroppgaven. 22. juni er det en mottakelse for de avtroppende masterstudentene på instituttet (for medier og kommunikasjon). Det skal bli herlig å bli ferdig. Når forsvaret ikke kunne skje neste uke, passer det egentlig greit at det skjer i uke 26 for å unngå diverse andre planer jeg har fore ukene mellom, inkludert jobb, forloverrolle og besøk.

X: Student residence closure/Kollektiv avslutning

The end of the semester is about to overtake present. In few weeks I will leave the Christian student house of residence (belonging to the IFES). Not because I want to, but because I will no longer be a student. The year has been a blessed oasis of fun, safety and strength, thanks to the 7 with whom I share house, and the total 19 in the same college. This entry is dedicated to my fellow residents.

Yesterday was the final official took place last night. Every second Tuesday we have gathered for dinner, fellowship, social activities, teaching and spiritual input. Peculiar is it to ponder upon the fact that this will not happen again in my time here. Now, people will not vanish, but this unique compilation of residents will not reoccur.

As a little sign of great gratitude, I prepared a slideshow with a selection of pictures from the past study year.

---

Semesterslutt er i ferd med å overvinne nåtiden. Kollektivet går om store omveltninger beboermessig. Samtlige beboere forlater A-huset (det av de tre jeg har bodd i) før august. Og kollektivleder Ludvig søker permisjon. Min oppsigelse er levert. Ikke fordi jeg vil flytte ut, men fordi jeg vil prøve meg på arbeidslivet etter å ha nytt skolebenker hvert semester sammenhengende siden 1989.

Også mitt andre opphold i disse tre hvitmalte hjemmene (jeg bodde her også fra åpningen i 2002 til våren 2004) har vært trygt, godt, morsomt og oppbyggende. Det er usedvanlig god gjeng jeg har hatt ære å dele adresse med. Å bo sammen med 7 andre i huset og 19 andre i kollektiv kunne ha betonet seg som et eneste virvar, men har heller vært velsignende avkastning med tilgang på venner og ressurspersoner. Dette blogginnlegget dedikeres mine "medkollektivere".

Den siste offisielle fellessamlinga for kollektivets beboere fant sted tirsdag aften. Annenhver tirsdag har vi møttes til middag, fellesskap, sosiale aktiviteter, undervisning og åndelig input. Besynderlig er det å vite at det dessverre ikke vil skje igjen. Nå vil ikke folk forsvinne, men denne sammensetningen vil ikke skje igjen.

Som en liten takk, gjorde jeg i stand en liten billedkavalkade med mine og Kjetil Senums bilder, fra året som har gått.

Lagskollektivet 06-07 kavalkade

X: Maria confirmed/bekreftet

Having a confirmation in Norway is a big deal. It is similar to turning 21 in Australia and the US, with all family, gifts, food and speeches. Traditionally, confirmation is both confirming one’s baptism (in the state church given at birth), but also being enrolled amongst the adults in church (when aged 14-15). After the church service is over, the celebration takes place.

This year my cousin Maria was up. Family and friends came from either side to make the day memorable. Food, pictures, speeches, songs, talking, presents and fun filled the Sunday in the city of Oslo. The church service was held at Messiaskirken, where Maria’s father (my uncle) is the pastor.

I was the assigned photographer, and down below is an album with a selection of some of the pictures.

---

Konfirmasjon er fine ting. Også søskenbarn Marias. Gudstjenesten til Messiaskirken, kirken startet av hennes far Torkild (pastor) og mor Inger, min onkel og tante, fylte opp møtelokalet i Trafikanten. Maten og festen ble konsumert i Høgskolen i Staffelsgate, mens de offisielle bildene ble knispet i Slottsparken. Gjestene bestod primært i familie og faddere på begge sider, inkludert mine foreldre og andre nære slektninger det var stas å se igjen.

Undertegnede var fotograf, og knipset nærmere 350 bilder. Cirka 180 av disse ble bevart og navngitt. Et fåtall er også tilgjengelig i albumet under.

Marias konfirmasjon

E: Love theory on relationships

In relationships love is widely spoken of and declared. Love bears, believes, hopes and endures all things, the Bible says. All you need is love, the Beatles sings. But the term is an abstract with many definitions and applications depending on the setting and persons involved.

