X: Golden entertainment / Gul verdt

July 27th was the official world premiere for Simpsons the movie. After the yellow sitcom TV series has ran for 400 episodes, 18 seasons and 20 years, there were great expectations to the cartoon/animated movie theatre debute – after years and years in the making. Personally I have seen nearly all episodes, the first 325 or so within one semster back in 2004 (making me label myself serial time-killer).

Wednesday I was able to attend the press viewing at Norway’s largest movie theatre (which supposedly has the biggest cinema screen in the world, they one wrote on their web pages) with a bunch of other journalists from the city. My two page review became front page materiale in Thursday’s edition of Vårt Land (where I am editioral desk layout / editing dude this summer). The journalistic exception was due to lack of writing staff in the culture department and my own voluntarism due to great self-interest.

And what did I think? My review synopsis claims that Simpons is best on TV, but made a strong first impression in the movie. I do absolutely recommend anyone to go see it, as this is a fun, worked-through (the script has been rewritten about 100 times), humurous and satiric action-comedy. The Simpsons is not known for a strong plot, and this became evident for a full 87 minutes presentation. But the parodies, characters, quotes and underlying issues the producers wish to address, weigh up for it.

The experience of typing up 5000-6000 characters within three hours after the screening is new. I have not had a movie review published in a newspaper before, as far as I recall. And a review is very different to writing a general news story, which can be cut or added to in the end pretty much as one pleases. But I mad it through and am fairly happy about the result.


---

Fredag 27. juli hadde Simpsons-filmen verdenspremiere på kino. 25. juli var jeg Vårt Lands pressevisning i storsalen på Collosseum. Etter å ha sett nærmest alle de 400 episodene, brorparten i løpet av høstsemesteret i 2004, hadde jeg store forventninger til verket.

Under tittelen ”Gul verdt” skrev jeg mye bra, mange inntrykk og konkluderte med en sterk kinodebut fra den gule, ikke-fungerende amerikanske kjernefamilien. Konseptet Simpsons ser jeg på mest som et kåseri hva innhold angår. Derfor ble det, i mine øyne, litt daft da plottet viste seg å være en nokså opplagt action-komedie – selv om de faktiske stuntene og utfallene er langt fra trivielle. Regulær tegning av figurene, med ilagt digitaliserte skygger og bakgrunnseffekter, løftet synsopplevelsen.

Min anmeldelse vil være tilgjengelig på web om kort tid.

Opplevelsen av å trykke ut en tekst på 5000-6000 tegn i løpet av tre timer var en presset opplevelse. Jeg tror ikke jeg har hatt en kinofilmanmeldelse på trykk noen gang, og det er noe ganske annet enn å trykke ut en nyhetssak – som kan kuttes eller forlenges på slutten alt etter som. Dette kjente jeg litt på i fingrene når jeg tastaturerte om filmen som gir førstesideoppslag selv i Vårt Land. Men alt i alt er jeg fornøyd med resultatet, tid og erfaring tatt i betrakning.