Nordnorske statutter

Denne gang er det ikke setninger av dialektisk art, men derimot en liste over punkter som bekrefter nordnorsk tilhørighet. Listen ble funnet på Facebook-profilen til min søster, Ingvild.

Alle setningene kan innledes med: ”Du er norlænding når...”

* Du forsvarer det å bade i Nord-Norge med at ”det gjør bære ondt de ti første minuttan!”
* Du vet at Svalbard ikke ligger rett utenfor Kvaløya, selv om det ser sånn ut på værkartet.
* Du anser 2-3 mil som en liten svipptur
* Du orker ikke å kjøpe hagemøbler, men blir bare sittende litt på sparken når sola skinner
* Du er sørpå å sier du er fra Hammerfest og får spørsmål om du kjenner Ivar fra Narvik
* Shorts, bikini og sandaler ikke viser tegn til slitasje etter ti års ”bruk”
* Du lever fint med at kollektivtrafikk begrense seg til en buss som går en gang om dagen unntatt mandager
* Alle som skal etterligne dialekten din høres fullstendig Joker Nord ut
* Du bor i Oslo og bestiller billett hjem til juleferien i mai måned, og det fortsatt koster deg en formue.
* Du er sørpå og folk synes du er mer eksotisk enn en pakistaner.
* Du kan fortelle folk sørpå at gjennomsnittstemperaturen her oppe er -30 grader uten at noen reagerer
* Du får spørsmål som: ”Unnskyld, finnes det VG her oppe?”
* Du legger vekk vinterklærne til barna og finner frem sommerlue og sommervotter

Nordnorske setninger - del 7

Jeg hadde ikke trodd at serien ville holde det gående i så mange runder. Men det nordnorske vokabularet er stort (og i min blog har jeg rensket bort de (mest) ufine ordene). Her er i alle fall ti nye setninger på dialekten min. Dette blir litt hodebry og/eller økt forståelse for hva jeg sier – for den som ikke kommer fra landsdelen og har fått dette inn i den språklige oppveksten.

1. At du årske å orge sånn mæ å prate sånn en krøkkat dialækt.
2. Hæres du å kvælle i deg deinn sylarn dær?
3. Syns du dæ e hersjli mæ auar? Eg gjer meg over.
4. No e dæ nyss førr vi tar laus.
5. Gu korr arti mæ invitasjon. Eg e på tur.
6. Det e nok gongbart å få dæ ut. Men då må du kreste som du aldri har gjort før.
7. E du i lamma ho likkje-pia? Ja ja, tell løkka ska du ha.
8. Vi har planta i søkk og kav.
9. Et før han kolne heilt!
10. Har du rygghaill eller kødde du bære?

Bokmålfasit:

1. Jeg forstår ikke at du orker å holde sånn på med å prate slik en tungvint dialekt.
2. Har du virkelig nok mot til å drikke den drammen laget av hjemmebrent?
3. Misliker du fisken uer? Nå gir jeg opp.
4. Nå er det like før vi kaster loss (eller løsner)
5. Så gøy med invitasjon! Jeg er på vei/kommer.
6. Det lar seg nok gjøre å få det ut. Men da må du presse på som aldri før når du bæsjer.
7. Er du kjæreste med den lille-jenta? Ja ja, gratulerer i alle fall.
8. Vi har plantet i store mengder / litt overalt.
9. Spis før det (gjenstanden som spises, maskulinum) kjøles ned/blir kald.
10. Har du ryggsmerte eller bare later du som?

Nordnorske setninger – del 6

Etter en tid med fravær, kommer her en ny ti-rader med setninger krydret med begreper jeg tror hører hjemme i dialektene for de tre nordligiste fylkene, særlig Troms.

1. Det va no en snasn fangst du fikk høtta i går
2. Eg skeisa bra då eg va ute og loda i går
3. E dæ rart du bli vrangsøvd sånn som du akkodere kvær bidige natt? Heps på deg buksa, så fer vi.
4. Isj, sa ho, då eg hadde skorre i fesken og dæ mæste kom tytanes ut.
5. Eg får fnatt av ailt pjæsket dett.
6. Han e en bisk en skjettlugg
7. Dæ va go knaill i går, sjøll om eg e heilt læmster i dag.
8. Eg digge lærarjobben mæ aille de ørtn rabagassan.
9. Gidde du å tømme moillfatan?
10. Han e skikkelig kjetti uinner pailabban.