What I have given a lot of thought lately is what factors that should be present for a (romantic) relationship to work, to be “right”. In certain ways they may all be dimensions or elements of love. This is should not be used as a checklist when getting involved, but maybe more so a bit of analytical input to grasp and make sense of big, abstract words, and possibly understand in what area possible issues reside.

A theoretical match
Faith, visions, political views and general interests do not have to be the same, but they should have no problems co-existing. I believe sharing a platform for worldview and values is essential.

An individual match
Communication is a key. Similarities in personality, humor, degree of sharing inner thoughts and feelings and particularly intellectual reasoning are very important.

Attraction
There needs to be a genuine appeal in wanting to be close the other being. To fall or be in love will sort under this category, but is in my view not compulsory. People are different, and the bubbling cannot-focus stage does not come easily to all. Falling in love can happen at various stages, various times in various ways.

Inner tranquility
With this I mean an inner drive, calm or conviction that the right person is at hand. This does not mean knowing what will happen; just that you know that you want to face whatever happens with that other being. When being with that other it should be like coming home, to be able to be yourself with the moods, anger, energy and even smell you have. This aspect is rarely distinctly discussed or heard of in regular talks on relationships. I believe this tranquility is underlying all other elements here. If you are not at peace with yourself regarding the relationship, you will not be able to grow and gain happiness solely with will, attraction and hope.

A few premises:
* Mutuality. It cannot work if it is only one-sided.
* Will. Mood and motivation will vary. A relationship becomes very fragile if there is no will power to get through the down
* Realistic expectations. No one is perfect, nor a relationship. All problems will not be solved or stop appearing just because to people work together.
* Timing. Both parties need to be open and prepared for entering the unity a relationship is.


Spiritual extra
Adding God into (or maybe above) the equation, further complicates it all – or does it? I believe God can help put people in our path, but that we have to make the choice to marry. I believe God created all, man, woman, sex, marriage, unity, fellowship etc. And he made if for us to enjoy it (and become many). But as we are created out of love, we are also given a will to decide if we want to love God or others. We also have a will to choose who to be with, I think.

A Christian couple have an advantage in that they
a) share the values and platform in where we are from, where we are going and how and what we are doing on this planet
b) have someone else but themselves/each other first in their lives. With focusing on putting God first in everyone and everything, they are working for the same goal.

X: Divine drip 9/Himmeldrypp 9

Again I will give a few carefully selected points of which to ponder, gathered from great daily devotionals from PurposeDrivenLife.com. Press the titles to get the original texts.

There is a great difference between fishing and catching fish. Christian are called to be fishermen, to observe, attend and approach people friendly and gently. Only God can do the save.

Tyranny of the urgent. Urgent issues will always be there to interfere and fuzz up reflection, peace and tranquility. Let it go, at least every now and then.

Religion vs spirituality. There is a difference between religion and spirituality, defined in a practical view. Think about the following statements. Religion is trying to please God; spirituality is enjoying God. A religious person sits in church thinking about fishing while a spiritual person goes fishing thinking about God. A religious person is trying to avoid hell; a spiritual person has already been there. Interesting? Read the devotional then.

---

Igjen vil jeg gjengi noen utvalgte tanker fra andaktsbolkene som daglig sendes fra PurposeDrivenLife.com (Målrettet Liv).

Det er storforskjell på å fiske og å fange fisk. Som kristne er vi kalt til å være fiskere, å observere, studere fiskens bevegelser, og å nærme oss varsomt og vennlig. Men det er bare Gud som kan redde noen fra verdenshavene.

Øyeblikkets tyranni. Travelheter og “skal bare”-gjøremål vil alltid forekomme, stresse og forhindre tid til refleksjon, bønn og ettertanke. Denne teksten oppfordrer til å legge vekke de påtrengende trivialitetene, omså bare litt i gangen. Selv om tittelen (Tyranny of the Urgent) kommer fra forfatteren Charles E. Hummel, får den meg til å tenke på Owe Wikströms bok Leve Langsomheten, som anbefales og absolutt er relatert til tema.

Religion og åndelighet. Jeg har skrevet mye om religion, spiritualitet, åndelighet, livssyn med videre i den religionssosiologiske delen av min matseroppgave. Denne teksten ser mer på en måte å skille praktiske tilnærminger til Gud. Følgende påstander blir presentert: Religion er å gjøre Gud fornøyd, åndelighet er å nyte Gud. En religiøs person sitter i kirken og tenker på å fiske, mens en åndelig eller spirituell tenker på Gud når han eller hun fisker. En religiøs person prøve å unngå fortapelsen, mens en åndelig person allerede har vært i Helvete. Les mer her.

