Christmas is an important time of year. The historical happening is recognized in most countries and at least noticed in the rest of them. In Western countries the preparations begin earlier for every year that turns to past. Sadly, this is motivated more of materialistic values than family, care and origin. I called the tendency to account about a week ago. If you read it, I have to underline that I really do enjoy Christmas.
The English word Christmas originates from Old English, literary meaning Christ’s mass. I like to think about Christ + the Spanish word “más” which means more. More Christ in a way. I would not like the trade business to commence the Christmas sales in October. But I would like Jesus’ arrival to have a greater focus throughout the year. He is, as the saying goes, the reason for the season.
There is not ONE traditional way of celebrating the season in Norwegian, but there are common traits that apply to many. Read a brief, and almost accurate description of the Christmas celebration here. The alcohol part in the end is not that wide-spread, but alcohol-drinkers around the world highly recognize that aquavit. Read more about Norwegian Christmas foods. We eat "pinnekjøtt" (“stick meat”: salted and dried ribs of mutton), but can have "ribbe" (rib) and "lutefisk" (dried codfish prepared in a potash lye) during the holidays.
Christmas Eve is when we have our main celebration with getting up early watching Childrens’ TV, eating porridge, visit the Cemetery to my grandparents on my Dad’s side, attend the church service at 4 pm, eat dinner, have coffee (or tea for my part) and opening presents. “We” means my parents and siblings, although my aunt, cousin and his son came over for the dinner part. Even though I had everything I needed on forehand, I've found about every gift I got both useful and nice. On Christmas day we chill and recreate and spend some time together. Boxing day we invited the member’s of my mom’s family, living in our township (Dyrøy), for brunch – like most years. Night time on the 26th is time for youth to go out and meet up with all friends. I spend the night till 5 am at the neighbor town, Sjøvegan, where I went to high school. The days after have been spent with family and friends in various combinations. My brother’s coming family-in-law came for dinner a couple of days ago.
My holiday has been a relaxing blast, so to speak. I’ve got to work off an agenda a little bit, practiced quite a bit with volleyball and cross-country skiing, while at the same exercised my eating muscles. I am more fixed with traditions this year than before. One, because I understand more how important it is to do similar things in the primary home base. Second, because it is no certainty that this will continue in the future. My brother is getting married in July – so who knows about next year?
I will post some pictures from my stay back home shortly. For now you can look at last year's images.
Friday, December 30, 2005
VG: Veldig God?
VG er landets beste avis ifølge SIFO-forsker Runar Døving, meldte selvsagt VG-nett.
Verdens Gang er størst i lesertall, økonomi, antall ansatte og mengde stoff. Jeg er enig i at de har høyt presisjonsnivå, brukbar kildekritikk, god layout og et stort spenn i innholdet. Dette gjelder også en variert og hurtig nyhetsdekning. Jeg tenker også at VG har fått mer pepper enn nødvendig, som den store, stygge media-ulven.
Men samtidig synes jeg de har litt fort stort fokus på å gjøre det interessante viktig, i stedet for å gjøre det viktige interessant. Jeg vil ikke trekke en parallell til Se og Hør, og VG er som de fleste andre avhengig av kommersielle inntekter – man må selge for å overleve. Men et fysisk tabloid format behøver ikke å følge etter med et ekstra tabloid innhold.
Verdens Gang er størst i lesertall, økonomi, antall ansatte og mengde stoff. Jeg er enig i at de har høyt presisjonsnivå, brukbar kildekritikk, god layout og et stort spenn i innholdet. Dette gjelder også en variert og hurtig nyhetsdekning. Jeg tenker også at VG har fått mer pepper enn nødvendig, som den store, stygge media-ulven.
Men samtidig synes jeg de har litt fort stort fokus på å gjøre det interessante viktig, i stedet for å gjøre det viktige interessant. Jeg vil ikke trekke en parallell til Se og Hør, og VG er som de fleste andre avhengig av kommersielle inntekter – man må selge for å overleve. Men et fysisk tabloid format behøver ikke å følge etter med et ekstra tabloid innhold.
Wednesday, December 28, 2005
E: Wisdom of love
Mass e-mails don't have to be trash can material. Here's 10 selected sayings about relational matters.
1. No man or woman is worth your tears, and the one who is, won't make you cry.
2. Just because someone doesn't love you the way you want them to, doesn't mean they don't love you with all they have.
3. A true friend is someone who reaches for your hand and touches your heart.
4. The worst way to miss someone is to be sitting right beside them knowing you can't have them.
5. To the world you may be one person, but to one person you may be the world.
6. Don't waste your time on a man/woman, who isn't willing to waste their time on you.
7. Don't cry because it is over, smile because it happened.
8. There's always going to be people that hurt you so what you have to do is keep on trusting and just be more careful about who you trust next time around.
9. Make yourself a better person and know who you are before you try and know someone else and expect them to know you.
10. Don't try so hard, the best things come when you least expect them to.
1. No man or woman is worth your tears, and the one who is, won't make you cry.
2. Just because someone doesn't love you the way you want them to, doesn't mean they don't love you with all they have.
3. A true friend is someone who reaches for your hand and touches your heart.
4. The worst way to miss someone is to be sitting right beside them knowing you can't have them.
5. To the world you may be one person, but to one person you may be the world.
6. Don't waste your time on a man/woman, who isn't willing to waste their time on you.
7. Don't cry because it is over, smile because it happened.
8. There's always going to be people that hurt you so what you have to do is keep on trusting and just be more careful about who you trust next time around.
