X: Library/biblioteks- outsourcing

Libraries have always fascinated me. It is a source for powerful wisdom, a jamboree of minds guzzling wisdom from the full range of topics printed between to covers. The Norwegian author Sverre Asmervik wrote the book: “Though you will never get my thoughts” and inspired by my father I also proclaim that one’s knowledge can never be eradicated or lost.

The library is also a good place to study. This obvious truth took me grade school, high school and four years of university to realize.

Due to practical convenience, the inclination to be isolated to be able to concentration, and former study situations with equally or greater amount of writing over reading, I have spent many a day, night and weekend in my room for academic knowledge acquirement. By cramming books at home, things are easily accessible, but so are other elements, which can pause studying.

Thus I have moved a few hundred meters down the street to the uni library (I practically live on campus). I need to point out though, that not all student types are as quiet and orderly as the bookshelves. You find the “hawker”; one semi-ill who coughs and snorts a few times a minute. Then there is the “chuckler”; the one who borrows a comic book, brings it to the study desks to giggle about jokes rather than curriculum. Staying at the library in itself does not generate progress. The chit-chatters and the ones with the loud processor fans to their laptops appear every now and then.

The atmosphere and sign-made silence area still promote focused periods of time for insightful progress.

Regarding my thesis, I currently read background literature about religion and media I do not find particularly easy to understand, nor relevant, but it will be over soon to get down to real concrete business.

---

Bibliotek har alltid fascinert meg. Det er et kraftsenter for visdom, med haugevis av sinn som samtidig suger til seg av bøkenes viten i alle mulige fagretninger. Sverre Asmervik skrev ”Men tankene mine får du aldri” og fritt etter min far bruker jeg å si at kunnskap er noe som aldri kan tas fra en.

Biblioteket er en bra plass å studere på. Denne opplagte sannheten skulle altså ta meg grunnskolen, videregående og fire studieår å sette ut i livet.

Grunnet praktisk lettvindthet, ønsket om å være isolert for konsentrasjonens del og tidligere studier med vel så mye skriving som lesing, har jeg tilbrakt mang en dag, kveld og helg i eget rom for akademisk kunnskapservervelse. Ved å bo i kollektiv er ting lett tilgjengelige, men her også alltids momenter som kan sette studiene på vent.

Men nå har jeg altså flyttet meg et par hundre meter ned i gata til Universitetsbiblioteket til UiO. Det skal sies at ikke alle studenttypene er like stille og uplagsomme blant bokhyllene heller. Der er ofte en ”harker”; en som er småsyk og sitter og hoster og snøfter et par gang i minuttet. Ellers har jeg møtt på ”humreren”: de som låner vitsebøker i stedet for å sitte å lese pensum. Disse bør heller dra hjem, da man ikke lærer mer av å være på biblioteket og sende latterbølger gjennom sidepulten. Ellers støter man på småsnakkgruppene eller de med bærbar pc med prosessorvifte med desibelnivå lik en moped.

Atmosfæren og den skiltpålagte stille sonen åpner likevel for fokuserte stunder for innsiktsfull fremdrift. Jeg har for så vidt fast leseplass på Institutt for Medier- og Kommunikasjon, men ombyggingsarbeid gir studentene lydinntrykk av å være i en eltende brødbakemaskin (noe jeg nylig kjøpte meg).

I oppgaveøyemed leser jeg for tiden bakgrunnslitteratur for media og religion. Det er ikke alt av historie, teori og sosiologi innen de fagfeltene jeg har grunnlag eller kompetanse for å forstå, og jeg ser ofte ikke helt relevansen for min egen faktiske målinger, men bunken bøker minker.