Uorden for å få kontroll?

Hjernen kan lignes med en bingoklode full av små kuler i konstant rotasjon. Innimellom popper en ny tanke inn bevisstheten. Eksterne omstendigheter er ofte utløsende årsaken til disse interne oppdagelsene. En opplevelse lørdag ble et slikt triggerpunkt for egen del.

Jeg syklet til Frognerseteren for å gå på tur til et nærliggende vann i Nordmarka med mine to medboere og tre andre venner – som alle skulle overnatte under åpen himmel. Etter mørkets frembrudd forlot jeg, som planlagt, de andre for å returnere tidlig og sove hjemme. Jeg er så langt fra mørkeredd, ei heller bekymret for friluft, men jeg er ingen god sover. Fra jeg var liten, har det vært en utfordring å sovne – spesielt på fremmede steder, i nye senger og særskilt på gulv, på bakken innenfor eller utenfor et telt. Underlag og lyder har vært utslagsgivende. Gjennom turneringer i ymse gymsaler og klasserom, skogsturer i telt og generelle overnattingsbesøk, har jeg konstatert en mistrivsel med det ikke å få sove når andre rundt en gjør det.

Argumentasjonen for å forlate den trivelige gjengen rundt bålet lørdag, var at jeg stilte meg tvilende til å få sove noe særlig OG at jeg hadde en del ting på programmet dagen derpå. Dette var begge sanne momenter, men ble også opprivende for tankespinnet på vei hjem.

1) Søvn
A: Jeg sover nok bedre i telt/ute enn før. Men med en søvnmanglende historie har jeg opparbeidet meg en innstilling og innbilning om at våkingen vil fortsette å gjenta seg. Følgelig har jeg unngått en del sjanser til å teste det empirisk, uten at det nødvendigvis stemmer.
B: Jeg trenger ikke mye søvn. Dette gjør at en natt ute med minimalt med søvn ikke nødvendigvis er noe jeg tar videre skade av – selv om det kan være aldri så kjipt å prøve å sove uten å få det til.

2) Gjennomorganisering
Jeg har full oversikt over min tidsplan og er svært god til å fylle den til fulle. Jeg kan booke inn flere avtaler om dagen, og får til å møte alle. Jeg har en slags innebygd trang til fremdrift og effektivitet, og blir fort utålmodig i settinger som ikke er målbart ”produktive” – særlig om de varer i lengre tid. Dette er nok grunnen til at cirka aldri er den siste som forlater en fest (selv om de ofte naturlig nok har utspilt sin hensiktsmessige rolle lenge før den tid) og, som i dette tilfellet, ikke er den som overnatter der hvor søvnplanlegging er uvisst. Men jeg vet godt at det å være produktiv kan ligge vel så mye i det å være som det å gjøre. Jeg tror utfordringen min er like mye det å ikke måtte ha kontrollen. Ikke måtte være effektiv og produktiv bestandig. Hva om jeg snur døgnet på hodet og «roter til» påfølgende dag? Hva om jeg ikke får gjort alt jeg hadde booket inn en dag? Hva om jeg bare er litt? Nå setter jeg ting på spissen, men det er greiere å forholde seg til og forklare.

3) Ry
At jeg er med på det meste, men ikke alltid fullt og helt, eller hele veien, kan nok gi meg et stempel av å være noe sær. Akkurat det bryr jeg meg lite om. Jeg må få lov til å være meg selv, men vil selvsagt kunne komme til andre slutninger om hvordan jeg bør være – noe dette innlegget er et døme på.

4) Konklusjoner
A: Jeg skal sove mer ute/borte for å sjekke et håp om at jeg er blitt en bedre sover
B: Jeg skal gi mer slipp på kontrollen, på effektivitetstrangen, for et skikkelig grep på livet – slik jeg tror jeg vil ha det.
C: Jeg er meg, og det vil jeg fortsette å være – hva nå enn det er eller blir.
D: Jeg har det bra, altså, bare så det er skrevet. Et innlegg som dette, utforsker fragmenter i en tilværelse jeg primært opplever som begeistringsladet.