9. Make yourself a better person and know who you are before you try and know someone else and expect them to know you.
10. Don't try so hard, the best things come when you least expect them to.
Monday, December 26, 2005
X: Buy the moon!/Kjøp månen!
Moon Estates is a British firm with permission from the Lunar Embassy to put property of the moon, Venus and Mars on the market. As the The Outer Space Treaty (1967) and the Moon Treaty (1984) only prevents governments from exploiting the solar system objects commercially, the possibilities are still spacey for businesses. Moon Estates promises that each piece of land will only be sold once. They can not prevent astronauts from trespassing your property to explore. But if NASA or anyone else is to drill for oil or erect a holiday cabin – the issue is entirely different. Trade and utilization of possible aliens is not discussed on the web page.
For about 20 pounds (VAT included) you can buy an acre on one of the three space articles, and be sent official papers of the ownership. Before you buy you must consider the fact that the closest space body is approximately 385,000 kilometers away, has a temperature swing from plus 100 to minus 155 degrees Celsius within the scope of the day. Not too practical if you ask me, but it might just be a cool thing to possess anyway.
---
Moon Estates er et britisk firma som har rettigheter fra måneambassaden til å selge eiendom fra Månen, Mars og Venus. Da det ytre rom traktaten (The Outer Space Treaty, 1967) og månetraktaten (Moon Treaty, 1984), kun forhindrer regjeringer i å utnytte månen og planetene kommersielt, er muligheten enn så lenge åpen for næringslivet. Moon Estates lover at hver tomt kun selges en gang. De kan ikke forhindre romutforskninger vil forekomme, men om NASA eller andre vil bygge uthus på din tomt, kan det bli andre boller. Utnyttelse eller salg av eventuelle romvesner er ikke diskutert på siden.
For 20 pund (234 kroner) med moms, kan du sikre deg et mål land på en av de tre verdensromsdelene, og vil motta offisielle skjøter og kontrakt. Før du kjøper, må du huske på at den nærmeste himmellegemet er drøye 385.000 kilometer unna, ikke har luft, og en temperatur som svinger fra + 100 til - 155 grader i døgnet. Ikke særlig praktisk, men kanskje kult å eie uansett.
For about 20 pounds (VAT included) you can buy an acre on one of the three space articles, and be sent official papers of the ownership. Before you buy you must consider the fact that the closest space body is approximately 385,000 kilometers away, has a temperature swing from plus 100 to minus 155 degrees Celsius within the scope of the day. Not too practical if you ask me, but it might just be a cool thing to possess anyway.
---
Moon Estates er et britisk firma som har rettigheter fra måneambassaden til å selge eiendom fra Månen, Mars og Venus. Da det ytre rom traktaten (The Outer Space Treaty, 1967) og månetraktaten (Moon Treaty, 1984), kun forhindrer regjeringer i å utnytte månen og planetene kommersielt, er muligheten enn så lenge åpen for næringslivet. Moon Estates lover at hver tomt kun selges en gang. De kan ikke forhindre romutforskninger vil forekomme, men om NASA eller andre vil bygge uthus på din tomt, kan det bli andre boller. Utnyttelse eller salg av eventuelle romvesner er ikke diskutert på siden.
For 20 pund (234 kroner) med moms, kan du sikre deg et mål land på en av de tre verdensromsdelene, og vil motta offisielle skjøter og kontrakt. Før du kjøper, må du huske på at den nærmeste himmellegemet er drøye 385.000 kilometer unna, ikke har luft, og en temperatur som svinger fra + 100 til - 155 grader i døgnet. Ikke særlig praktisk, men kanskje kult å eie uansett.
Saturday, December 24, 2005
X: Bonded Christmas/Sammenbundet jul
2005 is soon to be history. At a moment of fireworks it turns into just another numbered year in the past. The memories will remain though – all through eternity. So will all those who accept that Jesus took the blame for all mistakes conducted before, during and after this year. The current cluster of holy days originates from the most famous birth ever – that of God’s son. The contrast is vast from donkey dirt in a primitive barn to the soft soap-smelling, Christmassy living room two millenniums later. The common denominator is the search of a leading star. What made the time line zero-out back then was that the blinking guide’s goal was the savior of the world. What draw today’s eyes to the top of the Christmas tree is certainty that below the decoration in all the colors of the rainbow, lie numbers of treasures exceed the gifts from the wise men/magi.
Driven by tradition, most Norwegians show up in church on Christmas eve or Christmas day to gather Christmassy atmosphere. A little later the bell sound to head home to reveal with what new items one can enter next year. The ancient origin of the days off are left behind.
By all means, people are to make up their own mind about in what they believe. And everyone is obviously invited to church anytime. In the US though, the debate rages these days around whether Happy Holidays should replace Merry Christmas. As a Norwegian columnist concluded the other day; it’s not possible to create a society where religion and politics are neutralized. If you remove faith, tradition and identity, you remove what is needed to bond people.
The materialistic focus is of greater worry. In December, the visitor numbers of shopping malls smokes those of tourist attractions. The salaries in this country is sky high, and every Norwegian spend about 4000 kroner (USD 592) on Christmas presents. As short term article loans explode in advent, the donations to charity drop proportionally.
