E: Mali!!!!

I am here. In Bamako. The capital of the hot, West-African, landlocked nation. About 12 million people are spread on a area corresponding to that of South Africa. After several hours airborne thanks to Air France, we landed this evening on time, sometime after 9 pm. I appreciate being in a country where the majority is not white. This is the case in most countries in the world, but not the image given in the West and through the media. I enjoy entering a new country, with all its different smells, sounds, tastes, feelings and things to look at.

On the same flight where three other former missionaries which are especially invited to partake in the festivities regarding the completed new testament of the tribal language kassonke. Normisjon, the organization for which I work, is behind the alphabetization of the language and now translation of the newest part of the Bible.

It is time to hit the sack, and in this guesthouse owned by my organization, we are blessed with both aircondition and mosquito net. Temperature wise, it is fairly cool though – “only” around 25 degrees Celsius. When the sun resurfaces, the heat will increase a fair bit.

More to come. Much more. Hopefully I will be able to share a bit before I am back in Norway. It will be hectic and with limited internet access. But it is fun. I particularly appreciate being in a place being fairly sheltered from the West and tourism.

Adjø Paris

Frankrikes hovedstad vil huskes som et godt sted å være. Om få timer, setter jeg av sted til flyplassen med en reisebag som skal sendes til Bamako.

Paris har mye flott å se på. Byen har en arkitekturisk utforming som gjør at de fleste steder, særlig langs elva er plasser man kan sette seg ned, tenke litt over livet og få noe behagelig å panorere blikket over.

Samtidig er det en myteoppspunnet hovedstad og på mange måter opphauset by. Jeg har vært i mang en storby rundt om i verden, også i Europa. Men det var som jeg på en måte forventet noe ekstraordinært av Paris, selv om den også ”bare” består av veier, bygninger, parker, elver og innbyggere. Selv om mye av det jeg har fått med meg er vakkert, var kanskje byen gråere enn antatt. Dette er nok preget av en skydekket himmel (bortsett fra i dag, når jeg dro), men jeg må nok innrømme at Paris ikke kan unngå å minne litt om andre storbyer. Dette er ikke nødvendigvis et dårlig tegn, bare at det unike forsvant litt jamfør forventningene. Men, som sagt, det var godt å være her.

Jeg skal ikke gi noe attraksjonsreferat, heller gi men vil dele noen tanker fra Le Louvre-museet og Eiffeltårnet.

Like ved elva Seine ligger verdens mest besøkte museum, med over åtte millioner innom årlig. Le Louvre er bare helt enormt. Over 60.000 kvadratmeter er hengitt bare til de faste utstillingene. En ting er å finne frem, skiltingen gjør ikke det så vanskelig. En annen ting er om du orker å finne tilbake. Sal på sal på sal i fire etasjer er fylt med over 35.000 kunstverk og historiske minner. Den totale samlingen er på 380.000.

Men det tar på å betrakte så mye kunst i flere timer uten mat og drikke (selv om det finnes overprisede kafeer inne i bygget). Kombinasjonen av impulser med det å stå og gå i lange tider, gir etter hvert en inflasjon i kunst som gjør at man ikke helt makter å ta inn over seg alle inntrykkene. Det er ikke mulig å få med seg alt på en dag uansett. Ikke på en uke heller for så vidt. Om man skulle brukte fem sekunder på hver gjenstand (inkludert en svært rask forflytning mellom dem), ville det likevel tatt over tre uker å få sett alt sammen. Men jeg er tilfreds. Særlig på grunn av at jeg fikk iaktta mer enn fem av Leonardo da Vincis malerier, inkludert - selvsagt - Mona Lisa. Da Vinci er min store helt, og Mona Lisa har hengt i plakatform på veggen på rommet mitt i mange år.

Toppen av Eiffeltårnet er dessverre stengt i ukedagene for tiden. Derfor fikk jeg og Alix i går bare med oss andre nivå, litt over 100 meter over bakken. Dette var noe nedtur, når toppen er 324 meter (øverste besøksnivå på 300). Men opplevelsen av å trave rundt i den 7,3 tusen tonn tunge konstruksjonen var likevel fin. På første nivå, var det av uviss grunn egen snøbelagt gåtur med truger til låns. Med over seks millioner besøkende i året, har det totale besøksantallet akkumulert seg til verdens mest besøkte betalte attraksjon siden åpningen i 1889.

