Minorily battered I get up and confirm that my body, bike and my portable mac (in my backpack) are without damages (unlike my camera in the Aussie crash). After a long day of research I go home, cook and chill for a bit while reading the newspaper. Before practice I quickly go upstairs to get ready for practice. Out of habit, I unpack my bag and am about to put the mac on my study desk. Though the zipper type bag is not fully closed, and the grey metal machinery slips out and hit the floor.
Now the result is a minor bump in the back left corner close to the power outlet. It is only a matter of a milimeter or two, everything still works, but attaching the power cord takes slightly longer than previously. And the value of the powerbook fell with the fall.
The irony: Crash in my room rather than the obvious cycle fall
The moral: most accidents are domestic (happen at home)
Halfway related to this entry is an article I read in VG, Norway’s most selling newspaper. A Danish investigation has quantized just how many deaths are related to stress. We push ourselves to the max to live what we see as complete lives – which, if done in excess, ironically can be the cause of casualty. The closest I came to an English equivilient was a page answering affirmative that stress can kill you.
People at risk are (and I translate/quote): people understimlated or ignored, who encouter stress, who are teased, those working excessively and those with socalled unlimited work; those who can work anywhere anytime without limites to what and how much that is to be produced.
Getting burned out or simply collapse of too much activity are causes of action I see as real dangerous – and neither unimaginable for myself. I am a fairly occupied character in my wake hours, and have friends who have taken leave from studies and work because of too much work or commotion.
Chill, people! And have a great (relaxing) day!
---
Tirsdag morgen var en nokså av-iset dag. Etter å ha syklet hele veien til Institutt for Medier og kommunikasjon (ved Forskningsparken for de kjent i Oslo), går jeg i bakken rundt 40 meter fra inngangsdøra etter å ha tatt en sving på speilisen; som kun var i de få kvadratmetene utenfor bygget.
Småforslått reiser jeg meg opp igjen, og kan konstantere at verken kroppen, sykkelen eller macen, som ligger i sekken, har fått noen skader. Etter en lang lese-/jobbedag drar jeg hje, mekker middag, absorberer avisene og tar livet litt med ro en liten time. Så er det tid for trening. Jeg spretter opp på rommet i andretasjen, og skal bare kjapt pakke ut sakene ved å legge Powerbooken (min bærbare mac) på pulten. Glidelåsbagen er ikke helt glidd igjen, og følgelig sklir macen ut og faller rett i gulvet. Konsekvensen er at det ene bakre hjørnepartiet får en bulk rett ved strøminntaket. Det er snakk om en milimeter eller to, alt fungerer heldigvis, men maskinen datt nok i verdi. Og det å tilkoble strømledning til uttaket er litt seinere og hakket mer ustabilt enn før.
Ironien; krasj på rommet i stedet for den opplagte sykkelvelten
Moralen; de fleste ulykker skjer i hjemmet
Halvveis relatert er en sak i VG mandag om en at man kan dø av stress. Vi styrer og presser oss til det ytterste for å leve – som ved for mye innsats ironisk nok kan være vårt jordlige dødsstøt.
Folk i faresonen for å havne i kronisk stress er
”folk som blir understimulert eller oversett, oppleve stress, de som blir mobbet, de som jobber svært mye, og de som har såkalt grenseløst arbeid. De kan jobbe overalt, til alle tider og har uklare grenser for hva og hvor mye de skal produsere.”
Akkurat det med utbrenthet og kollaps av overarbeidethet tror jeg er en reell fare – og ikke helt utopisk for meg selv heller. Jeg er en nokså hengitt karakter i mine våkne timer, og har venner som har gått på sykemeldende smeller på grunn av overbelastning.
Ha en kontrollert og avslappende dag!
2 comments:
Sånn kan det gå veit du..
Du ha vel forsikring??
-blabu-
Ironisk nok? Ja, ta lærdom av saka. Man kan lammes og rammes av det som en tror en vet noe om. Per Høgmo uttrykte mange kloke tanker etter å ha blitt satt ut av drift noen måneder som trener for Rosenborg. Hva skrev han om i hovedfagsoppgaven?? Utbrenthet!! Sindre, - jeg skal være forsiktig med å være både belærende og moraliserende, men det er jo interessant å prøve å trekke veksler på erfaringene denne dagen. Det er jo dumt med et skadd hjøre på pc-en, men det kan erstattes. Svært slitne mennesker, er det mye vanskeligere å fikse!
- etterpåklokskap er den mest eksakte vitenskap -
Post a Comment