I am here. In Bamako. The capital of the hot, West-African, landlocked nation. About 12 million people are spread on a area corresponding to that of South Africa. After several hours airborne thanks to Air France, we landed this evening on time, sometime after 9 pm. I appreciate being in a country where the majority is not white. This is the case in most countries in the world, but not the image given in the West and through the media. I enjoy entering a new country, with all its different smells, sounds, tastes, feelings and things to look at.
On the same flight where three other former missionaries which are especially invited to partake in the festivities regarding the completed new testament of the tribal language kassonke. Normisjon, the organization for which I work, is behind the alphabetization of the language and now translation of the newest part of the Bible.
It is time to hit the sack, and in this guesthouse owned by my organization, we are blessed with both aircondition and mosquito net. Temperature wise, it is fairly cool though – “only” around 25 degrees Celsius. When the sun resurfaces, the heat will increase a fair bit.
More to come. Much more. Hopefully I will be able to share a bit before I am back in Norway. It will be hectic and with limited internet access. But it is fun. I particularly appreciate being in a place being fairly sheltered from the West and tourism.
Wednesday, January 23, 2008
Tuesday, January 22, 2008
Adjø Paris
Frankrikes hovedstad vil huskes som et godt sted å være. Om få timer, setter jeg av sted til flyplassen med en reisebag som skal sendes til Bamako.
Paris har mye flott å se på. Byen har en arkitekturisk utforming som gjør at de fleste steder, særlig langs elva er plasser man kan sette seg ned, tenke litt over livet og få noe behagelig å panorere blikket over.
Samtidig er det en myteoppspunnet hovedstad og på mange måter opphauset by. Jeg har vært i mang en storby rundt om i verden, også i Europa. Men det var som jeg på en måte forventet noe ekstraordinært av Paris, selv om den også ”bare” består av veier, bygninger, parker, elver og innbyggere. Selv om mye av det jeg har fått med meg er vakkert, var kanskje byen gråere enn antatt. Dette er nok preget av en skydekket himmel (bortsett fra i dag, når jeg dro), men jeg må nok innrømme at Paris ikke kan unngå å minne litt om andre storbyer. Dette er ikke nødvendigvis et dårlig tegn, bare at det unike forsvant litt jamfør forventningene. Men, som sagt, det var godt å være her.
Jeg skal ikke gi noe attraksjonsreferat, heller gi men vil dele noen tanker fra Le Louvre-museet og Eiffeltårnet.
Like ved elva Seine ligger verdens mest besøkte museum, med over åtte millioner innom årlig. Le Louvre er bare helt enormt. Over 60.000 kvadratmeter er hengitt bare til de faste utstillingene. En ting er å finne frem, skiltingen gjør ikke det så vanskelig. En annen ting er om du orker å finne tilbake. Sal på sal på sal i fire etasjer er fylt med over 35.000 kunstverk og historiske minner. Den totale samlingen er på 380.000.
Men det tar på å betrakte så mye kunst i flere timer uten mat og drikke (selv om det finnes overprisede kafeer inne i bygget). Kombinasjonen av impulser med det å stå og gå i lange tider, gir etter hvert en inflasjon i kunst som gjør at man ikke helt makter å ta inn over seg alle inntrykkene. Det er ikke mulig å få med seg alt på en dag uansett. Ikke på en uke heller for så vidt. Om man skulle brukte fem sekunder på hver gjenstand (inkludert en svært rask forflytning mellom dem), ville det likevel tatt over tre uker å få sett alt sammen. Men jeg er tilfreds. Særlig på grunn av at jeg fikk iaktta mer enn fem av Leonardo da Vincis malerier, inkludert - selvsagt - Mona Lisa. Da Vinci er min store helt, og Mona Lisa har hengt i plakatform på veggen på rommet mitt i mange år.