Eiffeltårnet er finest på kveldstid. På dagtid er den mindre, blinkende replikaen i Las Vegas vel så kul å se på (selv om den ikke er i nærheten så høy). Når det gjelder musikk, liker jeg ofte den første versjonen man hører av en sang, selv om det ikke er den første man hører. Muligens er det også slik med byggverk. For å fronte byen, er det i alle fall mange andre ting ved Paris jeg ville trukket frem som grunn til å komme. Men et skikkelig minnesmerke (som det skjeve tårn i Pisa) er selvsagt kult å ha.

X: Hallo Paris!

Paris is cool. Paris is cool. My first day has been jampacked with great sightseeing, good food and a fun private party. My friend Alix has so far been a great guide, French driver, wonderful host with a joyous spirit. Pictures and more observations to come as I go along. But I may be updating primarily in Norwegian. So, while you wait, you could always learn my language and read below :)

Current status: Happy camper.

---

5:50 begynte mobilalarmen å skråle. 6:00 var jeg på drosjen ned til Oslo S. 6:25 gikk flytoget. Og 7:55 tok Norwegian-flyet av til Orly. De siste dagene har vært såpass knyttet til det å gjøre alt klart før jeg skulle reise, noe som har forhindret muligheten til virkelig å se fram til det som skulle skje etter avgang.

Framtiden innhentet meg, og opplevelsen av Paris så langt er god. Jeg er med og bor hos Alix, ei av flere jeg delte hus med i Melbourne våren 2006. Hun er en prima guide, og hun og lillesøstrene og moren flotte verter og gøyalt selskap. Etter litt mat var det omvisning. Etter middag var det fest hjemme hos ei annen Alix med en haug av hennes franske venner. Dag en på tur ble svært lang, men også utrolig innholdsrik. Det er godt endelig å være underveis.

Jeg har vært i Frankrike en gang tidligere, og da litt over en uke, på kysten utenfor Bordeaux. Men den gang var det med tyskere, og en strandteltopplevelse som ikke krevde eller engasjerte så mye i franskmenn og det franske.

Og det er morsomt hvor tett observasjonene av typiske franske oppfatninger, og ord stereotyper er. Jeg har kjørt i avenyene full av franske balkonger, og tatt Eiffeltårnet og Notre Dame (bare på avstand foreløpig) i øyensyn. Her i Frankrike (som i mange andre sydeuropeiske og latinamerikanske land) er det med kyss på begge kinn en vanlig hilsemåte (i alle fall mellom gutter og jenter), og jeg har observert par i gatene som utøver de franske kyss (french kiss). Vi har spist både franske oster og pannekaker (crepe) allerede. Det franske språket er utpreget nasalt, og gestene i kommunikasjonsøyemed har et særpreg litt på lik linje med italienere. Den multikulturelle sammensetningen er også utpreget mer fargerik enn den i Norge. Og kvelden ble bokstavelig talt toppet med å snurre helt til topp i et digert Pariser-hjul. Den første Paris-koblingen var mest en spøk. Å se et Hilton-hotell i Paris, rett ved flyplassen, fikk meg til å trekke på smilebåndet (les: Paris Hilton).

Hvor ofte jeg vil oppdatere er høyst uvisst, men det vil nok komme i rykk og napp.

Tilstandsrapport: Sindre har det svært bra.

E: France & Mali approaching

Saturday morning my flight leaves for Paris. Hopefully I will be ready. Still, after a 12 hour work day today, I am not all set to focus on Mali alone on my last working day before take-off. The main theme story for the coming issue is close to done now, but has taken very many of my awake hours the last week. But it will all come together somehow.

I am not worried. And albeit I have had far too little time to work on my French, read about Paris and Bamako (++), I am thrilled to get on that international flight this weekend. In the French capital I will stay with a friend I shared house with in Melbourne during spring of 2006, Alix.

More about why I am initiating this voyage can be found in the blog past. Other than my Oslo – Paris flight, you can track my movements (if I get to the airport on time) by pressing this URL.

