X: Record run/rekordjogg

The map shows my longest run ever. Last Wednesday I ran for 92 minutes and 44 seconds, after a fairly rough climb to the final stop of the subway, Frognesteren. My aim was to make it halfway (only up), fairly quickly. I felt fine when reaching the top after 48 minutes (brown line), and ran back a different route (blue line).

I could have gone farther and longer, but had preset the distance and took it as training to run someplace new. Not till I was done, I realized I have probably never tried to run as far before (mainly to spare time). But the entire exercise was no merit, rather enjoyment.

Oslo have so many areas to explore by foot, and spring time is a motivating time to wear running equipment.

---

Da det ikke var andre enn meg på trening, fristet det mer med en joggetur. Jeg hadde tidligere på dagen snakket med min venninne Maia om det å gjøre nye ting. Jeg slo opp kartet, og tenkte at jeg aldri har sprunget til Frogneseteren. Det tok meg 48 minutter via Besserud og Holmenkollenveien. Etter et par minutters pause, sprang jeg hjem igjen via Sognsvann. For spesielt interesserte og lokalkjente, er cirka rute tegnet opp i kartet. Min lengste joggetur noensinne varte 92 minutter og 44 sekunder.

Hvor langt det ble, er jeg ikke helt sikker på. Det kunne nok også gått en del minutter raskere, om jeg hadde visst nøyaktig hvor jeg skulle. Men at det var mange høydemeter og en god følelse for å gjennomføre, er sikkert. Jeg har aldri forsøk å se hvor langt jeg kan springe, heller hvor fort jeg kan tilbakelegge bestemt distanse. Jeg kunne nok ha sprunget et godt stykke lengre også – særlig om farta hadde vært i joggetempo.

Joggeturen var mer nytelse enn noe form for meritt. Oslo har så mange gater og steder som lett kan utforskes til fots, og våren er en herlig tid å gjøre det på. Hadde det ikke vært for at løping generelt og maraton spesielt, ikke hadde vært ensformig, kunne dette vært et område jeg ville satset mer på.