X: Superficial convention/En sosial U-konvensjon

This entry is a synopsis of the Norwegian version below. The main idea is questioning the social convention of having to start conversations and relationships by posing superficial and shallow factual questions, rather than going straight to the core. The party ”trick” is to avoid religion and politics. To me, knowing a person’s foundation in life will provide a great platform for understanding his or her choices and opinions thereafter.

I am trying and will continue to try to break this pattern, even if I may be found weird in my direct, deep approach. I do not say small talk and general information is not necessary, just not necessarily most important. That people find questions about meaning of life and such difficult I can understand. But for people with no idea or who find such questions rare or strange, I believe there is a need to explore one’s mind more along these tracks.

It is not a goal always to reflect and meditate on life, but I believe there are some vital issues to which we all would like a personal answer. Doing this will help strengthen the roots of one’s identity and better control the meaning and content of one’s existence in the desirable direction of preference.

---

Lover og regler ikke vært overholdt uten en felles forståelse av hvordan omgås dem. Møter og arrangementer ville ikke kunne gjennomføres uten en forståelse av hvordan kommunikasjonen fungerer. Organisasjoner og grupperinger vil ikke kunne holde sammen uten en enighet om at og hvordan noen bestemmer og/eller delegerer. Med elementer av samvittighet, etikk, moral og kultur, er dette snakk om konvensjoner. Bokmålsordboka beskriver termen som en mellomfolkelig avtale eller traktat. En god definisjon etter min mening. Jeg har tenkt på og snakket en del om disse omgangsformene for samfunnets skikk og bruk, særlig de mellommenneskelige i sosiale sammenhenger.

De siste årene har er det spesielt en sosial konvensjon jeg skulle ønske ikke hadde slik utbredelse. Når man treffer nye folk, gjerne ute på byen, på fest, på leir, på universitetet og ellers, er det en uskreven regel at man spør om svært mange overfladiske fakta som navn, okkupasjon (studier/jobb), bosted, alder (i alle fall om det er en gutt) og kanskje hobbyer, familier og lignende. Om man har tid, og bare om man får veldig god kontakt, kan man spørre om litt større spørsmål, kanskje om familie og drømmejobb. Å snakke meningen med livet og folks fundament tilhører sjeldenheten for relasjoner som er i ferd med å ta form. Å kommmei dybden blir til og med motarbeidet med den uskrevne regelen om at man ikke snakker om religion eller politikk på fest, for ”ikke å ødelegge stemninga”.

For meg er det absolutt viktigst å høre hva folk baserer livet sitt på. Alt de sier etterpå vil være mye mer forståelig jamfør prioriteringene og valgene de har tatt. Problemet med konvensjonene er at man blir oppfattet som sær og rar om man går rett til kjernen, noe som kan strande samtalen før den har begynt. Men jeg gir ikke opp, og prøver meg på dypt vann når jeg ser mitt snitt til det. Overraskende ofte møter jeg reaksjoner som tilsier at spørsmålssettingen var rar, uvanlig og/eller vanskelig. At det er vanskelig kan jeg være enig i, men at det er rart og uvanlig er vel nettopp fordi folk ikke snakker eller tenker nok over disse tingene. Det er ikke et mål om alltid reflektere og filosofere over livet, men jeg mener det er noen vitale anliggender alle egentlig ønsker svar på, og bør utfordres på oftere, får å rotfeste sin identitet og får bedre å kunne styre meningen og innholdet med sin tilværelse i den retninger man ønsker.