Sunday, November 13, 2005
Rystet verdensbilde
En ukergammel reklame for Aftenpostens nye ”A-magasinet” kan fortelle at hester i gjennomsnitt har 24 hestekrefter. Hva blir det neste? Hvor lang er en meter? Er alle overvektige? Var jeg 40 år da jeg ble konfirmert? Og har du egentlig kastet bort et kvarter av ditt liv på å lese dette her?
Tuesday, November 08, 2005
X: Cease-stress/Stress-brems
As Sunday turned Monday I decided to ease up on life somewhat. To say no can also be a step forward. My life has been a bit “overhectic” in recent years, and time off, relaxation, flexibility and so on have been words I have known but not applied to my own life. I'd like this to change, to be able to be present for my self and my thought, but also to dedicate somewhat more attention and time to friends and people who need me or might need me. I have experienced that certain people make me in charge of arranging for us to meet, as I'm always "the busy one". And the more things that happen in the scope of a day, the less time is available to actually be present where you are (rather than thinking about what's next up).
I have decided to articulate more NOs, disconnect more and actually be open for eventualities. This will now hopefully all change. I'll be a new and better person in a snap's time. Seriously, I'd like things to slow down a tad - primarily for relationonal purposes.
(Yes, the Norwegian version is much longer)
---
Natt til starten på denne uka ble en oppvekker. En fordring til analyse av selvet og en hverdagslivsendring.
Livet mitt er for hektisk, jeg sliter med å få gjort alt jeg har på plakaten og sliter med å nyte alt det jeg faktisk får gjort. Ofte skjer det flere ting parallelt og/eller på en gang som gjør alt maskinelt og fjerner min egen tilstedeværelse: Datamaskin og spising, tannpuss og nyheter på TV, chatting og e-post, og faktisk telefon og dobesøk Effektivitetsnivået er høyt, men det å være hyperproduktiv innebærer også travelhet, å være opptatt og det å ikke ha tid til andre ting og medmennesker. Jeg husker ikke sist gang jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre da jeg våknet opp på morgenen. I grove trekk har jeg planlagt ukene frem til midtveis i juli neste år.
Dette er å sette ting litt på spissen og går nok litt i perioder, men situasjonen beskrevet er i alle fall ikke urealistisk for mitt vedkommende – noe som er alvorlig nok. Problemet mitt er ikke å ha mye å gjøre, men å ha så mye å gjøre at den minste uregelmessighet eller forsinkelse skaper kaos i systemet. Døgnet strekker ikke skikkelig til om jeg vil gjøre alt ordentlig. Problemet er ikke å nå hendelsene i tide, men å være til stede der det skjer. Det å nyte øyeblikket. Leve litt. Med mye på tidsplanen blir det til at man har neste post på programmet. Problemet er ikke å finne venner, men å finne tid til dem. Og særlig for de som trenger meg eller eksempelvis vil snakke om tro. Om jeg kun leverer et image av å aldri ha tid, faller kontaktsøket drastisk.
Oppgjørets time kom under en samtale med min kjære far. Han er heller ikke kjent for å kun ta livet som det faller seg, men har et høyt energinivå med ønske om å bidra for flest mulig mange overalt. Han har kommet seg i det siste, jeg har ennå en del å lære. En av de tingene jeg skulle ønske jeg kunne etterleve var dette om at eg komplett liv ikke inneholder alt.
Jeg har nå bestemt å begynne å bli mer konsekvent med å takke nei, koble litt ut og faktisk ha tid til eventuelle innfall. Det vil dessverre ikke skje i en handvending, men er i alle fall en større del av min bevissthet fra nå av – om jeg får tid :)
I have decided to articulate more NOs, disconnect more and actually be open for eventualities. This will now hopefully all change. I'll be a new and better person in a snap's time. Seriously, I'd like things to slow down a tad - primarily for relationonal purposes.
(Yes, the Norwegian version is much longer)
---
Natt til starten på denne uka ble en oppvekker. En fordring til analyse av selvet og en hverdagslivsendring.
