Thought wringer: June 2005

Masterprogrammet i medievitenskap
Institutt for medier og kommunikasjon
Universitet i Oslo

Arbeidstittel: Er pressen kristenfiendtlig?
Innleveringsdato: 1. november, 2005
Veilederforslag: Knut Lundby

1) Arbeidstittel
Er pressen kristenfiendtlig?
– en masteroppgave om avispressens dekning av kristendommen

2) Tema og analyseobjekt
Min masteroppgave skal omhandle avispressens dekning av kristendommen. I mer generelle termer ligger dette innenfor temaet religion og media eller pressedekning av religion. Jeg vil forske på omfanget av religionsdekningen og dets journalistiske vinkling.

Min antakelse er at store deler av staben i den norske pressen, fra journalist til redaktør til avisens grunnsyn, har et sekularisert, agnostisk og ofte ateistisk livssyn – stundom mer enn blant folk flest. Med sekularisering menes verdsliggjøring – den prosessen hvor noe fjernes fra religiøse institusjoner og virkelighetsoppfatningers dominans. Privatisering eller individualisering av ens personlige tro står sentralt.

Min hypotese er videre at i et land med statskirke blir resultatet av medienes livssyn at dekningen av kristendommen kan bli nedvurdert, nedprioritert, mye kritisert eller satt i et negativt lys. Pressens samfunnsrolle er å sette søkelyset mot kritikkverdige forhold, jamfør Vær Varsom-plakaten. Men benyttes dette til å være negativ eller overkritisk? Religion og kirka har stor innflytelse hos mange, og bør holdes under oppsyn av folkets vaktbikkjer. Men media har også makt. Vær Varsom-plakaten slutter med ”Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!”

Normisjons blad Agenda 3:16 undersøkte hva VG og Dagbladet skrev om kristelige emner i perioden 1.-15.desember, 2004. VG ble vurdert som nøytral. 16 av 21 redaksjonelle artikler til Dagbladet blir funnet å være negativt vinklet. Halvparten av artiklene stammer fra en serie om daværende statsminister Bondeviks tilknytning til den kristne stiftelsen The Fellowship Foundation. Bladets redaktør, Espen Uttaker, var ikke nådig på lederplass:

”Hvis det lukter kristenmannsblod i Dagbladets redaksjonslokaler, så mister Dagbladet alle honnørord om objektiv journalistikk og blir verre en trollet.” (Espen Uttaker, Agenda 3:16, Nr 1/2005)

Jeg kom over saken etter at jeg selv hadde pønsket ut en tilsvarende idé. Jeg ser på Agenda 3:16s undersøkelse som en bekreftelse på at mitt prosjekt er aktuelt og mulig. Omfanget der blir for lite og hendelsene under måleukene for tilfeldige til å slå fast noe, og deres religiøse ståsted må stilles spørsmål ved, men resultatene er et spennende utgangspunkt.

Tematikken med religion i et sekularisert samfunn er noe kontroversielt, som også ofte er en indikator på at emnet engasjerer. Mitt oppgavevalg skyldes også min personlige, kristne tro, som gjør at slike spørsmål fanger min interesse. Jeg håper at min tydelighet rundt mitt livssyn, profesjonalitet som masterstudent, og tilstrekkelig eksterne og vitenskapelige kilder vil forhindre at min fremstilling blir for farget av min overbevisning. Målet er å finne svar på spørsmålene, ikke å søke beviser for et predefinert syn.

3) Problemstilling
Min hovedproblemstilling blir derfor å besvare følgende spørsmål:

Er avispressen kristenfiendtlig?

Dette et konkret, direkte spørsmål. Forhåpentligvis vil jeg ved fullført grad ha et noe mer vitenskapelig svar på undringen. Hypotesen er i svært lite grad tatt opp i vitenskapelige settinger tidligere, som underbygger argumentasjonen for hvorfor en slik oppgave bør igangsettes.

Spørsmålsstillingen er tabloidisert ved å stille et lukket spørsmål som inneholder det verdiladede og dramatiske ordet ”kristenfiendtlig”. Ordlyden ble valgt som en spenstig presentasjon av oppgaven for å generere leserinteresse og gjerne skape debatt. Som prosjektskissen viser og den påfølgende masteroppgaven senere vil vise, er de vitenskapelige nyansene mer utpregede og dokumenterte. Men i denne før-skrivefasen, betyr kristenfiendtlig en markant negativ, ”overkritisk” dekning av kristendommen.

