X: Sporty Melbourne

Living close to the CBD, my impression of Melbourne as the sportive capital of Australia, if not the entire continent, has been intensified. There are few sprints between the various sport complexes, bike lanes go throughout the city, walking/running paths crisscross the area, within or outside the many green lounges. And most importantly; apart from during the hottest midday sun, moving people without cars or other means of engine-driven vehicles is a regular site.

My frequency of practice hours lately have been irregularly high. Up to Thursday since the previous one, I exercised every day – soccer or volleyball.

The uni sports club, Melbourne Renegades, is well-organized, has a good atmosphere and train in proper facilities at suitable times (the suburb of Footscray, Tuesday and Thursday). I have still decided to drop volleyball this semester – for the first time since I started 10 years ago with one quick tae kwon do exception. If I wanted to study, be involved in other activities such as Christian bible study etc, maintain my friendships and relationship, there was no way I could manage four practices a week plus weekend match, like this week. Soccer worked out to the be most convenient, involving more running and requiring less time – especially on match days.

So from next week I will only be a soccer play from the Northern Pumas – if I am able to convince my volleyball coaches and myself that it is ok not to play.

---

Mitt nåværende nærvær til sentrum, har intensivert mitt inntrykk av Melbourne som idrettsmekka i Australia, om ikke i hele verdensdelen. Det er ikke store avstandene mellom de ulike stadionanleggene, like inntil bykjernen er lagt opp med sykkelfelter, gå/løpefelter svinger seg gjennom hele område, innenfor og utenfor utallige grøntområder. Og så fremt det ikke er midt på en av disse dagene med knallsol og over 30 grader, ser man stadig folk i bevegelse uten bil eller offentlig transportmiddel.

Frekvensen av treningstimer mine siste dager, har vært uvanlig høy. Fra forrige torsdag til denne uka, trente jeg hver dag, annenhver dag fotball eller volleyball. Søndag bestod kun i sykling til Essendon, til bydelen der Darshini bor. Om skyssen hadde ankommet i dag, ville jeg vært delaktig i treningskamper med fotballaget.

Laget til University of Melbourne, Melbourne Renegades, er organisert, har en god atmosfære og trener i gode lokaler på passende tider. Jeg har likevel bestemt meg for å kutte ut volleyball dette semesteret – for første gang på siden jeg startet for 10 år siden, med ett tae kwon do-unntak i 2002. Årsaken er tidsperspektivet. Jeg ville uansett kun ha muligheten til å konkurrere i en idrett da lørdag er kampdag. Alle volleyballagene spiller på samme sted, en drøy times kjøretur unna. Med dommeroppgaver etc, tar det fort tida mellom 10-18. Om jeg skal spille fotballkamper må jeg trene fotball, og har jeg har ikke tid til fire treninger i uka, selv om det teoretisk lar seg gjøre (som denne uka); fotball mandag og onsdag, volleyball tirsdag og torsdag. Melbourne Falcons, min gamle klubb, trener for øvrig fredager, men fra 20-22 på kvelden i en tid der er andre ting som står på programmet. Om jeg skal leve, studere, være delaktig i kristne aktiviteter og opprettholde mine vennskap og romantiske relasjon, ser jeg det ikke gjennomførbart på noe annet vis. Dessuten inneholder fotball mer løping og føles for tiden ut som det mest gøyale å svette til.

Fra neste uke er jeg altså kun fotballspiller for Northern Pumas – så fremt jeg klarer å overtale mine trenere og ikke minst meg selv om at avgjørelsen er smart.