X: Darsh future/framtid

Sometimes a non-event is news. Darsh and I decided this weekend to remain together as a couple. The relationship will keep the same status as previously, but the implications expand. We are giving a future together a full-on shot. Not just until I go in (exactly) a month, but ahead – hopefully forever. Our relational connection is flowing very smoothly. On a practical level the challenges (not problems) are vast. Firstly, her speech pathology education is not done until November next year. The plan is that she eventually comes to Norway. Here obstacles like language, culture, climate, network and career await.

It is crazy I know, but still possible, as we really want it to happen. Of all the people (girls) I have met in my life, Darsh in one of extremely few with whom I could ever consider sharing my life. Furthermore, there is no such thing as a normal life - something more right or wrong. Statistics compare unique cases. Whether it is Kongsvinger outside Oslo or Kajang outside Kuala Lumpur have geographical consequences, but no universal answering key. Most importantly, which in many ways overshadow the rest; the core of our relationship is not each other, but Jesus and the faith in God.

I was fairly convinced I would not engage in another long distance relationship. But I have also been of the conviction that practical circumstances are not to break two people up.

If you still do not agree with my line of thought, you probably haven’t met Darshini yet.

We know what we want, but are far from possessing all the answers of the future. My mom reminded me of the famous quote:

“Life is not a problem to be solved but a mystery to be lived”

(Another mystery is who first wrote it, as Thomas Merton, M. Scott Peck, Joseph Campbell, William Butler Yeats and Gabriel Marcel are all quoted online).

Peter (1 Pet 5;7, NIV) the apostle also had write encouraging words for troublesome times:

"Cast all your anxiety on him because he cares for you"

---

Noen ganger er det at noe ikke skjer en nyhet. Darsh og jeg bestemte oss denne uka for å forbli sammen. Forholdet vil ha samme status som før, men dets implikasjoner er mye sterkere. Vi satser. Ikke bare til jeg drar om (nøyaktig) en måned, men framover – forhåpentligvis for godt. Relasjonsmessig kommer vi veldig godt overens. På det praktiske plan er utfordringene enorme. Hennes logoped-utdanning er for det første ikke ferdig før i november neste år. Planen er at hun etter hvert kommer til Norge. Her venter hinder som språk, kultur, nettverk, karriere og klima.

Det er galskap, men mulig ettersom vi virkelig vil. Darsh er en av ytterst få jeg kan dele resten av livet mitt med. Og jeg blir stadig mer overbevist det ikke finnes ”normale” livløp, eller noen som er mer rett eller galt (selv om man kan gjøre rette eller gale ting underveis). Om det er Kongsvinger eller Kajang har geografiske konsekvenser, men ingen universal fasit. Statistikker sammenlikner unike tilfeller. Og vesentligst av alt, som på mange måter overskygger alt det andre; det viktigste forholdet vårt er ikke oss selv, det er Jesus og troen på Gud.

Jeg var nokså overbevist om at jeg ikke skulle innlede et nytt avstandsforhold. Men jeg har også vært beinhard på at man ikke skal bryte opp et forhold på grunnlag av praktiske omstendigheter. Om du fortsatt ikke kan enes med mitt resonnement, har du sannsynligvis ikke møtt Darshini ennå.

Vi har viljen, men langt fra alle svarene om framtida. Min mor påminte meg om det kjente sitatet

”Livet er ikke et problem du skal løse, men et mysterium du skal oppleve”

Et annet mysterium er opphavsmannen til sitatet, da både Thomas Merton, M. Scott Peck, Jospeh Campell, William Butler Yeats og Gabriel Marcel skal ha skrevet disse ordene.

Apostelen Peter (1 Pet 5,7) har også notert noen kloke ord i utfordrende tider:

"Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere"

.