The domain I bought two years back. Since then I have used the advantage of having a easy-to-remember e-mail address sindre [a] storvoll.net. Yesterday I put a www-forwarding to my blog. So from now on, at least till I go serious about a company web page (Storvoll Media, where I send invoives from when doing free lance journalism), you can use that URL to get here.
A little sidetracked connection is the recent search I had for ”Storvoll” the online map service from the Norwegian yellow pages. There are quite a few places with my last name in this country, and about 160 in total containg the name. That is quite a few. The closest one is a farm/piece of land in the neigbor town (to my home town up north Brøstadbotn); Sjøvegan.
---
Domenet ovenfor ble kjøpt for et par år siden. Inntil nylig har jeg kun brukt fordelen av en veldig enkel e-post: sindre [a] storvoll.net. I går la jeg også inn en www-videresending til bloggen som gjør at alle inntastinger av www.storvoll.net vil føre dere hit hen. Der er i alle fall til jeg eventuelt gjør alvor av å lage hjemmeside til mitt enkeltmannsforetak Storvoll Media.
En liten passende kobling er søket jeg nylig gjorde på Gule Siders kartjeneste for ”Storvoll”. Det er ganske mange gårder, steder og andre naturformasjoner med det navnet, og over 160 har navnet eller en avart av det i seg. Det er ganske mange. Den som ligger nærmest hjemmet i Brøstadbotn, er en gård/et bruk i nabobygda Sjøvegan.
Tuesday, January 16, 2007
Sunday, January 14, 2007
X: Mind your sex/Mest maskuline tanker
Sorry abouhtt the could-be-confusing title :) BBC One television had great success with their series ”Secrets of sexes”. The psychologist in the show used a sex ID test, which is available online. 20 minutes later I revealed that I think as a man – but below average. The test has six parts made up of finding angles, spotting differences, 3D shapes and word tasks.
My results
Click the image to the left to enlarge my total score sheet compare to the average. I found this test interesting as I have discussed the mental gender differences many a times. I have also been labeled "meterosexual" and abnormally thoughtful for a guy. The results are shocking in any way, but displays that my arrow is closer to the female side than the average.
Part 1 a) Angels: 19 of 20 – above average, very manly :)
b) Spot the difference: 29 prosent – below average, but still on the male side
Part 2 – Hands
My right side of the brain is supposedly dominant
Part 3
a) Empathy: 8 of 20. Even though this is a typical male results, I am not pleased with this score. There must have been an error somewhere :)
b) Systemizing: 12,5 of 20. Horrible. Again a male score I do not concure with. Be ware this is only a quick test.
c) Eyes: 5 of 10. Average ability to tell people’s emotions just by looking at their eyes. As the results go by, I feel I have been lacking of concentration.
Part 4 – Index fingers
My right hand: 0.94. My left Hand: 0.93
Average ratio for men: 0.982
My measuring device may not have been the most accurate, but they look fairly even.
Part 5: Faces – I prefer female faces. Hooray :)
Part 6: 3D shapes
a) Matching: 9 out of 12
Average score for men: 8.2 out of 12
b) Words: 15.
This was a fair bit above average, even the female average, this has probably got to do with my writing background.
c) Ultimatum: I will not say what it is, as I would like you to take the test yourself, but I scored slightly below average here – somewhat closer to the female average. The choice to me was fairly obvious though to me though, so feel free to tell me what you got later.
---
Via Dagladet.no, fant jeg en kjønns-ID test psykologer har benyttet seg av i BBC serien ”Secrets of sexes”. Tjue minutter senere var det klart at jeg tenker som en mann – men under snittet. Identiteten blir avgjort gjennom seks deler som innebærer å vurdere vinkler, se forskjeller, se på tredimensjonale objekter og en siste ordtest.
Trykk på bildet til venstre for å forstørre resultatgrafen min sammenlignet med gjennomsnittsmannen og -kvinnen. Jeg fant kjønnstesten nokså interessant da jeg mang en gang har diskutert menn og kvinners ulike mentale egenskaper. I tillegg har jeg blitt kalt metereoseksuell og unormalt mye tenkende/innsiktsfull til mann å være. Mine detaljerte resultater ble kun presentert på engelsk (ovenfor). Ta testen selv!
