2009. A new year. New hope and opportunities. And even if one doesn’t care about change and new chances to improve and achieve, the turn of the year may be a time of reflection and evaluation. Who I am? How am I really? Is there something I would rather do? Are there some things I do not have to do?
I had a most interesting 2008. And like the previous ones I had no problems filling my time. That has also been my greatest challenge – how to lessen my workload of life. I have had a little too many good things going on. I have the same amount of time as everyone else and there is no reason I need to be busier than most.
My new year’s resolution is therefore to be more present in fewer things. Do less.
• I wish for (more) unplanned days
• I want to relax (more). I started laying jigsaw puzzles the other day. I find it most comforting.
• I will spend more time with fewer people
• I want to be more available for my beloved girlfriend. She is also a strong motivational force for actually enforcing my long-desired ideals
• I will take on less volunteer positions and tasks (of great work load) – without becoming irresponsible
• I will read more
• I will document less: Fewer diary entries and less or none personal accounting (as long as it is not required). This also involves reducing my blog activity. It does not mean quitting, but most likely less frequent publishing. If you wanna know how I am and what is happening; keep in touch :)
These suggested modifications in my everyday has not to do with health issues. I am healthy and fit and had not undergone any breakdowns. But I do not want to either. My primary motivation however, is to be more actively present in my own life – rather than just letting life be something that is happening to me.
---
NORSK:
2009. Ett nytt år. En ny vår. Nye muligheter. Nye tanker. Den
gregorianske tidsregning er en av de mest sammenbindende elementene på planeten. En nærmest verdensvid ny start. En mulighet for refleksjon, ettertanke og evaluering. Hvem er jeg? Hva vil jeg? Er det noe jeg vil ha mer av? Er det noe jeg strengt tatt ikke behøver å gjøre?
Jeg liker å fundere og filosofere, tenke og vurdere. Jeg mener jeg tidvis finner frem til gode forslag og ideer til hva jeg kan fylle livet mitt med. Utfordringen har vært at jeg ikke har vært like god til å redusere gjøremål. Livssituasjonen har bestått av for mange gode ting. Jeg er en fan av det å være. Jeg ble inspirert til og inspirert av å skrive hovedsak om det å holde hviledagen hellig i forrige nummer av
Agenda 3:16. Jeg har flere ganger hevdet at et komplett liv ikke behøver å inneholde alt.
Jeg har like mye tid som alle andre og det er ingen grunn til at jeg må være travlere enn folk flest. Mitt forsett er å være mer til stede i færre ting. Altså gjøre mindre. Dette er ikke knyttet til nyttåret (og kan kanskje heller kanskje et ”fortsett”), men kan aktualiseres gjennom det.
Dette kan inkluderer følgende:
• Jeg ønsker å ha (flere) uplanlagte dager
• Jeg ønsker å kunne puste og slappe av (oftere)
• Jeg vil lese mer
• Jeg vil bruke mer tid på færre mennesker
• Jeg vil være enda mer tilgjengelig for min fantastiske kjæreste. Det å leve i nær relasjon med henne og andre gode venner og familiemedlemmer, gjør at livet mitt vel og ve også er av betydning for mine medmennesker. Min kjære er også en super inspirator med tanke på å faktisk sette endring ut i livet.
• Jeg vil sjeldnere takke ja til ansvarsoppgaver og tidkrevende prosjekter (uten å slutte å være ansvarlig). I fjor kjente jeg for første gang på det å være lei å ha ansvar.
• Jeg vil dokumentere mindre
o Forenkle eller (midlertidig) slutte å føre regnskap
o Skrive sjeldnere i dagboka
o Trappe ned blog-aktiviteten. Jeg har ikke tenkt å slutte, men vil ikke nødvendigvis publisere like ofte som før.
Disse grepene har ikke med helseproblemer å gjøre. Jeg er frisk og rask og har ikke møtt veggen. Men jeg ønsker ikke å gjøre det heller. Hovedmotivasjonen er et ønske om å være enda mer aktivt til stede i eget liv – at livet ikke bare blir noe som skjer meg.
Puslespill er undervurdert. Jeg har knapt lagt et brikkedelt motiv siden jeg begynte på skolen. Og i utgangspunktet kan det virke meningsløst å dele et bilde i masse små biter for så å sette det sammen igjen og eventuelt gjenta prosessen. Men i min nye ”mer av mindre”-livsstil er dette midt i blinken. Det er en sjelden aktivitet jeg kan gjøre der stoisk ro og minimalt med bevegelser ikke medfører snarlig rastløshet. I stedet får jeg bruke all min konsentrasjon på å sortere brikker etter område eller studere enkeltbrikker inngående – uten at det blir slitsomt eller kjedelig. 