Toppen av Eiffeltårnet er dessverre stengt i ukedagene for tiden. Derfor fikk jeg og Alix i går bare med oss andre nivå, litt over 100 meter over bakken. Dette var noe nedtur, når toppen er 324 meter (øverste besøksnivå på 300). Men opplevelsen av å trave rundt i den 7,3 tusen tonn tunge konstruksjonen var likevel fin. På første nivå, var det av uviss grunn egen snøbelagt gåtur med truger til låns. Med over seks millioner besøkende i året, har det totale besøksantallet akkumulert seg til verdens mest besøkte betalte attraksjon siden åpningen i 1889.
Eiffeltårnet er finest på kveldstid. På dagtid er den mindre, blinkende replikaen i Las Vegas vel så kul å se på (selv om den ikke er i nærheten så høy). Når det gjelder musikk, liker jeg ofte den første versjonen man hører av en sang, selv om det ikke er den første man hører. Muligens er det også slik med byggverk. For å fronte byen, er det i alle fall mange andre ting ved Paris jeg ville trukket frem som grunn til å komme. Men et skikkelig minnesmerke (som det skjeve tårn i Pisa) er selvsagt kult å ha.
Paris har mye flott å se på. Byen har en arkitekturisk utforming som gjør at de fleste steder, særlig langs elva er plasser man kan sette seg ned, tenke litt over livet og få noe behagelig å panorere blikket over.
Samtidig er det en myteoppspunnet hovedstad og på mange måter opphauset by. Jeg har vært i mang en storby rundt om i verden, også i Europa. Men det var som jeg på en måte forventet noe ekstraordinært av Paris, selv om den også ”bare” består av veier, bygninger, parker, elver og innbyggere. Selv om mye av det jeg har fått med meg er vakkert, var kanskje byen gråere enn antatt. Dette er nok preget av en skydekket himmel (bortsett fra i dag, når jeg dro), men jeg må nok innrømme at Paris ikke kan unngå å minne litt om andre storbyer. Dette er ikke nødvendigvis et dårlig tegn, bare at det unike forsvant litt jamfør forventningene. Men, som sagt, det var godt å være her.
Jeg skal ikke gi noe attraksjonsreferat, heller gi men vil dele noen tanker fra Le Louvre-museet og Eiffeltårnet.
Like ved elva Seine ligger verdens mest besøkte museum, med over åtte millioner innom årlig. Le Louvre er bare helt enormt. Over 60.000 kvadratmeter er hengitt bare til de faste utstillingene. En ting er å finne frem, skiltingen gjør ikke det så vanskelig. En annen ting er om du orker å finne tilbake. Sal på sal på sal i fire etasjer er fylt med over 35.000 kunstverk og historiske minner. Den totale samlingen er på 380.000.
Men det tar på å betrakte så mye kunst i flere timer uten mat og drikke (selv om det finnes overprisede kafeer inne i bygget). Kombinasjonen av impulser med det å stå og gå i lange tider, gir etter hvert en inflasjon i kunst som gjør at man ikke helt makter å ta inn over seg alle inntrykkene. Det er ikke mulig å få med seg alt på en dag uansett. Ikke på en uke heller for så vidt. Om man skulle brukte fem sekunder på hver gjenstand (inkludert en svært rask forflytning mellom dem), ville det likevel tatt over tre uker å få sett alt sammen. Men jeg er tilfreds. Særlig på grunn av at jeg fikk iaktta mer enn fem av Leonardo da Vincis malerier, inkludert - selvsagt - Mona Lisa. Da Vinci er min store helt, og Mona Lisa har hengt i plakatform på veggen på rommet mitt i mange år.
Toppen av Eiffeltårnet er dessverre stengt i ukedagene for tiden. Derfor fikk jeg og Alix i går bare med oss andre nivå, litt over 100 meter over bakken. Dette var noe nedtur, når toppen er 324 meter (øverste besøksnivå på 300). Men opplevelsen av å trave rundt i den 7,3 tusen tonn tunge konstruksjonen var likevel fin. På første nivå, var det av uviss grunn egen snøbelagt gåtur med truger til låns. Med over seks millioner besøkende i året, har det totale besøksantallet akkumulert seg til verdens mest besøkte betalte attraksjon siden åpningen i 1889.
