This week has been busier than updating a blog allows. After a lot of requests and questions, I will add some pictures from my brother's bucks night (July 27th) and the actual wedding (July 29th). As moving from a pc to mac took a bit longer than expected, I haven't worked out a proper naming-picture system, and apologize for this.
Furthermore, there are not many pics from the wedding as the married couple wished to keep as many as possible a bit for themselves to the selection for thank-you cards etc were selected. But you still get to see how lovely they were (and how much we fun we had the Thursday before).
BTW: This is the very first story published from an Apple machine.
---
Denne uka har travelhet overgått oppdateringsmuligheter for ting som bloggen. Etter mange ønsker, kan jeg endelig få publisere noen bilder fra min brors utdrikningslag (27. juli) og det faktiske bryllupet(29. juli). Overgangen fra PC til Mac har også tatt lenger enn ventet, og jeg beklager at jeg ikke har fått innarbeidet et brukbart navngiviningssystem.
Videre er det ikke så mange bilder fra den store dagen. Dette fordi ekteparet har ønsket å ha en del bilder for seg selv til bruk i takkekort og slikt. Selv tok jeg få bilder, men assisterte heller fotografen i bryllupet. Men du skal likevel ikke ha noen problem med å skjønne hvor flotte de så ut.
Dette er forresten den første saken jeg faktisk publiserer fra en Apple-maskin.
Wednesday, August 30, 2006
Saturday, August 26, 2006
E: Wakeboard photos
I awoke my senses by giving wakeboarding a try July 19th this summer. I haven't done much snowboarding and last summer I had my first and so far only go at waterskiing. On those grounds I spent more time underneath than above the surface, though towards the end I figured it out and got up many a time, and was able to finish with a jump (followed by a splash crash). See some photos here.
X: Himmeldrypp / Divine drip
Frequently I am inspired by sermons and other Christian talks throughout the week. From now on I’ll every once in a while share some of my thoughts or gained knowledge from the wise words with which I have recently been provided. They will not always be coherent with one another, but insightful (at least to me) by themselves.
What: Sermon in “Storsalen” (Church in Oslo), July 23, 2006
Who (preacher): Knut Tveitereid
Scripture (part of the Bible): Matthew 16:24-27
* As the Children of God we inheret Heaven. God’s Kingdom is what Jesus speaks most of, particularly during His last 40 days after the resurrection.
* Success is not always about victory. Jesus did not look like a winner on the cross. The most important is to lose one’s life for the Lord.
What does that mean? It has to do with facing challenges, stand firm in the faith and object when something you believe in is being ridiculed or put down.
* We are God’s ambassadors, but just as illustrative: God’s embassy.
Embassies are neutral ground: A Christian is a neutral base people can turn to in the midst of issues. Furthermore, an embassy is also in a country without belonging to it: Christians are in, but not of this world.
---
Jeg lar meg stadig inspirere av prekener og andre taler og andakter i løpet av uka. Jeg har nå bestemt meg for innimellom å dele noen av mine tanker jeg får fra disse vise ordene om verdens frelser, Jesus Kristus.
Hva: Preken i Storsalen, 23. juli 2006
Hvem (taler): Knut Tveitereid
Bibeltekst: Matteus 16:24-27
* Som Guds barn er vi arvinger av Himmelriket; Guds rike er det Jesus snakket mest om, inkludert de 40 siste dagene.
* Det er ikke alltid suksess å seire. Jesus så ikke ut som en vinner. Det er ikke nødvendigvis våre suksesser som er viktig i Guds rike, men å ta opp sitt kors (Luk 9:24).
Så hva er så mitt kors?
Ofte har det med noe som er vanskelig å utføre, det kan ha med redusert frimodighet til å stå frem som kristen eller tørre å si i fra når man er oppriktig uenig eller føler seg støtt. Jeg fikk et veldig bokstavelig bilde av en som tar opp og viser et kors man har rundt halsen i en sekulær setting (for eksempel studentfest) – flagge troen på et vis.
* Vel så illustrativt som å være Guds ambassadører, er vi Guds ambassade.
For det første er ambassader nøytral grunn; vi er en nøytral base folk kan få komme til. For det andre er en ambassade i et land uten å tilhøre landet; kristne er i verden, men ikke av verden.
What: Sermon in “Storsalen” (Church in Oslo), July 23, 2006
Who (preacher): Knut Tveitereid
Scripture (part of the Bible): Matthew 16:24-27
* As the Children of God we inheret Heaven. God’s Kingdom is what Jesus speaks most of, particularly during His last 40 days after the resurrection.