Fire utvalgte papiraviser vil brukes som analyseobjekter i jakten på svar. Papiraviser velges fordi de er håndterbare, tidsavgrensede og tilgjengelige. I tillegg har jeg selv tatt journalistutdanningen med spesialisering i avis og besitter arbeidserfaring fra avispressen.

Oppgaven har til hensikt å granske følgende tre underspørsmål:
 Er dekningen ulik på nasjonalt kontra lokalt/regionalt nivå?
Uten tallfestet bakgrunnskunnskap på temaet, vil jeg tro at regionale aviser stiller seg mindre negative og lokale aviser minst negative til kristne saker. Dette fordi kirka ofte har en sterkere posisjon i lokalmiljøet, redaksjonene ikke vil støte noen lesere vekk, og at stofftilfanget er mindre slik at hendelser som basarer, konserter og annet får spalteplass.
 Hvordan dekkes kristendom i forhold til andre religioner (islam)?
Verdensreligionen islam er høyaktuelt som eksempel grunnet immigrasjon til Norge, sine regler og linken til terrorisme den senere tid. I utgangspunktet kan det virke åpenbart at islam vil være mer negativt vinklet enn kristendommen, men her tror jeg resultatene kan slå begge veier, eller ikke skille seg ut i det hele tatt. En slik sammenlikning kan også være med på å antyde hvorvidt all form for religionsdekning kanskje er lik, der kristendommen ikke settes i en særstilling.
 Er situasjonen annerledes i Australia?
Oppgaven kan utvides ved å fokusere på situasjonen i Australia gjennom en komparativ studie, der like målinger blir utført i begge landene – i den grad det er mulig. Jeg ønsker å se på Australia fordi demografien og religionsfordelingen er nokså lik den norske – samtidig som landet ligger svært langt unna Norge fysisk. Antall faste kirkegjengere, godt under fem prosent, tilsvarer den norske. Australia har ikke statskirke, som også kan være et interessant betraktningsgrunnlag. Det var i landet nedenfor jeg ble forespeilet ideen til oppgaven for første gang. Organisasjonen Christiansinthemedia.org påstår Australia har ”kristenfiendtlig” mediedekning. Dette gjenstår selvsagt å prøve å slå fast. Også, at jeg kommer utenfra med en annen kultur, mediekontekst og annet språk kan ikke ignoreres.
Dette planlagte skrives inn i prosjektskissen med to forbehold. For det første behøves mer research for å fastslå at situasjonen er slikt forespeilet, de behøvde avisene er tilgjengelige og nyttig for et komparativt studie. For det andre blir det vitalt at jeg faktisk kommer meg til Australia. I skrivende stund er jeg innstilt til en utvekslingsplass fra UiO på University of Melbourne.

Det er lett å bli svært ambisiøs i startfasen av en masteroppgave. Jeg innså tidlig at mitt prosjektvalg inneholdt flere aspekter enn hva jeg ville kunne rekke over. To av de jeg nå har valgt bort, føler jeg likevel blir viktig å nevne/drøfte i passende avsnitt når oppgaven begynner å ta form.
 Påvirker journalistenes livssyn dekningen?
Hvilket livssyn har journalistene og redaktørene i de utvalgte redaksjonene? Jeg ønsker å vite om redaksjonene har faste journalister på religions-/kristendomsdekningen og hva disse står for.
 Var dekningen annerledes før?
De samfunnsmessige endringene gjennom de siste tiårene er flere. Statskirken og kirkegjengerne opplever frafall. Kristendommens posisjon er sterkt innskrenket den siste mannsalderen. En reduksjon i engasjement rundt kristne spørsmål og kristen praksis vil gradvis redusere dekningsgraden i media – slik tilfellet er med alle slags temaer.

