Today’s first clip is Bible re-do of the popular song “Baby got back”. “White BoyDJ” is a Christian who is rapping about “Baby Got Book”. Have a listen and smile of the music video.
Next is a basketball player who spins his way to the basket, twice while airborne before he dunks!
BMX is fascinating. Particularly if you are really really good at it.
If I was to list the various kings of Norway through history, I would tussle with more than a few in either end. A little American girl, who has barely learned to speak, can list all the country’s presidents.
Trick shots on the pool table are simply incredibly remarkable.
One can never get tired of babies – espeically not laughing ones. Try not to giggle with quadruplets.
See all past entries here.
Friday, September 29, 2006
Thursday, September 28, 2006
Hvor mye taper du på mobilregninga?
Som ansvarlig i DinSide for å oppdatere prisene for bank og mobiltelefoni, blir jeg også utfordret til å skrive litt om disse oversiktene. I dag publisertes en nokså enkel sak om kostnader rundt mobilbruk, "Mobilabonnement til enhver pris", men majoriteten av leserne vil kunne finne ut at de kan spare penger på å endre løsning. Gjelder det deg også?
Wednesday, September 27, 2006
X: American movies education/lærdom fra amerikanske filmer
Sari’s page is a private website with a Canadian girl’s random thoughts and blog items. One of these is an entry named “Things we learn from American movies”. I do not know if she made it herself, but the wisdom sure is funny.
So is some of the leaning that can be obtained from “The Matrix”, James Bond and Indiana Jones.
---
Dagens innboks-fangst inneholdt en liste over ting man lærer i amerikanske filmer. Listen, frigitt på Dagbladets humorsider, er virkelig verdt å lese gjennom for en liten humrestund. Originalen er trolig engelsk, for eksempel oversatt fra en kanadisk side kalt ”Sari’s page”.
Lær også litt (på engelsk) fra Matrix-filmen, James Bond og Indiana Jones.
So is some of the leaning that can be obtained from “The Matrix”, James Bond and Indiana Jones.
---
Dagens innboks-fangst inneholdt en liste over ting man lærer i amerikanske filmer. Listen, frigitt på Dagbladets humorsider, er virkelig verdt å lese gjennom for en liten humrestund. Originalen er trolig engelsk, for eksempel oversatt fra en kanadisk side kalt ”Sari’s page”.
Lær også litt (på engelsk) fra Matrix-filmen, James Bond og Indiana Jones.
Tuesday, September 26, 2006
Presseetisk hverdag
Den siste tida har påminnet meg hvor fristende enkelt det kan være å misbruke sin stilling som journalist. Vær varsom plakaten (VVP), mediebransjens egne yrkesetiske linjer er der til å følges for integritet og profesjonalitet, men blir ikke overholdt av alle.
Fra filmens verden er kjenner man metoden med å bruke sin tittel til å manipulere samtaler eller forhandlinger slik at andre mennesker eller bedrifter skal få svertet sin stilling. Det finnes dessverre tilfeller av dette ennå, om ikke drøssevis i Norge.
Mye mer realistisk i dag det motsatte. Redaksjoner blir lesset med tilbud og smøreturer for at relasjonene med saks- eller intervjuobjektet skal bli mer intime. Dette forvansker journalistens mulighet til å rapportere kritisk/negativt om diverse forhold. Nylig hadde DinSide muligheten til å få et gratis livvakt-kurs. Dette hadde passet meg optimalt, bare sånn får å ha gjort det, prøvd (og tatt igjen for manglende militærtjeneste), men selvsagt kunne vi ikke takke ja til slikt – selv om vi hadde skrivet om det. Kurset koster til vanlig 15000 kroner.
Hovedtanken bak dagens logg var de siste par arbeidsstundene for Credo. Jeg var på pressekonferanse for Lunde foralgs (www.lundeforlag.no) høststlipp på bøker to uke tilbake. Og i går begynte arbeidet for alvor med en oversikt over en andaktsbøker/bibelleseplaner fra de ulike kristne forlagene i Norge. Det som slo meg, som jeg i grunn visste fra før, var hvor medgjørlig forlagene var til å sende ut anmeldereksemplarer (ikke definert som sponsing). Selvsagt kan de sjekke om anmeldelsene faktisk blir gjort, og all PR er god PR og så videre, men jeg tenkte på hvor lett det kunne ha vært om jeg ville misbruke min stilling.
Noe storstilt svindel kunne jeg nok ikke ha fått satt i stand om jeg ville, men det er prinsippet som teller.
For øvrig journalistisk, skal jeg skrive en sak for Link (medlemsbladet for skolelever i NKSS) og torsdag publiseres sannsynligvis en sak for DinSide.
Fra filmens verden er kjenner man metoden med å bruke sin tittel til å manipulere samtaler eller forhandlinger slik at andre mennesker eller bedrifter skal få svertet sin stilling. Det finnes dessverre tilfeller av dette ennå, om ikke drøssevis i Norge.
VVP 2.4: Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.
Mye mer realistisk i dag det motsatte. Redaksjoner blir lesset med tilbud og smøreturer for at relasjonene med saks- eller intervjuobjektet skal bli mer intime. Dette forvansker journalistens mulighet til å rapportere kritisk/negativt om diverse forhold. Nylig hadde DinSide muligheten til å få et gratis livvakt-kurs. Dette hadde passet meg optimalt, bare sånn får å ha gjort det, prøvd (og tatt igjen for manglende militærtjeneste), men selvsagt kunne vi ikke takke ja til slikt – selv om vi hadde skrivet om det. Kurset koster til vanlig 15000 kroner.
VVP 2.8: Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.
Hovedtanken bak dagens logg var de siste par arbeidsstundene for Credo. Jeg var på pressekonferanse for Lunde foralgs (www.lundeforlag.no) høststlipp på bøker to uke tilbake. Og i går begynte arbeidet for alvor med en oversikt over en andaktsbøker/bibelleseplaner fra de ulike kristne forlagene i Norge. Det som slo meg, som jeg i grunn visste fra før, var hvor medgjørlig forlagene var til å sende ut anmeldereksemplarer (ikke definert som sponsing). Selvsagt kan de sjekke om anmeldelsene faktisk blir gjort, og all PR er god PR og så videre, men jeg tenkte på hvor lett det kunne ha vært om jeg ville misbruke min stilling.
