X: 1st in division 1 / Først i førstedivisjon

On the weekend, my volleyball team seized gold in division 1. We went undefeated 10-0 in the regular league play, and won 2 of 3 so-called ranking tournaments.

The season finale breeds reflection and evaluation. Why spend the countless hours traveling to play a brief match or two in some city far away from Oslo? I do not how much of my life I have spent getting inside some sports arena to fight for some abstract points received based on where a single volleyball winds up in regards to some lines and a net. From the outside, this probably appears all awkward. From inside though there is something about the joy of sports, willingness of training, competitive attitude and great companionship which keeps us going. But we will not move up to the premier/elite division, as we technically should, as this will require even more money, time and sacrifices.

Nonetheless. As soon as a knee injury settles, I will spend some time giving the sport handball a go. I have never played it outside physical exercise in school, but believe this is something I in many ways are better crafted to do than both volleyball and soccer, as I run fast with a decent stamina and have better skills with my hands than feet. The coming weeks will tell.

----

I helga ble førstelaget til OSI volleyball seriemestere i 1. divisjon. Vi trengte å komme til kvartfinalen i rankingturneringen i Førde før å innkassere gullet. Det klarte vi, selv om vi tapte de neste tre kampene. Statistikken viser likevel at vi er ubeseiret i seriespillet og har triumfert øverst i 2 av 3 rankingturneringer. Det er en stor ting for et studentlag - selv om vi ikke har noen (heltids)studenter igjen stallen på 14.
Ved sesongslutt, med en sliten kropp og mindre krefter, går det noen eksistensielle tanker gjennom bevisstheten; Hvorfor driver man med dette? Hvorfor bruker 60 timer for å spille fem kamper a 1 time? Og man er ikke inne på banen hele tida heller. Hva med vanlig seriespille der man bruker minst to døgn på å spille én, toppen to kamper? Hvor mye tid, penger og krefter har jeg ikke brukt i mitt liv på å komme meg inn i en idrettshall for å sloss om noen figurative poeng som gis avhengig av hvor en liten ball havner i forhold til noen streker på gulver og et nett som deler banen i to. Utenfra kan dette fortone seg nokså snodig. Innenfra er det noe med idrettsglede, treningsvillighet, konkurranseinstinkt og fellesskap som holder en i gang. Men vi har ikke tenkt å rykke opp, som vi også hadde muligheten til i fjor med andreplassen. Til det blir det for mye penger, reising og ofring i forhold til hva vi allerede legger ned i volleyballen.
Likevel. Nå etter sesongslutt vil jeg bruke noen treninger til å teste ut håndball. Mest for å prøve en idrett jeg tror jeg på sett og vis er skapt til å spille, men aldri har forsøkt.