X: Travel contemplations/reisebetraktninger

¤ Generally I am fairly tough when it comes to bargains and equal treatment with the locals when traveling – especially in developing countries. Lately though, I have gradually thought more of how being overpriced might be the best way of return some of the wealth with which one has been provided. Although I still prefer to tip the local industry with those extra few dollars AFTER bargain, negotiations or completed transaction or service, rather than paying a naïve foreigner (special) price.

¤ To travel solo can be the absolutely simplest way of proceeding from point A to B. But it may not be the funniest. To partake in a tour, saunter through museums or go for a run in new nature are often most comfortable alone. Yet, to have a person close to you while living through experiences is the winner alternative in the end. To exchange experiences, opinions and decisions; to undergo something together for mutual understanding and future common memory; to wait, be frustrated, be tired, be hungry, be exhausted together etc provide a more complete travel. All this presuppose that the desires, wishes, sleeping pattern, mood and opinions are fairly compatible.

---

¤ Lenge har jeg vært nokså hard på pruting og lik prisbehandling med lokale når jeg reiser. I det siste har jeg tenkt mer og mer på hvordan dette med litt overbetaling kanskje er den beste måten å gi litt tilbake av den rikdommen man er satt til å forvalte. Men enn så lenge foretrekker jeg heller å støtte lokalindustrien med de tre dollarene i tips ETTER pruting, forhandling eller utført tjeneste/salg, enn å betale en naiv utlending-pris.

¤ Å reise alene kan være den absolutt enkleste måten å komme seg fra A til B på, men ikke nødvendigvis den morsomste. Å ta del i en gruppreise, å tråkle gjennom museer eller å jogge en tur i ny natur er ofte særs komfortabelt i enspann. Men med å ha en nær person med seg samtidig som man er sammen forserer opplevelser, vinner nok til slutt. Å utveksle erfaringer, meninger og bestemmelser. Å erfare noe sammen for gjensidig forståelse og framtidig felles minne. Å vente, være frustrert, være trøtt, være sulten, sliten osv sammen, gir en mer totalt farbar reise. Dette forutsetter at reiseønskene ikke spriker ofr mye og at døgnrytme, humør og meninger er lett forenelig.