

While walking down a nice memory lane, a tasty barbeque came about, old pictures were projected and rewarding conversations held. The midnight sun does not set, and the happening did not cease until way into Sunday. I had a great time.
It became very clear to me how neither class room, the school building, the curriculum nor the diploma make up a class. It is the students. This was not a random gathering of young peers. This was a unity. The class of 1998.
---

I båthavna med brufoten, i lokalet ”Bølgen”, oppstod god stemning mens smakende grillmat ble tilberedt, fine minner fremkalt, gamle bilder fremvist på pc-skjerm og flotte samtaler åpnet. Jeg var litt spent på hvordan det skulle bli før ankomst, men koste meg i store doser. Midnattsola går ikke ned, og forsamlingen holdt det gående godt inn i søndagen. Det ble veldig klart for meg hvordan verken klasserom, skolebygg, pensum eller vitnemål utgjør en klasse. Det er elevene, det er oss. Det var ikke nødvendig med fine taler eller masser av program. Den feststemte gjengen var mer enn en gruppe tilfeldig jevnaldrende. Det var en enhet. En klasse. Vår klasse.
No comments:
Post a Comment