Provoserende landsdelsfremstiling

Jeg er svært så fornøyd med å komme fra en av landets tre nordligste fylker. Men innimellom fører det til at irriterende reaksjoner veller frem innvendig grunnet bevisste eller ubevisste fremstøt mot Nord-Norge eller folket derfra.

Det er flere eksempler på en distriktsdiskriminerende praksis i samfunnet. Gatene på Gardermoen for flighter til og fra Nord-norge er nesten gjennomgående lengst unna. Postnumrene og telefonnumrene er høyest i systemet. Værmeldingene starter riktignok i nord, men når det snakkes om godt vær – referer man gjerne Østlandet okke som. Og i mediene må det nærmest være naturkatastrofer på gang før man ofrer sendeflate i nyhetene.

Mange har også dårligere forståelse av avstandene nord for Trondheim enn tilfellet er for geografien sin rundt Middelhavet. Det er for eksempel 40 mil mellom Brøstadbotn (hvor jeg kommer fra) og Bodø by, og ingen automatikk at jeg kjenner folk derfra. Jeg tror også det er få andre folk som møter så mye etterligning og harselas med dialekten som oss fra nord. Selv om jeg tror mange også synes det er nokså kult, er det typisk at ”den dumme” i skuespill, filmer, show etc stammer nordfra (om ikke fra Sverige).

Ingenting av det nevnte er noe som plager meg. Og særlig det med dialekter finner jeg stort sett humoristisk.

Men medieklipp som denne NTB-meldingen i VG var grunn god nok til å skrive et innlegg av denne typen. Dette gjelder dog mer bygd enne Nord-Norge, men mesteparten av landsdelen er bygd og de fleste som hører bygd (som kommer fra by) tenker trolig på Nord-Norge. Artikkelen ”Færre bruker buss på bygda” har riktignok forklaring i at det finnes for lite busser, rett og slett. Jeg skulle gjerne sett hvor lenge Oslo-folk hadde holdt ut med et busstilbud som gikk tur en gang per morgen og returnerte en gang på ettermiddagen – og da bare langs hovedveier. Og jeg tror på minkende befolkning og økende gjennomsnittsalder, men her er det nok ikke bare som virkning. Vekselvirkning passer bedre: Folk flytter også på grunn av dårlige tilbud. Men jeg finner det dristig av forskningslederen å hevde at folk ikke reiser på grunn av kompliserte ”rutetabeller fulle av fotnoter og tegn.” Problemet er at det ikke går busser, ikke at selskapene må kamuflere rutemangelen i innfløkte tabeller.

PS: Denne uka har jeg frydet meg på medarbeidersamling med over 200 andre Normisjon-ansatte fre hele landet. En mikrosituasjonsrapport fra Sanderstølen på Golsfjellet kommer, så snart jeg får returnert fra Mosjøen jeg drar til i morgen tidlig for å spille seriekamp i volleyball.