I do not mind Christmas. Quite the opposite actually. I am excited about the days to come. Family gatherings are important and longed for. One deserves to disconnect and have a time-out once in a while. And it’s important to take care of oneself. And even Santa Claus and the gift sharing tradition began with priest St. Nikolas’ bequest of his entire fortune for the poor. I ask for only this: that us living in prosperous countries covering more than our primary materialistic needs, are able to preserve and cherish these relational values. Values that are not for sale, but the society needs nevertheless. Values that bind us together - bind to bond.
Happy Christmas!
---
2005 er snart historie. På et fyrverkeri av et øyeblikk blir det et forhistorisk årstall i rekken. Men minnene vil vedvare – like inn i evigheten. Det vil også alle de som aksepterer at Jesus får skylda for alle feilene som ble begått før, etter og i dette året. Den forestående klyngen av røde dager har sitt utspring i verdens mest kjente fødsel – den av Guds sønn. Spriket er stort fra eselmøkk i en primitiv stall til en grønnsåpeluktende stue to millennier etter. Fellestrekket er søken etter en ledestjerne. Det som gjorde at tidsregninga ble nullstilt den gang var at himmelstjernas mål var verdens frelser. Det som trekker dagens øyne til juletretoppen er vissheten om at under stjerna og det grønne glitrende i alle regnbuens farger, ligger et antall innpakkede skatter som nok overgår det de tre vise menn kom med. Men disse er ikke til Jesusbarnet.
Tradisjon tro trekker folk flest innenfor kirkeveggene på julaften og/eller første juledag for å sanke julestemning. Så ringer klokkene jula inn og startskuddet går for å avdekke hvilke nye gjenstander man kan møte nyåret med og hvilke delikate retter man får tid å sette til livs før arbeidshverdagen og nyttårsfortsettene innhenter en. Herifra og ut blir det ikke tid til snakk om den eldgamle opprinnelsen til fridagene.
Folk må selvsagt få gjøre seg opp sin egen mening om hva de tror på. Og alle er hjertelig velkomne i kirkene når som helst. I USA går det på munnbruken løs, der debatten herjer om Merry Christmas skal erstattes med Happy Holidays for ikke å støte noen http://www.usatoday.com/news/nation/2004-12-21-holidaysuit_x.htm. Men som Birgitte Gretland konkluderer i en kommentar i Vårt Land 17. desember:
Jeg har ikke noe i mot jula. Overhodet ikke. Jeg gleder meg stort. Familiesammenkomster er viktige og etterlengtede. Man fortjener å koble ut og ta en pause innimellom. Det er også viktig å ivareta seg selv. Og selv nissen og gavetradisjonene stammer fra prest St. Nikolas nestekjærlighet ved å donere hele sin arv til fattige. Jeg ber bare om at vi som lever i land som mer enn dekker våre materielle primærbehov, kan ivareta og dyrke mellommenneskelige verdier som ikke kan kjøpes, men som samfunnet virkelig trenger. Som binder oss sammen.
God Jul!
Driven by tradition, most Norwegians show up in church on Christmas eve or Christmas day to gather Christmassy atmosphere. A little later the bell sound to head home to reveal with what new items one can enter next year. The ancient origin of the days off are left behind.
By all means, people are to make up their own mind about in what they believe. And everyone is obviously invited to church anytime. In the US though, the debate rages these days around whether Happy Holidays should replace Merry Christmas. As a Norwegian columnist concluded the other day; it’s not possible to create a society where religion and politics are neutralized. If you remove faith, tradition and identity, you remove what is needed to bond people.
The materialistic focus is of greater worry. In December, the visitor numbers of shopping malls smokes those of tourist attractions. The salaries in this country is sky high, and every Norwegian spend about 4000 kroner (USD 592) on Christmas presents. As short term article loans explode in advent, the donations to charity drop proportionally.
I do not mind Christmas. Quite the opposite actually. I am excited about the days to come. Family gatherings are important and longed for. One deserves to disconnect and have a time-out once in a while. And it’s important to take care of oneself. And even Santa Claus and the gift sharing tradition began with priest St. Nikolas’ bequest of his entire fortune for the poor. I ask for only this: that us living in prosperous countries covering more than our primary materialistic needs, are able to preserve and cherish these relational values. Values that are not for sale, but the society needs nevertheless. Values that bind us together - bind to bond.
Happy Christmas!
---
2005 er snart historie. På et fyrverkeri av et øyeblikk blir det et forhistorisk årstall i rekken. Men minnene vil vedvare – like inn i evigheten. Det vil også alle de som aksepterer at Jesus får skylda for alle feilene som ble begått før, etter og i dette året. Den forestående klyngen av røde dager har sitt utspring i verdens mest kjente fødsel – den av Guds sønn. Spriket er stort fra eselmøkk i en primitiv stall til en grønnsåpeluktende stue to millennier etter. Fellestrekket er søken etter en ledestjerne. Det som gjorde at tidsregninga ble nullstilt den gang var at himmelstjernas mål var verdens frelser. Det som trekker dagens øyne til juletretoppen er vissheten om at under stjerna og det grønne glitrende i alle regnbuens farger, ligger et antall innpakkede skatter som nok overgår det de tre vise menn kom med. Men disse er ikke til Jesusbarnet.
