Det er interessant at en teaterforestilling i 2008 skulle være det som trigget meg som 26-åring til å begynne lese Hamsun. Hvilken inspirerende poesi der er å finne i Sult. Nå er det ikke slik at jeg på noen måte har mislikt verkene til en fjerdedel av Norges største litteraturskapere, jeg har bare aldri kommet i gang. Før premieren på Torshov teater i går. Tre hovedpersoner, scenens eneste aktøre, tolket sammen bokens hovedkarakter alias Andreas Tangen. På den spartanske scenen kledde skuespillerne fortellingen for sinn og sjel. De gjenga de språklige gullårene, skildret ut- og innsiden av livet til en utfordret skribent, og uttrykte sulten og fattigdommens realiteter i Kristiania midtveis på 1800-tallet. Jeg blir sjelden rørt, og kanskje skyldtes det søvnunderskudd inneværende uke, men det ble pirket litt i hjerterota under forestillinga. Teater er intense saker.
Det kvinnelige bidraget i skuespillertrioen var Birgitte Larsen. Etter hvert som jeg blir bedre kjent med henne som privatperson, og har sett henne noen ganger i aksjon, merker jeg at det kan være vanskelig å se stykket for bare hennes rollefigur – på samme måte som skuespillere som Brad Pitt eller Aksel Hennie etter å ha sett dem i x antall spillefilmer. Likevel, Birgitte viste en bunnsolid gjennomføring med stor spennvidde i mimikk, lydnivå og karakterer. Det blir ekstra imponerende når man vet at hun fortsatt parallelt spiller i stykket Et Drömspel. En ting er å synge mye tekst, men å huske setning for setning, ord for ord, med så mange brudd og samkjøringer – er sterkt.
Les mer om teaterstykket på nrk.no eller se et innslag på Dagsrevyen.
2 comments:
Nyt Hamsun! Du har masse å glede deg til:)
For meg som 17-åring var det nettopp boka SULT som ble inngangsporten til flere av de klassiske, enorme romanene av våre store forfattere. Enig med Dag! DU har mye å se fram til. Jeg skal prøve å få med meg stykket på en av mine Osloturer.....
Post a Comment