Hverdagsspekulasjoner 7

Piratbuss?
Politiet ønsker bukt med piratdrosjenæringen. Regjeringen satser på samferdsel og miljø. Piratdrosjesjåførene ønsker å beholde inntektsgrunnlaget sitt. Og folk ønsker billig skyss hjem. Det opplagte kompromisset må jo være at noen lanserer piratbusser.

Syke hus
Med tanke på den velkomsten sykehusene gir, er det ikke så rart køene vokser: Uteområdet er ofte en eksosfylt parkeringsplass. Ved hovedinngangen står gjerne røykekomiteen med et fakkeltog av dampende sigarettglør. Og ved resepsjonen er det ikke uvanlig å finne en kiosk som selger fete pølsemenyer med tilhørende kaffe og hvetebakst. Belag deg på et langt besøk.

Kriminell integritet
Det er galt å bryte loven og stjele og slikt. Men har man først valgt en kriminell løpebane, irriterer det meg at noen ikke har noen respekt for yrkesgruppa. Skal du stjele en bil så får du gjøre det, og ikke bare skrape opp døra, knuse ruta og rive ut tenninga. Hvis du skal rane en bensinstasjon, må du i alle fall dekke deg såpass til at du ikke kan bli gjenkjent på 0,3 sekunder. For mitt vedkommende er det sykkelen som har blitt kødda med. Tre ganger har jeg kjøpt ny bakskjerm i år. Er det ikke et nederlag å vite at du ikke greide å få med deg sykkelen, eller i alle fall et hjul? Det toppet seg her om dagen da noen hadde tømt ut lufta av ventilen i et dekk for å få meg til å tro at jeg hadde punktert, for så å trille sykkelen hele veien hjem og bruke en god slump tid i kjelleren for å lokalisere et hull i slangen som ikke fantes. Jeg skal innrømme at jeg gikk fem på, men maken til lavmål for ikke å få med seg noe annet er det lenge siden jeg har sett.

Dyrøysk og begeistret

Tiårsjubileet er til ende. En ny oppsving er tilbakelagt. To dager for voksne og to for barn. Rekruttering, reiseliv og forskning. Fire døgn med optimisme, begeistring, pågangsmot og drømmer. Det sjette Dyrøyseminaret med like mange statsråder innom siden oppstarten i 1998. Små samfunn med skyhøye ambisjoner. Helt etter planen.

Min rolle var å oppdatere nettsidene underveis, for så å skrive et par artikler for Folkebladet: Dyrøysk begeistret og Tar leken på alvor. Det ble hektiske dager, men absolutt verdt strevet.

Min opplevelse ble allikevel ikke som tiltenkt. Den ble bedre. Det var noe helt ekstraordinært med atmosfæren og given blant folk jeg ikke har opplevd på lange tider. Et gyv for bygd og ja-tenkning, en inspirasjon på det å tørre og tro at kun fantasien vil sette grenser. Og jeg er ikke den som er kjent for å ta lett på vei.

I kjølvannet av dagene hjemme i Brøstadbotn, har det dukket opp noen bygderelaterte tanker.

* Bygder er mye mer oversiktelig og samlet enn en by. Det går faktisk an å endre holdninger. Det går faktisk an å utgjøre en forskjell.
* Å gjøre store ting er kanskje lettere på et mindre sted. Dermed kan gode krefter ofte utnyttes bedre i mindre fora.
* Man må aldri ta patent på godhet. At andre kan lære av noe godt som fungerer, er viktig å dele.
* Man kan ikke tenke suksess for å få suksess. Et konsept bør begynne på lokalplan for så, hvis det slår an, kunne tas videre.
* Mindre kompetente bedrifter kan noen gang utrette større bragder på mindre steder enn de beste bedriftene på de store. I alle fall i synlig målbarhet.
* Å flytte til bygd er langt fra utenkelig for min del. Ei heller det å flytte nordover. Å komme tilbake til Brøstadbotn ser jeg dog foreløpig ikke for meg. Ikke fordi jeg ikke trives der. Ikke fordi jeg ikke har folk der jeg liker. Men det er noe med å kjenne at man ikke vil tråkke i andres fotspor. Kanskje det er et forsinket opprør, og jeg er eldst i søskenflokken og vant med å gjøre en del ting først. Jeg digger for eksempel jobben min far har som prosjektkoordinator/leder i kommunen, men jeg ønsker ikke å kopiere han. Med store ambisjoner for et lite sted, er det viktig å kunne tenke nytt og annerledes – som kan være vanskelig på det stedet som kjennes mest stabilt i sitt indre med de folkene som er det tydeligste støttene man har i tilværelsen. Derfor har jeg en vei å gå.
* Det er så viktig å være med positive og optimistiske mennesker.
* Tro kan virkelig flytte fjell. Også den som ikke er av religiøs karakter.

E: Online clips 33

It has been a while since my last update, I know. There are so many experiences and impulses, tasks and activities, ideas and thoughts in my life these days that I still need some time to process them all. Not to mention actually writing them down. My diary has lots of empty spaces that need to be filled. I will fill you in gradually.

