Presseetisk hverdag

Den siste tida har påminnet meg hvor fristende enkelt det kan være å misbruke sin stilling som journalist. Vær varsom plakaten (VVP), mediebransjens egne yrkesetiske linjer er der til å følges for integritet og profesjonalitet, men blir ikke overholdt av alle.

Fra filmens verden er kjenner man metoden med å bruke sin tittel til å manipulere samtaler eller forhandlinger slik at andre mennesker eller bedrifter skal få svertet sin stilling. Det finnes dessverre tilfeller av dette ennå, om ikke drøssevis i Norge.

VVP 2.4: Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.

Mye mer realistisk i dag det motsatte. Redaksjoner blir lesset med tilbud og smøreturer for at relasjonene med saks- eller intervjuobjektet skal bli mer intime. Dette forvansker journalistens mulighet til å rapportere kritisk/negativt om diverse forhold. Nylig hadde DinSide muligheten til å få et gratis livvakt-kurs. Dette hadde passet meg optimalt, bare sånn får å ha gjort det, prøvd (og tatt igjen for manglende militærtjeneste), men selvsagt kunne vi ikke takke ja til slikt – selv om vi hadde skrivet om det. Kurset koster til vanlig 15000 kroner.

VVP 2.8: Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.

Hovedtanken bak dagens logg var de siste par arbeidsstundene for Credo. Jeg var på pressekonferanse for Lunde foralgs (www.lundeforlag.no) høststlipp på bøker to uke tilbake. Og i går begynte arbeidet for alvor med en oversikt over en andaktsbøker/bibelleseplaner fra de ulike kristne forlagene i Norge. Det som slo meg, som jeg i grunn visste fra før, var hvor medgjørlig forlagene var til å sende ut anmeldereksemplarer (ikke definert som sponsing). Selvsagt kan de sjekke om anmeldelsene faktisk blir gjort, og all PR er god PR og så videre, men jeg tenkte på hvor lett det kunne ha vært om jeg ville misbruke min stilling.

Noe storstilt svindel kunne jeg nok ikke ha fått satt i stand om jeg ville, men det er prinsippet som teller.

For øvrig journalistisk, skal jeg skrive en sak for Link (medlemsbladet for skolelever i NKSS) og torsdag publiseres sannsynligvis en sak for DinSide.

X: Season hit-off win/Slo til i serieåpninga

My first division volleyball team won the first game of the season with a 3-0 win yesterday. I played libero, the defensive/only back-court position player who wears a different colored jersey. This is a new role for me, but I felt and others said it went well.

My skills and health have been fluctuating a bit over the last couple of weeks, but all went away for the battle versus one of the best teams in the division.

Later in the afternoon I was a linesman for the sister team in the club, who had their debute in the top (elite) division and almost won against a more experienced team.

From 6pm to about 4am there were a couple of parties in apartments belonging to volleyball club members with a fair bit of people, food, drinks, music, dancing and positive mood.

Team photo from after the game below.

---

OSI – Koll 3-0. Litt usikker på egen kropp, spilleform og funksjon i libero-rollen (personen i annet farget drakt som kun spiller bakposisjoner/defensivt) , var det en glede å oppleve at ting fungerte under dagens batalje. Det uformelle kampreferatet dekker de fleste andre detaljene.

Fra 18-tida var det dags for fest hos lagets tsjekkiske spiller Radek. Her møttes en god del av lagets spillere med kjærester. Mat, drikke, prat og god stemning. Etter klokka 1 gikk turen videre til en residens tilhørende en av damelagets (D1s) spillere. Her var det full musikk, omfattende dans og tilfredshet med sesongåpninga.

Lagbilde tatt rett etter kampen:

X: Bloody investment/Blodig investering

I donated blood on Monday. To be a blood donor is fantastic. My red and white blood corpuscles are used to save lives – at times more than one. Other times one patient is dependent upon the contribution of 200 people. I think blood donation should replace military service. I write this not just because I, the pacifist, keep postponing the duty. It should only apply to those who can give though, although this is the majority of the healthy population between 18 and 65 years of age.

I do not know of any country, Norway included, with too many donors. Not a single one.