Tradisjon tro trekker folk flest innenfor kirkeveggene på julaften og/eller første juledag for å sanke julestemning. Så ringer klokkene jula inn og startskuddet går for å avdekke hvilke nye gjenstander man kan møte nyåret med og hvilke delikate retter man får tid å sette til livs før arbeidshverdagen og nyttårsfortsettene innhenter en. Herifra og ut blir det ikke tid til snakk om den eldgamle opprinnelsen til fridagene.
Folk må selvsagt få gjøre seg opp sin egen mening om hva de tror på. Og alle er hjertelig velkomne i kirkene når som helst. I USA går det på munnbruken løs, der debatten herjer om Merry Christmas skal erstattes med Happy Holidays for ikke å støte noen http://www.usatoday.com/news/nation/2004-12-21-holidaysuit_x.htm. Men som Birgitte Gretland konkluderer i en kommentar i Vårt Land 17. desember:
”Det går ikke an å skape et livssynsnøytralt samfunn. Det er umulig å lage en virkelighet helt fri for religiøse, etiske og politiske føringer…. tar man bort troen, tradisjonen og identiteten, har man fjernet det man trenger for å binde mennesker sammen.”Materialfokuset bekymrer meg også. Handlesentrenes besøkstall knuser alle turistattraksjoner i desember. Lønningene i dette landet er rekordhøye, og hver nordmann bruker fire tusen kroner hver på julegaver. Mens forbrukslån fyker til værs i disse førhjulstider, faller gavene til veldedige organisasjoner proporsjonalt.
Jeg har ikke noe i mot jula. Overhodet ikke. Jeg gleder meg stort. Familiesammenkomster er viktige og etterlengtede. Man fortjener å koble ut og ta en pause innimellom. Det er også viktig å ivareta seg selv. Og selv nissen og gavetradisjonene stammer fra prest St. Nikolas nestekjærlighet ved å donere hele sin arv til fattige. Jeg ber bare om at vi som lever i land som mer enn dekker våre materielle primærbehov, kan ivareta og dyrke mellommenneskelige verdier som ikke kan kjøpes, men som samfunnet virkelig trenger. Som binder oss sammen.
God Jul!
Friday, December 23, 2005
Kongelig Tufte?
Royal League og monarkiet har en del til felles. Får de dårligere oppslutning nå er det fare for at de begge legges ned. Ligaen er fotball, mens Kongen liker Tufte. Er løsningen å gjøre om serien til en TV-reality der kongehusene blir trent i fotball og etter hvert spiller mot hverandre?
Thursday, December 22, 2005
E: Indian Oslo visit
My Indian friends Aditi and Parth came from London on December 10th to the 13th to see Norway through Oslo. I'll let a selection of the pictures speak for themselves, in addition to what I wrote here.
Tuesday, December 20, 2005
E: All set Down Under
Practical circumstances around my Australian exchange is just about done. Recent movements leaves little left for me to take care of, other than showing up in Melbourne in the middle of February.
The most newsworthy happening is my decision of Melbourne accommodation. I will be renting a room Barkly Street, in the suburb of Brunswick. The 70s Greek style house is situated a 10-minutes tram ride from the university. Via my active “housing agent” Taya, I was able to locate the four future housemates, three girls and a guy, who all seem great by the e-mails, MSN-chats and pictures to which I’ve been exposed. Home Aussie Home.
My ticket was purchased long time ago, and February 15 is the day of arrival.
My final school acceptance at the University of Melbourne, a so-called Confirmation-of-Enrolment (CoE), blinked in my mailbox a week ago.
I applied for a student visa on Sunday. The day after, yesterday, I receive d the needed visa grant number: 8079515****** (in case I should keep it as classified information).
From the University of Oslo I have obtained a letter of preapproval of my suggested subjects for my stay in Australia.
With that letter and the CoE, I was eligible to apply for school funding from the state of Norway. This application was launched last night.
My visits to US, Mexico and Fiji are still not quite taken care of, so I have more than enough preparations remaining. But this is fun work.
The most newsworthy happening is my decision of Melbourne accommodation. I will be renting a room Barkly Street, in the suburb of Brunswick. The 70s Greek style house is situated a 10-minutes tram ride from the university. Via my active “housing agent” Taya, I was able to locate the four future housemates, three girls and a guy, who all seem great by the e-mails, MSN-chats and pictures to which I’ve been exposed. Home Aussie Home.
My ticket was purchased long time ago, and February 15 is the day of arrival.
My final school acceptance at the University of Melbourne, a so-called Confirmation-of-Enrolment (CoE), blinked in my mailbox a week ago.
I applied for a student visa on Sunday. The day after, yesterday, I receive d the needed visa grant number: 8079515****** (in case I should keep it as classified information).
From the University of Oslo I have obtained a letter of preapproval of my suggested subjects for my stay in Australia.
With that letter and the CoE, I was eligible to apply for school funding from the state of Norway. This application was launched last night.
My visits to US, Mexico and Fiji are still not quite taken care of, so I have more than enough preparations remaining. But this is fun work.
Sunday, December 18, 2005
X: Polar express homewards/Polarekspressen hjemover
Advent is the four week long wait for the most famous birth of all times. December has also turned into an impatient pause with updates on my blog, even if I'm on a Christmas break. The recent weeks have been rewarding, interesting, exciting and hectic. This entry gives you an idea. The pending days will also be spent publishing a few highlights through words and pictures.
