E: Traveled impressions

There have been many an impression making an impact for my thoughts, opinions, feelings and possibly future lately. As I may elaborate on one to all of the following points, I make it short and salty for the time being.

a) Reading joy. The amusement of reading has picked up after allowing myself time and space to read for the sake of reading. I am rarely uninterested in text my eyes scan, but to embrace a book as entertainment has been an atypical activity the last years.

Sommerfugleffetker (butterfly effects) by Norwegian journalist Jan Zahl is the first book in this streak.

b) Traveling journalist. This week was my first as journalist traveling, but not writing travel journalism. I have collected materials and interviews for three stories, one of which will appear in the coming issue of my employer; Agenda 3:16 (deadline Thursday). I aslo found time to meet friends and family in the city.

c) Global focus locally. Before returning to Oslo today, I have been three days back in my home town Brøstadbotn to attend a seminary, Forskningsdagene, regarding studying/traveling abroad and how business life can work together with the community and youth to have youth and graduated students return or move to their rural origin. I was asked to come to inspire, but winded up being both challenged and inspired (and a tiny bit discouraged). More on this later.

d) The Heavenly Man was in Oslo today. I finally got to met him.

X: Blog north/blog nord

I am in Tromsø (north of Norway) and am having a blast with working and meeting friends I have not seen in a while. Sigmund is my good host. My thoughts are floating, but the days are just too hectic to give me proper amounts of time to update my blog. Overall I take great comfort in being in the north again. Tomorrow I will head for my home town Brøstadbotn to be a part of this research seminar week, which runs all over the country (as far as I know). I will be participating in sharing the importance of being studying abroad.

Saturday I will return to Oslo.

Have a marvellous week!


---

Jeg er i Tromsø og stortrives med jobboppdrag og treff av gode venner jeg ikke har sett på lenge. Sigmund Augdal er en miskunnelig vert. Tankene strømmer, men dagene er for hektiske til at jeg også får produsert tekst fra bloggen. Men det er behagelig å være nord for en ukes tid. I morgen drar jeg til mitt hjemsted Brøstadbotn i Dyrøy kommune for å være med på forskningsdagene torsdag og fredag. Fredags kveld skal jeg ha andakten på møte til Laget. Lørdag er det retur til Oslo.

Ha en strålende uke!

Ordvask

Ord på en lørdag

a) Vaskemaskin er tingen i dag, og det å legge vaskepulveret sammen med klærne skal være miljøvennlig. Å innta seks flasker øl er usunt og anses som lite sofistikert. Er det flere som ser ironien i hvorfor jeg da svetter ut klærne mine for få vaskebrett og six-pack, og for alt i verden unngå vaskeball?

b) Man får ikke overskudd av et skudd med overdose.

c) Man kan bli nedbrutt av oppbrudd.

Fra høykultur til falsk identitet

Hverdag. Hver dag. Rutinerte rutiner. Men nåtiden har ikke vært før.

Høykultur. Breaking the Waves ga brytning av inntrykk. Oslo nye teaters oppføring lørdag fløt av sterke uttrykk. Frihetsproblematikken var tykk, under verdens drifter eller kristenpietismens trykk.

Tanken. Kverner. Pulserer. Et maraton av kortintervaller. Et paradoks er at blogspinninga kanskje må reduseres for å åpne for nok muligheter til Agenda 3:16s skråblikk og andre innspill. Men arbeidslivet er tilfredsstillende.

Feature. En organisme innen journalistikken. Et skriftlig dyr hvis adferd påvirker andres tankebevegelser. Men som uten trening blir slapt og dovent. Min reportasjepenn har fått svettet litt disse første ukene, men ikke forgjeves. Hastigheten på det å tilvirke flere tekster samtidig har også økt.

Rolig nå. Ønske om økt alkoholdebut. Kampanje fra Av-og-Til. Personer spilte søndag lokaljournalister for å teste medieteften til agentene. Min engangsarbeidsgiver søndag ga en interessant journalistbetaling med god timesbetaling.

E: Unreliable company?

Can you imagine working for a company that has a little more than 500 employees and has the following statistics (in 1999):

- 29 have been accused of spousal abuse
- 7 have been arrested for fraud
- 19 have been accused of writing bad checks
- 117 have directly or indirectly bankrupted at least 2 businesses
- 3 have done time for assault
- 71 cannot get a credit card due to bad credit
- 14 have been arrested on drug-related charges
- 8 have been arrested for shoplifting
- 21 are currently defendants in lawsuits
- 84 have been arrested for drunk driving in the last year

Can you guess which organization this is?