The conversation with the “poker” on Monday however, was more of a debate. The nurse and I discussed discrimination issues regarding sexual partners from other parts of the world. Even though malaria and alike are not contagious through liquid exchange, a Norwegian with foreign partner from a malaria area cannot pour life to the blood banks. Contradictory, as soon as half a year after a potential break with a partner, you are good to go again. This does not make sense.
Furthermore; naturally it is medically relevant whether one has sexual contact, the questions on the form one needs to fill in before the “investment” are put in a way implying that all girl- and boyfriends automatically sleep with one another at any stage.
On both a religious and political basis, I discussed these points with the nurse. She agreed with me, but could also inform that a law amendment was on the steps.

Disputes aside, replacing blood is a healthy process – especially for males who do not do this naturally. It can prevent heart attack for instance. Besides, to tap 450 ml of B+ blood I get lunch, unlimited drinkable refreshments and often an article (like bag, glass, umbrella, towel etc) to take home. Additionally one is forced to have a disconnecting break on one of the sweetest stress-less chairs in the world. Every time I come by, I request buying one of this wave-shaped resting items. To make a lottery for future givers with such a chair as the grand prize would recruit many a new donor I believe.

For more information on how four hourly visits a year can extend the lives of many a person – read this.

---

Jeg ga blod på mandag. Å være blodgiver er fantastisk bra. Mine røde og hvite blodlegemer går til å redde liv, opp til flere samtidig. Andre ganger trengs det 200 blodgivere for å redde livet til en. For min del, synes jeg blodgivning som borgelig plikt godt kunne erstattet allmenn verneplikt. Dette skriver jeg ikke bare fordi jeg selv fortsetter å utsette moroa som pasifist. Dog plikten bør bare gjelde de som kan, selv om dette er en stor majoritet av den friske befolkningen mellom 18 og 65 år. Norge har nærmere 90.000 blodgivere, men 15 prosent forsvinner hvert år av ulike grunner. I Oslo er tallet rundt 17.000, men burde være opp mot 25.000 for å dekke alle behov.

Samtalen med ”stikkeren” mandag, var likevel av en mer debatterende form. Sykepleieren og jeg hadde en lengre debatt om diskrimineringsproblematikk rundt seksualpartnere fra andre deler av verden. Selv om malaria og lignende ikke kan smitte via væskeblanding, kan ikke en norsk part med utenlandsk partner gi blod slik reglene er i dag. Men et halvt år etter et eventuelt brudd er det ok. Og selv om det selvsagt er medisinsk relevant hvorvidt man har seksuell kontakt, er skjemaet man fyller ut før tapping lagt opp på en måte som nærmest antar at kjæresterier fører til at man automatisk ligger sammen. Både på religiøst og politisk grunnlag tok jeg opp tematikken med sykepleieren som senere tømte meg for blod. Hun var enig, og sa det var en lovendring på gang – i alle fall for dette med karantene.

For øvrig er det sunt å få skiftet ut litt blod innimellom, særlig som gutt som ikke gjør dette ellers. En effekt er redusert sjanse for hjerteslag. For å tappe 450 ml med blod B+-blod, får jeg en enkel lunsj, så mye drikke jeg vil og en liten gjenstand å ta med meg hjem. I tillegg får man en ufravikelig pause på kanskje de beste lenestolene som finnes. Hver gang jeg er på Ullevål universitetssykehus spør jeg om muligheten til å kjøpe denne bølgeformete behageligheten som kan heises og senkes etter behov. Å gi bort en slik til en tilfeldig ny giver, ville vært beste reklametriks for å sanke nye blodgivere.

Les mer om hvordan fire timer i året kan forlenge flere liv – hver eneste gang.

Stillbildeironi

Jeg skjønner at gardistene ved slottet kan se galante ut, og disse gateunderholderne som maler seg i sølv eller gull og står urørlig i lange strekk av gangen kan være gøyale å fortelle om til vennene sine.

Men jeg klarer ikke å forstå den enorme trangen til å knipse i vei med stillbildekameraer, gjerne mens man poserer sammen med de stasjonære karakterene, for liksom å dokumentere hvor ubevegelige de faktiske var.

Effekten her vil kunne være mulig å skapes av et filmkamera. God filming!