X: Divine drip 5/Himmeldrypp 5
The first entries in this blog serires have been talks I have heard live. I have also been subsribing to a free daily devotional from Purposedrivenlife.com in about 1,5 years. I have learned and grown a fair bit. Some days I feel are particularly well written, and I store the e-mail. I will give a brief synopopsis of the main message or what spoke to me from the first two below (click the link to go to the original text).
Uncover not discover.
John Fischer, which is the main writer for this devotional, says we are like secrets agent investigating to reveal that God’s fingerprints are all over everything in nature and made by man. We are only uncovering what God has made. It is time to look into, not just at things.
Church is not a building.
”Service station” is a comfty jazz café in Washington state (US) with live music and a good atmosphere. Sunday nights there is a brief talk in addition to the music, by the husband of the couple owning the joint – who happens to be a pastor. Rather than pulling people to a unfamiliar church building, they built relationship and share in the heart of the city – to the heart of the visitors.
BTW: For those of you who haven’t read Rick Warren’s book, Purpose Driven Life, should really consider taking the 40 day journey with 40 chapters of great insight and reflection - about your and God’s meaning of life.
---
Dråpene så langt har vært prekener inntatt i realtid. I over 1,5 år har jeg abonnert på det gratis mailinglist med andakt fra purposedrivenlife.com (målrettet liv). Jeg har lært og vokst på disse daglige inputene per e-post. De jeg liker best, lagrer jeg i en mappe. I dag skal jeg oppsummere to av dem. Lenken er til originalen på engelsk.
* John Fischer, som er hovedskribent for andaktene, snakker her om å om å avdekke og ikke oppdage Gud. Vi er som hemmelige agenter som driver etterforskningsarbeid for å erkjenne at Guds fingeravtrykk er på alt og alle, fra trærne i skogen til skjermen du leser på nå. Man ser ikke disse med det blotte øyet, men behøver riktig letemetode – Den hellige ånd. Det er på tide å utforske, ikke bare se på ting.
* Kirken er ikke en bygning. ”Service station” (tjenstestasjon) er navnet på en populær, koslig jazzkafe i staten Washington i USA. Her er det levende musikk i helgene og generelt god stemning og mange besøkende. På søndagskvelder er det en liten andakt i tillegg til musikken, holdt av mannen i ekteparet som eier stedet – en mann som også er pastor. I stedet for å prøve å dra kirkefremmede inn i fremmede kirker, bygger dette ekteparet relasjoner og deler med sine handlinger og glede i hjertet av byen – og når inn i hjertene til de frivillig besøkende.
PS: Om du ennå ikke har lest Rick Warrens, Målrettet liv, taster jeg herved mine sterkeste anbefalinger for enn lærerik, oppbyggelig reise gjennom 40 dager, med 40 kapitler til refleksjon og innsikt i meninga med livet.
Uncover not discover.
John Fischer, which is the main writer for this devotional, says we are like secrets agent investigating to reveal that God’s fingerprints are all over everything in nature and made by man. We are only uncovering what God has made. It is time to look into, not just at things.
Church is not a building.
”Service station” is a comfty jazz café in Washington state (US) with live music and a good atmosphere. Sunday nights there is a brief talk in addition to the music, by the husband of the couple owning the joint – who happens to be a pastor. Rather than pulling people to a unfamiliar church building, they built relationship and share in the heart of the city – to the heart of the visitors.
BTW: For those of you who haven’t read Rick Warren’s book, Purpose Driven Life, should really consider taking the 40 day journey with 40 chapters of great insight and reflection - about your and God’s meaning of life.
---
Dråpene så langt har vært prekener inntatt i realtid. I over 1,5 år har jeg abonnert på det gratis mailinglist med andakt fra purposedrivenlife.com (målrettet liv). Jeg har lært og vokst på disse daglige inputene per e-post. De jeg liker best, lagrer jeg i en mappe. I dag skal jeg oppsummere to av dem. Lenken er til originalen på engelsk.