¤ Since yesterday’s afternoon I have been as home as can be; with my family in my home village Brøstadbotn. The dark has set for the season, the sun is temporarily gone both day and night, but the northern lights, the moon, the snow and naturally the warmth of my friends and family easily balance light. I checked in with 15,1 kg more than the 20 kg baggage limit. In the spirit of Christmas, I was able to bargain from 600 to 240 Norwegian Kroner (USD 90 to 35).
¤ Friday I packed, cleaned and moved out of my room in the basement apartment in Grefsen congregation centre. This fall has been pleasant in the heights of Oslo with two good neighbors, a big congregation and regular Christian sports group activity for the confirmees.
¤ Last weekend Aditi and Parth from India came to Oslo. The engaged couple living in England, are friends from Australia. Downtown Oslo, the CNN-interview with the fresh Nobel peace prize winner Muhammed ElBaradei (and the IAEA), the museums for national culture and Viking ships (on the Bygdøy peninsula), movie theatre visit (Harry Potter), Holmenkollen (ski jump and winter sports centre and museum), “Korketrekkeren” sliding/luge track (used during winter Olympics in 1952 for bob sledge), talks, foods and companionship were all wrapped in the long weekend.
¤ The Volleyball season with OSI (my team) is over for my part. Thursday was the last practice this year, and later we headed out for dinner. Click “Bilder” on the links on this page, to see pictures from this year’s matches and Christmas formal dinner/dance (titled “julebord”).
¤ My master thesis is coming along fine. After a couple of meetings with my appointed supervisor, the project appears more specific and able to be realized. I am writing about how Christianity is covered in the Norwegian media, in particular newspapers.
---
Advent er ventetida på tidenes mest kjente fødsel. Desember har også blitt en ventetid på oppdateringer på min hjemmeside, til tross for at jeg har juleferie. De siste par ukene har vært givende, innholdsrike, spennende og travel. I løpet av de neste få dagene, skal jeg publisere noen av høydepunktene i ord og bilder. Nå setter jeg opp de mest sentrale punktene i kortform.
¤ I går ettermiddag var jeg igjen så hjemme som jeg kan bli; med familien i Brøstadbotn. Mørket har senket seg for sesongen, sola er ikke å se, dag som natt, men hus- og hjertevarmen familien kan gi overgår det meste. Jeg sjekket inn hos strenge Norwegian.no med 15,1 kg i overvekt. Jeg fikk juleprutet straffemulkten fra 600 til 240 kroner.
¤ Fredag pakket, vasket og flyttet jeg ut av hybelen i Grefsen menighetssenter. Høsten har vært trivelig på høyden av Oslo med to trivelige medboere, en stor menighet og jevnlige fredagsøkter med konfirmant-KRIK.
¤ Forrige lørdag til tirsdagskveld hadde jeg besøk fra Aditi og Parth. Det forlovede paret fra India, bosatt i London, er kjenninger fra Australia. Oslo sentrum, CNN-overføringen med den ferske fredsprisvinneren Muhammed ElBaradei (og IAEA), folke- og vikingmuseet på Bygdøy, Harry Potter på kino, Holmenkollen, korketrekkeren og mye sosialt samvær og måltider ble pakket inn i langhelga.
¤ Volleyballsesongen med OSI er over for min del. Torsdag var siste trening og middag ute med laget. Se bilder og referater fra alle kampene og julebordet i høst her.
¤ Masteroppgaven kommer seg. Etter et par treff med veilederen min de siste par ukene, har det hele blitt mer konkretisert og håndterbart - nå som siste oppgave for året er levert. Australia kommer ikke til å bli like sentral som først antatt i oppgaven, men neppe uvesentlig. Jeg skriver om pressedekningen av kristendommen, med særlig fokus på aviser.
¤ Since yesterday’s afternoon I have been as home as can be; with my family in my home village Brøstadbotn. The dark has set for the season, the sun is temporarily gone both day and night, but the northern lights, the moon, the snow and naturally the warmth of my friends and family easily balance light. I checked in with 15,1 kg more than the 20 kg baggage limit. In the spirit of Christmas, I was able to bargain from 600 to 240 Norwegian Kroner (USD 90 to 35).
¤ Friday I packed, cleaned and moved out of my room in the basement apartment in Grefsen congregation centre. This fall has been pleasant in the heights of Oslo with two good neighbors, a big congregation and regular Christian sports group activity for the confirmees.
¤ Last weekend Aditi and Parth from India came to Oslo. The engaged couple living in England, are friends from Australia. Downtown Oslo, the CNN-interview with the fresh Nobel peace prize winner Muhammed ElBaradei (and the IAEA), the museums for national culture and Viking ships (on the Bygdøy peninsula), movie theatre visit (Harry Potter), Holmenkollen (ski jump and winter sports centre and museum), “Korketrekkeren” sliding/luge track (used during winter Olympics in 1952 for bob sledge), talks, foods and companionship were all wrapped in the long weekend.
¤ The Volleyball season with OSI (my team) is over for my part. Thursday was the last practice this year, and later we headed out for dinner. Click “Bilder” on the links on this page, to see pictures from this year’s matches and Christmas formal dinner/dance (titled “julebord”).
¤ My master thesis is coming along fine. After a couple of meetings with my appointed supervisor, the project appears more specific and able to be realized. I am writing about how Christianity is covered in the Norwegian media, in particular newspapers.
