X: Màs español

Time is leaping away in this country of joyous tranquility. The name Guadalajara is gradually filled with new knowledge and new experiences. The city has yet to portray itself from a unpleasant side. The food is great, the weather warms and the atmosphere at Casa Internacional, where I live, is all but cloudy.

Half of my super intensive Spanish course is already gone. The teaching institution CEPE is of high quality as a part of the city’s university. Classes from 12 to 5:30 pm Monday through Friday, plus homework, dominate the everyday. An initial placement test scored my to level 5-6, whatever that means, which placed me in the lowest of three groups on the course. Three other men from Holland, Switzerland and Denmark make up the rest of the class – we are a total of less than 15 on this course. I ended up in between to levels, a step ahead of my class mates and a little behind the next group’s level. I learn a lot of Spanish every single day though, and have gotten used to being exposed to it around the clock – to me the best sounding world language there is. Past tense, till now the major obstacle, is coming along.

Mexico is another confirmation of that only precious few incidents can somewhat be fully replaced by words, pictures of video. An example is from going out Thursday night with Flavia and friends. A club filled with live Cuban music, plastic tables and jarred with people is to be remembered. The salsa and Latino rhythms through the night, and were locals should dancing skills.

Flavia is good at speaking only her mother tongue to me, in addition to be a super friend and guide. We spend a lot of good time(s) together.

---

Tiden spretter avgårde i et land med livsglad ro. Navnet Guadalajara fylles gradvis av ny kunnskap og ikke minst nye opplevelser. Byen har ennå igjen å vise seg fra en dårlig side. Maten er topp, magens startproblemer her er for lengst fortært, været er upåklagelig og atmosfæren på Casa Internacional der jeg bor er varm.

Halvparten av mitt superintensive spanskkurs er forbi. Undervisningsinstitusjonen CEPE holder høyt nivå som en del av byens universitet. Mandag til fredag fra 12 til 17:30 samt lekser preger hverdagen. Mandagens plasseringstest beregnet meg til nivå 5-6, hva nå enn det må bety, som satte meg i den nederste og største av tre grupper på kurset. Tre andre menn fra Nederland, Sveits og Danmark utgjør resten av klassen. Jeg har havnet litt mellom to nivåer, hakket foran de andre, men ikke helt på neste gruppes nivå. Men jeg lærer uansett mye spansk hver dag, og er i ferd med å etablere et språkapparat rundt det å snakke om fortida på spansk – som til nå har vært hovedutfordringa. Jeg har vent meg til spansk døgnet rundt, det verdensspråket mest behaglig for øret.

Mexico er en ny bekreftelse på at svært få hendelser fullverdig kan erstattes i ord, bilder eller video. Et eksempel er torsdagens uteliv med Flavias og andres venner i et stort lokale fylt av kubansk musikk og plastbord, og stappet med folk. Salsa og latinske rytmer vibrerte kvelden gjennom, der de lokale viste klasse. Flavia holder seg så å si konsekvent til sitt morsmål, er en super venn og guide. Vi tilbringer mye god tid sammen.