X: Mentionable/Nevneverdig

There is more to life. The last couple of weeks I have experienced a row of semi-big and small stuff not referred to elsewhere in this blog – until now. Even though many things are not concluded, processes can be equally interesting and important as the result itself.

• Liverpool just lost the Champions League finale 1-2. This took place in Athens a little hour ago. This is the only match I skipped practice to watch, and only because my team made ALMOST all the way versus AC Milan. The Reds was the better team, but was unfortunate when it came to scoring the most.
• My lecture exam is set. In two weeks, somewhere between 4th and 8th of June, I will be done with all but defending my thesis. Or actually I might be through with student life altogether. A strange thought.
• I will attend three weddings the coming months; to my best friend (where I am the best man) June 24th, my sister July 7th and my friend Kjartan August 3rd. Tuesday I ordered the smoking (to rent) my best friends desired.
• We won a practice match in volleyball yesterday, the last before the final tournament this semester. Season is over, but we have cup on the weekend, before heading for the beach balls. In other volleyball news, I am considering coaching a lower division male of female team in the club next season. That is if I am in Oslo and have a job to attend to.
• Work-wise I was interviewed by a firm, Heitmann PLUS, which is working with business consulation, conflicts, recruiting, presentations, coaching etc. I find this intellectual domain to be my way of thinking, but feel I lack of formal experience to give authority to my ideas – yet. The leader, a friend of my father, will give my CV a go with various leaders, which he will run into the coming weeks. Today I also applied for a journalism position in a Christian monthly magazine; Agenda 3:16.
• Sunday there was a barbeque for the interpreters for the second service (”G2”) of the congregation which I attend; Storsalen.
• My brother and sister-in-law purchased an apartment Monday. Congrats!
• It is my sister’s 20th birthday tomorrow! Hooray!
• Personally I am doing well, and find the bundle of future choices fascinating. I am still marked by the break up with precious Darshini and how she is doing, though.

---

Liv inneholder mye, hele tida. Også mitt. De siste ukene har det skjedd mellomstort og smått som ikke ennå har blitt referert til på bloggen – før nå. Selv om ikke alt er avsluttet eller bestemt, er prosessene og veien til noe vel så viktig som fullendelse i mange situasjoner.

• Liverpool tapte Champions League-finalen 1-2. Dette skjedde i Athen for under en time siden. Den eneste kampen jeg ville ta meg fra trening for å se på TV, og da bare fordi ”The Reds” var i aksjon, gikk ikke som planlagt. Liverpool var det beste laget, men var uheldig i målveien. Vertskapet Brynjulf og Helle, som disket opp med god stemning og middag på forhånd, er mye mer minneverdig enn fotballresultatet.
• Prøveforelesningsuke satt. Det blir eksamensforelesing (Mevit4900) i uke 23, altså en av dagene mellom 4 og 8. juni. Dato blir kanskje bestemt i morgen. Fem dager før får jeg tittelen. Jeg gleder meg til å få det unnagjort, da arbeidsdagene ikke er særlig effektive nå for tiden, fordi jeg forbereder meg til noe jeg ikke vet hva blir ennå.
• Bryllup nærmer seg. 24. juni gifter min beste venn, Thor Oskar seg. Som hans forlover, var jeg i går innom en brudebutikk for å ta mål til smokingen han vil jeg skal bære. Min søster gifter seg 7. juli og min kompis Kjartan 3. august.
• I går var det også treningskamp i volleyballkamp. Vi slo et sammensatt oldboys lag som skal til Veteran-NM om et par uker, inkludert to trenere som gikk av for en og to sesonger siden. Til helga er det Ekeberg Cup for oss, som det siste vi deltar i innendørs før neste sesong til høsten. Nå er det strandball som gjelder. Jeg vurderer for øvrig å trene et av dame- eller herrelagene neste sesong, men må se jobb-/livssituasjonen litt mer an først.
• Sommerjobben min i Vårt Land varer til midten av august. Deretter er det foreløpig åpent. Men jeg sitter ikke på katt i sekken med hendene i postkassen og skjegget i lomma. Tirsdag var jeg på intervju hos Jan Heitamann i Heitmann PLUS. Dette med konsulentvirksomhet, konfliktløsning, rekruttering, presentasjon og de andre intellektuelle områdene er absolutt i min gate. Jeg føler jeg er laget for et slikt domene, men har ennå ikke den formelle kompetansen som gir tankene mine autoritet. Vi snakket litt om hva jeg vil og ikke vil, og Heitmann skal gjøre noen fremstøt i ukene som kommer med min CV i hånd. Ellers er jeg hele tiden på utkikk etter andre stillinger. I dag leverte jeg en søknad til en journaliststilling i Normisjons blad Agenda 3:16.
• Søndag var det grillparty med tolkegruppa for Storsalens G2-gudstjenste (klokka 17 på søndager). Avtroppende leder Kristin inviterte meg, Hilde og Andreas sin hage ved Telthusbakken for grilling, kake, sol, prat og kos. Etterpå var vi samtlige fire på G2 mens Andreas oversatte.
• Min bror og svigersøster kjøpte flott to-roms leilighet på Tøyen mandag. Gratulerer, Jørgen og Ingunn-Sofie!
• Min søster blir 20 år i morgen! Hurra!! Hun er super!
• Alt i alt har jeg det bra. Mange framtidsvalg summer, men det er også svært spennende å være Sindre. Jeg er våryr og motivert, men moderes fortsatt av bruddet med Darshini og hvordan det går med henne.