---
Advent er ventetida på tidenes mest kjente fødsel. Desember har også blitt en ventetid på oppdateringer på min hjemmeside, til tross for at jeg har juleferie. De siste par ukene har vært givende, innholdsrike, spennende og travel. I løpet av de neste få dagene, skal jeg publisere noen av høydepunktene i ord og bilder. Nå setter jeg opp de mest sentrale punktene i kortform.
¤ I går ettermiddag var jeg igjen så hjemme som jeg kan bli; med familien i Brøstadbotn. Mørket har senket seg for sesongen, sola er ikke å se, dag som natt, men hus- og hjertevarmen familien kan gi overgår det meste. Jeg sjekket inn hos strenge Norwegian.no med 15,1 kg i overvekt. Jeg fikk juleprutet straffemulkten fra 600 til 240 kroner.
¤ Fredag pakket, vasket og flyttet jeg ut av hybelen i Grefsen menighetssenter. Høsten har vært trivelig på høyden av Oslo med to trivelige medboere, en stor menighet og jevnlige fredagsøkter med konfirmant-KRIK.
¤ Forrige lørdag til tirsdagskveld hadde jeg besøk fra Aditi og Parth. Det forlovede paret fra India, bosatt i London, er kjenninger fra Australia. Oslo sentrum, CNN-overføringen med den ferske fredsprisvinneren Muhammed ElBaradei (og IAEA), folke- og vikingmuseet på Bygdøy, Harry Potter på kino, Holmenkollen, korketrekkeren og mye sosialt samvær og måltider ble pakket inn i langhelga.
¤ Volleyballsesongen med OSI er over for min del. Torsdag var siste trening og middag ute med laget. Se bilder og referater fra alle kampene og julebordet i høst her.
¤ Masteroppgaven kommer seg. Etter et par treff med veilederen min de siste par ukene, har det hele blitt mer konkretisert og håndterbart - nå som siste oppgave for året er levert. Australia kommer ikke til å bli like sentral som først antatt i oppgaven, men neppe uvesentlig. Jeg skriver om pressedekningen av kristendommen, med særlig fokus på aviser.
Thursday, December 08, 2005
X: Fake smile?/Falskt smil?
The facial anatomy of the undersigned is not known for a great surplus of grand smiles, in particular on photos. I have been told however, that I understand people and pick up personalities fairly quickly. A “Spot the fake smile test”, based on research by the psychologist Paul Ekman, provides a superficial indication. We are supposedly able to smile in 19 different ways, where only one of these is a genuine smile.
Test yourself and later see my results here (I got 16 out of 20).
This entry idea I got from reading the online diary of my good friend Sathees.
---
Undertegnedes ansiktsanatomi er ikke kjent for overdoser med sprudlende smil, særlig ikke på bilder. Men jeg har ord på meg for å være en brukbar menneske- og personlighetskjenner. En smiletest http://www.bbc.co.uk/science/humanbody/mind/surveys/smiles/index.shtml, bygget på forskning av psykologen Paul Ekman, er en overfladisk indikasjon. Vi skal i utgangspunktet kunne generere 19 forskjellige smil, men bare ett av dem er ekte. Ta testen selv.
Jeg fikk 16 av 20 riktige, selv om jeg ombestemte meg på den første rett etter at jeg trykte feil. Se mitt resultat her.
Testen kom jeg over ved å lese nettdagboken til min gode venn Sathees.
Test yourself and later see my results here (I got 16 out of 20).
This entry idea I got from reading the online diary of my good friend Sathees.
---
Undertegnedes ansiktsanatomi er ikke kjent for overdoser med sprudlende smil, særlig ikke på bilder. Men jeg har ord på meg for å være en brukbar menneske- og personlighetskjenner. En smiletest http://www.bbc.co.uk/science/humanbody/mind/surveys/smiles/index.shtml, bygget på forskning av psykologen Paul Ekman, er en overfladisk indikasjon. Vi skal i utgangspunktet kunne generere 19 forskjellige smil, men bare ett av dem er ekte. Ta testen selv.
Jeg fikk 16 av 20 riktige, selv om jeg ombestemte meg på den første rett etter at jeg trykte feil. Se mitt resultat her.
Testen kom jeg over ved å lese nettdagboken til min gode venn Sathees.
OSI H1s volleyballhøst 2005
Her følger et utvalg fotos og referater fra høstens kamper med OSI. Vi har slått de beste og tapte mot de dårligste, kjempet til oss poeng på tilsynelatende umulige ballvekslinger, men også gitt vekk avgjørende sett. Det ustabile spillet, plasserer oss på en 4. plass av seks lag ved halvspilt sesong. Rankingpoengene forrige helg, flytter oss nok litt lengre opp til slutt, i tillegg til at laget nok vil vinne en større andel kamper i 2006.