Noe storstilt svindel kunne jeg nok ikke ha fått satt i stand om jeg ville, men det er prinsippet som teller.
For øvrig journalistisk, skal jeg skrive en sak for Link (medlemsbladet for skolelever i NKSS) og torsdag publiseres sannsynligvis en sak for DinSide.
Sunday, September 24, 2006
X: Season hit-off win/Slo til i serieåpninga
My first division volleyball team won the first game of the season with a 3-0 win yesterday. I played libero, the defensive/only back-court position player who wears a different colored jersey. This is a new role for me, but I felt and others said it went well.
My skills and health have been fluctuating a bit over the last couple of weeks, but all went away for the battle versus one of the best teams in the division.
Later in the afternoon I was a linesman for the sister team in the club, who had their debute in the top (elite) division and almost won against a more experienced team.
From 6pm to about 4am there were a couple of parties in apartments belonging to volleyball club members with a fair bit of people, food, drinks, music, dancing and positive mood.
Team photo from after the game below.
---
OSI – Koll 3-0. Litt usikker på egen kropp, spilleform og funksjon i libero-rollen (personen i annet farget drakt som kun spiller bakposisjoner/defensivt) , var det en glede å oppleve at ting fungerte under dagens batalje. Det uformelle kampreferatet dekker de fleste andre detaljene.
Fra 18-tida var det dags for fest hos lagets tsjekkiske spiller Radek. Her møttes en god del av lagets spillere med kjærester. Mat, drikke, prat og god stemning. Etter klokka 1 gikk turen videre til en residens tilhørende en av damelagets (D1s) spillere. Her var det full musikk, omfattende dans og tilfredshet med sesongåpninga.
Lagbilde tatt rett etter kampen:
My skills and health have been fluctuating a bit over the last couple of weeks, but all went away for the battle versus one of the best teams in the division.
Later in the afternoon I was a linesman for the sister team in the club, who had their debute in the top (elite) division and almost won against a more experienced team.
From 6pm to about 4am there were a couple of parties in apartments belonging to volleyball club members with a fair bit of people, food, drinks, music, dancing and positive mood.
Team photo from after the game below.
---
OSI – Koll 3-0. Litt usikker på egen kropp, spilleform og funksjon i libero-rollen (personen i annet farget drakt som kun spiller bakposisjoner/defensivt) , var det en glede å oppleve at ting fungerte under dagens batalje. Det uformelle kampreferatet dekker de fleste andre detaljene.
Fra 18-tida var det dags for fest hos lagets tsjekkiske spiller Radek. Her møttes en god del av lagets spillere med kjærester. Mat, drikke, prat og god stemning. Etter klokka 1 gikk turen videre til en residens tilhørende en av damelagets (D1s) spillere. Her var det full musikk, omfattende dans og tilfredshet med sesongåpninga.
Lagbilde tatt rett etter kampen:
Friday, September 22, 2006
X: Bloody investment/Blodig investering
I donated blood on Monday. To be a blood donor is fantastic. My red and white blood corpuscles are used to save lives – at times more than one. Other times one patient is dependent upon the contribution of 200 people. I think blood donation should replace military service. I write this not just because I, the pacifist, keep postponing the duty. It should only apply to those who can give though, although this is the majority of the healthy population between 18 and 65 years of age.
I do not know of any country, Norway included, with too many donors. Not a single one.
The conversation with the “poker” on Monday however, was more of a debate. The nurse and I discussed discrimination issues regarding sexual partners from other parts of the world. Even though malaria and alike are not contagious through liquid exchange, a Norwegian with foreign partner from a malaria area cannot pour life to the blood banks. Contradictory, as soon as half a year after a potential break with a partner, you are good to go again. This does not make sense.
Furthermore; naturally it is medically relevant whether one has sexual contact, the questions on the form one needs to fill in before the “investment” are put in a way implying that all girl- and boyfriends automatically sleep with one another at any stage.
On both a religious and political basis, I discussed these points with the nurse. She agreed with me, but could also inform that a law amendment was on the steps.
Disputes aside, replacing blood is a healthy process – especially for males who do not do this naturally. It can prevent heart attack for instance. Besides, to tap 450 ml of B+ blood I get lunch, unlimited drinkable refreshments and often an article (like bag, glass, umbrella, towel etc) to take home. Additionally one is forced to have a disconnecting break on one of the sweetest stress-less chairs in the world. Every time I come by, I request buying one of this wave-shaped resting items. To make a lottery for future givers with such a chair as the grand prize would recruit many a new donor I believe.
For more information on how four hourly visits a year can extend the lives of many a person – read this.
---
Jeg ga blod på mandag. Å være blodgiver er fantastisk bra. Mine røde og hvite blodlegemer går til å redde liv, opp til flere samtidig. Andre ganger trengs det 200 blodgivere for å redde livet til en. For min del, synes jeg blodgivning som borgelig plikt godt kunne erstattet allmenn verneplikt. Dette skriver jeg ikke bare fordi jeg selv fortsetter å utsette moroa som pasifist. Dog plikten bør bare gjelde de som kan, selv om dette er en stor majoritet av den friske befolkningen mellom 18 og 65 år. Norge har nærmere 90.000 blodgivere, men 15 prosent forsvinner hvert år av ulike grunner. I Oslo er tallet rundt 17.000, men burde være opp mot 25.000 for å dekke alle behov.
Samtalen med ”stikkeren” mandag, var likevel av en mer debatterende form. Sykepleieren og jeg hadde en lengre debatt om diskrimineringsproblematikk rundt seksualpartnere fra andre deler av verden. Selv om malaria og lignende ikke kan smitte via væskeblanding, kan ikke en norsk part med utenlandsk partner gi blod slik reglene er i dag. Men et halvt år etter et eventuelt brudd er det ok. Og selv om det selvsagt er medisinsk relevant hvorvidt man har seksuell kontakt, er skjemaet man fyller ut før tapping lagt opp på en måte som nærmest antar at kjæresterier fører til at man automatisk ligger sammen. Både på religiøst og politisk grunnlag tok jeg opp tematikken med sykepleieren som senere tømte meg for blod. Hun var enig, og sa det var en lovendring på gang – i alle fall for dette med karantene.