4) Metodisk tilnærming
Oppgaven skal besvares gjennom arbeid med fire utvalgte aviser (opplagstall for 2004 i parentes):
 Verdens Gang (VG) (365 000): Riksavis, Norges største
 Dagbladet (183 000): Riksavis, Norges tredje største, og nest største løssalgsavis
 Fædrelandsvennen (Fævennen) (44 000): Regionalavis for Agderfylkene basert i Kristiansand.
 Lokalavis fra Sørlandet: Farsund Avis (6100), Lindesnes (6500) eller Agder (8600)

Utvalget har de to største løssalgs- og riksavisene i Norge, samt en regionalavis og en lokalavis fra Sørlandet. Uavhengig av hvilken lokalavis som velges til slutt, er det en kjensgjerning at brorparten av lokalavisene er nummer 1-avisen i sitt område.
Jeg velger VG og Dagbladet fordi de er størst og har religionsmyter som kan avfeies eller stadfestes. Dagbladet har et rykte på seg for å være negativt innstilte til kristendommen, og VG anses heller ikke som en kristenbalansert milepæl.

”Dagbladet er vel den eneste større avis her i landet som har ord på seg for å være kirkefiendtlig, men det er ikke lett å finne balansert journalistikk omkring religiøse spørsmål i andre deler av riksmediene heller. Det vil neppe bety mye for verken VG eller TV 2 om de pådrar seg et dårlig rykte blant aktive kristne.” (Leserombudet, Bergens Tidene, 19.03.05)

Nationen beskriver Vest-Agder som ’selve kjernen av det sørlandske bibelbeltet’ på kommentarplass (07.11.2003). Å velge kandidater fra den landsdelen med tettest kirkekonsentrasjon er bevisst. Med vanskeligst mulige betingelser for å bedømme om pressen er negativt innstilt til kristendommen, vil eventuelle funn i overkritisk retning ha større troverdighet.
Fævennen er særlig interessant fordi det ligger midt i det såkalte bibelbeltet, men har mottatt sterk kritikk fra kristne miljøer. Evangelist Steinar Harila kommenterer:

”Hvorfor da så ensidig og negativ fremstilling? Jo, det vet vi. Skal man henge ut de kristne, så tar man røverhistorier fra svunnen tid og gjør mennesker av i dag ansvarlig for det.” (Dagen, 16.03.2003)

Indremisjonsmannen Sigmund Stokkeland ønsker å starte egen annonseavis for kristne organisasjoner i Kristiansand:

”… jeg mener at avisen (Fædrelandsvennen, red. anm) i lang tid har neglisjert kristent arbeid” (Vårt Land 16.09.05)

Fævennen ser det nok som sin rolle å sette de kristne organisasjonene på Sørlandet i et kritisk søkelys. Kan det være slik at de kristne der forventer at avisa skal være et talerør for dem? Kan dette være grunnen til kritikken?

I analysefasen vil det være viktig å se resultatene i lys av historien og den politiskhistoriske bakgrunnen til de utvalgte avisene. Vil politikken, høyre- eller venstrevridd, spille inn? Avisa Vårt Land og Dagen blir ikke tatt med i undersøkelsen på grunn av sitt utpregete ”kristenpositive” syn. På de respektive hjemmesiden står det at Vårt Land ”… skal forvalte kristen tro og tanke, og bidra til at dette får prege samfunnet og mennesker s liv og valg”, mens Dagen er en ”… forkjemper for kristen tro og tanke.”