Presentasjon av H1 på OSIs hjemmeside
Resultater og tabell, 1. divisjon menn, avdeling 1
¤ Julebord: Bilder
¤ Rankingturnering Lier (2. plass): Bilder / Turneringsreferat
- En av D2s kamper: Bilder
¤ H1 vs Spirit 2-3: Bilder / Kampreferat
¤ H1 vs Koll 3-1: Bilder / Kampreferat
¤ Åsheim vs H1 3-0: Bilder / Kampreferat
¤ NTNUI vs H1 2-3: Bilder / Kampreferat
¤ H1 vs Lier 2-3 (NM): Bilder / Kampreferat
¤ Spirit vs H1 3-2: Bilder / Kampreferat
¤ Froland vs H1 2-3 (NM): Bilder / Kampreferat
¤ Kolbotn vs H1 3-2: Bilder / Kampreferat
Presentasjon av H1 på OSIs hjemmeside
Resultater og tabell, 1. divisjon menn, avdeling 1
¤ Julebord: Bilder
¤ Rankingturnering Lier (2. plass): Bilder / Turneringsreferat
- En av D2s kamper: Bilder
¤ H1 vs Spirit 2-3: Bilder / Kampreferat
¤ H1 vs Koll 3-1: Bilder / Kampreferat
¤ Åsheim vs H1 3-0: Bilder / Kampreferat
¤ NTNUI vs H1 2-3: Bilder / Kampreferat
¤ H1 vs Lier 2-3 (NM): Bilder / Kampreferat
¤ Spirit vs H1 3-2: Bilder / Kampreferat
¤ Froland vs H1 2-3 (NM): Bilder / Kampreferat
¤ Kolbotn vs H1 3-2: Bilder / Kampreferat
Saturday, December 03, 2005
Til en krangel skiller dere ad?
Jusprofessor Hege Brækhus ønsker å fjerne troskapsløftet fra ekteskapet. Dette begrunnes med at følelser ikke kan kontrolleres av viljen, at folk ikke klarer å holde sammen livet ut og at noen par holder sammen av ikke-kjærlighetsgrunner som økonomi. I en nettprat på Aftenposten dagen derpå, er hun også åpen for en tidsprøvd forpliktelse. Det er rekordmange ekteskap som går fløyten her i landet, i følge SSB. 2004 topper statistikken, og for første gang her til lands er det faktisk 50 prosents sjanse for at vigselen ikke fastholdes livet ut. Og selvsagt finnes det ikke-lykkelige ektefeller med problemer i og utenfor lommeboka.
Jeg mener likevel at innspillet er å tilpasse samfunnet til problemet, ikke fjerne det. Utfordringene ligger i parene, og folks syn på hva det å elske og ære innebærer. For det første mener jeg at kjærlighet ikke bygger på følelser, men er en konsekvens av involvering, dedikering og omsorg for et annet menneske. Å elske noen er et aktivt valg der man setter en annen person før seg selv, og får avkastningen i å glede denne personen. Å vise kjærlighet betyr jo nettopp det å handle uselvisk og lidenskapelig ovenfor den annen part – uavhengig av hva man faktisk føler; selv om det er en naturlig sammenheng her. For det andre tror jeg mange tenker at kjærlighet skal bygge på følelser (alene), i tillegg til personlighetsmatchingen. Følelser svinger, og dermed går det skeis når den første hjertebank-blindheten minker og man begynner å se at folk ikke er perfekt og at et forhold ikke fungerer uten gjensidig hardt arbeid og kompromisser. For det tredje tror jeg flere par gifter seg for tidlig, kjenner hverandre for dårlig eller ikke vektlegger essensielle aspekter (ikke-fysisk kommunikasjon, bakgrunn, kultur, religion, politikk, framtidsplaner). For det fjerde er det ikke troskapsløftet som er årsak til at par innehar ulik økonomisk tyngde eller ikke har det helt bra seg imellom. For det femte er det jo i siste instans lov til både å separere og skille seg. Selv Bibelen introduserer bruken av skillsmissepapirer. Noen gang er skillsmisse nødvendig. Utroskap er for eksempel en legitim grunn.
Å binde seg til noen for resten av livet er tidvis en dans på torner, men helt klart mulig. Den store kjærligheten finnes ikke, den skapes.
Jeg mener likevel at innspillet er å tilpasse samfunnet til problemet, ikke fjerne det. Utfordringene ligger i parene, og folks syn på hva det å elske og ære innebærer. For det første mener jeg at kjærlighet ikke bygger på følelser, men er en konsekvens av involvering, dedikering og omsorg for et annet menneske. Å elske noen er et aktivt valg der man setter en annen person før seg selv, og får avkastningen i å glede denne personen. Å vise kjærlighet betyr jo nettopp det å handle uselvisk og lidenskapelig ovenfor den annen part – uavhengig av hva man faktisk føler; selv om det er en naturlig sammenheng her. For det andre tror jeg mange tenker at kjærlighet skal bygge på følelser (alene), i tillegg til personlighetsmatchingen. Følelser svinger, og dermed går det skeis når den første hjertebank-blindheten minker og man begynner å se at folk ikke er perfekt og at et forhold ikke fungerer uten gjensidig hardt arbeid og kompromisser. For det tredje tror jeg flere par gifter seg for tidlig, kjenner hverandre for dårlig eller ikke vektlegger essensielle aspekter (ikke-fysisk kommunikasjon, bakgrunn, kultur, religion, politikk, framtidsplaner). For det fjerde er det ikke troskapsløftet som er årsak til at par innehar ulik økonomisk tyngde eller ikke har det helt bra seg imellom. For det femte er det jo i siste instans lov til både å separere og skille seg. Selv Bibelen introduserer bruken av skillsmissepapirer. Noen gang er skillsmisse nødvendig. Utroskap er for eksempel en legitim grunn.
Å binde seg til noen for resten av livet er tidvis en dans på torner, men helt klart mulig. Den store kjærligheten finnes ikke, den skapes.