For øvrig er det sunt å få skiftet ut litt blod innimellom, særlig som gutt som ikke gjør dette ellers. En effekt er redusert sjanse for hjerteslag. For å tappe 450 ml med blod B+-blod, får jeg en enkel lunsj, så mye drikke jeg vil og en liten gjenstand å ta med meg hjem. I tillegg får man en ufravikelig pause på kanskje de beste lenestolene som finnes. Hver gang jeg er på Ullevål universitetssykehus spør jeg om muligheten til å kjøpe denne bølgeformete behageligheten som kan heises og senkes etter behov. Å gi bort en slik til en tilfeldig ny giver, ville vært beste reklametriks for å sanke nye blodgivere.
Les mer om hvordan fire timer i året kan forlenge flere liv – hver eneste gang.
I do not know of any country, Norway included, with too many donors. Not a single one.
The conversation with the “poker” on Monday however, was more of a debate. The nurse and I discussed discrimination issues regarding sexual partners from other parts of the world. Even though malaria and alike are not contagious through liquid exchange, a Norwegian with foreign partner from a malaria area cannot pour life to the blood banks. Contradictory, as soon as half a year after a potential break with a partner, you are good to go again. This does not make sense.
Furthermore; naturally it is medically relevant whether one has sexual contact, the questions on the form one needs to fill in before the “investment” are put in a way implying that all girl- and boyfriends automatically sleep with one another at any stage.
On both a religious and political basis, I discussed these points with the nurse. She agreed with me, but could also inform that a law amendment was on the steps.
Disputes aside, replacing blood is a healthy process – especially for males who do not do this naturally. It can prevent heart attack for instance. Besides, to tap 450 ml of B+ blood I get lunch, unlimited drinkable refreshments and often an article (like bag, glass, umbrella, towel etc) to take home. Additionally one is forced to have a disconnecting break on one of the sweetest stress-less chairs in the world. Every time I come by, I request buying one of this wave-shaped resting items. To make a lottery for future givers with such a chair as the grand prize would recruit many a new donor I believe.
For more information on how four hourly visits a year can extend the lives of many a person – read this.
---
Jeg ga blod på mandag. Å være blodgiver er fantastisk bra. Mine røde og hvite blodlegemer går til å redde liv, opp til flere samtidig. Andre ganger trengs det 200 blodgivere for å redde livet til en. For min del, synes jeg blodgivning som borgelig plikt godt kunne erstattet allmenn verneplikt. Dette skriver jeg ikke bare fordi jeg selv fortsetter å utsette moroa som pasifist. Dog plikten bør bare gjelde de som kan, selv om dette er en stor majoritet av den friske befolkningen mellom 18 og 65 år. Norge har nærmere 90.000 blodgivere, men 15 prosent forsvinner hvert år av ulike grunner. I Oslo er tallet rundt 17.000, men burde være opp mot 25.000 for å dekke alle behov.
Samtalen med ”stikkeren” mandag, var likevel av en mer debatterende form. Sykepleieren og jeg hadde en lengre debatt om diskrimineringsproblematikk rundt seksualpartnere fra andre deler av verden. Selv om malaria og lignende ikke kan smitte via væskeblanding, kan ikke en norsk part med utenlandsk partner gi blod slik reglene er i dag. Men et halvt år etter et eventuelt brudd er det ok. Og selv om det selvsagt er medisinsk relevant hvorvidt man har seksuell kontakt, er skjemaet man fyller ut før tapping lagt opp på en måte som nærmest antar at kjæresterier fører til at man automatisk ligger sammen. Både på religiøst og politisk grunnlag tok jeg opp tematikken med sykepleieren som senere tømte meg for blod. Hun var enig, og sa det var en lovendring på gang – i alle fall for dette med karantene.
For øvrig er det sunt å få skiftet ut litt blod innimellom, særlig som gutt som ikke gjør dette ellers. En effekt er redusert sjanse for hjerteslag. For å tappe 450 ml med blod B+-blod, får jeg en enkel lunsj, så mye drikke jeg vil og en liten gjenstand å ta med meg hjem. I tillegg får man en ufravikelig pause på kanskje de beste lenestolene som finnes. Hver gang jeg er på Ullevål universitetssykehus spør jeg om muligheten til å kjøpe denne bølgeformete behageligheten som kan heises og senkes etter behov. Å gi bort en slik til en tilfeldig ny giver, ville vært beste reklametriks for å sanke nye blodgivere.
Les mer om hvordan fire timer i året kan forlenge flere liv – hver eneste gang.
Wednesday, September 20, 2006
Stillbildeironi
Jeg skjønner at gardistene ved slottet kan se galante ut, og disse gateunderholderne som maler seg i sølv eller gull og står urørlig i lange strekk av gangen kan være gøyale å fortelle om til vennene sine.
Men jeg klarer ikke å forstå den enorme trangen til å knipse i vei med stillbildekameraer, gjerne mens man poserer sammen med de stasjonære karakterene, for liksom å dokumentere hvor ubevegelige de faktiske var.
Effekten her vil kunne være mulig å skapes av et filmkamera. God filming!
Men jeg klarer ikke å forstå den enorme trangen til å knipse i vei med stillbildekameraer, gjerne mens man poserer sammen med de stasjonære karakterene, for liksom å dokumentere hvor ubevegelige de faktiske var.
Effekten her vil kunne være mulig å skapes av et filmkamera. God filming!
Sunday, September 17, 2006
X: Library/biblioteks- outsourcing
Libraries have always fascinated me. It is a source for powerful wisdom, a jamboree of minds guzzling wisdom from the full range of topics printed between to covers. The Norwegian author Sverre Asmervik wrote the book: “Though you will never get my thoughts” and inspired by my father I also proclaim that one’s knowledge can never be eradicated or lost.
The library is also a good place to study. This obvious truth took me grade school, high school and four years of university to realize.
Due to practical convenience, the inclination to be isolated to be able to concentration, and former study situations with equally or greater amount of writing over reading, I have spent many a day, night and weekend in my room for academic knowledge acquirement. By cramming books at home, things are easily accessible, but so are other elements, which can pause studying.