Forklaring/fasit på forfinet bokmål

1. For en vakker fangst du tok i går med det spisse stikkredskapet som brukes i fiske.
2. Jeg fikk en skikkelig sleng da jeg rånekjørte (bevegde meg uforskammet raskt eller uforholdsmessig sakte i trafikken med bilen, gjerne med høy musikk) i aften.
3. Er det rart du er i ulage med nattesøvnen så mye som du krangler og kverulerer hver eneste kveld? Ta på deg buksa skikkelig, så drar vi.
4. Æsj, sa hun, da jeg hadde skåret i fisken og det meste (av innvollene) kom til syne.
5. Jeg blir rastløs i mitt indre av alt av uvesentligheter du tar deg til.
6. Han er en sinna dumrian.
7. Det var svært så gøyalt i går, selv om jeg i dag er kjempeutslitt i kroppen.
8. Jeg har stor sans for lærerjobben min med alle de små, ivrige barna.
9. Kan du være så snill å fjerne innholdet på tallerkenene vi benytter til skall, benrester og annet ikke-spiselig middagsmat?
10. Han er særs kilen under de store beina.

Nordnorske setninger – del 5

Etter en lengre pause, har jeg nå gravd litt i hukommelsen og andres skriblerier for avdekke nye språkskatter fra den nordligste landsdelen. Jeg må påpeke at begrepene jeg anvender i disse setningene å bryne seg på, er ord jeg selv kan finne på å bruke i min egen midt-tromske dialekt. I tillegg utelukker jeg glosene jeg finner for upassende. En observasjon jeg har gjort meg siden jeg begynte dette prosjektet (se de andre fire delen ved å trykke på etikken for dialekt), er at mye av ordene som skiller seg ut fra bokmål er i kritisk art – i alle fall om man ikke kjenner konteksten og konnotasjonene.

1) Eg vill ikkje høre et knyst om at eg bongla biln.
2) Dæ va lekså så oppstanasi du sku være
3) Kainn du ikkje læmne litt fesk og vainn, så eg får meg ei tugga og en kjæft?
4) Deinn kommelpungen voidde mæ skofla på altan sjøll om dæ blei abære i hælga.
5) Eg bli både klar og sjakk av korr mykje gauling dæ kjæm ut av traintn på deinn ongen.
6) Deinn stakkars gluintn fikk blaut/sprutsjetta av å ete deinn huinngamle ostn i overigår, og har kokkelura på deinn reggelaktige utedassn mæ døra atlokt sia.
7) Du veit han bli gaillsur om du bruke ørtogførti minutt på å krakke potetn som dæ sku bli tell moill tell meitemakken.
8) Om di hiv deg ruindt, får vi tid å sile litt før du fer heim.
9) Småraiddn må lage kela om bærre eg ska passe aille i hop.
10) Kjøttskoiltn måtte rope på han Rolf på hi sida av raillsjåen førr at han hadde nævla førr mykje på fyllinga.


----


For en gangs skyld skal jeg slippe fasiten med en gang, men kun med den forutsetning at du (som ikke er nordfra) gjør et realt forsøk først :)

1) Jeg vil ikke høre et ord om jeg påførte bilen bulker.
2) Det er ikke måte på hvor opprørsk du skulle være
3) Kan du være så elskverdig å la det være litt fisk igjen, slik at jeg også kan få meg en bit og en slurk?
4) Den tullingen bedriver aktivitet med snørydderen på verandaen selv om snøen forsvant inneværende helg.
5) Jeg blir både sliten og dårlig av hvor mye vræling det kommer ut av munnen på det barnet.
6) Den stakkars gutten fikk diaré av å spise den svært gamle osten i forgårs, og har bedrevet tiden på den ustødige utendørs klossetet med døren lukket siden.
7) Du er klar over at han blir svært sur av at du bruker ustadig lang tid på å mose poteten (med en gaffel) som om du skulle gjøre det om til jord tilrettelagt for mark.
8) Om du kan gjøre deg klar på kort tid, får vi tid til å skli (i sklia/lekeapparatet) før du drar hjem.
9) De små bråkmakerne må nødvendigvis produsere uro om det bare er jeg som skal passe på alle sammen.
10) Dustehodet (kjøtthodet) måtte kaste opp på denne siden av det slitte skuret fordi han hadde tatt for mye i ting og tang på søppelfyllinga.