Give up yet?

It's the 535 members of the United States Congress. The same group that cranks out hundreds of new laws each year designed to keep the rest of the country in line.

A detailed version of this can be found at Snopes.com.

X: Thesis to download / Nedlastbar masteroppgave

A few weeks back I collected my final diploma, proving my media studies and master degree. It sure felt good. Half of it consisted of my thesis on media coverage of Christianity and Islam in the secular print press.

The thesis is now available from the University of Oslo’s website, as a PDF. Only the abstract is in English.

---

For noen uker siden var jeg og plukket opp det endelige vitnemålet som viser at jeg har fullført en mastergrad i medievitenskap. Dokumentet gjorde meg ikke mer sikker på at jeg faktisk hadde utført noe de siste to årene, men ble mer en hjelp til å innse at en epoke er over. Det å studere er et tilbakelagt kapittel for meg – i alle fall for en stund. Denne uka har jeg både tenkt tanken på å studere så ulike felter som utviklingsstudiet, organisasjon & ledelse, og sjelesorg.

Masteroppgaven er halvparten av mastergraden. Den er nå tilgjengelig for nedlasting via UiOs nettsider.

E: Online clips 23

There are two clips featuring the classical song Pachelbel's Canon in D, which you just cannot miss. One is an amazing el-guitar performance. The other is a hilarious stand-up gag with a slightly sarcastic approach.

Basketball slam-dunking is cool. The player in this clip does not feel the same way after knocking down the living marker in his attempt to impress the crowd.

Watching a compilation dishonoring fair play by looking stupid when faking injuries, can also be fun.

I can’t help be impressed by the effort people lay down mock some of the outburst of the American president.

I do not watch the singing contest Idol, but operasinging Paul Pott’s breakthrough actually moved me to tears. This is a real-time real-life small outsider's story to success.

More clips here.

E: 2 teeth & stuff

Today my mouth became a site for exchange. I had two wisdom teeth removed free of charge, while researcher’s at the uni hospital of Oslo (Ullevål) got test result for my sense of pain after taking an unknown (to me) type of analgesic. Local anesthetics during treatment is a new experience to me, which generated some thought activity while underway.
a) it is odd when your tongue and chin go numb. You can touch your face, but your nerves in the targeted area are temporarily shut off, and pressure towards the head is all you can feel. This dispatches admiration to science and vast gratitude for not having to go through the operation without.
b) it is weird listening to the sound of drilling. It sounds much like renovation in the next room, yet you know it originates from your own teeth.
c) after having laser surgery in Bolivia in the beginning of 2007, I break no sweat for most other forms of operations upon my anatomic self.
d) one day I would like to purchase one of the chairs used by dentists or even better; the one from the blood banks.
e) there is so much detail, creativity and amazingly fine mechanisms and detail in our bodies. When thinking about the growth, usage and strength of the (could have been) white rack in our mouth, I cannot help being impressed.
f) will it be very different to chew now with two teeth less on my right side?
g) will brushing me teeth go faster?

Related: 25 words of wisdom

In other news, the latest issue of Agenda 3:16, the magazine for which I work, came from the printing works today. This is the first in which I have taken part, and it was pleasing to see the final product. Being used to the newspaper press, the quality of the paper and colors is an upgrade worth smiling for – at least for this first issue around.

Tuesday I attended a combined photo exhibition at Stenersensmuseet in Oslo. Sally Mann’s black and white exposures of her own children, was the primary target for my culture companion Signe and I. Many pics were real insightful, some abstract and others again provoking or stunning. A basement street art display also inspired greatly for creative photography. Read about the expos and museum here.

Picture from: www.corcoran.org

I made the volleyball cut. Towards the end, I was no longer in doubt, but it still felt good to have the final confirmation. I thought I would miss out of our opening match, September 29th, as I would be up north the week up till the game, and just miss the return. But now my coach is strongly considering if he wants me to purchase a new ticket to be able to play – although we have an outside hitter surplus.

I play for the first team and coach the third (with my friend Linn Eva). It is good fun being back in the trainer role, but tough when having to let people off. We just made the final draft, and have sent more than 10 players away in total. The remaining 14 have an interesting potential.

