En moderne klagesalme

Min venninne Maia er midt oppe i eksamenslesinga, men ikke tapt bak noen bokpermer. For å få utløp for studiepresset, har hun rett og slett skrevet en klagesalme. Den lærer best, den som praktiserer er hennes motto. Salmen er tilgjengelig på nettsidene til Menighetsfakultet og hennes blog My Story.

Ateistforkynner ble Jesus-predikant

Historien om Ivar Fjeld utgjør to av sidene i det siste nummeret av Agenda 3:16. Nå er det et par uker siden bladet gikk i trykken, men aktualiteten og viktighetene faller ikke nevneverdig når vi er såpass tidsaktuelle til forskjell fra dagsaktuelle. Noen smakebiter ligger ute på nett.

Jeg har skrevet portrett om forlagssjefen i Luther forlag som brøt med protestantisme for å følge i Martin Luthers fotspor, Asle Dingstad. Ellers har jeg en Mali-sak om utvikling i god jord, og en reportasje fra kirkekafeen 22B som har vært med å redusere kriminaliteten ved Trondheim Torg kraftig.

Mest spennende i dette bladet var nok hovedsaken om politikk, skrevet av min kollega Olav Elgvin, som spør om kristne velgere trekker mer mot høyre.

Hamsun i ny ham

Det er interessant at en teaterforestilling i 2008 skulle være det som trigget meg som 26-åring til å begynne lese Hamsun. Hvilken inspirerende poesi der er å finne i Sult. Nå er det ikke slik at jeg på noen måte har mislikt verkene til en fjerdedel av Norges største litteraturskapere, jeg har bare aldri kommet i gang. Før premieren på Torshov teater i går.

Tre hovedpersoner, scenens eneste aktøre, tolket sammen bokens hovedkarakter alias Andreas Tangen. På den spartanske scenen kledde skuespillerne fortellingen for sinn og sjel. De gjenga de språklige gullårene, skildret ut- og innsiden av livet til en utfordret skribent, og uttrykte sulten og fattigdommens realiteter i Kristiania midtveis på 1800-tallet. Jeg blir sjelden rørt, og kanskje skyldtes det søvnunderskudd inneværende uke, men det ble pirket litt i hjerterota under forestillinga. Teater er intense saker.

Det kvinnelige bidraget i skuespillertrioen var Birgitte Larsen. Etter hvert som jeg blir bedre kjent med henne som privatperson, og har sett henne noen ganger i aksjon, merker jeg at det kan være vanskelig å se stykket for bare hennes rollefigur – på samme måte som skuespillere som Brad Pitt eller Aksel Hennie etter å ha sett dem i x antall spillefilmer. Likevel, Birgitte viste en bunnsolid gjennomføring med stor spennvidde i mimikk, lydnivå og karakterer. Det blir ekstra imponerende når man vet at hun fortsatt parallelt spiller i stykket Et Drömspel. En ting er å synge mye tekst, men å huske setning for setning, ord for ord, med så mange brudd og samkjøringer – er sterkt.

Les mer om teaterstykket på nrk.no eller se et innslag på Dagsrevyen.

X: In/Med på Max Manus!

My house mate Asbjørn, my good friend Kjetil and I will be a part of the movie Max Manus. The most recent trailer presents both Asbjørn (guy nr 2) and I (at the door) in a few-frame-long part of a assassination scene, conducted by seven nazi soliders; seven walker-ons. This produced a somewhat childlike excitement within.

---

En barnlig iver bredte seg da jeg midtveis i den siste traileren om Max Manus, dro kjensel på noe veldig kjent: meg selv. Den drøyt to minutter lange snutten har med en scene av tyske soldater springende inn ei dør og opp ei trapp for å utføre et attentat. Dette varer knapt et sekund på traileren, men var nok for oss som har vært med som statister til å gjenkjenne den. Jeg står og holder døra. Asbjørn Aas, min medboer, er den andre springeren i rekka. Kjetil Senum, min gode venn som også er blant de 7, vises ikke de få bildene. Men da traileren tar med bilder fra scenen, er det veldig stor sannsynlighet for at den vies litt mer plass i filmen.

Jeg og Kjetil var også norske offiserer i frigjøringsscenen helt til slutt. På traileren vises vi ei, men om de bruker flere klipp herfra, kan det jo tenkes :)

Barnlig, men gøy.

E: Happy travels – Ecua’pool

There is so much insight to gain from spending time in new places, with diverse people, with unfamiliar customs and different cultures. Within a week two fresh travel destinations have been set and almost scheduled.

1) Liverpool
Between December 11th and 15th I will be on the northwest coast of England in the docking city of Liverpool. More than being the home of the Beatles, it has Anfield Road – the home of the greatest soccer team in history. I am slightly biased, but many a person with an interest for the popular sport, would wanna go to see the Reds play. That I will do on Saturday the 13th: Liverpool versus Hull. The day before I will get to greet and meet some of the players – in person. Actually going to Livepool, has been a wish since childhood.

The reason is another Sindre from Brøstadbotn supporting Liverpool. The 11-year-old 6th-grader dreams of become a goalie for Liverpool. The bravery of sharing this ambition in front of the audience during Dyrøyseminaret 2008 (a small community-conference aiming to inspire, recruit and utilize the people and opportunities in less dense areas), winded up giving him a trip to Great Britain to meet some of his heroes in action.

See and read the story (in Norwegian) here.

I will be the journalist covering the journey, a very likable assignment.

2) Ecuador
A couple of weeks of February 2009 I will spend on the west coast of South America, in the land of Ecuador. I will get to refresh my Spanish and explore the tropical climate because of work. The trip will be as a journalist for Agenda 3:16 – the Christian monthly magazine for which I work.


Sweet

E: Through with this year’s Christmas shopping

It is nearly two months till Christmas is here. Christians speak about Jesus year round, but tend to lessen their religious devotion around the time of the event. The industries behind advertisement, travel and trade however, have start announcing the season long ago.

Christmas presents are a big deal for many a celebrator of the holy, silent night. But to actually purchase them is not something most people bring to their attention until right before kick off. Every year people seemed surprised and overwhelmed of how soon December 24th arrives. This causes lofts of stress and panic shopping the final hours before the unwrapping is to take place.

I am built structured, and catch myself thinking I am too organized at times. But sometimes it pays off. As for parcels for Christmas 2008, I am done. Everything is more or less set for the nearly 30 receivers. The list ain’t shorter than last year, I just like getting things out of the way. One of these years I will visit a shopping mall on the day before Christmas, go to a coffee shop, order something to drink and just sit down and enjoy the view. Being all relaxed when everyone around you ain’t, is a sensation of much relief.

How do I know what everyone wants? I don’t. But nor do most friends of mine when I asked them anyway. My circles of friends of family consist of people with more than enough. What they need, they have. Still, I love giving. Without sharing too much, I can say that I retrieve the parcels based on three keywords run by three principles:
a) Meaningful: Giving something that can help out someone less fortunate is of great importance.
b) Suitable: Even if people do not specifically share what they want, I try to give them items or experiences they may enjoy.
c) Fun: Surprises, foolishness and good laughs will never cease to be significant

To those of you not done: No rush and merry shopping!

Picture is taken from TreeFeathers Miniatures