When, how and if my blog will be updated for the couple of weeks to come is not something I can clarify at this point. But I will most likely post a few travel letters now and then to update the world on what I am up to – in case anyone urged to find out. I am sorry for the slack job of updating lately. Life has just been a tad too hectic.

In other travel news, I will go to Poland before Easter with good friend Kjetil (who I joined to Italy last year same time). Krakow and Warsaw will be our in and out airports.

Volleyball: Reis(te) og røk

The first match of the season winded up with another loss. Unbelievable really, with the qualities found in the team, but once again we failed in the end. Mosjøen won 3-1 (25-22, 25-20, 15-25, 25-15) at home.

Read the match report in Norwegian if you like.

Personally I was away most of the week, and with an upset stomach at practice on the night before and on match day. Still I did not find my own effort too bad.

---

Årets første kamp ble dessverre ikke årets første seier. Kampreferatet fra to dager med reise og 31 timer i Mosjøen leses her.

Undertegnede var bortreist uka i forveien, var magesyk på fredagstreningen og litt ut på kampdagen. Likevel var ikke innsatsen av håpløs karakter, selv om grunntenningen ikke holdte helt mål.

E: Game on(line)!

Every now and again I am presented to interesting and/or odd types of games or competitions online. I will now give you one way to be challenged, one to laugh a bit during your passtime and one to waste your time for the fun of it.

1) Traveler IQ. How well do you know places and sites around the globe? Try this quick thinking game.

2) The Missionary game. Are you thinking about becoming a missionary at some stage or just wondering what it is like? None of the questions are answered through the missionary game, but it is a lovely parody of the historic missionary perception. I am considering going at some stage, but not like this “simulator” shows you :)

3) Ninjagolf just sounded too weird to not to check out. Have funning hitting balls and fighting enemies :)

I hardly spend any time at all, what so ever, playing computer games or alike. But I can find it amusing trying things out, and as a consequence provide you reader with a recreational entry to my theoretical outbursts. Let the games begin.

Provoserende landsdelsfremstiling

Jeg er svært så fornøyd med å komme fra en av landets tre nordligste fylker. Men innimellom fører det til at irriterende reaksjoner veller frem innvendig grunnet bevisste eller ubevisste fremstøt mot Nord-Norge eller folket derfra.

Det er flere eksempler på en distriktsdiskriminerende praksis i samfunnet. Gatene på Gardermoen for flighter til og fra Nord-norge er nesten gjennomgående lengst unna. Postnumrene og telefonnumrene er høyest i systemet. Værmeldingene starter riktignok i nord, men når det snakkes om godt vær – referer man gjerne Østlandet okke som. Og i mediene må det nærmest være naturkatastrofer på gang før man ofrer sendeflate i nyhetene.

Mange har også dårligere forståelse av avstandene nord for Trondheim enn tilfellet er for geografien sin rundt Middelhavet. Det er for eksempel 40 mil mellom Brøstadbotn (hvor jeg kommer fra) og Bodø by, og ingen automatikk at jeg kjenner folk derfra. Jeg tror også det er få andre folk som møter så mye etterligning og harselas med dialekten som oss fra nord. Selv om jeg tror mange også synes det er nokså kult, er det typisk at ”den dumme” i skuespill, filmer, show etc stammer nordfra (om ikke fra Sverige).

Ingenting av det nevnte er noe som plager meg. Og særlig det med dialekter finner jeg stort sett humoristisk.

Men medieklipp som denne NTB-meldingen i VG var grunn god nok til å skrive et innlegg av denne typen. Dette gjelder dog mer bygd enne Nord-Norge, men mesteparten av landsdelen er bygd og de fleste som hører bygd (som kommer fra by) tenker trolig på Nord-Norge. Artikkelen ”Færre bruker buss på bygda” har riktignok forklaring i at det finnes for lite busser, rett og slett. Jeg skulle gjerne sett hvor lenge Oslo-folk hadde holdt ut med et busstilbud som gikk tur en gang per morgen og returnerte en gang på ettermiddagen – og da bare langs hovedveier. Og jeg tror på minkende befolkning og økende gjennomsnittsalder, men her er det nok ikke bare som virkning. Vekselvirkning passer bedre: Folk flytter også på grunn av dårlige tilbud. Men jeg finner det dristig av forskningslederen å hevde at folk ikke reiser på grunn av kompliserte ”rutetabeller fulle av fotnoter og tegn.” Problemet er at det ikke går busser, ikke at selskapene må kamuflere rutemangelen i innfløkte tabeller.

