X: 5W1H update/5H1N-oppdatering

Journalism teaches us to answer the five Ws and the one H as early as possible in an article: What, where, who, why and when and how. This time around it is nothing but an alternative title for a synopsis of the status quo and my life’s recent past. What’s up? Where I am and why? How am I? Who am I? When do I get married?

June 21 I left girlfriend, housemates, friends and study location this past semester. Melbourne has been academically challenging with a record high amount of study hours and mediocre results. For the first time in my life I partly did not enjoy gaining knowledge from education, where the workload for which I needed to compensate and perform, exceeded what can be considered sustainable development.
I do though, feel like understand the sociology and media theory behind the news culture and gained a high percentage with information, but also missed out on a bit of information as I took subjects for which I was not qualified. Social life also suffered.
Academically I would not go through the bureaucracy of University of Melbourne again. But I thoroughly enjoy Australia with its people and church. Besides, God probably had a fair bit to do with my choice of returning Down Under. After all, I have found my wonderwoman. “Godincidently” one might say.

Perth extended my aussie departure with four days. Freemantle and Rottnest Island are the places I will remember the best from my time in Western Australia. If you are every going to go, know that the most spectacular areas (which I did not visit) are located (metric) miles and miles further north and inland.

Hong Kong became a disconnecting occurrence before Norway. I kept busy in the humid tropical heat between the skyscrapers and the world city Chinese, and enjoyed exploring the giant city life – mainly on my own. The highlight was probably finally encountering my favorite animal – the giant panda. Pictures will be available very soon.

June 29 I reside in Norway once again. I live in the Christian student complex I did my first to years in our capital. Most of my everyday is taken by my journalistic summer job, but I have had time to attend a wedding, played some beach volleyball and reunited with a bunch of friends, included my best one; Thor Oskar Tømte.

Norway is green and great, but it takes time to readjust. With the amount of traveling and moving around as I have done the last couple of years, I have gained many a friend around the world. At the same time, I struggle to define the core, the few who wait if I am not there or are mutually dependent on me. If this reduced, but intensified type of socialization has to be present is arguable, but in the past I thing regular life is easier and tighter with the few obvious close ones.

There are more existential-philosophical questions that swivel in my head, but will not be elaborated on in this entry. Generally I can share that I am doing well, enjoy being a journalist, feel blessed with my relations.

Since Thursday I have been back home with my family in Brøstadbotn, a place in a little municipal in the north of Norway. Tomorrow I return to Oslo for another eight days before I am back here for a couple of days with vacation, some night shifts at the local living assistance department, and of course to attend my brother’s wedding on July 29. The question regarding my own was more to trick you into reading this. But I can divulge as much as if the practical circumstances work out with my Malaysian flame, I am afraid I have found my last girlfriend.

---

Journalistikken lærer oss å besvare de fem H-er, og den ene N-en; Hva, hvor, hvem, hvorfor, hvordan og når. I denne sammenheng er det en alternativ tittel for et sammendrag av øyeblikkets status og mits liv nære fortid. Hva har skjedd? Hvor er jeg og hvorfor? Hvordan har jeg det? Hvem er jeg? Når gifter jeg meg?

21. juni forlot jeg kjæreste, medboere, venner og studiested det siste semesteret. Melbourne har vært utfordrende akademisk med rekordmange studietimer og middelmådige resultater. For første gang har jeg ikke nytt å studere, der arbeidspresset og mengden informasjon som måtte kompenseres for og presteres i, overgikk hva sunt er for en bærekraftig utvikling. Jeg føler meg nå for første gang som medieviter og hadde en brattere lærekurve enn de fleste, men gikk også glipp av en del lærdom fordi jeg tok fag jeg ikke var kvalifisert for. Samtidig gikk jeg glipp av en god del sosialliv utenfor bøkene.

Rent skolemessig ville jeg ikke møtt byråkratiet på University of Melbourne igjen, men jeg liker Australia veldig godt, med dets folk og kirke. Gud hadde nok en finger med i spillet for at jeg skulle returnere Down Under. Nå har jeg jo funnet superkvinnen i livet også. ”Gudfeldig”, som min bror sier.

Perth forlenget min utreise av landet med fire dager. Freemantle og Rottnest Island er de stedene jeg vil huske best fra staten Western Australia. Skal du noen ganger reise til området, må du vite at de virkelige opplevelsene (som jeg ikke fikk med meg) ligger milevis lengre opp langs kysten eller inn i landet.

Hong Kong ble en avkoblende time-out før Norge. Jeg var så travel som bare det i den klamme tropevarmen mellom skyskraperne og kineserne, men nøt utforskningen av gigantbylivet - stort sett på egen hånd. Og jeg fikk endelig sett favorittdyret mitt, den store pandaen. Bilder kommer veldig snart.

29. juni kom jeg tilbake til fedrelandets hovedstad. Jeg har flyttet inn i Lagskollektivet der jeg tilbrakte mine to første år i Oslo. ITavisen.no har tatt mesteparten av hverdagene, men det har blitt tid til å delta i et bryllup, spille litt beachvolleyball med OSI-kompiser og tå opp tråden med diverse kompiser, særlig min bestevenn Thor Oskar Tømte.

Å være tilbake i Norge er grønt og godt, men det tar litt tid å omstille seg. Med så mye reising og flytting som jeg har gjort de siste årene har jeg ervervet meg mang en god venn verden rundt. Samtidig er det vanskelig å definere ”den harde kjerne”, de få som venter med å gjøre noe om jeg ikke er der, eller har et slags gjensidig avhengighetsforhold til meg. Om dette er et must kan diskuteres, men jeg føler i alle fall at hverdagen leves lettere og tettere med de få selvsagte.

Jeg har et par flere eksistensfilosofiske, selvanalytiske spørsmål som kverner i systemet, men vil ikke begi meg innpå disse i denne oppføringen. Generelt har jeg det likevel bra, liker livet, trives som journalist og føler meg velsignet med mine relasjoner.

Siden torsdag har jeg endelig befunnet meg med familien på hjemstedet Brøstadbotn, Dyrøy kommune, på kysten av sør-Troms i Nord-Norge. I morgen drar jeg til Oslo igjen for åtte dager før jeg er tilbake her for litt sommerferie, noen nattevakter på det lokale omsorgssenteret og selvsagt bryllupet til min bror 29. juli. Spørsmålet om mitt eget var mer et lesertriks, men jeg kan si så mye at om det praktiske løser seg med min malaysiske flamme er jeg redd jeg har funnet min siste kjæreste.