Min oppgave vil berøre mange forskjellige forskermetoder. Jeg tar sikte på kvantitativt å måle dekningen i avisene, registrere omfang. Jeg tar sikte på å måle såkalte konstruerte uker over et lengre tidsrom; det vil si mandag en uke, tirsdag den neste osv for å unngå at enkeltsaker dominerer for strekt. Like viktig blir å vurdere hvorvidt fremstillingen er positiv, nøytral eller negativ. Metoden vil bygge på innarbeidete teknikker for slikt målearbeid. Professor Sigurd Allern har for eksempel utviklet en metode for måling av denne tendensen (fremstillingen).
En utfordring blir å bestemme seg hvordan man skal forholde seg til mangel på
dekning, om taushet fra pressen også er en form for dekning. En annen utfordring blir
å klassifisere og sammenligne ulike type saker (artikkel, kommentar, reportasje). Utfordring nummer tre blir å velge/jamføre ulike stofftyper (kriminalitet, nyhet, kultur, debatt). Abort, homofili og religionskrig er noe ganske annet enn frivillighet, nestekjærlighet og misjon. Sosiale arrangementer er noe annet enn teologidebatt. Hva er egentlig kristendom? Og hva er noe om kristendom? Jeg tror også det kan bli viktig å skille mellom statskirkelig stoff, trossamfunnene utenom og sekter. De endelige definisjonene vil ikke kunne foreligge uten ytterligere litteraturlesing og en bedre oversikt over hva slags materiale jeg kan vente å finne.
Min foreløpige plan er å se på nyhetssaker i de fire avisene i konstruerte uker primært i første halvdel av 2006 for den eventuelle australske undersøkelsen og det siste halvåret for de norske avisene.
Videre, om tid og tilgjengelighet tillater, kan en spørreundersøkelse egne seg for å kartlegge livssyn hos de utvalgte redaksjonene. En snarvei til relevant holdninger er å bruke Norsk Journalistlags (NJs) obligatoriske livsforskning for alle sine medlemmer eller de nevnte retningslinjene.
Kvalitative intervjuer vil være givende både i start- og sluttfasen av forskingen. På et tidlig stadium vil jeg få oversikt over holdninger og antakelser hos relevante aktører. Dette kan også rettlede meg videre. Etter datamaterialet er sikret, kan oppfølgingsintervjuer gi interessante meninger og reaksjoner. Intervju kan selvsagt også benyttes som empirisk viten. Aktuelle intervjuobjekter er ”livssyns-journalistene” og avisledelsen i de utvalgte redaksjonene. Antakelsen er at de som har kristendom som nisje har en mer predefinerte livssyn og meninger enn ”vanlige journalister”. Andre interessante aktører, på grunn av sin kompetanse og ofte delaktighet i mediene, kan være en kirkerådsleder, informasjonsarbeider i kirken, biskop, iman, eller en erfaren ansatt i de kristne dagsavisene Vårt Land eller Dagen.
Ingen oppgaver er komplett uten er grundig litteraturliste. Per i dag har jeg ikke klart å oppdrive tilsvarende forskning, noe som tyder på at lite har vært gjort. Samtidig finnes det mye litteratur på idealet om objektivet og religion og media. Etter møte med fagreferent og senere veileder antar jeg at leseveien fremover vil enkles. Jeg tviler på at den mest relevante litteraturen blir på norsk.

5) Avslutning
Ved oppgavens slutt skal jeg forhåpentligvis ha svart på problemstillingen. Underliggende er også ønsket om å utvide min og andres viten på feltet. Spørsmål om religionens dekning i media er i stor grad bygget på antakelser, teorier og myter. Jeg ønsker å slå fast eller avkrefte noen av disse. Jeg gleder meg til å sette i gang.

6) Innholdsfortegnelse
Dette et svært foreløpig oppsett, mest til hjelp for min egen visualisering.

1. Forord – et sitat, et bilde, et dikt, et avisutklipp eller lignende for å aktualisere oppgaven
2. Innholdsfortegnelse
3. Innledning
3.1 Begrepsavklaring
3.2 Trossituasjonen i Norge
3.3 Mediesituasjonen i Norge
3.4 Hvorfor jeg valgte oppgaven/målsetting
3.5 Problemstilling
3.5.1 Avgrensinger
4. Metode
5.1 De utvalgte avisene
5.2 Kvantitativ metode
5.2.1 Vinkling/Tendens – hvordan måle negativ, positivt, nøytral
5.3 Kvalitativ metode
5.4 Spørreundersøkelse
5.5 Avgrensinger
6. Litteratur/Teoretisk bakteppe
6.1 Religion og media
6.2 Kristendommen i media
6.3 Objektivitet / Agenda / Vær varsom
7. Undersøkelse/Resultater/Analyse
7.1 Omfang religionsdekning
7.2 Dekning riksnivå versus lokalnivå
7.3 Dekning kristendom versus islam
7.4 Intervjuer
7.5 Journalistenes livssyn (sløyfes kanskje eller tas med i 6 eller 3)
7.6 Dekningen før i tida (sløyfes kanskje eller diskuteres i 6 eller 3)
8. Kasusstudium: Australia (sløyfes kanskje eller omgjøres muligens til punkt 7.7)
9. Avslutning
9.1 Konklusjon
10. Etterord (sløyfes kanskje)
11. Litteraturliste
12. Vedlegg / Appendikser

Thought wringer

Saturday, June 11, 2005

Skriving for DinSide

Contact details

E: Pictures from 2004-2005

MELBOURNE 2005

TRAVELS

MELBOURNE 2004

Prosjektbeskrivelse mastergrad

About Me

Archive

Pictures

Links