X: Elevation / Musikk-opphøyelse

One of the greatest bands through all times performed what became one of my greatest on-stage-experiences ever. All the famous hits and a few fresh tunes poured out over the crowd (concert playlist). Never before have I seen so many Norwegians at one place. Over 40 000 wild fans clapped, cheered and sang along to U2’s catchy rhythms.

Even though the ticket hunters gradually intensified their offers, I concluded I wouldn’t let go of my ticket for less than 10 times the initial price (which was NOK 650 = US 100). Together with three other friends, I arrived at the concert venue (Valle Hovin) soon after 4 pm. The doors opened 5 pm. 8:45 pm U2 entered the stage. A few warm-up bands were approved for their beat, but things did not get untamed until the famous Irishmen amplified sound waves into the night. They actually played for 10 minutes longer than scheduled (11pm). We were standing right behind the first (and only) fence (30 meters from the stage (surrounded by those who had been waiting in line forever)), meaning in the middle of the throng and atmosphere. I was so excited after the concert, that I actually went ahead and bought a t-shirt – which is most unlikely me.

Odd was too the amount of cheer Bono gave Norway. The chief profile, singer and guitar-player said Norway was the best country in the world to fight poverty. He also said the world would have been a better place with 10 000 Norways. Some of tonight’s messages to get across where to make poverty history, with a strong focus on Africa, and to coexist in spite difference of religion.

I came to Oslo with the 7am flight simply to get to see the concert. Five of today’s hours where spent in the offices of the internet page DinSide where I have a part time job in updating the bank database for the economics section. The travel section is where I have been free lancing the most lately. From there it was all U2.

A childhood friend (Mona), who where at the concert too, houses me overnight as we are catching the same flight to the north of Norway 10:55 am. It’s now 3 am.

The only things I regret, is not bringing my camera. Even though it said not to bring it, many people were let in with one. Scanpix have decent compensating selection of concert shots.

It’s a beautiful day!

---

Et av verdens største band gjennom tidene fremførte det som ble en av mine største arrangementopplevelser noen sinne. Alle de store hittene, samt litt ferskere materiale, feide over folkehavet (Se spillelista). Aldri før har jeg sett så mange nordmenn på et sted. Over 40.000 ville fans klappet, jublet og sang med til U2s fengende rytmer.

Selv om billettkjøperne ble stadig ivrigere frem mot inngang, ville jeg ikke gitt den fra meg for mindre enn ti ganger innkjøpsprisen (650 kroner). Sammen med Ingrid Langen og et annet vennepar, troppet vi opp til Valle Hovin (konsertarenaen) kort tid etter 16:00. 17:00 åpent dørene. 20:45 kom U2 på scenen. Et par oppvarmingsband loddet stemninga, men tok av gjorde det ikke før de kjente irene sendte forsterkete lydbølger ut i kvelden. De holdte faktisk på 10 minutt lengre enn angitte 23. Vi sto rett bak første sperring (30 meter fra scenen) og ble værende midt i mengden. Så gira var jeg faktisk etterpå, at jeg kjøpte en t-skjorte med bandet – noe høyst unormalt for min karakter.

Unormalt var også megden skryt fra Bono. Vokalisten (og gitaristen) sa Norge var det beste landet i verden til å bekjempe fattigdom, og at verden ville vært et bedre sted med ”10.000 Norger.” Av kampsakene i kveld var det å gjøre fattigdom til historie, med fokus på Afrika, og det å leve sammen på tross av religionene (coexist).

Jeg kom til Oslo med 7-flyet, ene og alene for å se på konserten. Fem av morgentimene tilbrakte jeg i DinSides lokaler for min deltidsjobb i økonomiredaksjonenen (med å oppdatere bandatabasen). Deretter bar det på konsert.

Mona Evensen, en barndomsvenninne, traff jeg på etter konserten. Og da vi sammen skal på 10:55 nordover i morgen, overnatter jeg liksågodt her. 3 ble klokka før lyset gikk av.

Det eneste jeg angrer på fra i dag er at jeg ikke tok med fotoapparat. Selv om aviser og billetten sa strengt i fra om at det var kameraforbud, slapp mange inn med det. Scanpix gjorde likevel en grei jobb med å dokumentere konserten i bilder.

For en beautiful day.