Da jeg kom til Oslo i 2002, flyttet jeg inn i Lagskollektivet. I hus A (nærmest på bilde) bodde jeg sammen med blant annet Erlend Hareide. Han var en råenergisk sjel med mye liv, humor og kunnskap. Studiene gikk til jus og historie, mens mye av fritida innebar kristent engasjement. I løpet av tida bemerket han stundom et nedsatt energinivå, uten at han selv eller oss andre tenkte det var en overbelastning og får mye innsats. Det skulle dog vise seg å være ME (Myalgisk Encefalomyelitt) – kronisk utmattelsessyndrom. Erlend var hele tiden optimist, men tross ulik behandling, ble han stadig slappere. Etter å ha flyttet hjem til Mandal, hadde han etter hvert ikke engang krefter til å sende/motta SMS. Han ble etter hvert isolert, uten lys, lyd og aktivitet. Selv om jeg ba – var jeg mest trist fordi jeg ikke så hvordan ting kunne ordne seg igjen. Som et av mange forsøk, havnet han hos en australier med noen kinesiske metoder. Og dette skulle vise seg på uvirkelig kort tid å få Erlend opp på fote igjen. Amen. Han har fortsatt mye igjen til å bli helt på høyden, slik han var før det hele begynte, men at han faktisk er i virke igjen, og kan gå og trene selv er helt utrolig. Jeg håper å snart få møte ham igjen, når han er klar til å ta imot besøk.
Les historien om Erlend i Dagbladet.
1 comment:
Ei fantastisk flott historie. Helt tilfeldig kjøpte jeg nettopp denne avisutgaven av Dagbladet - og skjønte jo at denne gutten hadde jeg møtt på besøk hos deg. Vi skal være med å be om fortsatt framgang for Erlend.
Post a Comment