* Success is not always about victory. Jesus did not look like a winner on the cross. The most important is to lose one’s life for the Lord.
What does that mean? It has to do with facing challenges, stand firm in the faith and object when something you believe in is being ridiculed or put down.
* We are God’s ambassadors, but just as illustrative: God’s embassy.
Embassies are neutral ground: A Christian is a neutral base people can turn to in the midst of issues. Furthermore, an embassy is also in a country without belonging to it: Christians are in, but not of this world.
---
Jeg lar meg stadig inspirere av prekener og andre taler og andakter i løpet av uka. Jeg har nå bestemt meg for innimellom å dele noen av mine tanker jeg får fra disse vise ordene om verdens frelser, Jesus Kristus.
Hva: Preken i Storsalen, 23. juli 2006
Hvem (taler): Knut Tveitereid
Bibeltekst: Matteus 16:24-27
* Som Guds barn er vi arvinger av Himmelriket; Guds rike er det Jesus snakket mest om, inkludert de 40 siste dagene.
* Det er ikke alltid suksess å seire. Jesus så ikke ut som en vinner. Det er ikke nødvendigvis våre suksesser som er viktig i Guds rike, men å ta opp sitt kors (Luk 9:24).
Så hva er så mitt kors?
Ofte har det med noe som er vanskelig å utføre, det kan ha med redusert frimodighet til å stå frem som kristen eller tørre å si i fra når man er oppriktig uenig eller føler seg støtt. Jeg fikk et veldig bokstavelig bilde av en som tar opp og viser et kors man har rundt halsen i en sekulær setting (for eksempel studentfest) – flagge troen på et vis.
* Vel så illustrativt som å være Guds ambassadører, er vi Guds ambassade.
For det første er ambassader nøytral grunn; vi er en nøytral base folk kan få komme til. For det andre er en ambassade i et land uten å tilhøre landet; kristne er i verden, men ikke av verden.
Tuesday, August 22, 2006
Kollektiv og storbyferskhet
Jeg bor altså i «Lagskollektivet». Det vil si tjue kristne studenter fordelt på tre hus tett i tett eid av Oslo Kristelige Studentlag (OKSL). Her i kollektivet bodde jeg mine to første år i hovedstaden, da det hele startet opp. Dette fungerte da, og vil forhåpentligvis fungere nå, som en oppbyggelig oase og ressurssenter i en hektisk og tøff hverdag. I kveld var den første fellessamlinga, de timene vi bruker til middag og samvær annenhver tirsdag kveld. Det kjentes solid og stødig å gå i gang med gruppa, hvorav mange er ukjente, men likevel nærmere enn folk flest da vi deler det viktigste fundamentet i livet – Jesus.
OKSL er en lokalvariant av Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS), den kristne evangeliske organisasjonen jeg har vært involvert som medlem og leirdeltaker (og leder) siden ungdomsskolen.
Neste onsdag, 30. august, holdes høstens storsatsing til Laget. «Ny i byen» er et konsept for å informere, samle, mate, inspirere og underholde studenter i Oslo. Ved og i ”Chateu Neuf” vil det bli grilling, stands og konsert med D’sound med mer. Anbefales for alle i nærheten av hovedstaden.
OKSL er en lokalvariant av Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS), den kristne evangeliske organisasjonen jeg har vært involvert som medlem og leirdeltaker (og leder) siden ungdomsskolen.
Neste onsdag, 30. august, holdes høstens storsatsing til Laget. «Ny i byen» er et konsept for å informere, samle, mate, inspirere og underholde studenter i Oslo. Ved og i ”Chateu Neuf” vil det bli grilling, stands og konsert med D’sound med mer. Anbefales for alle i nærheten av hovedstaden.
E: The service is Amazon
My studies have commenced for the fall semester. «Religion in the Media Age» (2006) is a book hard to get at the libraries, but relevant for my thesis. I therefore ordered it from Amazon.co.uk on advice from my supervisor.
It’s been raining a bit in Oslo lately, and as the cardboard package was fairly wet when I picked it up from the mailbox Saturday. Not wrapped in plastic or anything else, the top half of the book's back (a few centimeters forward) was all wet. After drying the book, it was no problems turning the pages. I felt entitled to notify the seller though, but stressed I could manage without a replaced book and did not care to and did not have time to return the book for an exchanged copy.
Below I have cited the relevant paragraphs of the reply e-mail. This is what I call service:
Dear Customer
Thank you for contacting Amazon.co.uk.