Valglekene 2007

Kommune- og fylkesvalget er over. Som med OL er det fire år til neste gang. Også valget fikk sterk fokus på individers enkeltprestasjoner og/eller -fadeser, som virkelig minnet om organiserte leker til tider. To nyhetsoutsidere til årets kamp var at SV skulle vinne så få edle stemmer at egne lagkamerater ønsker å fjerne to av statsrådskapteinene. En annen liten sensasjon er at det revolusjonistiske RV fikk sin første ordfører – i Risør. I en ideell verden mener jeg at det kommunistiske tankegods ikke er tidenes mest håpløse i det, men i praksis er det klin umulig å tro at alle bidrar med det de kan og lederskapet vil holde seg unna maktsyken særlig lenge. Jeg hadde håpet at høyrefløypopulisme ikke skulle få slik medvind som det gjorde, men prognosene slo til for Høyre og FrP. Arbeiderpartiet sto igjen støtt som størst.

Alle har rett til å heie på den deltakeren man ønsker uten å måtte fortelle det til andre. Og valgdeltakelsen i år var ikke håpløs, med nærmere 60 prosents oppmøte. Men for de mange som ikke løste stemmeseddel for å komme inn på valgstadion, tenker jeg på mange måter er med å undergrave den demokratiske arena vårt politiske system er bygget på. Og min personlige mening er at de som aldri bevegde seg ut fra sofaen for å bli med på leken, egentlig kan holde kjeft for alt som gjelder politiske beslutninger fremover. Munnbindet bør i alle fall sitte godt til neste tevling om to år; Stortingsvalget.

Et lite apropos er spørsmålet om hvorfor man ikke for lenge siden har inkorporert en stemmemulighet via internett for dem som ønsker det. Altinn.no og MinSide.no skulle jo bli slike portaler. Selv om det nok er sikkerhetsmessige hensyn som forsinker prosessen, mener jeg det er verdt risken om det kunne økt valgdeltakelsen med 10 prosent eller mer (egne anslag).

E: Animazing

For an easy, yet chic way of presenting photos with music, I strongly recommend animoto.com. The new online presentation tool is still in its beta version and only has limited options available for free. But it is still worth a go.

For those of you understanding Norwegian, here is a presentation of Animoto from DinSide Data.

The results can easily be shared in for both Faceook, Live Space, Blogger etc.

Here are two examples generated within a few minutes:
Dyrøy kommune (my home town)
Talk a cheap

Read more about the break dance battle event here.

Poetisk utforsking

Siste kveld i ferieuka mi, ble jeg utfordret til å skrive et dikt om det å utforske. Forutsetningen var at det skulle skrive nokså spontant og uten å tenke eller fikse noe særlig på teksten. Jeg tenkte det kunne passe å dele noen uflidde tanker på en lørdag:

Å utforske er in.
Ytre impulser gir indre nytt.
Indre reaksjoner skaper søketrang.
Grenseløse grenser. Målbevisst uvisshet.
Alle kjenner flammer, bølger og snøfnugg.
Men den neste er unik.
Alt har en annen vinkling.
Et funn kan bli en seier.
Et problem er en uløst utfordring.
Noe fremmed er bare midlertidig uprøvd.
- Hvis man gidder.
Mulighetens dråpe henger der.
Ikke – hvis man overser den.

X: Sincere certainty / inderlig visshet

Two terms have captured my consciousness recently.

Sincerity is an ideal way of describing what good is. Sincere joy, love, will are examples. To laugh the most and longest is not equal to have the best time. Together with good friends in the good conversation I encounter much stronger emotions than the laughing cramps from a hilarious comedy. To sense God’s presence is also a form of sincerity. Even admitting and realizing one’s weaknesses in a trusted forum, can provide sincere happiness.

Certainty is another words I appreciate kicking in. Rarely is it better not to know. Uncertainty tends to wear your mind, body and power more down than receiving a negative confirmation. In terms of romantic relationships, the best will be to know where one stands, if unknown for a long time, and deal with reality. For volleyball, we are still awaiting the coach’s final call for making a cut. The waiting has been horrible, and is probably worse than the potential decline. A tough example is death. But if someone has actually passed away (say kidnapping, gone missing), it is better to know sooner than later – instead of wondering for the rest of your life. Hope will not remain uplifting if it is to last for a whole long period of uncertainty. Getting the bad news is awful, but at least something to grasp and process.