E: Moderate make-over

I finally swapped to the new and simplified template version of Blogger.com. I was to change my template altogether, with different colors and everything, but settled on keeping this layout. I like it, and it is easy to read. The archive section really improved though, with its hierarchy. The rest seems the same, but the editing is significantly easier.

Since yesterday, there are also a few more links connected to my site.

a) I put up some more pictures in the menu. For now the only new link is from a barbeque spring party held by the student complex in which I live, April 14. The other is the national day ones, shared on the weekend. More will come.
b) I have written a bit more in DinSide.no, the consumer page for which I work, and a couple of articles on the latest movements for the Norwegian cell phone market can be found on the compilation page (in Norwegian).

X: Record run/rekordjogg

The map shows my longest run ever. Last Wednesday I ran for 92 minutes and 44 seconds, after a fairly rough climb to the final stop of the subway, Frognesteren. My aim was to make it halfway (only up), fairly quickly. I felt fine when reaching the top after 48 minutes (brown line), and ran back a different route (blue line).

I could have gone farther and longer, but had preset the distance and took it as training to run someplace new. Not till I was done, I realized I have probably never tried to run as far before (mainly to spare time). But the entire exercise was no merit, rather enjoyment.

Oslo have so many areas to explore by foot, and spring time is a motivating time to wear running equipment.

---

Da det ikke var andre enn meg på trening, fristet det mer med en joggetur. Jeg hadde tidligere på dagen snakket med min venninne Maia om det å gjøre nye ting. Jeg slo opp kartet, og tenkte at jeg aldri har sprunget til Frogneseteren. Det tok meg 48 minutter via Besserud og Holmenkollenveien. Etter et par minutters pause, sprang jeg hjem igjen via Sognsvann. For spesielt interesserte og lokalkjente, er cirka rute tegnet opp i kartet. Min lengste joggetur noensinne varte 92 minutter og 44 sekunder.

Hvor langt det ble, er jeg ikke helt sikker på. Det kunne nok også gått en del minutter raskere, om jeg hadde visst nøyaktig hvor jeg skulle. Men at det var mange høydemeter og en god følelse for å gjennomføre, er sikkert. Jeg har aldri forsøk å se hvor langt jeg kan springe, heller hvor fort jeg kan tilbakelegge bestemt distanse. Jeg kunne nok ha sprunget et godt stykke lengre også – særlig om farta hadde vært i joggetempo.

Joggeturen var mer nytelse enn noe form for meritt. Oslo har så mange gater og steder som lett kan utforskes til fots, og våren er en herlig tid å gjøre det på. Hadde det ikke vært for at løping generelt og maraton spesielt, ikke hadde vært ensformig, kunne dette vært et område jeg ville satset mer på.

X: May 17th/Nasjonal stolthet

Three days ago was 17th of May. In Norway this means celebrating the national day established with our constitution in 1814. This is the most Norwegian, yet mot untypical day of the entire year. 17th of May is the only time the citizens from all ages and segments of the society dresses up, comes out and celebrate one event together. And even though many do not reflect too much upon the significance of freedom and independence, the day is treated with respect.

Our national day is when we show patriotism, in the good way. It is ok to be proud of one’s country and history.