Firstly, please allow me to apologise for the issues you have
experienced with this item.
I have placed a new order #026-9311434-0650049 for "Religion in the
Media Age (Media, Religion and Culture S.)", and it will be
dispatched as soon as possible to the same address.
There will of course be no additional charge for the replacement
order. When sending a replacement for a damaged or defective item, it
is our policy to request that you must return the original item to
Amazon.co.uk within 30 days.
However, as the cost of returning the package is in this case
prohibitively expensive, we ask that you keep the original item with
our compliments. Perhaps you would like to donate it to a charity in
your area if you feel it would be appropriate to do so.
We will notify you by e-mail at the time the new order is sent out to
confirm the date, contents and method of delivery.
Thank you for shopping at Amazon.co.uk.
Warmest regards
[NAME REMOVED],
Customer Service
Amazon.co.uk
I think the extra copy will be relevant for a fellow master student who also writes about religion in her media studies thesis.
It’s been raining a bit in Oslo lately, and as the cardboard package was fairly wet when I picked it up from the mailbox Saturday. Not wrapped in plastic or anything else, the top half of the book's back (a few centimeters forward) was all wet. After drying the book, it was no problems turning the pages. I felt entitled to notify the seller though, but stressed I could manage without a replaced book and did not care to and did not have time to return the book for an exchanged copy.
Below I have cited the relevant paragraphs of the reply e-mail. This is what I call service:
Dear Customer
Thank you for contacting Amazon.co.uk.
Firstly, please allow me to apologise for the issues you have
experienced with this item.
I have placed a new order #026-9311434-0650049 for "Religion in the
Media Age (Media, Religion and Culture S.)", and it will be
dispatched as soon as possible to the same address.
There will of course be no additional charge for the replacement
order. When sending a replacement for a damaged or defective item, it
is our policy to request that you must return the original item to
Amazon.co.uk within 30 days.
However, as the cost of returning the package is in this case
prohibitively expensive, we ask that you keep the original item with
our compliments. Perhaps you would like to donate it to a charity in
your area if you feel it would be appropriate to do so.
We will notify you by e-mail at the time the new order is sent out to
confirm the date, contents and method of delivery.
Thank you for shopping at Amazon.co.uk.
Warmest regards
[NAME REMOVED],
Customer Service
Amazon.co.uk
I think the extra copy will be relevant for a fellow master student who also writes about religion in her media studies thesis.
Saturday, August 19, 2006
X: Degree of freedom/Grad av frihet
Five days back in Oslo have reduced the neatness of my time planner daily boxes to rubble, sprayed with a critical amount of happenings and appointments. I have once again moved into this Christian student complex next to uni campus (stayed there from 2002-04), met housemates, reunited and farewelled with friends, practiced four times and done my voluntarily hours (five every semester) for the volleyball team (men, 1 division), read a book, reviewed the project plan and arranged a meeting with my supervisor for my master thesis, worked a day with databases (part time job in DinSide.no), bought a mobile Mac among other things.
This will be my freest semester ever nonetheless. My first alive years had few demands and obligations, but my sphere of liberty and options were limited. Since I commenced 1st grade in 1989, I have beem in the education system every single term. That is 17 consecutive years of homework and classes in Brøstadbotn (home town), Sjøvegan (neighbor town), Las Vegas, Oslo and Melbourne. I still have at least one year to go, but the coming semester is completely without lectures and row call.
The media studies master degree has a two-year duration, where 60 of 120 credits are writing one’s thesis. With 50 writing credits remaining, this semester is solely dedicated to composition (and reasearh). It will probably not be less work, and most sources (literature, people and supervisor) are in or nearby Oslo. But technically I could have been anywhere.
The Norwegian education system has incorporated the term “responsibility for own learning.” It comes gradually in junior high and boosts in high school. But it has never been more literate. What, who, where, when, why and how are completely up to me. This provides me with a great degree of freedom, but at the same time great requirements in terms of production, routines and particularly self-discipline.
---
Lukteorganet pekte mot Oslo søndag kveld. Min første uke i hovedstaden har gitt min tidsplanlegger hodebry med dagsruter tagget med kritiske gjøremål og avtaler. Et Lagskollektiv er flyttet inn i, medboere er møtt, venner er truffet og tatt farvel med, fire treninger er unnagjort og dugnadstimene for høsten med volleyballaget er tilbakelagt, en bok er lest til masteroppgaven og en veiledersamtale er avtalt, en arbeidsdag for DinSide.no er utført og en bærbar Mac er kjøpt med mer.
