Fra filmens verden er kjenner man metoden med å bruke sin tittel til å manipulere samtaler eller forhandlinger slik at andre mennesker eller bedrifter skal få svertet sin stilling. Det finnes dessverre tilfeller av dette ennå, om ikke drøssevis i Norge.
VVP 2.4: Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.
Mye mer realistisk i dag det motsatte. Redaksjoner blir lesset med tilbud og smøreturer for at relasjonene med saks- eller intervjuobjektet skal bli mer intime. Dette forvansker journalistens mulighet til å rapportere kritisk/negativt om diverse forhold. Nylig hadde DinSide muligheten til å få et gratis livvakt-kurs. Dette hadde passet meg optimalt, bare sånn får å ha gjort det, prøvd (og tatt igjen for manglende militærtjeneste), men selvsagt kunne vi ikke takke ja til slikt – selv om vi hadde skrivet om det. Kurset koster til vanlig 15000 kroner.
VVP 2.8: Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.
Hovedtanken bak dagens logg var de siste par arbeidsstundene for Credo. Jeg var på pressekonferanse for Lunde foralgs (www.lundeforlag.no) høststlipp på bøker to uke tilbake. Og i går begynte arbeidet for alvor med en oversikt over en andaktsbøker/bibelleseplaner fra de ulike kristne forlagene i Norge. Det som slo meg, som jeg i grunn visste fra før, var hvor medgjørlig forlagene var til å sende ut anmeldereksemplarer (ikke definert som sponsing). Selvsagt kan de sjekke om anmeldelsene faktisk blir gjort, og all PR er god PR og så videre, men jeg tenkte på hvor lett det kunne ha vært om jeg ville misbruke min stilling.
Noe storstilt svindel kunne jeg nok ikke ha fått satt i stand om jeg ville, men det er prinsippet som teller.
For øvrig journalistisk, skal jeg skrive en sak for Link (medlemsbladet for skolelever i NKSS) og torsdag publiseres sannsynligvis en sak for DinSide.
No comments:
Post a Comment