PS: Denne uka har jeg frydet meg på medarbeidersamling med over 200 andre Normisjon-ansatte fre hele landet. En mikrosituasjonsrapport fra Sanderstølen på Golsfjellet kommer, så snart jeg får returnert fra Mosjøen jeg drar til i morgen tidlig for å spille seriekamp i volleyball.

Nordnorske setninger - del 7

Jeg hadde ikke trodd at serien ville holde det gående i så mange runder. Men det nordnorske vokabularet er stort (og i min blog har jeg rensket bort de (mest) ufine ordene). Her er i alle fall ti nye setninger på dialekten min. Dette blir litt hodebry og/eller økt forståelse for hva jeg sier – for den som ikke kommer fra landsdelen og har fått dette inn i den språklige oppveksten.

1. At du årske å orge sånn mæ å prate sånn en krøkkat dialækt.
2. Hæres du å kvælle i deg deinn sylarn dær?
3. Syns du dæ e hersjli mæ auar? Eg gjer meg over.
4. No e dæ nyss førr vi tar laus.
5. Gu korr arti mæ invitasjon. Eg e på tur.
6. Det e nok gongbart å få dæ ut. Men då må du kreste som du aldri har gjort før.
7. E du i lamma ho likkje-pia? Ja ja, tell løkka ska du ha.
8. Vi har planta i søkk og kav.
9. Et før han kolne heilt!
10. Har du rygghaill eller kødde du bære?

Bokmålfasit:

1. Jeg forstår ikke at du orker å holde sånn på med å prate slik en tungvint dialekt.
2. Har du virkelig nok mot til å drikke den drammen laget av hjemmebrent?
3. Misliker du fisken uer? Nå gir jeg opp.
4. Nå er det like før vi kaster loss (eller løsner)
5. Så gøy med invitasjon! Jeg er på vei/kommer.
6. Det lar seg nok gjøre å få det ut. Men da må du presse på som aldri før når du bæsjer.
7. Er du kjæreste med den lille-jenta? Ja ja, gratulerer i alle fall.
8. Vi har plantet i store mengder / litt overalt.
9. Spis før det (gjenstanden som spises, maskulinum) kjøles ned/blir kald.
10. Har du ryggsmerte eller bare later du som?

X: Welcome to/Velkommen til 2008

2008. Resetting and accumulation at the same time. The fifth even numbered year in this Millennium. New year’s eve was great (as the pics in the previous entry indicates). I start these 12 months with a secure job, great flatmates, good volleyball team and valuable friends. I am doing well.

Still, I am fairly uncertain regarding my future career (more studies? different job?), apartment purchase, and not the least: life partner. I am not rushing anything, but naturally it would be cool to face 2009 with a relative security on who it could/would be? But it is no resolution for this year :)

Here are some things on which I would like to work:
a) disconnect more by leaving town more often. Leaving and planning can be a hassle, but so often worth it.
b) learn more nifty handy work as (like sowing, simple car mechanics etc) – not forced or taking a course, but rather try stuff as I go along.

Other than that I have many a blessing in my life. God is good and I wish for his presence to be even greater this year. It is good to knows and is in control when I cannot predict the future.

---

2008. Nullstilling og akkumulering samtidig. Årtusenets femte partall. Nyttårsaftenen min var topp (som bildene i forrige sak indikerer). Men ikke så lenge etter midnatt nyttårsaften tenkte jeg på at denne kvelden (i Norge) nok vil oppleves ganske ille...
* om du har vært i krig
* om du ville skytte opp nødbluss
* om du er helt alene; uten familie, uten venner, uten kjæreste

Jeg starter disse 12 månedene med sikker jobb, herlige medboere, bra volleyballag og gode venner. Jeg har det bra. Likevel er jeg nokså usikker jamfør framtidig karriere (mer studier, annen jobb?), leilighetskjøp, og ikke minst: livsledsager. Jeg stresser ikke, men det er klart det hadde vært deilig om jeg kunne gå 2009 i møte med en relativ trygghet i hvem dette skulle være. Men det er ikke et nyttårsfortsett.

