X: Uni low/Studielavmål

I do not enjoy studying now. That feeling has not thoroughly struck me ever before. Due to the Global Crisis Reporting, I spend much more time on my subjects here in Melbourne than expected, and has little or no spare time for my master thesis, which is after all my main focus these two years. The chief issue though, is that I am not really sure what I am doing; what I am studying. Hour after hour I slowly and insecurely read page by page packed with terminology from thematic fields as sociology, literature, philosophy, media theory and history. It is too late to swap subjects, to ponder on why I was disallowed getting the subjects I originally wanted, or why, when I did have to settle for alternative, I did not chose other subjects than those from last year level requiring co-requisites I do not undertake.

From being used to master my subjects and have a feeling of downloading lots of knowledge, I am now more set on just getting through. Some days I even have feelings of unease while studying. The core irritation is still that I am not gaining as much as the work I put in. But if I want to pass, I have no choice but spend most my week dedicated to studies I don’t really understand.

April 24 I am to turn in a 5000 word media report about the avian influenza (bird flu). The empirical part should come along fine. To incorporate the subject literature however, will be a greater challenge.

Still, I do not plan to throw in the towel. I am (officially) here to study, and am not planning to experience how to fail a subject. I also got supportive family, friends and girlfriend around.

---

Jeg liker ikke å studere for tida. Det er nok første gangen i mitt skoleliv at den følelsen har fått godt tak i meg. Grunnet Global Crisis Reporting bruker jeg mye mer tid på fagene mine her enn antatt, og har i grunn liten eller ingen tid til overs for min masteroppgave, som tross alt er hovedfokuset mitt disse to årene. Men hovedproblemet er at jeg ikke riktig vet hva jeg holder på med; hva jeg studerer. Time etter time leser jeg sakte og usikkert side på side pakket med høyterminologi fra fagfelt som sosiologi, litteratur, filosofi, medieteori og historie. Det er for sent å tenke på å bytte, tenke på hvorfor jeg ikke kunne få fagene jeg ønsket meg i utgangspunktet eller hvorfor jeg ikke valgte noen andre alternativer enn sisteårs-emner som krever et tilleggsfag jeg ikke tar.

Fra å være vant med å mestre fagene og ha følelse av å ta inn mye nye lærdom, er jeg nå mest innstilt på å komme meg gjennom og bli ferdig. Noen dager har jeg en ”grue seg” følelse innabords, mens jeg holder på med arbeidet. Irritasjonen ligger likevel mest i det at jeg ikke føler jeg får avkastning for alt arbeidet jeg legger ned. Og om jeg skal stå, har jeg intet valg enn å tilbringe mesterparten av min uke dedikert studier jeg ikke riktig forstår.

24. april skal jeg lever en 5000 ord lang medierapport om fugleinfluensaen. Den empiriske delen skal nok gå greit. Men å inkorporere faglitteraturen blir en verre oppgave. Men jeg har ikke tenkt å kaste inn håndkleet. Jeg er tross alt her for å studere, og har ikke tenkt å debutere med det å ikke bestå. Jeg har forståelsesfulle familiemedlemmer, venner og kjæreste i systemet.