* John Fischer, som er hovedskribent for andaktene, snakker her om å om å avdekke og ikke oppdage Gud. Vi er som hemmelige agenter som driver etterforskningsarbeid for å erkjenne at Guds fingeravtrykk er på alt og alle, fra trærne i skogen til skjermen du leser på nå. Man ser ikke disse med det blotte øyet, men behøver riktig letemetode – Den hellige ånd. Det er på tide å utforske, ikke bare se på ting.
* Kirken er ikke en bygning. ”Service station” (tjenstestasjon) er navnet på en populær, koslig jazzkafe i staten Washington i USA. Her er det levende musikk i helgene og generelt god stemning og mange besøkende. På søndagskvelder er det en liten andakt i tillegg til musikken, holdt av mannen i ekteparet som eier stedet – en mann som også er pastor. I stedet for å prøve å dra kirkefremmede inn i fremmede kirker, bygger dette ekteparet relasjoner og deler med sine handlinger og glede i hjertet av byen – og når inn i hjertene til de frivillig besøkende.
PS: Om du ennå ikke har lest Rick Warrens, Målrettet liv, taster jeg herved mine sterkeste anbefalinger for enn lærerik, oppbyggelig reise gjennom 40 dager, med 40 kapitler til refleksjon og innsikt i meninga med livet.
Thursday, January 11, 2007
X: Unfairytale/Evensyrlig
Darshini left Norway before dusk yesterday – as my friend. Monday we split – as boy- and girlfriend.
The decision was taken jointly, based on rational argumentation: We do not share a drive for a common geographical destination. I dig Malaysia and Australia and Darsh enjoyed Norway very much. But it is not enough to give up one’s Mother country (or country of residency). Without awareness of a chance in prospects of where to live, waiting would just postpone the problem.
The emotions and thoughts left behind are not as logical though. Tears, smiles, silences, talks and hugs have been shared through trying to realize on what we have agreed. Some moments I feel calm and accept for what I consider a mature and reasonable decision. Other times I glare at irony at large: Sunday my best friend got engaged, while Monday his best man may have committed his biggest mistake by saying no to the best girl he ever met. Even though I have not always been thoroughly convinced of Darsh being the right girl for me, she surpasses high hopes for what a person, girl, friend, girlfriend and fellow Christian could be.
The month she visited Norway was splendid – for the both of us. Her personality overwhelmed my family. And her projection of herself left clear marks in my friends’ good impression memory. We have enjoyed ourselves through experiences, food, chatting, silence, prayer and just being in each other’s presence. Here is a picturesque synopsis of her month in Norway.
For your information, she is now safe and sound back home in Kajang, outside Kuala Lumpur, where she will spend the last month before her last study year for her speech pathology degree at La Trobe University in Melbourne commences.
Language and culture are other practical challenges we could have overcome. I Darshini has been a princess in our story, which sadly has had an unwanted turn. I label it an unfairytale.
Thanks for what we have had and will have together, Darshini!
---
Darshini forlot Norge grytidlig i går morges – som min venn. Mandag skilte vi nemlig lag – som kjærester.
Avgjørelsen ble tatt sammen, basert på rasjonell argumentasjon: Vi har ikke felles dragninger mot geografiske destinasjon for framtida. Jeg digger Malaysia og Austrlia, Darshini likte Norge veldig godt, men det er ikke nødvendigvis nok til å gi opp sitt hjemland. Uten fortutsikter på en endring i hvor vi ønsker leve, ville det å vente bare være å utsette problemet.
Følelsene og tankene man sitter igjen med er dog ikke like logiske. Tårene har trillet om smil, stillhet, prat og klemmer. I noen øyeblikk kjenner jeg roen og aksepten for at avgjørelsen var moden og rett. I andre stunder ser jeg ironi i stor skala; søndag forlovet min beste venn seg, mens mandag begår hans forlover kanskje sin livs største tabbe ved å takke nei til den beste jenta han har møtt. Selv om jeg ikke alltid har vært like hel-overbevist på at dette var det rette, innfrir Darshini som person, venn, jente, kjærste og medkristen mer enn det man kunne håpe på.