Friday, December 02, 2005
Grasjhtulere med dagen?!
Om dere bursdagsgjester MÅ forstyrre alle de andre i restauranten med falsk synging, og dere absolutt SKAL ta det på engelsk: hut dere å synge korrekt! Hvor i alle dager kommer S-en i birthday fra? ”Burst day” kan oversettes sprekkedag, som ville passet bedre til det irriterte publikum. Med litt forsnorsking hører jeg ”Børs-day”, som til nød kan passere om dere alle er aksjespekulanter. Skjerp språket eller propp inn kakeskjea og ti stille!
X: Christmas break/Juleferie!
Advent has commenced. So has my Christmas break. Around 3:30 pm this avro I handed in two copies of my semester paper in the subject titled media and globalisation. The title (if translated directly) states: “Un-Norwegian by non-Norwegian on Norwegian TV?”. The research question is: “What significance does foreign content in broadcasting for Norwegian culture and identity?”. The feeling of handing in the 32 pages (per copy), and shortly the final nine library books, was pleasant.
Uni break is not quite covering my current state. True, I have no more formal commitments, papers or exams in 2005. However, half of my media master programme consists of my master thesis. Just last week I received an official approval of my project thesis and was given a supervisor. Him I will meet Tuesday to discuss future work from this point forward.
December 17 I return to my home village of Brøstadbotn. Left to do is plenty: Christmas gift distribution, packing, moving out and working/writing for DinSide. The upcoming weekend will be spent playing volleyball for the division 1 team and have a Christmas dinner with the club (10 teams, guys and girls). December 9, if all works out, I will be hosting Aditi and Parth – an Indian couple staying in London at the time. Aditi is one of the 11 in my Australian friendship “family”, called “the Tuturus”.
---
Adventa er i gang og det er også min juleferie. Rundt klokka 15:30 levert jeg to eksemplarer av semesteroppgaven i faget media og globalisering. Tittelen er: ”Unorsk med ikke-norsk på norsk TV?”. Problemstilinga er ”Hvilken betydning har utenlandsk innhold i kringkastingen for norsk kultur og identitet?”. Følelsen av å levere de 32 sidene (per kopi), og like etter returnere de ni siste biblioteksbøkene, var behagelig. Jeg traff for øvrig førsteamanuensis Steen Steensen, som jeg hadde som lærer/veileder under journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo.
Juleferie er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har riktignok ingen flere formelle forpliktelser i form av oppgaver eller eksamener i år 2005. Men halvparten av mitt masterprogram i medievitenskap er masteroppgaven. Forrige uke fikk jeg godkjent prosjektbeskrivelsen og utdelt veileder; Knut Lundby, som jeg skal møte tirsdag; her kreves en del jobbing foran utvekslingsoppholdet i Australia.
17. desember drar jeg hjem til Brøstadbotn for juleferien. Før den tid gjenstår en del julegavedistribusjon, pakking, utflytting og skriving for DinSide. Førstkommende helg er årets siste volleyballturnering og julebord med OSI. Fra 9. desember kommer det indiske paret Aditi og Parth fra London. Aditi er en av gjengen på 11, kalt the Tuturus, jeg hang med i Australia.
Uni break is not quite covering my current state. True, I have no more formal commitments, papers or exams in 2005. However, half of my media master programme consists of my master thesis. Just last week I received an official approval of my project thesis and was given a supervisor. Him I will meet Tuesday to discuss future work from this point forward.
December 17 I return to my home village of Brøstadbotn. Left to do is plenty: Christmas gift distribution, packing, moving out and working/writing for DinSide. The upcoming weekend will be spent playing volleyball for the division 1 team and have a Christmas dinner with the club (10 teams, guys and girls). December 9, if all works out, I will be hosting Aditi and Parth – an Indian couple staying in London at the time. Aditi is one of the 11 in my Australian friendship “family”, called “the Tuturus”.
---
Adventa er i gang og det er også min juleferie. Rundt klokka 15:30 levert jeg to eksemplarer av semesteroppgaven i faget media og globalisering. Tittelen er: ”Unorsk med ikke-norsk på norsk TV?”. Problemstilinga er ”Hvilken betydning har utenlandsk innhold i kringkastingen for norsk kultur og identitet?”. Følelsen av å levere de 32 sidene (per kopi), og like etter returnere de ni siste biblioteksbøkene, var behagelig. Jeg traff for øvrig førsteamanuensis Steen Steensen, som jeg hadde som lærer/veileder under journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo.
Juleferie er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har riktignok ingen flere formelle forpliktelser i form av oppgaver eller eksamener i år 2005. Men halvparten av mitt masterprogram i medievitenskap er masteroppgaven. Forrige uke fikk jeg godkjent prosjektbeskrivelsen og utdelt veileder; Knut Lundby, som jeg skal møte tirsdag; her kreves en del jobbing foran utvekslingsoppholdet i Australia.
17. desember drar jeg hjem til Brøstadbotn for juleferien. Før den tid gjenstår en del julegavedistribusjon, pakking, utflytting og skriving for DinSide. Førstkommende helg er årets siste volleyballturnering og julebord med OSI. Fra 9. desember kommer det indiske paret Aditi og Parth fra London. Aditi er en av gjengen på 11, kalt the Tuturus, jeg hang med i Australia.
Subscribe to:
Posts (Atom)