X: Bloody investment/Blodig investering

I donated blood on Monday. To be a blood donor is fantastic. My red and white blood corpuscles are used to save lives – at times more than one. Other times one patient is dependent upon the contribution of 200 people. I think blood donation should replace military service. I write this not just because I, the pacifist, keep postponing the duty. It should only apply to those who can give though, although this is the majority of the healthy population between 18 and 65 years of age.

I do not know of any country, Norway included, with too many donors. Not a single one.

The conversation with the “poker” on Monday however, was more of a debate. The nurse and I discussed discrimination issues regarding sexual partners from other parts of the world. Even though malaria and alike are not contagious through liquid exchange, a Norwegian with foreign partner from a malaria area cannot pour life to the blood banks. Contradictory, as soon as half a year after a potential break with a partner, you are good to go again. This does not make sense.
Furthermore; naturally it is medically relevant whether one has sexual contact, the questions on the form one needs to fill in before the “investment” are put in a way implying that all girl- and boyfriends automatically sleep with one another at any stage.
On both a religious and political basis, I discussed these points with the nurse. She agreed with me, but could also inform that a law amendment was on the steps.

Disputes aside, replacing blood is a healthy process – especially for males who do not do this naturally. It can prevent heart attack for instance. Besides, to tap 450 ml of B+ blood I get lunch, unlimited drinkable refreshments and often an article (like bag, glass, umbrella, towel etc) to take home. Additionally one is forced to have a disconnecting break on one of the sweetest stress-less chairs in the world. Every time I come by, I request buying one of this wave-shaped resting items. To make a lottery for future givers with such a chair as the grand prize would recruit many a new donor I believe.

For more information on how four hourly visits a year can extend the lives of many a person – read this.

---

Jeg ga blod på mandag. Å være blodgiver er fantastisk bra. Mine røde og hvite blodlegemer går til å redde liv, opp til flere samtidig. Andre ganger trengs det 200 blodgivere for å redde livet til en. For min del, synes jeg blodgivning som borgelig plikt godt kunne erstattet allmenn verneplikt. Dette skriver jeg ikke bare fordi jeg selv fortsetter å utsette moroa som pasifist. Dog plikten bør bare gjelde de som kan, selv om dette er en stor majoritet av den friske befolkningen mellom 18 og 65 år. Norge har nærmere 90.000 blodgivere, men 15 prosent forsvinner hvert år av ulike grunner. I Oslo er tallet rundt 17.000, men burde være opp mot 25.000 for å dekke alle behov.

Samtalen med ”stikkeren” mandag, var likevel av en mer debatterende form. Sykepleieren og jeg hadde en lengre debatt om diskrimineringsproblematikk rundt seksualpartnere fra andre deler av verden. Selv om malaria og lignende ikke kan smitte via væskeblanding, kan ikke en norsk part med utenlandsk partner gi blod slik reglene er i dag. Men et halvt år etter et eventuelt brudd er det ok. Og selv om det selvsagt er medisinsk relevant hvorvidt man har seksuell kontakt, er skjemaet man fyller ut før tapping lagt opp på en måte som nærmest antar at kjæresterier fører til at man automatisk ligger sammen. Både på religiøst og politisk grunnlag tok jeg opp tematikken med sykepleieren som senere tømte meg for blod. Hun var enig, og sa det var en lovendring på gang – i alle fall for dette med karantene.

For øvrig er det sunt å få skiftet ut litt blod innimellom, særlig som gutt som ikke gjør dette ellers. En effekt er redusert sjanse for hjerteslag. For å tappe 450 ml med blod B+-blod, får jeg en enkel lunsj, så mye drikke jeg vil og en liten gjenstand å ta med meg hjem. I tillegg får man en ufravikelig pause på kanskje de beste lenestolene som finnes. Hver gang jeg er på Ullevål universitetssykehus spør jeg om muligheten til å kjøpe denne bølgeformete behageligheten som kan heises og senkes etter behov. Å gi bort en slik til en tilfeldig ny giver, ville vært beste reklametriks for å sanke nye blodgivere.

Les mer om hvordan fire timer i året kan forlenge flere liv – hver eneste gang.