I would like to know how the day was perceived for the cruise passangers coming in to Oslo on the day or the night before, if this was the only/first time to see Norwegians.

The picture selection is from a brunch, walking around downtown, attending a barbeque and visiting some friends at night.

---

17. mai er en god dag. Et er den mest særnorske og samtidig mest utypiske i hele året. At en grunnlovsfestet frigjøringsfest som denne kan holde i så god stand, med den formelle oppkledningen og den faktiske folkefesten det blir, er storartet i mine øyne. Ingen andre dager er alle (aldersgrupper og folkegrupper) ute, sammen for én begivenhet. Selv om mange ikke nødvendigvis legger så mye mer i dagen enn is og fritid, blir den tatt seriøst. Noen vil reflektere litt om viktigheten av frihet og demokrati, til tross for at færre og færre faktisk har opplevd okkupasjon og krig – annet enn på TV.
http://www.blogger.com/img/gl.link.gif
Om ikke annet, synes jeg det norske folk er gode til å gi dagen respekt – sammen. Dette er den eneste dagen det er allmenn patriotisme og nasjonalisme ute og går, den positive sorten. Det er ikke noe galt å være stolt over hvor man kommer fra. Men det ville vært interessant å høre hvordan turistene som kom inn med cruise i går eller dagen før, oppfattet Norge.

I år forløp nasjonaldagen min på følgende måten.
* 11-13: Brunsj på ”Olivia” på Aker Brygge med noen fra kollektivet
* 13-16: Vandring rundt i sentrum, innom Akershus Festning og Karl Johan, og etter hvert helt hjem til Blindern. Tid for å kjøpe den tradisjonelle pølsa.
* 17-20: OKSLs feiring på Vestre Akers menighetshus med grilling, orkester, tale og dans.
* 20-23:30: Sosial sammenkomst hos Marit&Tor, som hadde besøk av Arnhild, Jostein, Elena og etter hvert Camilla&Gustav nordfra, som er på gjennomreise til Sverige.

Her er et utvalg bilder.

E: Tech humor/Teknologimoro

My best friend, Thor Oskar, told me recently that he had an electronic verions of the New Testament, which he had taken from his comuputer on to a compact disc and posted it to me. The way he phrased himself was this: ”I have burned the New Testament and mailed it to you”. I understood what he meant, but still had to laugh of how the message could be heard without the context or knowledge of computers.

As a consequence I have generated a few examples of sentences which can have other, odd meanings if one does not know the technology lingo and/or choose to ignore it.

- My computer hung upstairs all yesterday
- The program keeps on freezing
- Have you tried the wireless net?
- Yes, I heard the news while surfing in the canteen earlier.
- I do not have coverage to go for a hike (by myself)
- What did you do with the pandas on my desktop?
- Your presentation is spreading viruses
- Could you please clean Windows for me (and anything else Gates brought into this house/my life?)

Anyone else?

--

Jeg snakket med min bestekompis, Thor Oskar, her om dagen. Han fortalte meg at han hadde en elektronisk versjon av Det nye testamentet som han hadde tatt ut på en CD-plate og sendt i posten. Ettersom jeg visste hva han snakket om, var det ikke vanskelig å skjønne hva han mente da han ordla seg på følgende måte: ”Jeg har brent Nytestamentet og sendt det i posten.” Men jeg måtte likevel le, ved å tenke på semantikken i budskapet om jeg ikke hadde vært inneforstått med sammenhengen og/eller den nye teknologien.

Som en konsekvens har jeg kjapt formet et ekstra knippe eksempler, som får helt andre betydninger om man ikke kjenner teknologitermene fra data- og televerden, eller bare lar være å ta dem i betraktning.

- Maskinen har hengt seg
- Programmet fryser hele tida
- Har du prøvd det trådløse nettet?
- Jeg hørte om nyheten mens jeg surfet i kantina i dag
- Jeg har ikke dekning for å gå på fjellet (alene)
- Har du sett pandaene på skrivebordet mitt?
- Presentasjonen din er full av virus

Har du flere forslag?

X: Superficial convention/En sosial U-konvensjon

This entry is a synopsis of the Norwegian version below. The main idea is questioning the social convention of having to start conversations and relationships by posing superficial and shallow factual questions, rather than going straight to the core. The party ”trick” is to avoid religion and politics. To me, knowing a person’s foundation in life will provide a great platform for understanding his or her choices and opinions thereafter.