Nordnorske setninger, del 4 - med fasit

Kilden for språkuttrykk fra den nordlige landsdelen er dyp. Her er 10 nye nordnorske utfordringer. Fasit kommer som vanlig etter hvert. Trykk på etiketten ”dialekt” nederst for den fulle oversikten.

1. Eg syns han va litt sursken etter møté.
2. Dæ e heilt umulig å ligge anføttes, så kjettig som du e.
3. Vi ska ha smått førr ainner gong
4. Måtn du bjore skjorta på gjør deg meir klæpphersli enn staseli
5. Kainn du ikkje moille bær som de ainner, enn å mostre over veret?
6. Han jårra sånn deinn kveilln at eg fikk løst å dryle tell han
7. Buska blei skikkelig gorrat då eg datt av humpa
8. Slutt å mostre, og bli mæ å desse.
9. Ka han sei tell godt? Du vase rundt som før?
10. Kainn du vente tell ætter vi har spist før du bynnje å nævle mæ tangsprelln vi fainn i fjæra?

---

FASIT FRA 21.juni 07

1. Jeg syntes han var litt småsur etter møtet
2. Det er helt umulig å ligge ved siden av motsatt vei (hodet til den ene ligger der den andre har føttene), så kilen som du er
3. Vi skal ha barn for andre gang
4. Måten du stapper/krøller skjorta gjør at du fremstår mer ufyselig enn staselig
5. Kan du ikke spise rikelig av alle bærene som de andre gjør, i stedet for å klage slik på været?
6. Han tullet/fleipet så mye den kvelden at jeg fikk lyst å slå hardt til ham
7. Buksa min ble virkelig skitten da jeg falt av vippeplanken
8. Slutt å syt, og bli heller med å huske
9. Hva er nytt i ditt liv? Du er opptatt med ditt vanlige virke, antar jeg?
10. Kan du vente til etter vi har spist før du begynner å aktivisere hendene med tangsprellen vi fant i fjæresteinene tidligere?

Nordnorske setninger, del 3 - med fasit

Ættersom dettan e tredje utgave av nordnorske setninger, tellate eg meg å presantere dagens ti utfordringe’ på dialækt. De siste par dagan har dæ røska i språkrøttern mæ så mykje konsentrasjon ruindt akademisk bokmål i masteroppgaven.

1. Eg fikk sånn sting at eg måtte gå og haille meg litt.
2. Dæ e så mykje pjæsk må å få seg tups.
3. Eg ska nok få prekkivert oppgaven, ellers bli dæ kela.
4. Dæ e søkkanes gjæft å være jøger.
5. At dæ va nyss førr guttan tapte, blei dæm vældi førrspælt.
6. Må du ainse skoltn din når du bøye deg.
7. Det jo ikkje nokka vits å bæse førr at skjorta di e korvat.
8. Dæ e bærre tøvsjure og næpskreill som jogge på glåholka.
9. Søringa trur vi har sommar så snart vi bærre gryinne tell knean.
10. Eg trur pinade eg ska lage fleire sånne sætninge, om du slutte å surske.


FASIT (02.05.07)

1. Jeg fikk slik et hold i siden at jeg måtte legge meg nedpå litt.
2. Det er mye styr med å fikse seg dame (les; kjæreste, hunkjønn).
3. Jeg skal nok få unnagjort oppgaven, ellers vorder problemer.
4. Det er svært flott å være i en euforisk sinnstemning.
5. At det lå an til at guttene skulle tape, gjorde dem veldig overrasket.
6. Pass på hodet ditt når du bøyer deg.
7. Det er ikke noe poeng i å ta til tårene bare fordi skjorten din er noe krøllete.
8. Kun dumme jenter og gutter jogger når det er is på veiene.
9. Folk fra Sør-Norge tror vi har sommer så snart snøen kun når oss til knærne.
10. Jeg tror faktisk jeg akter å lage flere setninger som dette, om du lar være å syte.

