X: Too connected/Overtilkoblet

At prompt, one cannot get enough communication with acquaintances. However, with computer technology the availability becomes overwhelming at times as for time and talking material. This is particularly true for those (like me) with broadband access, undertaking most work, homework and communication through the computer. Chat programs such as MSN Messenger, ICQ, Skype and other are often online as long as the computer is on. These programs scream to be used. For the reason of times zones and Internet usage, the same people tend to appear online when you are. The communication gap with those you do not know too well can be weeks and months. But also with the closer circuit, an awkward writing silence can occur as one has recently shared the most newsworthy material through text, pictures or web-cam. To set the status to “away” or “busy” too much will create a not-interested-in-chatting image. To remove someone from the list is a big no-no. And if you log off, chances are you miss out on important information or meeting up with a too-long-no-see friend.

To me it’s sometimes almost becoming a consciousness issue – the same way it would be rude not to greet and chat with a friend you run into in the city. It’s not about will, but capacity. Have we become too connected?

---

I utgangspunktet kan man ikke få nok av kontakt med bekjente. Men på grunn av datateknologien kan tilgangen på pratepartnere bli overveldende i forhold til hvor mye tid man har til rådighet og hvor mye man har å si. Dette gjelder særlig de med bredbåndstilgang og som gjør mye av arbeid, skolearbeid og kommunikasjon over datamaskinen (meg for eksempel). Prateprogram som MSN Messenger, ICQ, Skype etc er gjerne logget på så lenge datamaskinen er på. Disse er konstruert slik at de hyler etter å bli brukt. På grunn av tidssoner og Internettforbruk, er det gjerne de samme man finner pålogget daglig. De man ikke kjenner så godt kan det gå uker og måneder mellom hver gang man utveksler tekst, lyd eller bilde. Men også blant sine nærmeste kan det oppstå pinlige skrivepauser fordi man har pøst ut med siste nytt de siste dagene. Setter man statusen til ”borte” eller ”opptatt” for ofte, danner man et image av å ikke ønske kontakt. Og å fjerne noen fra lista er høyst uhørt. Men logger man av, kan man gå glipp av veldig-lenge-siden-sist kontakter.

For min egen del blir det noen ganger nærmest et samvittighetsproblem – på samme måte som om du møter en kjenning i byen, vil det være frekt å ikke hilse og slå av en prat. Det er ikke snakk om lyst, men kapasitet. Kan man bli fór tilkoblet?