I am trying and will continue to try to break this pattern, even if I may be found weird in my direct, deep approach. I do not say small talk and general information is not necessary, just not necessarily most important. That people find questions about meaning of life and such difficult I can understand. But for people with no idea or who find such questions rare or strange, I believe there is a need to explore one’s mind more along these tracks.

It is not a goal always to reflect and meditate on life, but I believe there are some vital issues to which we all would like a personal answer. Doing this will help strengthen the roots of one’s identity and better control the meaning and content of one’s existence in the desirable direction of preference.

---

Lover og regler ikke vært overholdt uten en felles forståelse av hvordan omgås dem. Møter og arrangementer ville ikke kunne gjennomføres uten en forståelse av hvordan kommunikasjonen fungerer. Organisasjoner og grupperinger vil ikke kunne holde sammen uten en enighet om at og hvordan noen bestemmer og/eller delegerer. Med elementer av samvittighet, etikk, moral og kultur, er dette snakk om konvensjoner. Bokmålsordboka beskriver termen som en mellomfolkelig avtale eller traktat. En god definisjon etter min mening. Jeg har tenkt på og snakket en del om disse omgangsformene for samfunnets skikk og bruk, særlig de mellommenneskelige i sosiale sammenhenger.

De siste årene har er det spesielt en sosial konvensjon jeg skulle ønske ikke hadde slik utbredelse. Når man treffer nye folk, gjerne ute på byen, på fest, på leir, på universitetet og ellers, er det en uskreven regel at man spør om svært mange overfladiske fakta som navn, okkupasjon (studier/jobb), bosted, alder (i alle fall om det er en gutt) og kanskje hobbyer, familier og lignende. Om man har tid, og bare om man får veldig god kontakt, kan man spørre om litt større spørsmål, kanskje om familie og drømmejobb. Å snakke meningen med livet og folks fundament tilhører sjeldenheten for relasjoner som er i ferd med å ta form. Å kommmei dybden blir til og med motarbeidet med den uskrevne regelen om at man ikke snakker om religion eller politikk på fest, for ”ikke å ødelegge stemninga”.

For meg er det absolutt viktigst å høre hva folk baserer livet sitt på. Alt de sier etterpå vil være mye mer forståelig jamfør prioriteringene og valgene de har tatt. Problemet med konvensjonene er at man blir oppfattet som sær og rar om man går rett til kjernen, noe som kan strande samtalen før den har begynt. Men jeg gir ikke opp, og prøver meg på dypt vann når jeg ser mitt snitt til det. Overraskende ofte møter jeg reaksjoner som tilsier at spørsmålssettingen var rar, uvanlig og/eller vanskelig. At det er vanskelig kan jeg være enig i, men at det er rart og uvanlig er vel nettopp fordi folk ikke snakker eller tenker nok over disse tingene. Det er ikke et mål om alltid reflektere og filosofere over livet, men jeg mener det er noen vitale anliggender alle egentlig ønsker svar på, og bør utfordres på oftere, får å rotfeste sin identitet og får bedre å kunne styre meningen og innholdet med sin tilværelse i den retninger man ønsker.

X: Thesis handed in/oppgaven er levert

I am done! My thesis was offically handed in today (Thursday), after turning it to print Sunday. Since then I have not found errors or things I think I should have included.

It is a bit strange to think about that the final PDF-file was only slightly more than 5 Megabytes, or 3,4 without the front pages. In a year I have not produced more digital data than a big picture with big resolution. In that respect, the saying of one picture assembling more than 10,00 words sure rings true.

But my thesis is over 40,000 words divided into 134 pages, has about 100 references which is based on numerous hours of reading, writing and line of thoughts. With the time, material and knowledge I have had and do posess, I find this satisfying. New knowledge has been created and I have grown.

As we do not have formal graduation ceremonies in Norway (the diplomat is sent in the mail), I found the moment of handing in my thesis important enough to document it through a photography.

I still have about another month of studying with reading, lecturing (as exam form) and the thesis "hearing". But the worst bit is completed.

---

I dag er det offisielt. Dokumenter som viser hvilke fag som graden min skal utgjøre og at jeg ikke har jukset underveis er undertegnet. Viktigst er stabelen med innbundede fargeutskrifter av mitt årsprosjekt. Å hente ut esken med oppgaver (6 versjoner til innlevering og 6 til meg selv) fra trykkeriet, var frydefullt. Ikke etter innsending til trykking søndag, da jeg egentlig var ferdig med arbeidet, eller nå etter offisiell overrekkelse, har jeg kommet på feil eller mangler jeg synes burde vært endret på eller lagt til.