Av ting jeg har tenkt å gjøre litt mer av i år enn i fjor er å komme seg mer til avkoblende steder og settinger. Det er ofte tiltak å reise ut av Oslo jamfør pakking og planlegging, men jeg har så å si utelukkende gode erfaringer i hvor mye det avkaster seg i rekreasjon. Et annet mål er å lære meg små, nevenyttige ting jeg foreløpig ikke kan, sånn som å strikke, sy litt skikkelig, feste/montere saker og ting jeg ikke har gjort før, enkel bilmekanikk etc. Jeg akter ikke å ta en drøss med kurs og slikt, men heller gjøre en større innsats for å lære meg ting når jeg har sjansen. Et tredje moment , som jeg alltid ønsker å tenke på, er å være så positiv og god som mulig overfor flest mulig.

Ellers har jeg mang en velsignelse i livet.

Gud er god og jeg ønsker hans dominans enda tydeligere dette året. Det er et par momenter som jeg føler er en sterk indikasjon på min tro, selv om du kanskje oppfatter de noe sære.

a) Jeg har aldri syntes det å be har vært rart. Å be har lite med følelser å gjøre, men heller en måte å kommunisere med Gud på, der man åpner for at Han kan komme inn og virke. Men bortsett fra mental forstyrrelser, er det ikke mange andre måter å forklare hvorfor en voksen mann (meg alene), eller menn (når jeg for eksempel ber med gutta jeg bor med), eller en større gruppe (for eksempel under andakten på jobb i Normisjon) bøyer hodene, lukker øynene, folder hendene og sender signaler opp til Herren.

b) Ved særlig en anledning har jeg møtt ei jente som ”hadde alt”, var interessert i meg, men ikke var kristen. At jeg ”takket nei” og/eller avviste til slikt et fantastisk intelligent, spennende, attraktivt og hyggelig vesen var for meg en indikasjon på at troen min står støtt. Selv om det sikkert kan og kunne da oppleves fordømmende av meg å skille lag med noen på grunn av hennes tro, var det på ingen måte vondt ment. For meg er troen et fundament, bunnen i livets pizza eller grunnmuren i tilværelsens hus. Jesus er ikke bare en hobby, men utgangspunktet og målet. Alfa og omega. Slikt blir det svært vanskelig å forene et annet livssyn – hos en potensiell livspartner. Dette er ikke det samme som å ikke respektere.

c) Jeg er ikke redd for og snakker ofte om troen min. Det kommer gjerne opp på fest, men er som regel et tidlig samtaleemne i møte med nye personer. Til tross for at jeg støter på mange personer med ulike religiøse tilnærminger, er jeg trygg på hva jeg står for og hvorfor. Jeg er en person som er villig til å endre synspunkt hvis jeg blir presentert for en riktigere presentasjon av hva som er sant. For meg er Bibelen en bok som forteller hvordan virkeligheten er, hvorfor, hvordan og hva – ikke bare en måte å belyse den.

Det er godt å vite hvem som vet og har kontroll ettersom jeg ikke vet hva framtida vil bringe.



BILDE FRA/PICTURE FROM: Staar fleet entertainment yachts

X: Happy (picturesque)/Bildegledelig 2008

2008 is here. So is a requested upload of my own pictures. More text is probably to come. For now I give you an album from Christmas (at home with my family) and one from new year's weekend (at a cabin with my best friend and his family and wife).

Alert: The pic below will only take you to the new year's album. Click the Christmas link to get to the seasonal album too.

New year's weekend 2007

---

2008 er her. Det er også et par album med (stort sett) egne bilder fra jul og nyttår. Jul ble, som skrevet, tilbrakt hjemme i Brøstadbotn i nord. Nyttårshelgen feiret jeg med min beste venn Thor Oskar og hans familie og kone i familiens hytte ved Rødberg i Numedal. Mer tekstlig input angående nyåret kommer etter hvert.

NB: Bildet ovenfor viser bare til nyttårsalbumet. Trykk på julelenken for å se det andre.