Eiffeltårnet er finest på kveldstid. På dagtid er den mindre, blinkende replikaen i Las Vegas vel så kul å se på (selv om den ikke er i nærheten så høy). Når det gjelder musikk, liker jeg ofte den første versjonen man hører av en sang, selv om det ikke er den første man hører. Muligens er det også slik med byggverk. For å fronte byen, er det i alle fall mange andre ting ved Paris jeg ville trukket frem som grunn til å komme. Men et skikkelig minnesmerke (som det skjeve tårn i Pisa) er selvsagt kult å ha.
Sunday, January 20, 2008
X: Hallo Paris!
Paris is cool. Paris is cool. My first day has been jampacked with great sightseeing, good food and a fun private party. My friend Alix has so far been a great guide, French driver, wonderful host with a joyous spirit. Pictures and more observations to come as I go along. But I may be updating primarily in Norwegian. So, while you wait, you could always learn my language and read below :) Current status: Happy camper.
---
5:50 begynte mobilalarmen å skråle. 6:00 var jeg på drosjen ned til Oslo S. 6:25 gikk flytoget. Og 7:55 tok Norwegian-flyet av til Orly. De siste dagene har vært såpass knyttet til det å gjøre alt klart før jeg skulle reise, noe som har forhindret muligheten til virkelig å se fram til det som skulle skje etter avgang. Framtiden innhentet meg, og opplevelsen av Paris så langt er god. Jeg er med og bor hos Alix, ei av flere jeg delte hus med i Melbourne våren 2006. Hun er en prima guide, og hun og lillesøstrene og moren flotte verter og gøyalt selskap. Etter litt mat var det omvisning. Etter middag var det fest hjemme hos ei annen Alix med en haug av hennes franske venner. Dag en på tur ble svært lang, men også utrolig innholdsrik. Det er godt endelig å være underveis.
Jeg har vært i Frankrike en gang tidligere, og da litt over en uke, på kysten utenfor Bordeaux. Men den gang var det med tyskere, og en strandteltopplevelse som ikke krevde eller engasjerte så mye i franskmenn og det franske.
Og det er morsomt hvor tett observasjonene av typiske franske oppfatninger, og ord stereotyper er. Jeg har kjørt i avenyene full av franske balkonger, og tatt Eiffeltårnet og Notre Dame (bare på avstand foreløpig) i øyensyn. Her i Frankrike (som i mange andre sydeuropeiske og latinamerikanske land) er det med kyss på begge kinn en vanlig hilsemåte (i alle fall mellom gutter og jenter), og jeg har observert par i gatene som utøver de franske kyss (french kiss). Vi har spist både franske oster og pannekaker (crepe) allerede. Det franske språket er utpreget nasalt, og gestene i kommunikasjonsøyemed har et særpreg litt på lik linje med italienere. Den multikulturelle sammensetningen er også utpreget mer fargerik enn den i Norge. Og kvelden ble bokstavelig talt toppet med å snurre helt til topp i et digert Pariser-hjul. Den første Paris-koblingen var mest en spøk. Å se et Hilton-hotell i Paris, rett ved flyplassen, fikk meg til å trekke på smilebåndet (les: Paris Hilton).
Hvor ofte jeg vil oppdatere er høyst uvisst, men det vil nok komme i rykk og napp.
Tilstandsrapport: Sindre har det svært bra.
Friday, January 18, 2008
E: France & Mali approaching
Saturday morning my flight leaves for Paris. Hopefully I will be ready. Still, after a 12 hour work day today, I am not all set to focus on Mali alone on my last working day before take-off. The main theme story for the coming issue is close to done now, but has taken very many of my awake hours the last week. But it will all come together somehow.
I am not worried. And albeit I have had far too little time to work on my French, read about Paris and Bamako (++), I am thrilled to get on that international flight this weekend. In the French capital I will stay with a friend I shared house with in Melbourne during spring of 2006, Alix.
More about why I am initiating this voyage can be found in the blog past. Other than my Oslo – Paris flight, you can track my movements (if I get to the airport on time) by pressing this URL.
