X: Life renovation? / Livsrenovering?

I totally enjoy myself, my life, my friends, apartment, volleyball, and my job nowadays. I am healthy and happy.

But at the same time, I go through motions of uneasiness of being misplaced. Not misplaced, just not exactly in place. Through my upbringing, being there to listen and chat to people/friends in need was always something I appreciated. To be able to listen, analyze, solve problems, present, speak, lead and give advices have been rewarding tasks for me. Thus, the thought of maybe becoming a consultant one day has crossed my mind many a time. A job somewhere in between being a psychologist and a profit maximizer. Monday I have a scheduled appointment at the so-called career center at uni, and later I will confront actual firms to quiver about what they need. I am willing to consider going back to full time study for this – I still fancy the idea in spring and fully wants to do this.

Another issue is time priority. I have a minimum of four volleyball practices a week + games every so often. In addition to friends and church, there is not much time off outside of working hours. Therefore, considering stepping down in favor of more interest courses or a bible group, have been on my mind. I do not struggle to get input or share my faith, but I have not had much of close, regular Christian fellowship in some time, which I had during time of going to camps and/or attending the Christian youth/student groups.

I cannot stress enough that these are thoughts about options, and that I am doing well.

---

Jeg har det bra for tida. Veldig bra. Jeg er frisk og tilfreds til sinns. Leiligheten jeg bor i er stor og sentral nok, og innehar to fremragende medboere. Volleyball er gøy. Videre trives jeg godt som journalist i arbeidslivet, og setter pris på Normisjon og Agenda 3:16.

Men samtidig er det en nagende følelse at jeg kanskje burde gjort noe annet. Gjennom mye av oppveksten har jeg satt stor pris på å kunne være en person flere kom til i vanskelige tider. Det å være med å lytte, analysere, problemløse, presentere, tale, lede og gi råd har alltid vært fengende gjøremål. I mange år har jeg også tenkt på at en gang i tiden kunne jobbe fulltid med noe konsulentaktig. Jeg vil ikke være sjelesørger på den ene siden, eller profitt-maksimerer på den andre. Men nærmere det psykologiske enn det økonomiske felt. Derfor har jeg bestilt en time på Karrieresenteret på universitetet (mandag) for å høre litt med de om hva jeg bør tenke i forhold til erfaring og mulig videreutdanning – om jeg skulle bestemme meg for å tenke i andre baner. Og om jeg skal, har jeg lyst å hoppe litt ut i det, kanskje bli fulltidsstudent igjen om nødvendig, for ikke å la ting drøye så altfor lenge.

En annen utfordring er tidsbruken i min hverdag. Med minst fire treninger i uka, fordelt på tre dager, og ofte kamper i helga tar volleyballen mye av fritida. Jeg har lurt litt på om jeg burde tenke annerledes jamfør det å prøve nye ting, kurs etc. I tillegg har jeg vurdert behovet for å være med i en form for kristen smågruppe. Selv om jeg følger en Bibelleseplan og leser andakter på nett, får med andakt på jobb, gudstjenester på søndager og ber med en del venner, har jeg ikke et fellesskap av typen jeg fikk på kollektivets samling eller på leir. På den andre siden har jeg ikke problemer med å snakke om og dele troa mi med andre. Det er også litt av tanken med å være en del i sekulære miljøer, for å få de møtepunktene med ikke-kristne for å vitne med handling og kanskje til og med ord når samtalesjansen byr seg.

Jeg vil understreke at dette enn så lenge bare er tanker.