Livet mitt er for hektisk, jeg sliter med å få gjort alt jeg har på plakaten og sliter med å nyte alt det jeg faktisk får gjort. Ofte skjer det flere ting parallelt og/eller på en gang som gjør alt maskinelt og fjerner min egen tilstedeværelse: Datamaskin og spising, tannpuss og nyheter på TV, chatting og e-post, og faktisk telefon og dobesøk Effektivitetsnivået er høyt, men det å være hyperproduktiv innebærer også travelhet, å være opptatt og det å ikke ha tid til andre ting og medmennesker. Jeg husker ikke sist gang jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre da jeg våknet opp på morgenen. I grove trekk har jeg planlagt ukene frem til midtveis i juli neste år.
Dette er å sette ting litt på spissen og går nok litt i perioder, men situasjonen beskrevet er i alle fall ikke urealistisk for mitt vedkommende – noe som er alvorlig nok. Problemet mitt er ikke å ha mye å gjøre, men å ha så mye å gjøre at den minste uregelmessighet eller forsinkelse skaper kaos i systemet. Døgnet strekker ikke skikkelig til om jeg vil gjøre alt ordentlig. Problemet er ikke å nå hendelsene i tide, men å være til stede der det skjer. Det å nyte øyeblikket. Leve litt. Med mye på tidsplanen blir det til at man har neste post på programmet. Problemet er ikke å finne venner, men å finne tid til dem. Og særlig for de som trenger meg eller eksempelvis vil snakke om tro. Om jeg kun leverer et image av å aldri ha tid, faller kontaktsøket drastisk.
Oppgjørets time kom under en samtale med min kjære far. Han er heller ikke kjent for å kun ta livet som det faller seg, men har et høyt energinivå med ønske om å bidra for flest mulig mange overalt. Han har kommet seg i det siste, jeg har ennå en del å lære. En av de tingene jeg skulle ønske jeg kunne etterleve var dette om at eg komplett liv ikke inneholder alt.
Jeg har nå bestemt å begynne å bli mer konsekvent med å takke nei, koble litt ut og faktisk ha tid til eventuelle innfall. Det vil dessverre ikke skje i en handvending, men er i alle fall en større del av min bevissthet fra nå av – om jeg får tid :)
Shopping i Kuala Lumpur
Som i går, fronter DinSide en sak jeg har skrevet på hovedsiden. Denne gang er det en handelsguide i og presentasjon av Kuala Lumpur i Malaysia. Jeg var der i desember i fjor, og skrev ferdig saken tidlig på nyåret. Alt i Internettjournalistikken går ikke like fort, men som frilans legges sakene opp til der de passer og når de passer. Diverse ekstremuvær og pågang tilsvarende saker, har flyttet publikasjonsdatoen til 8. november. Men presentasjons av landet og byen, de beste shoppingstedene, hva man bør kjøpe og hvordan man bør kjøpe er fortsatt like aktuelt. Les saken og se bildene her.
Monday, November 07, 2005
Bytt bank - fly gratis
I serien publiserte artikler i DinSide, er siste episode en sak om hvilken norsk bank som er best å ha om man skal et halvt år utenlands. Er din bank god?
Saturday, November 05, 2005
X: Trondheim time-out
I am present in the middle of Norway in the city of Trondheim, from Wednesday to the coming Monday. The purpose of my stay is to visit my best friend and play two volleyball matches (tomorrow and Sunday).
To be here feels good. To get out of a very familiar environment adds an effect greater than expected. This should be repeated. Although I spend much of daytime to work and read, I have gain of energy and concentration. The effect of studying physically away from the location of the university is underestimated. Especially for a guy like me spending most of my study hours within my own room.
Obviously it’s of great personal profit to spend time with my favourite buddy and his girlfriend. Wednesday was spent with his social bible study group and yesterday we perceived a former volunteer who shared insightful thoughts and pictures from his 7 month stay in Bangladesh. Tonight was devoted to a rental movie and late-nite best friend to best friend chat.
---
Fra onsdag til mandag er jeg i Trondheim. Formålet med turen er å besøke min beste venn, Thor Oskar Tømte, og spille to volleyballkamper (lørdag og søndag).
Å være i bartebyen kjennes godt. Å komme seg ut av vante omgivelser gir en effekt større enn jeg antok. Dette bør gjentas. Jeg føler at jeg får en del krefter og konsentrasjon, til tross for at jeg bruker mye av dagen til jobbing/lesing. Effekten av å studere fysisk unna studiestedet, er undervurdert. Særlig for meg som tilbringer mesteparten av studietiden innenfor hjemmets vegger.