Måneden i Norge var storartet. Hennes personlighet tok min familie med storm, og hennes utstrålning har gjort storinnrykk på mine venners godvilje. Vi har hatt det svært bra sammen gjennom opplevelser, mat, prat, stillhet, bønn og samvær. Se en billedlig oppsummering her. Til opplysning var hun fra i går kveld tilbake med familien i Kajang, utenfor Kuala Lumpur, der hun skal være den en måned til hennes siste studieår med logopedi tiltar.
Språk og kultur er andre praktiske utfordringer vi kunne overvunnet. Darshini har vært en prinsesse i vår fortelling som dessverre har fått en uønsket vending. Jeg kaller det evensyrlig.
Takk (for sist og) for det vi hadde og vil ha sammen, Darshini!
The decision was taken jointly, based on rational argumentation: We do not share a drive for a common geographical destination. I dig Malaysia and Australia and Darsh enjoyed Norway very much. But it is not enough to give up one’s Mother country (or country of residency). Without awareness of a chance in prospects of where to live, waiting would just postpone the problem.
The emotions and thoughts left behind are not as logical though. Tears, smiles, silences, talks and hugs have been shared through trying to realize on what we have agreed. Some moments I feel calm and accept for what I consider a mature and reasonable decision. Other times I glare at irony at large: Sunday my best friend got engaged, while Monday his best man may have committed his biggest mistake by saying no to the best girl he ever met. Even though I have not always been thoroughly convinced of Darsh being the right girl for me, she surpasses high hopes for what a person, girl, friend, girlfriend and fellow Christian could be.
The month she visited Norway was splendid – for the both of us. Her personality overwhelmed my family. And her projection of herself left clear marks in my friends’ good impression memory. We have enjoyed ourselves through experiences, food, chatting, silence, prayer and just being in each other’s presence. Here is a picturesque synopsis of her month in Norway.
For your information, she is now safe and sound back home in Kajang, outside Kuala Lumpur, where she will spend the last month before her last study year for her speech pathology degree at La Trobe University in Melbourne commences.
Language and culture are other practical challenges we could have overcome. I Darshini has been a princess in our story, which sadly has had an unwanted turn. I label it an unfairytale.
Thanks for what we have had and will have together, Darshini!
---
Darshini forlot Norge grytidlig i går morges – som min venn. Mandag skilte vi nemlig lag – som kjærester.
Avgjørelsen ble tatt sammen, basert på rasjonell argumentasjon: Vi har ikke felles dragninger mot geografiske destinasjon for framtida. Jeg digger Malaysia og Austrlia, Darshini likte Norge veldig godt, men det er ikke nødvendigvis nok til å gi opp sitt hjemland. Uten fortutsikter på en endring i hvor vi ønsker leve, ville det å vente bare være å utsette problemet.
Følelsene og tankene man sitter igjen med er dog ikke like logiske. Tårene har trillet om smil, stillhet, prat og klemmer. I noen øyeblikk kjenner jeg roen og aksepten for at avgjørelsen var moden og rett. I andre stunder ser jeg ironi i stor skala; søndag forlovet min beste venn seg, mens mandag begår hans forlover kanskje sin livs største tabbe ved å takke nei til den beste jenta han har møtt. Selv om jeg ikke alltid har vært like hel-overbevist på at dette var det rette, innfrir Darshini som person, venn, jente, kjærste og medkristen mer enn det man kunne håpe på.
Måneden i Norge var storartet. Hennes personlighet tok min familie med storm, og hennes utstrålning har gjort storinnrykk på mine venners godvilje. Vi har hatt det svært bra sammen gjennom opplevelser, mat, prat, stillhet, bønn og samvær. Se en billedlig oppsummering her. Til opplysning var hun fra i går kveld tilbake med familien i Kajang, utenfor Kuala Lumpur, der hun skal være den en måned til hennes siste studieår med logopedi tiltar.
Språk og kultur er andre praktiske utfordringer vi kunne overvunnet. Darshini har vært en prinsesse i vår fortelling som dessverre har fått en uønsket vending. Jeg kaller det evensyrlig.
Takk (for sist og) for det vi hadde og vil ha sammen, Darshini!
Monday, January 08, 2007
X: Best man for best friend!