Thus I have moved a few hundred meters down the street to the uni library (I practically live on campus). I need to point out though, that not all student types are as quiet and orderly as the bookshelves. You find the “hawker”; one semi-ill who coughs and snorts a few times a minute. Then there is the “chuckler”; the one who borrows a comic book, brings it to the study desks to giggle about jokes rather than curriculum. Staying at the library in itself does not generate progress. The chit-chatters and the ones with the loud processor fans to their laptops appear every now and then.
The atmosphere and sign-made silence area still promote focused periods of time for insightful progress.
Regarding my thesis, I currently read background literature about religion and media I do not find particularly easy to understand, nor relevant, but it will be over soon to get down to real concrete business.
---
Bibliotek har alltid fascinert meg. Det er et kraftsenter for visdom, med haugevis av sinn som samtidig suger til seg av bøkenes viten i alle mulige fagretninger. Sverre Asmervik skrev ”Men tankene mine får du aldri” og fritt etter min far bruker jeg å si at kunnskap er noe som aldri kan tas fra en.
Biblioteket er en bra plass å studere på. Denne opplagte sannheten skulle altså ta meg grunnskolen, videregående og fire studieår å sette ut i livet.
Grunnet praktisk lettvindthet, ønsket om å være isolert for konsentrasjonens del og tidligere studier med vel så mye skriving som lesing, har jeg tilbrakt mang en dag, kveld og helg i eget rom for akademisk kunnskapservervelse. Ved å bo i kollektiv er ting lett tilgjengelige, men her også alltids momenter som kan sette studiene på vent.
Men nå har jeg altså flyttet meg et par hundre meter ned i gata til Universitetsbiblioteket til UiO. Det skal sies at ikke alle studenttypene er like stille og uplagsomme blant bokhyllene heller. Der er ofte en ”harker”; en som er småsyk og sitter og hoster og snøfter et par gang i minuttet. Ellers har jeg møtt på ”humreren”: de som låner vitsebøker i stedet for å sitte å lese pensum. Disse bør heller dra hjem, da man ikke lærer mer av å være på biblioteket og sende latterbølger gjennom sidepulten. Ellers støter man på småsnakkgruppene eller de med bærbar pc med prosessorvifte med desibelnivå lik en moped.
Atmosfæren og den skiltpålagte stille sonen åpner likevel for fokuserte stunder for innsiktsfull fremdrift. Jeg har for så vidt fast leseplass på Institutt for Medier- og Kommunikasjon, men ombyggingsarbeid gir studentene lydinntrykk av å være i en eltende brødbakemaskin (noe jeg nylig kjøpte meg).
I oppgaveøyemed leser jeg for tiden bakgrunnslitteratur for media og religion. Det er ikke alt av historie, teori og sosiologi innen de fagfeltene jeg har grunnlag eller kompetanse for å forstå, og jeg ser ofte ikke helt relevansen for min egen faktiske målinger, men bunken bøker minker.
The library is also a good place to study. This obvious truth took me grade school, high school and four years of university to realize.
Due to practical convenience, the inclination to be isolated to be able to concentration, and former study situations with equally or greater amount of writing over reading, I have spent many a day, night and weekend in my room for academic knowledge acquirement. By cramming books at home, things are easily accessible, but so are other elements, which can pause studying.
Thus I have moved a few hundred meters down the street to the uni library (I practically live on campus). I need to point out though, that not all student types are as quiet and orderly as the bookshelves. You find the “hawker”; one semi-ill who coughs and snorts a few times a minute. Then there is the “chuckler”; the one who borrows a comic book, brings it to the study desks to giggle about jokes rather than curriculum. Staying at the library in itself does not generate progress. The chit-chatters and the ones with the loud processor fans to their laptops appear every now and then.
The atmosphere and sign-made silence area still promote focused periods of time for insightful progress.
Regarding my thesis, I currently read background literature about religion and media I do not find particularly easy to understand, nor relevant, but it will be over soon to get down to real concrete business.
---
Bibliotek har alltid fascinert meg. Det er et kraftsenter for visdom, med haugevis av sinn som samtidig suger til seg av bøkenes viten i alle mulige fagretninger. Sverre Asmervik skrev ”Men tankene mine får du aldri” og fritt etter min far bruker jeg å si at kunnskap er noe som aldri kan tas fra en.
Biblioteket er en bra plass å studere på. Denne opplagte sannheten skulle altså ta meg grunnskolen, videregående og fire studieår å sette ut i livet.
Grunnet praktisk lettvindthet, ønsket om å være isolert for konsentrasjonens del og tidligere studier med vel så mye skriving som lesing, har jeg tilbrakt mang en dag, kveld og helg i eget rom for akademisk kunnskapservervelse. Ved å bo i kollektiv er ting lett tilgjengelige, men her også alltids momenter som kan sette studiene på vent.
Men nå har jeg altså flyttet meg et par hundre meter ned i gata til Universitetsbiblioteket til UiO. Det skal sies at ikke alle studenttypene er like stille og uplagsomme blant bokhyllene heller. Der er ofte en ”harker”; en som er småsyk og sitter og hoster og snøfter et par gang i minuttet. Ellers har jeg møtt på ”humreren”: de som låner vitsebøker i stedet for å sitte å lese pensum. Disse bør heller dra hjem, da man ikke lærer mer av å være på biblioteket og sende latterbølger gjennom sidepulten. Ellers støter man på småsnakkgruppene eller de med bærbar pc med prosessorvifte med desibelnivå lik en moped.
Atmosfæren og den skiltpålagte stille sonen åpner likevel for fokuserte stunder for innsiktsfull fremdrift. Jeg har for så vidt fast leseplass på Institutt for Medier- og Kommunikasjon, men ombyggingsarbeid gir studentene lydinntrykk av å være i en eltende brødbakemaskin (noe jeg nylig kjøpte meg).
I oppgaveøyemed leser jeg for tiden bakgrunnslitteratur for media og religion. Det er ikke alt av historie, teori og sosiologi innen de fagfeltene jeg har grunnlag eller kompetanse for å forstå, og jeg ser ofte ikke helt relevansen for min egen faktiske målinger, men bunken bøker minker.
Friday, September 15, 2006
Tre helgeannonser
Fordi du fortjener det:
1) Har du digitale bilder som skal fremkalles, har Fotolabo.no en kampanje frem til tirsdag som skriver ut bilder til 0,25 kroner per stykk.