For now, I present to you some laughs from the wide web of the world. If you are a male good at gymnastics, this is a way to grab the attention – with a smile.

There are lots of things we never see or hear about. Sometimes you see what you see, but do not hear what you think you hear. For instance the actual singing of Britney Spears performing live without the playback.

Asian TV, Japan in particular, is great when it comes to reality and comedy. Here are some backstreet pranks.

Test your awareness. How many passes does the white team make?

If that did not work, how about imitating the flexibility of this guy?

Et liv i plast

Dette er tittelen på Personlig-saken om Herbert Waarum jeg skrev i siste nummeret av Agenda 3:16, nr 10/2008. En annen dreide seg om rus som utviklingshinder. Mye mer er å finne ved å bestille bladet. Blant annet en artikkel som setter søkelyset på eiendomssalg i Normisjon og hvordan man ikke nødvendigvis selger til høystbydende.

X: The Bible in a year/Et år med Bibelen

A few months into 2008, I started reading the Year-Bible. This is a book which has divided the entire Bible over 365 days. Every day is divided into four sections, with readings from The Old Testament, The New Testament, Psalms and Proverbs. I have read the entire New Testament through before, but never before all of the Old Testament.

There are no extra comments, reviews or other extras – just purely chunks of text. Two advantages with this book: 1) The reading of each day is set and has similar, managable lenghts. 2) The pages are without chapter and verse numbers. This increases the readability and flow. This generates many a discovery in my mind and a greater sense of coherence through the various chpaters and books.

After half a year with daily readings, I have faced a row of questions and ideas, from serious general matters, to more basic detail queries.

---

I vinter begynte jeg med Årsbibelen. Dette er en bok som har fordelt hele Bibelen over 365 dager. Jeg har lest alt i Det nye testamentet før og mye i det gamle, men aldri hele verket fra perm til perm. Hver dag er delt i fire deler med litt fra Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Salmenes bok og Salomos ordspråk.

Det er ingen tilhørende kommentarer eller forklaringer – bare lengre tekstbolker fra Bibelen. Tre årsaker til å bruke en slik bok i stedet for Bibelen er for det første avmålte og bestemte leserstykker for hver dag. For det andre står teksten som vanlig brødtekst uten vers- og kapittelnummerering. Dette øker leservennligheten og tekstflyten. For det tredje gjør de relativt lange lesestykkene (cirka 10 minutter for dagen) gir nye oppdagelser og en størrelse opplevelse av helhet og sammenheng. Jeg lærer en god del, uten å få tilhørende undervisning.

Etter et halvt år i drift, har jeg notert en rekke spørsmål og tanker i møte med bibelteksten. Noen er store og seriøse spørsmål, men mange er små funderinger om detaljer, praksis og kuriøse spørsmål.

Noen vilkårlige eksempler på spørsmål:

* I mosebøkene nevnes delfinnskinn støtt og stadig, både som gaver og til gudshus. Hvor fikk de delfinskinn fra?
* Ved Babels tårn mente Gud at ingenting var umulig for folk så lenge de snakket ett språk. Hva bekymret han seg for?
* Hvordan kaster man lodd?
* Ble det skapt flere folk etter syndefloden eller var det bare innalv?
* Matt 5: Er det hierarki blant mennesker i himmelen? og (Matt 19) Blir disiplene dommere der?
* Hva betyr Sela (som nevnes i salmene til stadighet)
* Israel blir i hele GT straffet av Gud for å vende seg bort fra han. I dag hører jeg ikke om kristne (i Norge i alle fall) som argumenterer slik for å forklare hvorfor det ikke bare er velstand øst i Middelhavet.
Min onkel Torkild (pastor i Messiaskirken og tidligere misjonær i Isreal) forteller at i Norge er folk enten sionister, som følger jødene i tykt og tynt. Ellers er man uinteressert i land – at landet Israel er av liten betydning. I Israel finnes det derimot messianske jøder som ytrer en slik tanke – og at om ikke jødene velger å ta imot Jesus, vil de nok en gang måtte forlate landet.
Dette blir ekstra spesielt når enkelte liberale teologer mener det er flere veier til frelse og dermed tenker de fromme jødene kan gå fri. Videre er det en viss aksept blant sterke Israel-tilhengere om at jødene kommer i en slags unntakskvote der det nok går dem godt – selv om de ikke tar imot Jesus. Paulus var jo veldig tydelig på at det ikke er helt slik.

E: Normisjon web launch

At noon today, Normisjon, launched their brand new web page. The result can be viewed at www.normisjon.no. A new web site is anything but rare on the internet. That a mission organization renovates its site is rare, but happens. That it is the Norwegian organization owning the magazine I work for (Agenda 3:16), is news.

What makes this special to me is that I had very much to do with constructing the pages at Normisjon’s domain. Up til August I have had a tiny extra work post devoted to the web for the organization. During a time of research, I prompted renewing the website. And when the request was granted, I became in charge. I have not been alone, and the programming and visual result is entirely done by the two good lads in Tyde. But the idea with the map, and much of the structure, functionality and the selection of contents are much my work.

The previous, lame version is taken offline so that a comparison is no longer possible online. Have a few clicks and tell me what you think.