Likevel vil dette bli det mitt frieste semester noen gang. Mine første leveår stilte få krav og forpliktelser, men bestemmelsesretten og utfoldelsesrepertoaret var minimal. Siden jeg begynte på skolen i 1989 har jeg vært under undervisning hvert eneste halvår fram til i dag. Det utgjør 17 sammenhengende år på skolebenker i Brøstadbotn, Sjøvegan, Las Vegas, Oslo og Melbourne. Jeg har ennå minst et år igjen, men det kommende semesteret er helt uten forelesninger og møteplikt.
Mastergraden i medievitenskap er toårig, der 60 av 120 studiepoeng er oppgaveskriving. Med 50 skrivepoeng til gode, blir dette semesteret kun dedikert til tekstkomposisjon. Mindre arbeid behøver det nødvendigvis ikke å bli og kildene (litteratur, intervjupersoner og veileder) finnes i stor grad i Oslo. Men i praksis kunne jeg vært akkurat hvor jeg ville. Begrepet ansvar for egen læring kommer gradvis i løpet av ungdomsskolen og tar av på videregående. Men frem til 2007 er utdanninga mi helt og holdent opp til meg selv. Hvor, når, hva, hvor, hvorfor, hvem, hvordan og så videre bestemmer jeg. Dette gir mye frihet, men stiller samtidig store krav til produksjon, rutiner og ikke minst selvdisiplin.
This will be my freest semester ever nonetheless. My first alive years had few demands and obligations, but my sphere of liberty and options were limited. Since I commenced 1st grade in 1989, I have beem in the education system every single term. That is 17 consecutive years of homework and classes in Brøstadbotn (home town), Sjøvegan (neighbor town), Las Vegas, Oslo and Melbourne. I still have at least one year to go, but the coming semester is completely without lectures and row call.
The media studies master degree has a two-year duration, where 60 of 120 credits are writing one’s thesis. With 50 writing credits remaining, this semester is solely dedicated to composition (and reasearh). It will probably not be less work, and most sources (literature, people and supervisor) are in or nearby Oslo. But technically I could have been anywhere.
The Norwegian education system has incorporated the term “responsibility for own learning.” It comes gradually in junior high and boosts in high school. But it has never been more literate. What, who, where, when, why and how are completely up to me. This provides me with a great degree of freedom, but at the same time great requirements in terms of production, routines and particularly self-discipline.
---
Lukteorganet pekte mot Oslo søndag kveld. Min første uke i hovedstaden har gitt min tidsplanlegger hodebry med dagsruter tagget med kritiske gjøremål og avtaler. Et Lagskollektiv er flyttet inn i, medboere er møtt, venner er truffet og tatt farvel med, fire treninger er unnagjort og dugnadstimene for høsten med volleyballaget er tilbakelagt, en bok er lest til masteroppgaven og en veiledersamtale er avtalt, en arbeidsdag for DinSide.no er utført og en bærbar Mac er kjøpt med mer.
Likevel vil dette bli det mitt frieste semester noen gang. Mine første leveår stilte få krav og forpliktelser, men bestemmelsesretten og utfoldelsesrepertoaret var minimal. Siden jeg begynte på skolen i 1989 har jeg vært under undervisning hvert eneste halvår fram til i dag. Det utgjør 17 sammenhengende år på skolebenker i Brøstadbotn, Sjøvegan, Las Vegas, Oslo og Melbourne. Jeg har ennå minst et år igjen, men det kommende semesteret er helt uten forelesninger og møteplikt.
Mastergraden i medievitenskap er toårig, der 60 av 120 studiepoeng er oppgaveskriving. Med 50 skrivepoeng til gode, blir dette semesteret kun dedikert til tekstkomposisjon. Mindre arbeid behøver det nødvendigvis ikke å bli og kildene (litteratur, intervjupersoner og veileder) finnes i stor grad i Oslo. Men i praksis kunne jeg vært akkurat hvor jeg ville. Begrepet ansvar for egen læring kommer gradvis i løpet av ungdomsskolen og tar av på videregående. Men frem til 2007 er utdanninga mi helt og holdent opp til meg selv. Hvor, når, hva, hvor, hvorfor, hvem, hvordan og så videre bestemmer jeg. Dette gir mye frihet, men stiller samtidig store krav til produksjon, rutiner og ikke minst selvdisiplin.
Subscribe to:
Posts (Atom)