Puslespill er undervurdert. Jeg har knapt lagt et brikkedelt motiv siden jeg begynte på skolen. Og i utgangspunktet kan det virke meningsløst å dele et bilde i masse små biter for så å sette det sammen igjen og eventuelt gjenta prosessen. Men i min nye ”mer av mindre”-livsstil er dette midt i blinken. Det er en sjelden aktivitet jeg kan gjøre der stoisk ro og minimalt med bevegelser ikke medfører snarlig rastløshet. I stedet får jeg bruke all min konsentrasjon på å sortere brikker etter område eller studere enkeltbrikker inngående – uten at det blir slitsomt eller kjedelig. Vel så viktig er at det er en særs god måte å koble ut på. Det er godt å utføre noe som er såpass altoppslukende at tiden og rommet rundt sløres. Pusling kan også ha en terapeutisk effekt der vanskelige tanker kan finne sin plass ved hjelp av underbevisstheten parallelt med at puslespillets enheter trykkes fast med sine nabobrikker.
En annen konsekvens er forholdet man får til motivet. Dette mitt første puslespill i nyere historie er 1000 brikker som viser Peterskirken og englebroa i Roma (se bildet). Jeg har ikke vært i Italias hovedstad, men har stor tro på at jeg vil sette ekstra pris på disse arkitekturiske konstruksjonene – som jeg har tatt nøyere i øyesyn enn bilder flest.
Jeg anbefaler ekte vare på det sterkeste, men det finnes også muligheter på internett. I en puslegenerator kan man lage et eget med eget bilde. Prøv det, eller pusle ferdig et av mine bilder (20 brikker) i løpet av de neste 24 timene: Båt på høstvann
1 comment:
Hurra - j løste puslespillet - og det var veldig artig:)
Post a Comment