With greater urge to experience than need to relax, the amount of impulses are heaps greater than number of hours actually spent sleeping and resting during the tour. My temporary impression of Italians in Italy (I know a fair bit from before) showed me a friendly people with stark opinions, dark hair, fair skin, access to a scooter (type of moped) and arm-swinging gestures. The foreign language skills (English, German, Norwegian and even Spanish) appeared limited, but I believe they are better than most people are willing to admit (or try). On the other hand, those who did understand rarely answered “I do not know”, even when they didn’t – for instance in terms of giving directions.
What surprised me was how few of the cinema movies that were run in the original language (other than those produced in Italian), how quickly a pizza can be made (often when you watch) and still taste so good, how seriously the siesta is practiced, and how cheap and good the public (train) transportation is – especially compared to the fairly expensive living costs (at hostels/hotels).
Much of our voyage took place underneath dense and sometimes watery clouds, which reduced both temperature in the air and quality of the pictures. But it did not prevent my travel companion Kjetil and I from enjoying the trip to the full. We have experienced five Italian cities and the stamp-sized country of San Marino within five days, gotten to know each other better, and perceived those rows of smaller and bigger episodes that only occur while underway.
Our suggested travel route was almost kept as planned. Pisa’s leaning tower is really uneven, Florence is loaded with stunning art and architecture, Vinci has sources of genious inspiration, Rimini has kilometers with sandy beaches, San Marino is a medieval attraction spot, and Venice is a one of the few places I have ever visited which can be called unique (120 small islands connected by about 400 bridges over nearly 150 rivers and canals).
See a few selected pictures as a visual supplement to my ramblings.
----
Tida farer avsted når man nyter reisen. Tirsdag var den sjette og siste datoen med fysisk tilstedeværelse i Italia på denne første reisen til støvlelandet – neppe den siste.
Med større trang til å oppleve enn til å slappe av, er mengden impulser uttalige ganger større enn antall timer brukt til å sove eller sitte stille i løpet av turen. Mitt foreløpige inntrykk av italienere i Italia (jeg kjenner flere fra tidligere) viste meg et vennlig folk med klare meninger, mørkt hår og armsvingende gester. Fremmedspråkkunnskapene (engelsk, samt tysk, norsk og selv spansk) er begrenset, men ofte bedre enn hva de selv vil innrømme, som ofte gir avslag eller ett ”non capisco” (”jeg forstår ikke”) på forespørsler. På den andre siden var det svært få av de som svarte som ikke visste å svare – selv om de ikke visste, for eksempel retning eller rutetider.
Overraskende var også hvor mange skutere (mopeder) som finnes i gatene, hvor få av kinofilmene som er på originalspråket (annet enn de italienskproduserte), hvor fort pizza kan lages og likevel smake fremragende, hvor billig og bra kollektivtransporten er – særlig sammenlignet med de dyre bokostnadene, og hvor seriøst siestaen opprettholdes midt på dagen. Jeg er sikker på at noen av de næringsdrivende må kjede seg i løpet av den ventetiden.
Mye av turen forløp under tette og delvis våte skyer, som holdt temperaturen og billedkvaliteten nede. Men det forhindret oss ikke i å nyte hver en dråpe av opplevelsen. Kjetil og jeg har blitt bedre kjent, og fått med oss en rekke attraksjoner, og ikke minst opplevd de små og større episodene som blir til mens man reiser.
Den planlagte reiseruta ble fulgt nokså slavisk, som ga oss ett innblikk i fem italienske byer og frimerkenasjonen San Marino på drøyt fem døgn. Se et utvalg bilder, som et visuelt supplement til den korte gjennomgangen av de faktiske destinasjonene.
Pisa har virkelig ”skeivet ut”. Ironisk nok har en konstruksjonsmiss under bygningen av et tårn på 11-tallet gjort byen berømt. Å bestige Torre Pendente di Pisa (det skjeve tårn i Pisa) og ta den tilhørende katedralen og baptisteriet nærmere i øyensyn er alt man strengt tatt må få med seg her, men er verdt turen.
Firenze er et av verdens høydepunkter for samling av legendarisk kunst, kultur og arkitektur. Med kort tid å avse kan det gå inflasjon i mesterverk, men man kan ikke dra hit uten å få med seg noen av de 42 rommene med over 1555 mesterverker i galleriet Uffizi. Michelangelo, Raphael og da Vinci er eksempler på kunstnernavn representert de fleste kan komme på i spørrespill.
Sistnevnte har gjort hjembygda si Vinci berømt. For undertegnede har universalgeniet Leonardo da Vinci vært en jordlig helt siden ungdomsskolen, og det var med stor fryd jeg spratt opp trappene til museet og senere enda mer andektig entret huset han ble født i.
Rimini skulle kun være en mellomstasjon, men siestaens konsekvenser forsinket turen til San Marino fra lørdag til palmesøndag. Å leie en firehjulet dobbel tråsykkel var en gøyal måte å få med seg de historiske monumentene her. Et fåtall av kilometerne med strandlinje ble jogget på i kveldsmørket, før vi til slutt tok forfriskende dukkert i Adriaterhavet.
En presset tidsplan levnet oss med tre timer i San Marino. Det av interesse ligger innenfor de middelaldrende bymurene, og her hadde vi nok tid til å tråkke landet gatelangs og -tvers før returen til Rimini. Av suverene stater, er San Marino det femte minste i areal og folketall i verden, i Europa bare slått av Vatikanstaten og Monaco.
I framtida vil jeg være forsiktig med å bruke ”unik” til å beskrive geografiske momenter. Etter å ha vært i Venezia, ser jeg at det er få andre byer som skiller seg like mye ut som denne. Folkene ser likedan ut og maten smaker den samme, men historien bak og måten byen har blitt konstruert er helt spesielt. Over 120 små øyer bygd på mudderbanker knyttes sammen av rundt 400 bruer over nærmere 150 elver og kanaler full av båter og gondoler. Vannet er ikke det reneste, men det våte element gjør den bilfrie lokasjonen til noe av det vakreste og stiligste jeg har sett av bykjerner.
Bildene.
No comments:
Post a Comment