During a beautiful minute between 12 and 1 pm today, Sunday January 7th 2007, Thor Oskar sat one knee in the ground before voicing the six word question most girls dream of hearing. The answer was the same Kristin will proclaim on the wedding day, which most likely will be celebrated in half a year. An obvious ”YES” was also myreaction when my best friend few minutes later, telephonetically from Trondheim to Oslo, asked if I could be his best man. I was in church towards the end of the service at the time (together with Darsh), but was commanded outside after six missed calls and three messages on my mobile (on silent).
It is with great honor I published the news about the person, with the expection of Jesus and my parents, I have known the longest. And the distinction to be the closest witness to the happening ranks high high high. It was most enriching to be a groomsman for my best Aussie mate, James, last year. Blessed I felt too when being the best man of my childhood friend Marit two years ago (together with Camilla).
But the request this year is the only one I thought I could hope for, and the one I have been looking forward to the most.
Congratulations, Thor Oskar and Kristin!
---
Et hyggelig minutt mellom 12 og 13 i dag ble Thor Oskar stående med stødig Telemarknedslag før han ga lyd til det seks ord lange spørsmålet jenter flest drømmer om å høre. Svaret ble det samme Kristin standhaftig vil proklamere på bryllupsdagen som høyst trolig står om et drøyt halvt år.
Et selvfølgelig ”JA” var også min reaksjon da min beste venn få minutter senere, telefonisk fra Trondheim, spurte meg om jeg kunne være det de på engelsk kaller beste mann. Jeg befant meg på slutten av en Gudstjeneste i Filadelfia, sammen med Darsh, men ble beordret ut etter seks tapte anrop og tre meldinger på min lydløse telefon.
Det er meg en stor ære å publisere nyheten om den personen, med unntak av Jesus og mine foreldre, jeg har kjent lengst her i livet. Og ærbødigheten over å være den nærmeste til å bevitne parets offisielle innstilftelse er heller ikke vanskelig å takke nei til. Enormt berikende var det i fjor å være en av brudgomsfølget til min australske beste-mate James, og i forfjor stå som forlover til min barndomsvenninne Marits side (sammen med Camilla). Men årets forespørsel er den jeg på forhånd har dristet meg til å tro jeg kanskje ville få, og den jeg har gledet meg lengst til.
Gratulerer, Thor Oskar og Kristin!
Friday, January 05, 2007
X: Curling for dummies
I had my curling debute yesterday in Oslo with Darsh, my brother, sister-in-law and 11 others friends or friends of friends/girlboyfriend/girlfriend of these. See more description above the pictures or read more about the icy sport at pages like wikipedia.---
Curling har røtter tilbake til 1500-tallet. Den første norske klubben ble stiftet på 1950-tallet. Det skulle likevel bli 2007 før jeg bevegde meg ut på isen med kost og stein for første gang.
Linn Githmark er landslagsspiller tilknyttet Bygdøy Curling Club. Jeg traff henne gjennom min venninne Mona for en håndballtid tilbake (punkt 7), og fikk ordnet steinkampinga via og kompetent instruksjon med henne. 14 andre venner eller venners kjærester/venner tok turen til den kulturelle halvøya for å teste ut konkurranseinnstinkt og ferdigheter i den idretten som fikk sin popularitetsbølge få år tilbake etter norske glideferdigheter ute i verden.
Curling-terminologien var like lite innarbeidet som mangelen på perfeksjon på glattisen. Tross iherdig setting og handshakes med inhand/outhand og strekte hack-føtter, ble det flere hogline-overtredelser med kyss enn raistakes og take-outs, og mer kaffedrikking enn shots i tee (eller innenfor tolv-foten generelt). Men i løpet av vår to timer lange istid, fikk vi rope, skli, skippe, koste, falle, fortvile, juble, snakke og flire i tilfredstillende mengder.
Et utvalg bilder ser du her.
En morsom digresjon er at handballslandslaget for herrer prøvde seg utenfor parketten bare en time før vi møtte opp. Å gjenkjenne stemning og sted i rapportene på VGs og Dagbladets nettsteder samme kveld var derfor ekstra artig for oss ”innvidde”.
Generelt er jeg en person som liker å prøve ting en gang, ”for å ha gjort det”, sjelden uten særlig jag etter gjentakelse. Men et comeback som vice er ikke utenkelig.
Subscribe to:
Posts (Atom)