Litt rart er det å tenke på at PDF-fila jeg leverte bare var litt over 5 Megabyte , eller drøye 3,5 MB uten forsida. På et helt år har jeg ikke produsert mer digital data enn et bilde i stor oppløsning. På den måten kan man si at et bilde sier mer enn tusen ord.

Men min oppgave er tross alt på over 40.000 ord fordelt på 134 sider, har rundt 100 referanser som baserer seg på utallige timer med lesing, skriving, tankerekker og valg. Med den tida, materialet og kunnskapen jeg har hatt tilgjengelig, er dette tilfredstillende. Ny viten har tatt form og jeg selv har vokst på dette.

Ettersom Norges utdanningsinstitusjoner ikke holder offisielle seremonier ved fullførte studium og heller sender vitnemålet i posten, anså jeg innleveringsøyeblikket for såpass sentralt øyeblikk i mastergradsprosessen at jeg valgte å dokumentere det med et bilde.

Nå gjenstår forberedelse for eksamensforelesingen i Mevit 4900 og til slutt forsvarssamtalen for oppgaven, begge en tidlig junidag. Datoene er ikke fastsatt siden eksamineringen skjer individuelt og sensorene må ha tid og anledning. Men det tyngste er over. Jeg ser fram til den siste måneden som student.

E: List of annoyance

I would characterize myself as an optimist and motivator. However, human as I am I too get annoyed and irritated now and again. I am currently a bit worn out after finishing the thesis, but there is not much time to rest because of my final exam coming up. It calms me to write, I needed to update my blog and I enjoy making lists. Therefore I will present a list of things that annoys me, although there are many instances much of it should not. The list is by no means complete or ranked, but the first 10 things I thought of. I do not add racism, Nazism, rape, murder or alike on the list. These things are not just annoying, but rebuking and sickening to a point where I know I could lose control and not act according to the law.

I do have to make clear that I am doing good these days. I do not want you to dwell of negativity, this is more just an outlet for me.


1) The Norwegian grade system. The world is going global and our national education system is gradually getting more internationalized. However, when altering the university grade system from numbers (1.0-4.0) to letters (A-F), they put the additional mark E in the system. There are a few countries with this fifth letter, but the main Western countries do not. This make it hopeless to compare grades with others, as it will be less percentages/points for each grade, i.e. the best grades are harder to achieve (and to get an A in the first place in Norway is only for the very very few).

2) Normal distribution in the grade system. I do not if this is also a Scandinavian phenomenon, but the Gaussian distribution (Gauss-kurven) is the norm for many or most institutions when grading (see red curve in first graph). Most shall get a C (average), some B and D, hardly ever any A or E-students. This means that you performance is always relative to that of you classmates. Even if there is a class of geniuses, most students will get a C. Although some judgement or appraisal is used, it is surreal that this system is widely used.

3) People who do not keep their word or appointments (for no legitimate reason)
4) Having to return to work shops (for instance bike shop) after spending lots of money fixing something (bike), but realizing things are not fully in order when returning home.
5) E-mail spam
6) Phone salesmen
7) Not performing to the best of my ability when I try or want to.
8) Not being able to rewind time when a mistake is being made (although they can generally be made up for).
9) Not being able to help or improve things in situations (generally for others), when that is all you want to do.
10) When a relationship with a superb girl does not work out, albeit all factors appeared to be present for it to do so (sometimes this should be on a separate list too).

Få penger for å motta billigere mobilregning

ADVARSEL: Dette er reklame.

I flere år har jeg vært mobilabonnent hos Talkmore. Dette er et forhåndsbetalt abonnement uten innmeldings- eller månedsavgift. Talkmore har en av Norges beste mobiltjenester med lave priser for samtaler (69 øre/min), særs billig intern ringepris (29 øre/min), gode avtaler for SMS (43 øre) og MMS (1,69 kr), og blant landets rimeligste GPRS priser (7,5 kr/MB).

I mai har Talkmore kampanje. Hver nye kunde som oppgir mitt mobilnummer ved tegning får 200 kroner i ringetid. Jeg får 400 kroner i vervepremie. Men fordi jeg er grei, og ønsker meg noen ekstra hundrelapper i ringetid, skal du får 50 kroner av meg om du blir Talkmore-kunde. Dette er penger du kan bruke til hva du vil, i motsetning til kampanjens beløp som kun gjelder mobilbruk.