2) Er du i Oslo og har lite å gjøre i kveld, bør du komme deg til Kilroys reisemesse i Torggata. Forhåndspåmeldte kan vinne en reise for to til valgfri destinasjon i Australia. Ryktene går om at trekningen er 20:30 (selv om dørene er åpne fra 18-21).
3) Et alternativ for hovedstad-beboere er Fredagsåpent til Laget fra klokka 19.
1) Har du digitale bilder som skal fremkalles, har Fotolabo.no en kampanje frem til tirsdag som skriver ut bilder til 0,25 kroner per stykk.
2) Er du i Oslo og har lite å gjøre i kveld, bør du komme deg til Kilroys reisemesse i Torggata. Forhåndspåmeldte kan vinne en reise for to til valgfri destinasjon i Australia. Ryktene går om at trekningen er 20:30 (selv om dørene er åpne fra 18-21).
3) Et alternativ for hovedstad-beboere er Fredagsåpent til Laget fra klokka 19.
Tuesday, September 12, 2006
E: Pumas soccer champions!
It’s official; The Northern Pumas Green won the second division in the Victorian Churches soccer association. The soccer team for which I played while in Australia, was second in the league when I left in June, but was able to finish on top of the ladder so that the team will finally move up to the first (top) division. The final game was a 2-0 win on Saturday.
This is a church amateur league, but with five divisions and a lot of eager players, the level is absolutely decent. The win is much due to the arrival of new coaches, who enabled the team not only to play, but to think soccer. But the progress also needed a common commitment to put in the effort in practice and games – always as a team.
It is a pity I could not be there to the end and to celebrate the win, but I am happy and proud for having taken part in the hard-working, serious, social and well-organized team with the horizontal green and white stripes.
Who knows, maybe I will have to come back to contribute once again? Congratulations, mates! The picture below is from before my final game (this season) :)
Here, back in Norway, volleyball season will commence in a couple of weekends. In addition to ball practices I go running and to the gym a bit.
This is a church amateur league, but with five divisions and a lot of eager players, the level is absolutely decent. The win is much due to the arrival of new coaches, who enabled the team not only to play, but to think soccer. But the progress also needed a common commitment to put in the effort in practice and games – always as a team.
It is a pity I could not be there to the end and to celebrate the win, but I am happy and proud for having taken part in the hard-working, serious, social and well-organized team with the horizontal green and white stripes.
Who knows, maybe I will have to come back to contribute once again? Congratulations, mates! The picture below is from before my final game (this season) :)
Here, back in Norway, volleyball season will commence in a couple of weekends. In addition to ball practices I go running and to the gym a bit.
Monday, September 11, 2006
X: Divine drip 2 / Himmeldrypp 2
The second part of ”the series” Divine drip is taken from my first visit in ”The Church of Messiah.” The congregation was officially established few weeks ago. The pastor is my uncle, Torkild Masvie, who with wife (my aunt) and kids (my cousins) have been missionaries in Israel and the US for almost a decade. They returned to Norway a couple of years ago.
What: Sermon in ”Church of Messiah”, August 20, 2006
Who: Tokild Masvie (pastor)
Scripture (part of the Bible): John 6:66-69
* It is a myth that everyone will be lead to Jesus as long as all distractions are removed and the presentation form will be custom made for the audience.
* Sometimes people decline WHEN they do get the point and/or message.
For instance the man of great wealth, who realized that he had to sell his belongings, which was his primary motivation in life, and then turned Jesus’ offer down.
* Jesus was both perfect human and preacher. But just before in John 6, the numbers of followers were dropping because of shaking words from Jesus. Still, instead launch new strategies and campaines He asks the disciples if they are going to leave too.
* The message is strong enough in itelself, and only acceptance of the Holy Spirit can save people in the end.
* There are two ways of being a Christian
- A Christian who turns away
- A Christian that walks all the way
The word ”martyr” is Greek for ”witness”.
---
Del to i ”serien” Himmeldrypp er hentet fra mitt første besøk i Messiaskirken. Menigheten har møttes i over et år, men ble ikke offisielt stiftet før uka etter denne Gudstjenesten. Pastoren er min Onkel, Torkild Masvie, som sammen med sin kone (min tante) og barn (mine søskenbarn) har vært misjonærer i Israel og i USA i til sammen nesten 10 år. De returnerte til Norge og Oslo for et par år siden.
Hva: Preken i ”Messiaskirka”, 20. august 2006
Hvem: Torkild Masive (pastor)
Bibeltekst: Johannes 6:66-69
* Det er en myte at det å fjerne forstyrrelser og endre presentasjonen vil føre alle til Jesus.
* Noen ganger takker inviterte nei først NÅR de skjønner poenget.
For eksempel den rike mannen som sa nei etter han forsto at han måtte gi opp det viktigste i livet sitt, kjærligheten til penger, for å følge Jesus.
* Jesus var både perfekt menneske og forkynner. Men før tekststedet i Johannes
6, var tallet på etterfølgere i fall. Men i stedet for å legge om strategien, spør Jesus: ”Skal dere også forlate meg?”
* Det er to måter å være kristen på
- Kristen som går bort
- Kristen som går med hele veien
”Martyr” er gresk og betyr ”vitne”
What: Sermon in ”Church of Messiah”, August 20, 2006
Who: Tokild Masvie (pastor)
Scripture (part of the Bible): John 6:66-69
* It is a myth that everyone will be lead to Jesus as long as all distractions are removed and the presentation form will be custom made for the audience.
* Sometimes people decline WHEN they do get the point and/or message.
For instance the man of great wealth, who realized that he had to sell his belongings, which was his primary motivation in life, and then turned Jesus’ offer down.
* Jesus was both perfect human and preacher. But just before in John 6, the numbers of followers were dropping because of shaking words from Jesus. Still, instead launch new strategies and campaines He asks the disciples if they are going to leave too.
* The message is strong enough in itelself, and only acceptance of the Holy Spirit can save people in the end.
* There are two ways of being a Christian
- A Christian who turns away
- A Christian that walks all the way
The word ”martyr” is Greek for ”witness”.