X: Library/biblioteks- outsourcing

Libraries have always fascinated me. It is a source for powerful wisdom, a jamboree of minds guzzling wisdom from the full range of topics printed between to covers. The Norwegian author Sverre Asmervik wrote the book: “Though you will never get my thoughts” and inspired by my father I also proclaim that one’s knowledge can never be eradicated or lost.

The library is also a good place to study. This obvious truth took me grade school, high school and four years of university to realize.

Due to practical convenience, the inclination to be isolated to be able to concentration, and former study situations with equally or greater amount of writing over reading, I have spent many a day, night and weekend in my room for academic knowledge acquirement. By cramming books at home, things are easily accessible, but so are other elements, which can pause studying.

Thus I have moved a few hundred meters down the street to the uni library (I practically live on campus). I need to point out though, that not all student types are as quiet and orderly as the bookshelves. You find the “hawker”; one semi-ill who coughs and snorts a few times a minute. Then there is the “chuckler”; the one who borrows a comic book, brings it to the study desks to giggle about jokes rather than curriculum. Staying at the library in itself does not generate progress. The chit-chatters and the ones with the loud processor fans to their laptops appear every now and then.

The atmosphere and sign-made silence area still promote focused periods of time for insightful progress.

Regarding my thesis, I currently read background literature about religion and media I do not find particularly easy to understand, nor relevant, but it will be over soon to get down to real concrete business.

---

Bibliotek har alltid fascinert meg. Det er et kraftsenter for visdom, med haugevis av sinn som samtidig suger til seg av bøkenes viten i alle mulige fagretninger. Sverre Asmervik skrev ”Men tankene mine får du aldri” og fritt etter min far bruker jeg å si at kunnskap er noe som aldri kan tas fra en.

Biblioteket er en bra plass å studere på. Denne opplagte sannheten skulle altså ta meg grunnskolen, videregående og fire studieår å sette ut i livet.

Grunnet praktisk lettvindthet, ønsket om å være isolert for konsentrasjonens del og tidligere studier med vel så mye skriving som lesing, har jeg tilbrakt mang en dag, kveld og helg i eget rom for akademisk kunnskapservervelse. Ved å bo i kollektiv er ting lett tilgjengelige, men her også alltids momenter som kan sette studiene på vent.

Men nå har jeg altså flyttet meg et par hundre meter ned i gata til Universitetsbiblioteket til UiO. Det skal sies at ikke alle studenttypene er like stille og uplagsomme blant bokhyllene heller. Der er ofte en ”harker”; en som er småsyk og sitter og hoster og snøfter et par gang i minuttet. Ellers har jeg møtt på ”humreren”: de som låner vitsebøker i stedet for å sitte å lese pensum. Disse bør heller dra hjem, da man ikke lærer mer av å være på biblioteket og sende latterbølger gjennom sidepulten. Ellers støter man på småsnakkgruppene eller de med bærbar pc med prosessorvifte med desibelnivå lik en moped.

Atmosfæren og den skiltpålagte stille sonen åpner likevel for fokuserte stunder for innsiktsfull fremdrift. Jeg har for så vidt fast leseplass på Institutt for Medier- og Kommunikasjon, men ombyggingsarbeid gir studentene lydinntrykk av å være i en eltende brødbakemaskin (noe jeg nylig kjøpte meg).

I oppgaveøyemed leser jeg for tiden bakgrunnslitteratur for media og religion. Det er ikke alt av historie, teori og sosiologi innen de fagfeltene jeg har grunnlag eller kompetanse for å forstå, og jeg ser ofte ikke helt relevansen for min egen faktiske målinger, men bunken bøker minker.

Tre helgeannonser

Fordi du fortjener det:

1) Har du digitale bilder som skal fremkalles, har Fotolabo.no en kampanje frem til tirsdag som skriver ut bilder til 0,25 kroner per stykk.

2) Er du i Oslo og har lite å gjøre i kveld, bør du komme deg til Kilroys reisemesse i Torggata. Forhåndspåmeldte kan vinne en reise for to til valgfri destinasjon i Australia. Ryktene går om at trekningen er 20:30 (selv om dørene er åpne fra 18-21).

3) Et alternativ for hovedstad-beboere er Fredagsåpent til Laget fra klokka 19.