I had my curling debute yesterday in Oslo with Darsh, my brother, sister-in-law and 11 others friends or friends of friends/girlboyfriend/girlfriend of these. See more description above the pictures or read more about the icy sport at pages like wikipedia.---
Curling har røtter tilbake til 1500-tallet. Den første norske klubben ble stiftet på 1950-tallet. Det skulle likevel bli 2007 før jeg bevegde meg ut på isen med kost og stein for første gang.
Linn Githmark er landslagsspiller tilknyttet Bygdøy Curling Club. Jeg traff henne gjennom min venninne Mona for en håndballtid tilbake (punkt 7), og fikk ordnet steinkampinga via og kompetent instruksjon med henne. 14 andre venner eller venners kjærester/venner tok turen til den kulturelle halvøya for å teste ut konkurranseinnstinkt og ferdigheter i den idretten som fikk sin popularitetsbølge få år tilbake etter norske glideferdigheter ute i verden.
Curling-terminologien var like lite innarbeidet som mangelen på perfeksjon på glattisen. Tross iherdig setting og handshakes med inhand/outhand og strekte hack-føtter, ble det flere hogline-overtredelser med kyss enn raistakes og take-outs, og mer kaffedrikking enn shots i tee (eller innenfor tolv-foten generelt). Men i løpet av vår to timer lange istid, fikk vi rope, skli, skippe, koste, falle, fortvile, juble, snakke og flire i tilfredstillende mengder.
Et utvalg bilder ser du her.
En morsom digresjon er at handballslandslaget for herrer prøvde seg utenfor parketten bare en time før vi møtte opp. Å gjenkjenne stemning og sted i rapportene på VGs og Dagbladets nettsteder samme kveld var derfor ekstra artig for oss ”innvidde”.
Generelt er jeg en person som liker å prøve ting en gang, ”for å ha gjort det”, sjelden uten særlig jag etter gjentakelse. Men et comeback som vice er ikke utenkelig.
No comments:
Post a Comment