---
Del to i ”serien” Himmeldrypp er hentet fra mitt første besøk i Messiaskirken. Menigheten har møttes i over et år, men ble ikke offisielt stiftet før uka etter denne Gudstjenesten. Pastoren er min Onkel, Torkild Masvie, som sammen med sin kone (min tante) og barn (mine søskenbarn) har vært misjonærer i Israel og i USA i til sammen nesten 10 år. De returnerte til Norge og Oslo for et par år siden.
Hva: Preken i ”Messiaskirka”, 20. august 2006
Hvem: Torkild Masive (pastor)
Bibeltekst: Johannes 6:66-69
* Det er en myte at det å fjerne forstyrrelser og endre presentasjonen vil føre alle til Jesus.
* Noen ganger takker inviterte nei først NÅR de skjønner poenget.
For eksempel den rike mannen som sa nei etter han forsto at han måtte gi opp det viktigste i livet sitt, kjærligheten til penger, for å følge Jesus.
* Jesus var både perfekt menneske og forkynner. Men før tekststedet i Johannes
6, var tallet på etterfølgere i fall. Men i stedet for å legge om strategien, spør Jesus: ”Skal dere også forlate meg?”
* Det er to måter å være kristen på
- Kristen som går bort
- Kristen som går med hele veien
”Martyr” er gresk og betyr ”vitne”
Sunday, September 10, 2006
X: Engaged sister!!/Forlovet søster!!
Halfway through digesting my brother’s recent launch of marriage, the phone call that cleared my auditory canal and provoked a production of more adrenaline came.
That she would was no bombshell, but that a new family member would experience someone kneeling this soon was a bit unexpected. My consciousness has registered the news, but my mind still need processing time. It is wonderful nonetheless.
My big, strong, mature, cool little sister is now engaged. On their two-year anniversary, the boyfriend Kim popped the question. September 5th 2006 will be remembered. But the provisional (but possible) wedding date will be harder to forget: 7th of July 2007 (07.07.2007).
Within a year I will be the only single (as in unmarried) in my family. My brother was (and is) 21 years old, my parents were 20 and Ingvild will also be 20 next May. Even though the jokes have started to roll, I am not stressed nor worried. Direct pressure is not present, and in a way the experience of my siblings may add confidence to the joy, security and importance complementary to the major decision.
Congratulations, Ingvild and Kim!
---
Halvveis i fordøyelsen av min brors nylig inngåtte ekteskapet, kom beskjeden som rensket øregangene og igangsatte produksjon av adrenalin.
At det kom var ingen bombe i seg selv, men at et nytt familiemedlem skulle oppleve noen i knestående allerede nå var noe uventet.
Min store, sterke, modne, tøffe lillesøster er forlovet. På toårsdagen for deres forhold, fikk Kim Remy Hansen ut ringefingeren. 5. september 2006 vil bli husket. Enda lettere blir nok den foreløpige bryllupsdatoen; 7. juli 2007 (07.07.2007).
Bevisstheten har registrert nyheten, men sinnet behøver enda litt tid for å bearbeide gladmeldingen. Stor er det okke som.
Om under et år vil jeg være den eneste ugifte i familien. Min bror var (og er) 21, mine foreldre var 20 og min søster vil være likeså neste mai. Selv om vitsene allerede begynner å trille, er jeg verken stresset eller videre bekymret. Direkte press er det ikke, og på en måte kan mine søskens erfaringer medføre at den store, viktige beslutningen kan bli noe ufarliggjort.
Gratulerer, Ingvild i alle fall!
That she would was no bombshell, but that a new family member would experience someone kneeling this soon was a bit unexpected. My consciousness has registered the news, but my mind still need processing time. It is wonderful nonetheless.
My big, strong, mature, cool little sister is now engaged. On their two-year anniversary, the boyfriend Kim popped the question. September 5th 2006 will be remembered. But the provisional (but possible) wedding date will be harder to forget: 7th of July 2007 (07.07.2007).
Within a year I will be the only single (as in unmarried) in my family. My brother was (and is) 21 years old, my parents were 20 and Ingvild will also be 20 next May. Even though the jokes have started to roll, I am not stressed nor worried. Direct pressure is not present, and in a way the experience of my siblings may add confidence to the joy, security and importance complementary to the major decision.
Congratulations, Ingvild and Kim!
---
Halvveis i fordøyelsen av min brors nylig inngåtte ekteskapet, kom beskjeden som rensket øregangene og igangsatte produksjon av adrenalin.
At det kom var ingen bombe i seg selv, men at et nytt familiemedlem skulle oppleve noen i knestående allerede nå var noe uventet.
Min store, sterke, modne, tøffe lillesøster er forlovet. På toårsdagen for deres forhold, fikk Kim Remy Hansen ut ringefingeren. 5. september 2006 vil bli husket. Enda lettere blir nok den foreløpige bryllupsdatoen; 7. juli 2007 (07.07.2007).
Bevisstheten har registrert nyheten, men sinnet behøver enda litt tid for å bearbeide gladmeldingen. Stor er det okke som.
Om under et år vil jeg være den eneste ugifte i familien. Min bror var (og er) 21, mine foreldre var 20 og min søster vil være likeså neste mai. Selv om vitsene allerede begynner å trille, er jeg verken stresset eller videre bekymret. Direkte press er det ikke, og på en måte kan mine søskens erfaringer medføre at den store, viktige beslutningen kan bli noe ufarliggjort.
Gratulerer, Ingvild i alle fall!
Thursday, September 07, 2006
E: Online Clips 15
Like last clip entry, I need to promote some crazy table tennis skills.
Crack up with the program host for this German TV-show. A certain caller just does not get it. http://www.youtube.com/watch?v=4oV5-tqtB8k
The evolution of danceis a entertaining and impressive introduction to the history of movement to music.
How many Japanese can fit in one train? Have a look at this astonishing try – from real life rush hour.
I am really keen on buying a Macintosh, but like with PC, it is fun when the big launches and promoting sessions go wrong.
Finallly, this “computer expert” was on his way to a job interview as an accountant, not to a TV interview on BBC.
See all past entries here.
Crack up with the program host for this German TV-show. A certain caller just does not get it. http://www.youtube.com/watch?v=4oV5-tqtB8k
The evolution of danceis a entertaining and impressive introduction to the history of movement to music.
How many Japanese can fit in one train? Have a look at this astonishing try – from real life rush hour.
I am really keen on buying a Macintosh, but like with PC, it is fun when the big launches and promoting sessions go wrong.
