If-fen seier

Gårdagen begynte strålende med en prinsipiell seier mot IF/Europeiske.

I mai syklet jeg, som kjent (?), i en bil som ikke holdt vikeplikten. For de som husker krasjet i Melbourne, hørte jeg aldri mer fra de bil-skyldige.

I etterkant viste det seg uansett at min reiseforsikring fra Europeiske var en annen enn den jeg trodde jeg hadde besilt, og som i utgangspunktet ikke ga meg noen dekning 45 dager etter utreise. Selskapet skulle ta kontakt for å klarne opp i sakene. Da jeg kom tilbake til Norge, leverte jeg de nødvendige papirene til ANSA som jeg også var forsikret hos. Her fikk jeg kompensasjon for sykkelreprasjon og ødelagt kompakt fotokamera. Europeiske hørte jeg ikke noe mer fra. I høst tegnet jeg ny reiseforsikring med Vesta.

Men så på tirsdag fikk jeg melding fra if om å kontakte de fordi post var kommet i retur til min gamle adresse postadresse på Grefsen. Jeg ringte, mest for å si at jeg ikke hadde behov for noe post da jeg hadde ny forsikring og den gamle var gått ut. I stedet Fikk jeg vite at jeg skylte 361 kroner som ville gå til inkasso om jeg ikke betalte før fredag. Pengene var for en forlenget ekstraforsikring med straffebot ettersom jeg ikke hadde avbestilt forsikringen. Og fakturaen var blitt sendt til min gamle postadresse Grefsen (all korrespondanse mens jeg var i Australia foregikk per telefon eller e-post).

Dette stod det muligens noe om mellom en av linjene på papirmassen jeg fikk ved kontraktinngåelse, men jeg argumenterte med at jeg ennå ventet på svar fordi jeg mente forsikringsavtalen ikke dekket det jeg i utgangspunktet ønsket å få dekket. Den serviceinnsilte kundebehandleren, hun var faktisk det, responderte med å slette summen.

Det var ikke snakk om mange kronene, og intet stort steg for menneskeheten, men det føltes likevel godt ikke å bli straffet urettvist.