Undertegnede har deltidsjobb i DinSide.no. En av mine arbeidsoppgaver er å oppdatere mobilprisene for hele landet. Prisinformasjonen er tilgjengelig i redaksjonens mobilkalkulator. Sjekk denne for å se hvilket abonnement som passer best for ditt forbruk. Dette er noe jeg anbefaler deg å gjøre uansett.

Om Talkmore gjør det bedre enn ditt nåværende abonnement, tar du kontakt med meg. Ettersom det ikke koster noe å bytte abonnement, har du bare noe å vinne.

X: Divine drip 8/ Himmeldrypp 8

As my life currently evolves around the completion of my thesis (to be printed this Monday!), this entry is a rather short, yet very rewarding litertaure recommandation.

I am (sadly) not reading enough non-curriculum nowadays, but I get through some titles every now and again. Few books I read though is in the category “cannot be put aside”. I am (sadly) infrequently real emotional, and it takes a lot to have me tear. That a book does both is very rare.

The publication is not “The Bible” (this time), but “The Heavenly Man”

Let me quote from the introduction to Backtojerusalem.com:

”This is the story of how God took a young, half-starved boy from a poor village in Henan Province and used him mightily to preach the gospel despite intense persecution [...] Instead of focusing on the many miracles or experiences of suffering, Yun prefers to emphasize the character and beauty of Jesus. “

The history of this radical, Christian man is not only extraordinary and incredible, but true, moving and strengthening. It has the full range from joyous reunions to awful torture.

Liu Zhenying, aka Brother Yun, aka the 'Heavenly Man' is an example of a man who puts God firsts regardsless, and does not hold any grudges for the resistance he faces because of it.

There are many divine drips pouring out between the covers. As I do not possess the English version, I will rather refer you to Crossroad.to which has selection of short exerts from the book for you to enjoy.

Brother Yun is currently living in Germany, but travels the world. If you have met him, I am happy for you, if you have the chance I encourage you to. I have personally not. His story is widely known for many, but for those who has not yet abosrbed the biography, independent of your belief, I strongly recommend this one.

---

Ettersom min tilværelse så å si bare dreier seg om å få levert masteroppgaven til trykking førstkommende mandag, blir dette et kort, men veldig givende litteraturtips.

Jeg leste mye ikke-pensum tidligere, og noe nå. Få bøker jeg har lest kommer i kategorien ”kan ikke legge den fra meg”. Jeg er sjelden i emosjonell ubalanse, og det skal mye til å aktivere mine tårekanaler. At en bok gjør det, er svært sjelden. For en uke siden fullførte jeg en bok som klarte begge deler.

Verket er ikke Bibelen (i denne omgang), men ”Den himmelske mann”.

Jeg siterer fra bokkilden.nos omtale:

”Broder Yun kommer fra en fattig landsby i Henan-provinsen i Kina, og er en av lederne for husmenighetene i landet. Han har vært utsatt for mye tortur og flere ganger blitt fengslet som følge av sin tro. Han har til tross for motgangen fortsatt å forkynne evangeliet, og ser det som et privilegie å lide for Jesu skyld.”

Historien til denne radikale, kristne mannen er ikke bare usedvanlig, utrolig men både sann, styrkende og rørende. Her er det alt fra de største gledesscener til utenkelig tortur.

Yun er et eksempel på en som setter Gud først uansett, og ikke legger noe i mellom. Av de mange innsiktsfulle himmeldryppene, skal jeg nevne et fra det avsluttende delen (s309):

Bare fordi du har en kirkebygning, betyr ikke nødvendigvis at Jesus er med deg. Han er ikke velkommen i mange slike bygninger i dag. I Åpenbaringen 3,20 sier Jesus:

”Se jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og ham med meg.”

Dette verset brukes ofte til å invitere mennesker til frelse, men faktisk er det en helt annen sammenheng Jesus talier i. Han stod utenfor døren til menigheten i Laodikea og banket på for å få komme inn.

Kinseren lever fortsatt i beste velgående og har vært i Norge mer enn en gang. Boka kom ut første gang i 2002, men for dem som ikke har latt øynene suge inn biografien, uavhengig av hva man tror på, bør seriøst vurdere det.