Selvsagt gir det å tilbringe tid med min favorittkompis og delvis hans kjæreste god personlig avkastning. Onsdag var jeg med på cellegruppe, i går hørte vi en tidligere utsending med Strømmestiftelsen dele innsiktsrike tanker og bilder fra Bangladesh og i kveld var det leiefilm. Innimellom har vi hatt litt bestevenn-til-bestevenn-prat.
To be here feels good. To get out of a very familiar environment adds an effect greater than expected. This should be repeated. Although I spend much of daytime to work and read, I have gain of energy and concentration. The effect of studying physically away from the location of the university is underestimated. Especially for a guy like me spending most of my study hours within my own room.
Obviously it’s of great personal profit to spend time with my favourite buddy and his girlfriend. Wednesday was spent with his social bible study group and yesterday we perceived a former volunteer who shared insightful thoughts and pictures from his 7 month stay in Bangladesh. Tonight was devoted to a rental movie and late-nite best friend to best friend chat.
---
Fra onsdag til mandag er jeg i Trondheim. Formålet med turen er å besøke min beste venn, Thor Oskar Tømte, og spille to volleyballkamper (lørdag og søndag).
Å være i bartebyen kjennes godt. Å komme seg ut av vante omgivelser gir en effekt større enn jeg antok. Dette bør gjentas. Jeg føler at jeg får en del krefter og konsentrasjon, til tross for at jeg bruker mye av dagen til jobbing/lesing. Effekten av å studere fysisk unna studiestedet, er undervurdert. Særlig for meg som tilbringer mesteparten av studietiden innenfor hjemmets vegger.
Selvsagt gir det å tilbringe tid med min favorittkompis og delvis hans kjæreste god personlig avkastning. Onsdag var jeg med på cellegruppe, i går hørte vi en tidligere utsending med Strømmestiftelsen dele innsiktsrike tanker og bilder fra Bangladesh og i kveld var det leiefilm. Innimellom har vi hatt litt bestevenn-til-bestevenn-prat.
Tuesday, November 01, 2005
X: Warmed by/Varmet av Coldplay
A new album (X&Y) by Coldplay means world tour. 9200 people in Oslo Spektrum (concert halle) means sold-out. Those of us with standing place tickets were physically inseparable for the duration of the night. So was the praising appraisal of the concert afterwards.
The British band has been on the music heavens since the debut album “Parachutes”. When humongous, yellow “balloon balls” descended over the audience and band as the song with the same colour were played, the cheer went sky high again.
Alternative describes both the music and the attitude of the band. Coldplay has more links to humanitarian causes than fan pages on their web site. The energic front figure Chris Martin had MTF (Make Trade Fair) on the piano and a hand full of symbols, braces and taped fingers symbolizing and profiling matters close to their hearts - for the surrounding world.
The doors flung open at 6:30 pm. The ticket clearly stated concert start at 7:30, but reality displayed somewhere after 9. A shrill “warm up” band with the sound of pc-speakers and hideous costumes did all but shorten the waiting time. Though when the main attraction entered the stage and activated a few chords, the immediate past was all forgotten. The audience who came to listen to the four gifted guys from England and Scotland on drums, guitar, bass, piano and vocal left with delighted ears and a temporary reduced hearing – after 90 minutes with hot Coldplay.
The photographic result was more of a down, due to a mediocre camera, smoke (which made flash extremely hard to use), movements (on and off stage), but I did get to snap a few pics where you can identity the members of the band.
This did not quite match the U2 experience this summer, but I witness (with friends like Marit & Camilla) a concert that will not be forgotten. Ever.
---
Nytt album (X&Y) fra Coldplay betyr verdensturné. 9200 mennesker i Oslo Spektrum betyr utsolgt. De av oss som fikk ståplass der fremme hadde det tett og varmt som Lånekassens telefonlinjer i August. Men den musikalske opplevelsen overgikk fullt stipend mange ganger.
Siden debutalbumet ”Parachutes” har bandet fra Storbritannia vær på musikkhimmelen. Da overporsjonerte, gule ballongballer dalte ned over publikum til sangen med samme farge, nådde jubelen nok en høydare. Alternativt beskriver både musikken og holdningen til bandet, - som har flere lenket humanitære hjertesaker enn fansider på sin hjemmeside. Energiske frontfigur Chris Martin hadde MTF (Make Trade Fair) på pianoet og hånden full av merker, bånd og teipete fingre som symboliserer og profilerer brennende engasjement for omverdenen.