When, how and if my blog will be updated for the couple of weeks to come is not something I can clarify at this point. But I will most likely post a few travel letters now and then to update the world on what I am up to – in case anyone urged to find out. I am sorry for the slack job of updating lately. Life has just been a tad too hectic.
In other travel news, I will go to Poland before Easter with good friend Kjetil (who I joined to Italy last year same time). Krakow and Warsaw will be our in and out airports.
I am not worried. And albeit I have had far too little time to work on my French, read about Paris and Bamako (++), I am thrilled to get on that international flight this weekend. In the French capital I will stay with a friend I shared house with in Melbourne during spring of 2006, Alix.
More about why I am initiating this voyage can be found in the blog past. Other than my Oslo – Paris flight, you can track my movements (if I get to the airport on time) by pressing this URL.
When, how and if my blog will be updated for the couple of weeks to come is not something I can clarify at this point. But I will most likely post a few travel letters now and then to update the world on what I am up to – in case anyone urged to find out. I am sorry for the slack job of updating lately. Life has just been a tad too hectic.
In other travel news, I will go to Poland before Easter with good friend Kjetil (who I joined to Italy last year same time). Krakow and Warsaw will be our in and out airports.
Monday, January 14, 2008
Volleyball: Reis(te) og røk
The first match of the season winded up with another loss. Unbelievable really, with the qualities found in the team, but once again we failed in the end. Mosjøen won 3-1 (25-22, 25-20, 15-25, 25-15) at home.
Read the match report in Norwegian if you like.
Personally I was away most of the week, and with an upset stomach at practice on the night before and on match day. Still I did not find my own effort too bad.
---
Årets første kamp ble dessverre ikke årets første seier. Kampreferatet fra to dager med reise og 31 timer i Mosjøen leses her.
Undertegnede var bortreist uka i forveien, var magesyk på fredagstreningen og litt ut på kampdagen. Likevel var ikke innsatsen av håpløs karakter, selv om grunntenningen ikke holdte helt mål.
Read the match report in Norwegian if you like.
Personally I was away most of the week, and with an upset stomach at practice on the night before and on match day. Still I did not find my own effort too bad.
---
Årets første kamp ble dessverre ikke årets første seier. Kampreferatet fra to dager med reise og 31 timer i Mosjøen leses her.
Undertegnede var bortreist uka i forveien, var magesyk på fredagstreningen og litt ut på kampdagen. Likevel var ikke innsatsen av håpløs karakter, selv om grunntenningen ikke holdte helt mål.
Sunday, January 13, 2008
E: Game on(line)!
Every now and again I am presented to interesting and/or odd types of games or competitions online. I will now give you one way to be challenged, one to laugh a bit during your passtime and one to waste your time for the fun of it.
1) Traveler IQ. How well do you know places and sites around the globe? Try this quick thinking game.
2) The Missionary game. Are you thinking about becoming a missionary at some stage or just wondering what it is like? None of the questions are answered through the missionary game, but it is a lovely parody of the historic missionary perception. I am considering going at some stage, but not like this “simulator” shows you :)
3) Ninjagolf just sounded too weird to not to check out. Have funning hitting balls and fighting enemies :)
I hardly spend any time at all, what so ever, playing computer games or alike. But I can find it amusing trying things out, and as a consequence provide you reader with a recreational entry to my theoretical outbursts. Let the games begin.
1) Traveler IQ. How well do you know places and sites around the globe? Try this quick thinking game.
2) The Missionary game. Are you thinking about becoming a missionary at some stage or just wondering what it is like? None of the questions are answered through the missionary game, but it is a lovely parody of the historic missionary perception. I am considering going at some stage, but not like this “simulator” shows you :)
3) Ninjagolf just sounded too weird to not to check out. Have funning hitting balls and fighting enemies :)
I hardly spend any time at all, what so ever, playing computer games or alike. But I can find it amusing trying things out, and as a consequence provide you reader with a recreational entry to my theoretical outbursts. Let the games begin.
Subscribe to:
Posts (Atom)