Yesterday was the final official took place last night. Every second Tuesday we have gathered for dinner, fellowship, social activities, teaching and spiritual input. Peculiar is it to ponder upon the fact that this will not happen again in my time here. Now, people will not vanish, but this unique compilation of residents will not reoccur.
As a little sign of great gratitude, I prepared a slideshow with a selection of pictures from the past study year.
---
Semesterslutt er i ferd med å overvinne nåtiden. Kollektivet går om store omveltninger beboermessig. Samtlige beboere forlater A-huset (det av de tre jeg har bodd i) før august. Og kollektivleder Ludvig søker permisjon. Min oppsigelse er levert. Ikke fordi jeg vil flytte ut, men fordi jeg vil prøve meg på arbeidslivet etter å ha nytt skolebenker hvert semester sammenhengende siden 1989.
Også mitt andre opphold i disse tre hvitmalte hjemmene (jeg bodde her også fra åpningen i 2002 til våren 2004) har vært trygt, godt, morsomt og oppbyggende. Det er usedvanlig god gjeng jeg har hatt ære å dele adresse med. Å bo sammen med 7 andre i huset og 19 andre i kollektiv kunne ha betonet seg som et eneste virvar, men har heller vært velsignende avkastning med tilgang på venner og ressurspersoner. Dette blogginnlegget dedikeres mine "medkollektivere".
Den siste offisielle fellessamlinga for kollektivets beboere fant sted tirsdag aften. Annenhver tirsdag har vi møttes til middag, fellesskap, sosiale aktiviteter, undervisning og åndelig input. Besynderlig er det å vite at det dessverre ikke vil skje igjen. Nå vil ikke folk forsvinne, men denne sammensetningen vil ikke skje igjen.
Som en liten takk, gjorde jeg i stand en liten billedkavalkade med mine og Kjetil Senums bilder, fra året som har gått.
 |
| Lagskollek |
No comments:
Post a Comment