Finallly, this “computer expert” was on his way to a job interview as an accountant, not to a TV interview on BBC.
See all past entries here.
Wednesday, September 06, 2006
X: American Oslo Tour
And then, at last, my remarkable American host parents, finally came to town. They are Gail and Russel from Las Vegas, with whom I lived for the high school year (at Chaparral) of 2000-01.
Mom and Dad (as I call my biological ones Mamma og Pappa) have been in Oslo before, but long before I got here. During a cruise around in the Baltic Sea, including docking in Sweden, Estonia and Poland, Oslo was given a four-hour pit-stop. They arrived early morning with a fellow couple, Russ and Carol from Houston (Texas) and the 2596 other passengers.
The express “American Oslo tour” lasted from 8:30 am to 1:30 pm. Within that time we got to see the Viking Ship museum, had a peak at the Vigeland Park, the University of Oslo, my student complex next to it, Majorstua (shopping area), Aker Brygge, Oslo City Hall, the Royal Castle, the Parliament, Oslo Cathedral, and Akershus fortress.
From Aker Brygge, my brother’s wife Ingunn Sofie, joined the crew. In between peeking at sites, we had time to chat, have a rest at a cafe, taken some photos and enjoyed one of the best sunny days in several weeks. It was great seeing my host family again for the first time in three years (visited them before visiting my brother then exchanged in Eugene, Oregon).
After the lovely Americans had to board, Ingunn Sofie and I found the most American place we could find for lunch: McDonalds :).
See a selection of pictures from the reunion.
---
Advarsel: Denne norske versjonen er mer umiddelbar skribling på dagen, og er ikke like omfattende som den engelske versjonen.
Men bildene valgt ut fra visitten passer for alle språk.
Så kom de endelig, mine amerikanske vertsforeldre. Gail og Russel har vært i Oslo en gang for lenge siden, men da før min tid. På et cruise i Skandinavia, Finland, noe Balkan, Russland og Polen, hadde de et ca. 4 timers stopp i Oslo ved Vippetangen (nedenfor Akershus festning). De reiste sammen med et annet par, Russ og Carol fra Houston, Texas, på båten som rommer 2600 passasjerer samt mannskap.
Mellom 8:30 og 13:30 så vi Vikingskipsmuseet, Vigelandsparken, Blindern (biblioteket og Lagskollektivet), Majorstua, Aker brygge, rådhuset, slottet, Stortinget, domkirka og Akershus festning. Fra Aker brygge ble også Ingunn Sofie med på turen.
Innimellom fikk vi snakket om løst og fast, besøkt en café, tatt noen bilder og kost oss i en av de beste soldagene Oslo har hatt på mange uker. Det var godt å se mine vertsforeldre igjen, da første gang siden jeg var innom i 2003 på vei til min bror som da var utvekslet i Eugene, Oregon.
Etter våre veier skiltes ad, dro jeg og Ingunnn Sofie på det mest amerikanske stedet vi kunne finne for lunsj; McDonalds.
Mom and Dad (as I call my biological ones Mamma og Pappa) have been in Oslo before, but long before I got here. During a cruise around in the Baltic Sea, including docking in Sweden, Estonia and Poland, Oslo was given a four-hour pit-stop. They arrived early morning with a fellow couple, Russ and Carol from Houston (Texas) and the 2596 other passengers.
The express “American Oslo tour” lasted from 8:30 am to 1:30 pm. Within that time we got to see the Viking Ship museum, had a peak at the Vigeland Park, the University of Oslo, my student complex next to it, Majorstua (shopping area), Aker Brygge, Oslo City Hall, the Royal Castle, the Parliament, Oslo Cathedral, and Akershus fortress.
From Aker Brygge, my brother’s wife Ingunn Sofie, joined the crew. In between peeking at sites, we had time to chat, have a rest at a cafe, taken some photos and enjoyed one of the best sunny days in several weeks. It was great seeing my host family again for the first time in three years (visited them before visiting my brother then exchanged in Eugene, Oregon).
After the lovely Americans had to board, Ingunn Sofie and I found the most American place we could find for lunch: McDonalds :).
See a selection of pictures from the reunion.
---
Advarsel: Denne norske versjonen er mer umiddelbar skribling på dagen, og er ikke like omfattende som den engelske versjonen.
Men bildene valgt ut fra visitten passer for alle språk.
Så kom de endelig, mine amerikanske vertsforeldre. Gail og Russel har vært i Oslo en gang for lenge siden, men da før min tid. På et cruise i Skandinavia, Finland, noe Balkan, Russland og Polen, hadde de et ca. 4 timers stopp i Oslo ved Vippetangen (nedenfor Akershus festning). De reiste sammen med et annet par, Russ og Carol fra Houston, Texas, på båten som rommer 2600 passasjerer samt mannskap.
Mellom 8:30 og 13:30 så vi Vikingskipsmuseet, Vigelandsparken, Blindern (biblioteket og Lagskollektivet), Majorstua, Aker brygge, rådhuset, slottet, Stortinget, domkirka og Akershus festning. Fra Aker brygge ble også Ingunn Sofie med på turen.
Innimellom fikk vi snakket om løst og fast, besøkt en café, tatt noen bilder og kost oss i en av de beste soldagene Oslo har hatt på mange uker. Det var godt å se mine vertsforeldre igjen, da første gang siden jeg var innom i 2003 på vei til min bror som da var utvekslet i Eugene, Oregon.
Etter våre veier skiltes ad, dro jeg og Ingunnn Sofie på det mest amerikanske stedet vi kunne finne for lunsj; McDonalds.
Tuesday, September 05, 2006
X: Normal relationship? / Normalt forhold?
My keyboard output has many a time made a case for that there is no such thing as a ”normal” relationship. This will is rooted mainly in my own long distance relationship where my girlfriend lives in Australia, is from Malaysia and has her heritage from Sri Lanka.
However, last week a few news items snuck in, in favor of my case – we may not be too different after all.
The newspaper Vårt Land wrote on August 31st bout the current tendencies in Norwegian wedding traditions. Last year, 17 percent got married overseas (in Norwegian churhes/by Norwegian pastors in other countries). The number is increasing.
