Drømmeteater

18:00 var premieren på Et drömspel av August Strindberg i Torshov teater (Soria Moria). Hovedpersonen, i rollen som gudedatter som kom til jorden for å se hvordan mennesker har det, var Birgitte Larsen.

At den mest sentrale skuespilleren er noen jeg har møtt og har et forhold til, gjorde det ekstra spesielt. Birgitte vant Hedda-prisen i fjor for beste kvinnelige hovedrolle, da som Laura i "Glassmenasjeriet" (se bildet). Hun har også vært med i filmer som Den brysomme mannen. Det er litt moro å tenke på hvilken arbeidsgruppe Birgitte omgås i jobbsammheng. Men når alt kommer til alt, er det aller fleste av oss ordinære mennesker med vaner, fakter, interesser og behov som alle andre, og en større eller mindre kjendisfaktor endrer ikke (nødvendigvis) på dette.

1,5 time med sterke skuespillerpresentasjoner på nært hold, da teateret (fysisk) ikke er det aller største, ga en god opplevelse og satte tankene i spinn. På samme måte som et maleri kan virke mer levende enn et autentisk fotografi, opplever jeg at teateret løfter opplevelsen flere hakk fra et filmlerret.

Her er bolk observasjoner jeg fikk ut av handlingen/budskapet:
• Det er tøft å være menneske, og sett utenfra kan man synes synd på oss.
• Mye godhet er forgjengelig og oppleves sjeldent ribbet for samvittighetskvaler, dårlige hensikter og pliktløp. Generelt opplevde jeg Strindbergs menneskesyn noe og opplevlsen av tilværelsen som vel dyster.
• Svaret på hvordan finne håp og det gode, ligger i oss selv. Å klage på alt og alle andre har lite for seg.
• Folk flest er inneforstått med at det må være noe gudestyrt i denne verdenen