Nordnorske setninger, del 2 - med fasit

Forrige bidrag med nordnorske setninger slo an. Jeg har derfor ti nye sentinger til forlystelse eller forergelse, alt etter som. Som sist er noen uttrykk vanskeligere enn andre. Fasit legges til om noen dager.

* Mølja e gammel. Drefse du ho ut?
* Eg kjenne dæ lekt å ta en kaffe te.
* Eg hadde fådd hætta om dettan óg går gaiken
* Båtn gjekk suinn på suindet.
* Ikkje bjælme meir brus no, e du snill.
* Trivelig å prate litt skit. Vi råkes.
* Eg ensa ikkje at du fór i går
* Eg kainn ikkje komme, har sånn sinnsyk gongspærra
* Artig førr ungan å spælle fotbaill mæ laidda og klumpa.
* Ellers, bærre Allers?

FASIT, fra 13. mars
* En matrett stekt i en panne, nord i Norge ofte med fisk, er gammel. Kaster du den?
* Jeg kjenner på at det ville vært godt med enda en kaffe
* Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort, om også dette falt sammen
* Båten ble ødelagt på sundet
* Vær så snill å ikke drikk mer brus.
* Det var hyggelig å ha denne vennskapelige samtalen. Vi sees.
* Jeg la ikke merke til at du dro i går
* Jeg kan ikke komme, på grunn av en betydelig stivhet i kroppen
* Det er gøy å spille fotball med en viss type tøfler og tresko
* Ellers er alt som vanlig?

Nordnorske setninger m/fasit

Den norske geografien har skapt et mangfold med dialekter grunnet begrenset kommunikasjon mellom fjell og fjorder før infrastrukturen utvidet seg med veinett og etter hvert radio- og TV-bølger. Som nordlenning opplever jeg stadig at folk, da særlig østlendinger, skal imitere dialekten, eller har vansker med enkelte fraser og bøyninger. For å illustrere litt hva jeg mener, har jeg relativt kjapt produsert ti setninger av nordnorsk kaliber som kan virke utilgjengelig for andre landsdelers innbyggere. Dette inneberer i liten grad analogier og andre mer billedlige vendinger. Setningene er ikke alle like trivielle, men samensetningen av landsdelsord kan i benyttes i gitt situasjon.

”Løsninger” følger under (oppdatert 9. februar). Som ”søring” kan du teste deg selv. Er du nordfra kan du spørre andre om de har noen formening om hva setningen kan bety. Nummer en har jeg brukt i et par ulike settinger med stor hell.

1) Vørr ikkje å josse mæ kvæsmen på skanken min!
2) Dokker e oins som bløgge tørrfesk i sjarsken.
3) Eg fatte ikkje at du kainn være førrfær over at du må knø må æ få ut snyen så mellabær som du va.
4) Dæ va fritt førr kopptue, så eg tørska over mæ handduken.
5) Han bløs sånn i dag at vi må ha hosselæsta på
6) Mæ kvært sæme ho inni margen på morran
7) Ka farsken, e dæ fritt førr kontanta i minibanken?
8) Steike korr dokker står og kope – e dokker blidd i lag, eller?
9) Slutt å ønes sånn – har du makk?
10) Hut deg ut, di gorrhysa!



FASIT

Det er ikke like lett å skrive enkelte utpregede uttrykk på bokmål, men meningsinnholdet er noenlunde det samme. For morohets skyld "oversetter" jeg litt ekstra "fint".

1) La være å tulle med vepsen på foten min!
2) Dere er tullete som tilbereder den tørkede fisken i båten.
3) Jeg forstår virkelig ikke at De forbauser Dem over innsatsen du måtte legge ned for å få bort snøen, med det glippet du hadde (mellomrom mellom jakke og bukse).
4) Det var ikke flere kopphåndklær igjen, så jeg valgte å tørke over med en (vanlig) håndduk.
5) Det er så vindtfullt i dag at vi må ta på ekstra tykke sokker.
6) Noen ganger er hun utrolig treig på morgenkvisten.
7) Hva i all verden, er det ikke flere kontanter igjen i den automatiske, elektroniske pengetelleren (minbanken)?
8) Det var da veldig så mye dere skulle henge og ikke gjøre noe - har dere blitt sammen (kjærester) eller?
9) Vær så snill å ikke være så innpåsliten - har du lopper (mark)?
10) Kom deg ut, du ufine person!