---

To begreper har grepet bevisstheten min i nyere tid.

Inderlighet er mitt ideal for å beskrive de gode ting. Inderlig glede, inderlig kjærlighet, inderlig treningsvilje etc er eksempler. I mange høver er det ikke nødvendigvis de gangene man ler lengst, høyest og mest man har det som best. Sammen med gode venner i den gode samtalen kjenner jeg på mye sterkere krefter enn følelsene som veller frem når latterkrampen ryster med under en råmorsom komedie. Å kjenne på Guds nærvær er også en slik form for inderlighet. Til og med det å innrømme sine feil og svakheter i et fortrolig forum, kan gi en slik inderlig glede.

Visshet er en term jeg setter pris på når finner sted. Jeg mener det er svært sjelden det er bedre ikke å vite. I utgangspunktet er jeg forkjemper for at relevante ting skal komme for en dag, så fremt de er en del av virkeligheten. Og det finnes en rekke situasjoner der uvisshet trolig tærer mer på sinn, kropp og krefter enn det å skulle motta en negativ beskjed. Jamfør kjæresterier er det enkleste og beste å få avklart hvordan ståa er, om det er interesse, og så forholde seg til realitetene (. Unntaket er når den som blir konfrontert er i en prosess der utfallet kunne blitt interesse, men blir avbrutt i det underbevisste arbeidet. Og nå en gjensidig tiltrekningskonklusjon når settingen er formalisert/oppe i dagen, er ikke like lett). Nå om dagen venter jeg på uttaket til mitt volleyballag. Det er mange år siden det har vært så mange spilleinteresserte. Å gå uke etter uke uten å vite om man er inne eller ute er utrolig ubehagelig (, selv om jeg ikke har peiling på hva jeg finner på om jeg ikke kommer med). Et tredje eksempel er dødsfall (av typen forsvinninger, kidnapping etc). Sett at noen faktisk er død, vil jeg heller finne det ut så snart som mulig, enn å lure resten av livet. Jeg tror at håp i en slik situasjon ikke blir et positivt ett, om det drøyer i lang tid uten tegn og sannsynlighet for at ting er slik de burde være. Å få kjennskap til at noen nære er gått bort er selvsagt uhorvelig tragisk, men noe man kan forholde seg til.

E: Divine drip 11

I will get back to more insight through service and reading. But today I serve a few thoughts on which to ponder from a selection of devotionals from PurposeDrivenLife.com.

Wisdom from a Thirteen-year-old Cancer Patient
We are here, because God want us to be here and have stuff for us to do here still. This point of insight was given from a 13-year-old cancer patient.

Mind on fire
Many of you have heard of the French mathematician, physicist, philosopher Blaise Pascal (1623-1662). I learned about him in high school maths. At that point I did not not he was also greatly religious, a Christian on fire, which still may be news to many. Pascal is one who realized that God cannot be reached by intellect alone, thus he composed a title such as "Reason Can Begin Again by Recognizing What It Can Never Know" – which still rings very true today. Read more here.

More than friendly
Last up is an emphasize on how important it is to devote time, energy and care to fellow human beings to win people for Christ. ”Being friendly is just not going to get anybody into the kingdom of heaven. Being a friend will” this devotional clearly states. Having only Christian friends should be a no-go situation, both for the sake of spreading the Good news, and for your sake of input, variatey and reflection.

As the devotional does not reside in the archives, I will quote an abstract.

Christians are “With their non-Christian neighbors they are friendly but rarely best friends.”.... I am well acquainted with this kind of thinking. I grew up with it. I was encouraged to be on friendly terms with non-Christians but to have only Christian friends. I'm pretty sure this was more for our protection than anything. Meanwhile, while we were learning to be good Christians, who was left to tell the others about Jesus? Unfortunately that's how we developed gospel tracks and door-to-door evangelism. Hit and run witnessing, I call it. Get in; get out; stay clean.... Being friendly is just not going to get anybody into the kingdom of heaven. Being a friend will. It takes love, patience, and longsuffering with even the most cantankerous of unbelievers for walls of resistance to break down. And it takes time.... Let's think about our neighbors today, and our work related associates, and think about how we can be more than just friendly. Think of it this way: we are the carriers of Christ. If we remain distant, we are depriving others of the opportunity to come into contact with Him. After all, Christ in you is the hope of glory (Colossians 1:27) -- hope for me, hope for you, and hope for our friends. This is why being friendly just isn't good enough.

