X: Oh happy (wedding) day

Picture samples

And so my best Aussie friend is a married man. James Punton became one with beautiful Carolyn Saturday afternoon. I had the honor of being one of the four groomsmen.

Strangely, but good is it that there is no way to refer to the happening other than in past tense. The wedding in Colac (a couple of hours drive south-west of Melbourne), the home of Carolyn, was a thoroughly warming experience. The wedded, their families, friends, facilities and the program set a splendid frame around event. A fair load of h2o steamed from the attendants, particularly us in black rental suits, as the sun and blue skies generated 30+ degrees.

Anyone could tell that James wasn’t quite himself Friday, but albeit going through his whole repertory of emotions, doubting marriage was not one of them. Saturday began with a traditional, relaxing round of golf. My debut with a metal stick on the trimmed green was more fun than expected.

Showered, shaved and properly attired we arrived at church with a good margin before most the guest and the fashionably late bride. In spite having seen similar ceremonies, heard alike vows, waiting for the “I do”s before, the atmosphere was still genuine and touching.

Heavy photography fire, light afternoon tea and high density of well-dressed people marked the time after church. Not long after, there was time for official wedding shots with the bridal group in the botanical gardens. The following reception had around 120 people who enjoyed talking, the food, the speeches and each others’ company. An extra bonus was that I came to the wedding with Darshini as my date.

I will finish like the title of the walking out song after the ceremony: Oh happy day.

---

Noen bilder


Så var min beste australske venn en gift mann. James Punton ble ett med Carolyn lørdag ettermiddag – i Colac (et par timers kjøretur sørøst for Melbourne). Jeg hadde æren av å være en av fire utvalgte groosmen. Det vil si en nær (mannlig) venn som opererer som støttespiller det siste døgnet før det avgjørende ”ja”-et fyller kirkerommet.

Det går ikke an å omtale inngåelsen i annet enn fortid nå, som er sært, men samtidig flott. Bryllupet var en varmende begivenhet fra ende til annen. De nå gifte, familiene, vennene, lokalene og programmet satte en herlig ramme rundt bryllupet. Knallsol og over 30 grader, dampet enn del h2o fra de fremmøtte, særlig oss i dress, men det var verdt svetten. Og det gode været gjorde dagen komplett.

Dagen i forveien så man James’ nerver på nært hold. Han var ikke helt til stede eller helt seg selv til tider, men aldri i tvil om ekteskapet var det rette. Guttefølget våknet med James rundt klokka 8. Like etter 8:30 var vi på plass på golfbanen, klare til å svinge av gårde noen hvite baller. Min debut med metallstang på det kortklipte gresset var både morsommere og bedre enn antatt, selv om jeg foretrekker noe mer aktiv idrett og har en del trening gjenstående før jeg virkelig behersker teknikkene. Avslappende virket det i alle fall på hovedpersonen.

Nydusjet og finpyntet møtte vi ved kirkebygget rundt klokka 12. Blomstrene ble satt på plass, nervene fikk roet seg, og vi stilte etter hvert innøvd opp da klokka nærmet seg 13 og benkradenes ledighet minket. Brudepikene kom staselig inn, før Carolyn til slutt stod i helhvitt foran sin dresskledte James. Fargekombinasjonen gjorde taler Peter Leslie et poeng av med det å dø for sin kjære; hvitt er fordi det er jentas lykkeligste dag. Svart fordi han gjør seg klar for å kunne dø for henne.

Tung fotografiskyts, lett servering og mange velkledde preget tiden etter kirka. Etter hvert trakk brudefølget til den botaniske hagen og senere innsjøen for å la Larry feste bryllupet på fotofilm.

Selve feiringen, the reception, foregikk på et lite, koselig gjestebruk litt utenfor byen. Et nummer over 100 mennesker koste seg med hverandre, prat, mat og taler. Darsh og jeg fikk noe pratetid sammen og ellers utvekslet jeg en del replikker med mang en kjenning og et fåtall nye ansikter.

Matt kjørte meg og Darsh hjem, til en ankomst Melbourne nærmere midnatt.