Driven by tradition, most Norwegians show up in church on Christmas eve or Christmas day to gather Christmassy atmosphere. A little later the bell sound to head home to reveal with what new items one can enter next year. The ancient origin of the days off are left behind.
By all means, people are to make up their own mind about in what they believe. And everyone is obviously invited to church anytime. In the US though, the debate rages these days around whether Happy Holidays should replace Merry Christmas. As a Norwegian columnist concluded the other day; it’s not possible to create a society where religion and politics are neutralized. If you remove faith, tradition and identity, you remove what is needed to bond people.
The materialistic focus is of greater worry. In December, the visitor numbers of shopping malls smokes those of tourist attractions. The salaries in this country is sky high, and every Norwegian spend about 4000 kroner (USD 592) on Christmas presents. As short term article loans explode in advent, the donations to charity drop proportionally.
I do not mind Christmas. Quite the opposite actually. I am excited about the days to come. Family gatherings are important and longed for. One deserves to disconnect and have a time-out once in a while. And it’s important to take care of oneself. And even Santa Claus and the gift sharing tradition began with priest St. Nikolas’ bequest of his entire fortune for the poor. I ask for only this: that us living in prosperous countries covering more than our primary materialistic needs, are able to preserve and cherish these relational values. Values that are not for sale, but the society needs nevertheless. Values that bind us together - bind to bond.
Happy Christmas!
---
2005 er snart historie. På et fyrverkeri av et øyeblikk blir det et forhistorisk årstall i rekken. Men minnene vil vedvare – like inn i evigheten. Det vil også alle de som aksepterer at Jesus får skylda for alle feilene som ble begått før, etter og i dette året. Den forestående klyngen av røde dager har sitt utspring i verdens mest kjente fødsel – den av Guds sønn. Spriket er stort fra eselmøkk i en primitiv stall til en grønnsåpeluktende stue to millennier etter. Fellestrekket er søken etter en ledestjerne. Det som gjorde at tidsregninga ble nullstilt den gang var at himmelstjernas mål var verdens frelser. Det som trekker dagens øyne til juletretoppen er vissheten om at under stjerna og det grønne glitrende i alle regnbuens farger, ligger et antall innpakkede skatter som nok overgår det de tre vise menn kom med. Men disse er ikke til Jesusbarnet.
Tradisjon tro trekker folk flest innenfor kirkeveggene på julaften og/eller første juledag for å sanke julestemning. Så ringer klokkene jula inn og startskuddet går for å avdekke hvilke nye gjenstander man kan møte nyåret med og hvilke delikate retter man får tid å sette til livs før arbeidshverdagen og nyttårsfortsettene innhenter en. Herifra og ut blir det ikke tid til snakk om den eldgamle opprinnelsen til fridagene.
Folk må selvsagt få gjøre seg opp sin egen mening om hva de tror på. Og alle er hjertelig velkomne i kirkene når som helst. I USA går det på munnbruken løs, der debatten herjer om Merry Christmas skal erstattes med Happy Holidays for ikke å støte noen http://www.usatoday.com/news/nation/2004-12-21-holidaysuit_x.htm. Men som Birgitte Gretland konkluderer i en kommentar i Vårt Land 17. desember:
”Det går ikke an å skape et livssynsnøytralt samfunn. Det er umulig å lage en virkelighet helt fri for religiøse, etiske og politiske føringer…. tar man bort troen, tradisjonen og identiteten, har man fjernet det man trenger for å binde mennesker sammen.”Materialfokuset bekymrer meg også. Handlesentrenes besøkstall knuser alle turistattraksjoner i desember. Lønningene i dette landet er rekordhøye, og hver nordmann bruker fire tusen kroner hver på julegaver. Mens forbrukslån fyker til værs i disse førhjulstider, faller gavene til veldedige organisasjoner proporsjonalt.
Jeg har ikke noe i mot jula. Overhodet ikke. Jeg gleder meg stort. Familiesammenkomster er viktige og etterlengtede. Man fortjener å koble ut og ta en pause innimellom. Det er også viktig å ivareta seg selv. Og selv nissen og gavetradisjonene stammer fra prest St. Nikolas nestekjærlighet ved å donere hele sin arv til fattige. Jeg ber bare om at vi som lever i land som mer enn dekker våre materielle primærbehov, kan ivareta og dyrke mellommenneskelige verdier som ikke kan kjøpes, men som samfunnet virkelig trenger. Som binder oss sammen.
God Jul!
No comments:
Post a Comment