Dørene åpnet 18:30. Billetten sa konsertstart 19:30, men realiteten viste litt etter klokka 21. Et vrælete oppvarmingsband med lyd av pc-høyttalere og håpløse kostymer gjorde alt annet enn å hjelpe på ventetiden. Men da hovedattraksjonen entret scene og formet et par akkorder var alt glemt. Tilhørerne som hadde kommet for å høre begavelsene de fire gutta fra England og Skottland har på trommer, gitar, bass, piano og sang, forlot med henrykte ører og midlertidig nedsatt hørsel etter 90 minutter med hett Coldplay.
Foto-opplevelsen var ikke like stor grunnet dårlig blits, mye røyk, mye bevegelse (i mengden og på scenen), men jeg fikk tatt noen bilder der man ser hvem gutta er.
Dette ble ikke like stort som U2 i sommer, men sammen med Marit, Camilla og flere, var jeg vitne til en konsert som vil bli husket.
The British band has been on the music heavens since the debut album “Parachutes”. When humongous, yellow “balloon balls” descended over the audience and band as the song with the same colour were played, the cheer went sky high again.
Alternative describes both the music and the attitude of the band. Coldplay has more links to humanitarian causes than fan pages on their web site. The energic front figure Chris Martin had MTF (Make Trade Fair) on the piano and a hand full of symbols, braces and taped fingers symbolizing and profiling matters close to their hearts - for the surrounding world.
The doors flung open at 6:30 pm. The ticket clearly stated concert start at 7:30, but reality displayed somewhere after 9. A shrill “warm up” band with the sound of pc-speakers and hideous costumes did all but shorten the waiting time. Though when the main attraction entered the stage and activated a few chords, the immediate past was all forgotten. The audience who came to listen to the four gifted guys from England and Scotland on drums, guitar, bass, piano and vocal left with delighted ears and a temporary reduced hearing – after 90 minutes with hot Coldplay.
The photographic result was more of a down, due to a mediocre camera, smoke (which made flash extremely hard to use), movements (on and off stage), but I did get to snap a few pics where you can identity the members of the band.
This did not quite match the U2 experience this summer, but I witness (with friends like Marit & Camilla) a concert that will not be forgotten. Ever.
---
Nytt album (X&Y) fra Coldplay betyr verdensturné. 9200 mennesker i Oslo Spektrum betyr utsolgt. De av oss som fikk ståplass der fremme hadde det tett og varmt som Lånekassens telefonlinjer i August. Men den musikalske opplevelsen overgikk fullt stipend mange ganger.
Siden debutalbumet ”Parachutes” har bandet fra Storbritannia vær på musikkhimmelen. Da overporsjonerte, gule ballongballer dalte ned over publikum til sangen med samme farge, nådde jubelen nok en høydare. Alternativt beskriver både musikken og holdningen til bandet, - som har flere lenket humanitære hjertesaker enn fansider på sin hjemmeside. Energiske frontfigur Chris Martin hadde MTF (Make Trade Fair) på pianoet og hånden full av merker, bånd og teipete fingre som symboliserer og profilerer brennende engasjement for omverdenen.
Dørene åpnet 18:30. Billetten sa konsertstart 19:30, men realiteten viste litt etter klokka 21. Et vrælete oppvarmingsband med lyd av pc-høyttalere og håpløse kostymer gjorde alt annet enn å hjelpe på ventetiden. Men da hovedattraksjonen entret scene og formet et par akkorder var alt glemt. Tilhørerne som hadde kommet for å høre begavelsene de fire gutta fra England og Skottland har på trommer, gitar, bass, piano og sang, forlot med henrykte ører og midlertidig nedsatt hørsel etter 90 minutter med hett Coldplay.
Foto-opplevelsen var ikke like stor grunnet dårlig blits, mye røyk, mye bevegelse (i mengden og på scenen), men jeg fikk tatt noen bilder der man ser hvem gutta er.
Dette ble ikke like stort som U2 i sommer, men sammen med Marit, Camilla og flere, var jeg vitne til en konsert som vil bli husket.
Subscribe to:
Posts (Atom)