X: Party weekend/Festhelg

This weekend has primarily consisted of celebrations, party in three parts.

The media studies institute, the department from which I recently graduated with my master degree, marked their second century Friday. Some 400 hundred current and former students and (academic and administrative) employees, rocked up for a night of festivities. In spite two years of enrollment, a semester Down Under and a year of working with my thesis have not made the strongest bond to the folks or institution. But there was a most satisfactory load of great friends, fun, entertainment, food and music.

Last night was a house warming at the apartment to which I have been sharing rent with two other great guys, Asbjørn and Bård, since July. We estimated 35, and hoped for about 40 to show up. At brunch this morning we estimated that roughly 60 people entered that front door between 8 pm and 3:30 am. A most sociable atmosphere and high levels of rhythmic decibels were floating in between all the party-tuned guests and us three hosts.

I just returned from worshipping God at a church service at my church Storsalen. To wind up the weekend with celebrating the most important was a good thing to do, and not as straining as the previous two revelries this weekend.

---

Denne helga har vært et feiregilde.

Rett fra volleyball trening, begynte fredagskvelden med å feire Institutt for medier og kommunikasjons (IMK) 20-årsjubileum i Fabrikken på Grünerløkka. Etter å hjelpe litt til med matserveringa i oppstarten, var resten av kvelden tilegnet festligheter. Jeg opplevde settinga noe fragmentert med atskilte rom og noe sporadiske bolker med taler og underholdning. Men folk virket å trives, maten var god, karaokeapparatet var livlig brukt, og der var svært så mange mennesker – over 400 tidligere og nåværende studenter og ansatte. Dette var en av de gangen jeg kunne si at ”alle” var der – av de jeg har hatt med å gjøre var det i alle fall få som manglet.
Samtidig ble det en bekreftelse på at jeg ikke har så fryktlig mye kontaktflate i IMK til tross for to år på stedet. Et år med masteroppgave og et halvt år i Australia gjorde sitt. Men det ble helt klart en del trivelige samtaler og treffpunkter med nye, gamle, ulike og interessante folk. Dørvakten hadde for eksempel en god del interessante historier og betrakninger å komme med.

Den store innflytningsfesten lørdag ble større enn de fleste hadde sett for seg. Vi gjettet et sted mellom 35 og 40, og anslår at drøyt 60 personer krysset dørstokken i løpet av lørdagskvelden. For mitt vedkommende var det blant kjenninger fra slekta (min bror og svigersøster), grunnskoleklassen (Arnhild), videregående (Maia), lagskollektivet (en drøss), leirtida i nord (Mark), journalistutdanninga (Brynjulf og Helle), OSI volleyball (Jon og Linn-Eva), og kvasi-volontørtida i Bolia (Irene, som var ordentlig volontør). Fra 20 til nærmere 3:30 fløt det med god stemning og rytmiske desibel. Nærmere søndag hoiet Bård i gang en trøndersk allsangsrunde før stuegulvet ble gjort om til danseflate inn i natten.
Det har vært mye tilfredshet å spore for Anton-gutta i hele festprosessen fra planlegging og forberedelser, til faktisk gjennomføring, og vaskinga dagen derpå. Selv om det blir en tid til tester smerteterskelen for hvor mange feststemte som passer inn i leiligheta (tydeligvis mer enn 60), fristet det absolutt til gjentakelse.
For min egen del kjente jeg meg tidvis overalt på grunn av alle folk og rollen som vert, og håper at de besøkende følte seg tilstrekkelig sett av meg.

Nå i kveld har jeg vært på Storsalens G2 for å hylle den O’store og allmektige Herre. Det ble et godt punktum på en festmettet helg, i noe mer rolige (men ikke mindre intense) omgivelser.

Et party-apropos er at jeg i løpet av helga har møtt fire par som giftet seg i sommer jeg ikke har sett siden (før) bryllupet: Thor Oskar og Kristin kom innom på lørdag på snarvisitt i Oslo, Kjartan og Mari Helene, samt Brynjulf og Helle var på festen, og i Storsalen i dag var Helene og Frank. De virker alle lykkelig hyggelig og lykkelige som før – om ikke mer.