Furthermore, Saturday the paper Aftenposten wrote about the explosive increase of Polish workers in Norway. No one knows for sure, but a source stated 120,000 workers at present. The official stat keepers do believe in a bit of unreported individuals, but do not think the number is much higher than the registered 11864. That makes Poland the 13th country in terms of number of immigrants. 12th on the list is Sri Lanka with 12560, in front of both Russia and Great Britain.
These things do not alter the fact that my girl and I have a tough project. But if nothing else, we are trendy in what we do. And being with the most targeted, devoted and lovable Malaysian I know, it is hard not to be inspired.
---
Mine tastetrykk har tidligere slått et slag for at der ikke finnes noe ”normalt” forhold som sådan. Denne kampviljen er nok mye motivert i det faktum at jeg er i et avstandsforhold der min kjæreste bor i Australia, er fra Malaysia og har sitt opphav på Sri Lanka.
Et par små apropos har likevel sneket seg inn i nyhetsbildene denne uka som taler litt for at vårt valg kanskje ikke er så sært likevel.
Vårt Land skrev 31. august om tendensene for ekteskapsinngåelse her til lands. 17 prosent giftet seg i fjor i utlandet.
– De siste fem årene har vi hatt en jevn økning, og det er
stas, sier informasjonssjef i Sjømannskirka, Eva Hille, til Vårt Land.
I lørdag skrev Aftenposten om den en sak om den eksplosive økningen av antall polakker i Norge. Ingen vet sikkert, men den polske konsulen anslår 120.000. Statistisk sentralbyrå er klar over at det finnes underslag, men tror ikke tallet er mye større enn registrerte 11864. Dette er det trettende landet på listen av hvor nye landsmenn kommer fra. På 12. plass ligger Sri Lanka med 12560, foran land som Storbritannia og Russland. 90 prosent av nye statsborgere kommer fra ikke-vestlige land viser statistikken.
Nå er det kanskje ikke det letteste prosjektet jeg har begitt meg ut på. Men av disse kildene er det i alle fall trendy. Og sammen med den mest målbevisste og elskeverdige malaysieren jeg vet om, er det ikke vanskelig å bli inspirert.
However, last week a few news items snuck in, in favor of my case – we may not be too different after all.
The newspaper Vårt Land wrote on August 31st bout the current tendencies in Norwegian wedding traditions. Last year, 17 percent got married overseas (in Norwegian churhes/by Norwegian pastors in other countries). The number is increasing.
Furthermore, Saturday the paper Aftenposten wrote about the explosive increase of Polish workers in Norway. No one knows for sure, but a source stated 120,000 workers at present. The official stat keepers do believe in a bit of unreported individuals, but do not think the number is much higher than the registered 11864. That makes Poland the 13th country in terms of number of immigrants. 12th on the list is Sri Lanka with 12560, in front of both Russia and Great Britain.
These things do not alter the fact that my girl and I have a tough project. But if nothing else, we are trendy in what we do. And being with the most targeted, devoted and lovable Malaysian I know, it is hard not to be inspired.
---
Mine tastetrykk har tidligere slått et slag for at der ikke finnes noe ”normalt” forhold som sådan. Denne kampviljen er nok mye motivert i det faktum at jeg er i et avstandsforhold der min kjæreste bor i Australia, er fra Malaysia og har sitt opphav på Sri Lanka.
Et par små apropos har likevel sneket seg inn i nyhetsbildene denne uka som taler litt for at vårt valg kanskje ikke er så sært likevel.
Vårt Land skrev 31. august om tendensene for ekteskapsinngåelse her til lands. 17 prosent giftet seg i fjor i utlandet.
– De siste fem årene har vi hatt en jevn økning, og det er
stas, sier informasjonssjef i Sjømannskirka, Eva Hille, til Vårt Land.
I lørdag skrev Aftenposten om den en sak om den eksplosive økningen av antall polakker i Norge. Ingen vet sikkert, men den polske konsulen anslår 120.000. Statistisk sentralbyrå er klar over at det finnes underslag, men tror ikke tallet er mye større enn registrerte 11864. Dette er det trettende landet på listen av hvor nye landsmenn kommer fra. På 12. plass ligger Sri Lanka med 12560, foran land som Storbritannia og Russland. 90 prosent av nye statsborgere kommer fra ikke-vestlige land viser statistikken.
Nå er det kanskje ikke det letteste prosjektet jeg har begitt meg ut på. Men av disse kildene er det i alle fall trendy. Og sammen med den mest målbevisste og elskeverdige malaysieren jeg vet om, er det ikke vanskelig å bli inspirert.
Sunday, September 03, 2006
E: Bike crash insurance compensation
Diligent readers and current acquaintances may have registered my could-have-been-very-fatal bike crash I underwent in Australia May 1st. For me then and now, as I did not encounter any major injuries and only minor scars, the aftermath is what got to me.
The liable party, i.e. the driver’s husband who was not at the scene at all, accused me of insurance fraud and played a very intimidating role while discussing a settlement (or a rebuff of such) for damages on my bike and my broken camera.
Four months later I still have not heard or been given anything from them. And as I did not bother and desired to take the matter to court, I probably never will.
My insurance company in Norway, however, received my broken camera and the paperwork in regards to the case in the end of July. Midway through August they reached a verdict of compensating my loss. They actually gave me more than the (underpriced) amount I claimed from the driver, based on the receipts and camera value.
Even though I haven’t heard from my Aussie solicitor, I told her to keep at the case (even though I got some compensation) for the sake of principle. If they for some reason would change their mind, I will donate the money to charity or alike.
Justice will prevail.
The liable party, i.e. the driver’s husband who was not at the scene at all, accused me of insurance fraud and played a very intimidating role while discussing a settlement (or a rebuff of such) for damages on my bike and my broken camera.
Four months later I still have not heard or been given anything from them. And as I did not bother and desired to take the matter to court, I probably never will.
My insurance company in Norway, however, received my broken camera and the paperwork in regards to the case in the end of July. Midway through August they reached a verdict of compensating my loss. They actually gave me more than the (underpriced) amount I claimed from the driver, based on the receipts and camera value.
Even though I haven’t heard from my Aussie solicitor, I told her to keep at the case (even though I got some compensation) for the sake of principle. If they for some reason would change their mind, I will donate the money to charity or alike.
Justice will prevail.
Subscribe to:
Posts (Atom)